Ingrid Bjerkø Husby mot Aftenposten

PFU-sak 047/10


SAMMENDRAG:

Aftenposten (A-magasinet) hadde fredag 12. mars 2010 en artikkel over sju sider med tittelen «To brødre». Ingress:

«Barnevernet ga moren utallige sjanser til å forbedre seg. De to sønnene slapp derfor ikke unna omsorgssvikt og misbruk.»

Innfelt i ramme:

«BARNS RETTSVERN. To Vestfoldkommuner har brutt barnevernsloven. En tredje får sterk kritikk fra Fylkesmannen.»

Reportasjen starter slik:

«Først da Stein og Per er ni og syv år gamle, kommer barnevernet dem til unnsetning. Brødrenes historie er kald og nådeløs, men det finnes likevel mye godhet i den. Det er mange som bryr seg, som ser guttenes gradvise ferd mot undergangen, og som forsøker å hindre dem å falle. Problemet er at barnevernet ikke lyttet til dem. Ni år skal det ta for den eldste. Ni år vi må forsøke å forestille oss, enda vi vet lite om dem. Syv år skal det ta for den yngste. Og alarmen skal ikke gå før han en dag i 2007 spør en voksen han for første gang i sitt liv kan stole på: «Skal jeg fortelle deg hemmeligheten?» Om hva da, spør hun. Han tar frem sin gule notisblokk og begynner å skrive. Det er ikke mange setningene. Men de er hjerteskjærende.»

Artikkelen er i hovedsak en gjennomgang av de to guttenes oppvekst og inneholder også opplysninger om at de er blitt seksuelt misbrukt. Det framgår at de tre involverte kommunene er Nøtterøy, Tønsberg og Re.

I artikkelen opplyses det at guttenes mor nå er død.

Helt til slutt heter det: «Artikkelen er basert på dokumenter og sakspapirer fra ulike instanser gjennom ti år. Navnene på de involverte er oppdiktet.»

KLAGEN:

Klageren er en vanlig leser, uten tilknytning til noen av de involverte. Hun mener Aftenposten har opptrådt i strid med punktene 4.3 og 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

Angående punkt 4.3: «Jeg mener artikkelen er unødig detaljert om overgrepene som har funnet sted, om detaljene rundt saken. Man kunne ha anonymisert mer rundt omstendighetene. Ikke gjenfortalt hva barna sa, og vist hva de skrev.»

Angående punkt 4.8: «Jeg mener omstendighetene rundt denne saken gjør at barnas identitet for mange nå er kjent. Artikkelen vil bidra til å gjøre livet vanskeligere for to brødre som er i en sårbar og vanskelig situasjon.»

I klagen viser klageren til at de to omtalte guttene fortsatt er barn og at de burde beskyttes mot å få disse historiene kjent i hele sitt lokalsamfunn, selv om de er flyttet til en annen kommune.

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten avviser klagen. I avisens tilsvar heter det:

«A-magasinets artikkel forteller den opprivende historien til de to brødrene, som nå er åtte og ti år gamle, fra 1998 til i dag. Det er en historie om sammenhengende omsorgssvikt og unnfallenhet fra foreldre, omsorgspersoner for øvrig og myndighetspersoner. De to guttene blir usynlige i saksbehandlingen, mens moren stadig får nye sjanser til å forbedre seg. Artikkelen forteller historien fra barnas side. Barna har ingen skyld i situasjonen, og det er i deres interesse at den kommer offentligheten til kunnskap, også fordi Riksadvokaten nå vurderer å gjenåpne saken.»

Som tillegg til tilsvaret har avisen lagt ved en redegjørelse fra barnas bistandsadvokat. Der heter det blant annet: «Derfor er det mitt syn at ved å bringe denne saken opp i det offentlige så bidrar man til en realitetsorientering av alle ansvarlige voksne, det hjelper guttene og det hjelper fremtidige barn.»

Avisen anfører i sitt tilsvar at man ikke har røpet barnas identitet. «Vi har gitt begge brødrene andre navn enn deres virkelige. Vi har ikke identifisert foreldre eller andre omsorgspersoner. Det eneste vi har identifisert, er kommunene de har bodd i. Medieomtalen skal ta hensyn til konsekvensene for barna både på kort og lang sikt.»

Avisen mener det var akseptabelt å navngi kommunene fordi guttene ikke bor der lenger og fordi kommunenavnet ikke utvider kretsen av personer som kjenner saken fra før. Videre anfører avisen at fylkesmannens rapport nå er offentlig og at den er meget alvorlig, med påstand om mulig lovbrudd for to av kommunenes vedkommende. Dessuten mener avisen at anonymisering av kommunene ville ført til en ytterligere usynliggjøring av guttene.

Det opplyses at artikkelen alene er bygd på dokumenter og at avisen ikke har vært i kontakt med guttene. «Men bistandsadvokaten skal ivareta deres interesser, og hun har nær kontakt med fosterforeldre og andre som i dag arbeider for barnas beste. A-magasinets journalist har hele tiden hatt nær kontakt med henne, og ikke noe er offentliggjort uten at hun og fosterforeldre er informert.»

Partene har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en bredt anlagt artikkel i Aftenpostens A-magasinet om historien til et brødrepar som ble sviktet både av foresatte og det offentlige omsorgsapparatet. Klageren er en vanlig leser. Hun mener Aftenposten kan ha påført barna ytterligere belastning ved å være unødvendig detaljert og ved å gi så mange opplysninger at barna kan bli identifisert.

Aftenposten avviser klagen. Det vises til at barna ikke lenger bor i noen av kommunene som er omtalt i artikkelen, og at man i tillegg har hatt nær kontakt med deres bistandsadvokat og fosterforeldre. Avisen viser ellers til at det er viktig at slike historier blir omtalt, og har også vedlagt en redegjørelse fra bistandsadvokaten.

Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å omtale de to brødrenes historie og vil berømme avisen for å ha gått inn i en vanskelig sak. Klageren har heller ikke bestridt at saken har offentlig interesse.

Utvalget vil understreke det åpenbare behovet barn har for å bli beskyttet mot nærgående og belastende omtale. Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 er nettopp ment for problemstillinger som dem klageren anfører, for konsekvenser for barna både på kort og lang sikt. Men i den foreliggende klagen mener utvalget Aftenposten var godt innenfor det presseetisk akseptable, både på grunn av en gjennomgående anonymisering og fordi både bistandsadvokaten og nåværende omsorgspersoner har vært inne i bildet. I tillegg kommer det at det nå foreligger en offentlig sak knyttet til kommunenes håndtering av barna. Utvalget mener det er viktig at slike saker blir omtalt, og at avisen har gjort dette uten å påføre barna ytterligere belastning.

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 31. august 2010

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Håkon Borud,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum