A: Levanger kommune v/kommuneadvokat B: Utdanningsforbundet i Levanger mot Innherred
Innherred publiserte lørdag 6. februar 2021 en artikkel med tittelen «Mandag oppsto en ny, grov voldshendelse på skolen, men få har fått høre om det. Foreldre mener at skoleledelsen feier slike saker under teppet.»
Tirsdag 9. februar 2021 ble det publisert en lederartikkel med tittelen «Her er det ikke som det burde ha vært»
https://www.innherred.no/debatt/2021/02/08/Her-er-det-ikke-som-det-burde-ha-v%C3%A6rt-23462246.ece
Torsdag 11. februar 2021 ble det publisert en nyhetsartikkel med tittelen «I Verdal mobbes langt færre på skolen enn i Levanger – dette tror de kan være årsaken»
KLAGEN:
Klager A er Levanger kommune v/ kommuneadvokaten (skoleeier). Klagen gjelder den første artikkelen publisert lørdag 6. februar. Klager mener Innherred har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):
3.2 – kildekritikk og kontroll av opplysninger, bredde og relevans i valg av kilder
4.1 – saklighet og omtanke
4.6 – hensynet til ofre og pårørende
4.8 – omtale av barn
Artikkelen bygger på en enkelthendelse mellom to barn på skolen og klager mener omtalen baserer seg på rykter: «Barn som ikke er direkte involvert i hendelsen har videreformidlet informasjon om hendelsen til sine foresatte som igjen formilder dette videre til Innherred. Ingen av de involverte partene i denne voldshendelsen, hverken barna eller deres foresatte, har fått anledning til å uttale seg om at det informeres om denne saken i avisa.»
Klager mener omtalen påfører de barna som var involvert i hendelsen økt fokus, og at deres navn kan spres til et større område. Klager mener dette øker belastningen på involverte foreldre og barn, som allerede er i en vanskelig situasjon jf. 4.8.
Klager viser også til VVP 4.1 og 3.2 fordi klager mener artikkelen skaper et inntrykk av at mange foresatte har reagert, idet det gjelder tre foresatte: «Disse er ikke i direkte tilknytning til barna som var involvert i den konkrete hendelsen. Dette medfører at saken etter kommunens oppfatning får et veldig misvisende innhold.» Slik klager ser det, skulle avisen hatt flere kilder for å nyansere bildet. Klager mener avisen vil «ta» skolen, uten å se at det er andre sider av saken.
Etter klagers mening er det også usaklig å kritisere skolen for ikke å ha gitt foresatte informasjon om den aktuelle hendelsen, jf. offentlighetens regelverk om taushetsplikt: «Dersom skolen gir informasjon om enkelthendelsen til andre enn involverte så er dette et brudd på taushetsplikten. Slike saker løses derfor bare med informasjon til de involverte, deres foresatte og relevante hjelpeinstanser. Når artikkelen likestiller manglende informasjon til foresatte, som er saken uvedkomne, med at «skolen feier hendelsen under teppet», er dette usaklig», skriver klager som mener artikkelen skaper et feilaktig bilde av at foresatte har rett til enhver informasjon om hendelser som skjer på skolen, også der det gjelder andres barn.
Klager B er Utdanningsforbundet i Levanger. Klager gjelder alle tre artiklene (6., 9. og 11. februar). Klager mener Innherred har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):
3.1 – kilden skal identifiseres
3.2 – kildekritikk og kontroll av opplysninger, bredde og relevans i valg av kilder
4.1 – saklighet og omtanke
4.4 – tittelbruk
4.8 – omtale av barn
Når det gjelder lederartikkelen 9.02 og nyhetsartikkelen 11.02 pekes det på en konkrete feil. Klager opplyser at tallene det refereres til (skoleåret 2019/2020), ble publisert i januar 2020 og ikke i 2021 som det står i artiklene.
Klager mener Innherred fremstiller dette som nye tall, selv om tallene er ett år gamle: «For administrasjon, skoleledelse og politisk ledelse i kommunen har disse tallene vært kjent lenge. Tallene har endog vært gjenstand for behandling og drøfting i både kommunestyre og driftsutvalg som egne saker – som Innherred tidligere har omtalt. Tallene er ikke en «nyhet».» At dette er «nye tall», som det opplyses om i lederartikkelen, er «fake news»», skriver klager.
Det reageres også på verbbruken, «17,9% av elevene svarer», som det står i artikkelen. Det korrekte er ifølge klager, «17,9% som svarte». Klager mener bruken av verbet i presens er misvisende fordi det underbygger at dette er en varig og pågående tilstand, mens det egentlig er et øyeblikksbilde fra 1,5 år tilbake.
Når det gjelder den første artikkelen med kritikk av ledelse og ansatte, mener klager den bryter med VVP 3.1 og 4.8. Klager skriver: «Ledelse og ansatte ved skolen tillegges personkarakteristikker som at «de feier ting under teppet». Dette bygger bl.a. på et premiss om at det ligger en rettighet for alle foresatte å bli orientert om personlige forhold som gjelder andre elever enn sine egne. Her har heller ikke ansatte eller ledelse mulighet til å kommentere eller imøtegå pga. av taushetsplikt. […] Barn/ungdom involvert i voldshendelsen blir ekstra eksponert gjennom avisas oppslag. Verken offer eller utøver har bedt om denne publisiteten, og dette er en ekstra belastning for begge parter og deres familier.»
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
TILSVARSRUNDEN:
Innherred skriver innledningsvis at den omtalte voldshendelsen, er en av flere hendelser ved Levanger ungdomsskole som har fått omtale i lokale medier de siste årene. Det vises blant annet til følgende:
Trønder-Avisa 25. september 2020: Politiet bekrefter: Etterforsker ny voldsepisode ved Levanger ungdomsskole https://www.t-a.no/politiet-bekrefter-etterforsker-ny-voldsepisode-ved-levanger-ungdomsskole/s/5-116-1166927
Innherred 9. september 2019: Flere skoleelever ved Levanger ungdomsskole involvert i voldssak. Politiet har ikke oversikt over hva som har skjedd. https://www.innherred.no/nyheter/2019/09/09/Flere-skoleelever-ved-Levanger-ungdomsskole-involvert-i-voldssak.-Politiet-har-ikke-oversikt-over-hva-som-har-skjedd.-19894931.ece
Det opplyses også at skolen har vært tema i politiske fora i kommunen. Blant annet i 2019, under overskriften «Vold og trusler i levangerskolen». Også vinteren 2019/20 har det vært reist flere spørsmål fra politiske hold knyttet til skolemiljøet: https://www.levanger.kommune.no/PageFiles/433634/191211_vold_trusler_levangerskolen_mea.pdf
Det har vært mye uro rundt denne skolen, skriver redaktøren og viser til at dette preger lokalmiljøet: «Det snakkes mye om dette og folk med ulik tilknytning til skolen er veldig opptatt av det som skjer. Både på godt og vondt. Dette var nok også bakgrunnen for at lokalavisa ble kontaktet av bekymrede foresatte etter episoden som ble omtalt 6. februar.»
Når det gjelder VVP 3.2 og kildebruk, skriver avisen: «Kritikken mot skoleledelsen ble framført av tre foresatte til elever ved Levanger ungdomsskole. Først og fremst av hensyn til egne barn ønsket de anonymitet, noe avisa valgte å etterkomme. Alle påstander som de fremmer i artikkelen, har vi fått dokumentert. Også rektor og oppvekstsjef har fått gi sin versjon av det som blir sagt. Vår omtale er ikke basert på rykter. At det har skjedd en voldsepisode er bekreftet av rektor. Jeg mener derfor det er bredde og relevans i valg av kilder.»
Når det gjelder påstanden om at skolen «feier ting under teppet», er det ikke avisen som påstår dette: «Her lar vi foresatte snakke, det er de som kjenner på at «skoleledelsen feier ting under teppet». Avisa er selvsagt klar over hvilke begrensninger som ligger i forhold til blant annet taushetsplikt. Det kommer da også til uttrykk både fra rektor og oppvekstsjefs side i avisartikkelen.»
Innherred avviser at artikkelen er usaklig eller i strid med omtankekravene i VVP 4.1.
Når det gjelder VVP 4.6 og VVP 4.8, mener avisen at det ut fra tidligere hendelser ved skolen, var riktig å også omtale denne hendelsen: «De involverte i episoden kan vanskelig identifiseres bare på grunnlag av avisomtalen. I ettertid ser jeg at vi for å være helt sikre på det ikke hadde behøvd å gå inn på selve skaden,[…] da det kan være med å identifisere ungdommene som var involvert.»
Det vises til at saken ble videre fulgt opp i dagene etter, og det ble publisert flere avisinnlegg om forholdene ved skolen. Den siste elevundersøkelsen viste at hyppigheten av mobbing var langt større ved Levanger ungdomsskole enn sammenlignbare skoler i området, noe som ble omtalt i artikkelen 6. februar.
Skoleforsker Thomas Nordahl uttalte blant annet: «Dette handler ikke om et elevproblem. Dette er et uttrykk for miljøet i en skole. Tallene tyder på at det ikke er et trygt og godt læringsmiljø.» https://www.innherred.no/nyheter/2021/02/09/Skoleforsker-%E2%80%93-Det-er-noe-i-den-skolen-man-m%C3%A5-ta-p%C3%A5-alvor.-23463858.ece
Det ble etter artikkelen reist flere spørsmål fra folkevalgte i politiske fora i Levanger knyttet til miljøet ved skolen. Slik redaktøren ser det, er dette en bekreftelse på at omtalen var relevant og opptok mange, også representanter for skoleeier, jf. https://www.innherred.no/nyheter/2021/02/18/Garanterer-at-LUSK-saken-ikke-legges-d%C3%B8d.-%E2%80%93-Pyntet-p%C3%A5-og-lite-konkret-sier-Frp-lederen-etter-svarene-hun-fikk.-23519838.ece
Når det gjelder den påståtte feilen i lederartikkelen 9.02 og nyhetsartikkelen 11.02, har klager helt rett, skriver Innherred: «Avisa skrev at undersøkelsen vi omtalte ble publisert 29. januar 2021. Her har vi rett og slett bommet på årstallet. Dette en unøyaktighet fra avisas side som vi bare må beklage. Rett dato var nok 29. januar 2020, altså et år tidligere. Jeg ble klar over denne feilen først da jeg mottok klagen fra utdanningsforbundet. Ingen som har kommentert innholdet i elevundersøkelsen har vist til dette.»
Selv om dette var feil årstall, mener avisen at tallene likevel var en «nyhet» og relevante: «Dette var de ferskeste tallene som forelå på det tidspunktet. Hyppigheten av mobbing ved ungdomsskolen i Levanger, sammenlignet med andre skoler, var såpass mye større at jeg mener det var riktig av avisa å gå inn i dem og hente inn kommentarer fra flere hold.»
Når det gjelder verbbruk (fortid eller nåtid) kan redaktøren vanskelig se at dette er noen stor feil: «Vi omtaler en undersøkelse som er gjennomført, og om du «svarer» eller «svarte» på den er mer en formsak, etter min mening.»
Klager A mener tilsvaret fra avisen ikke kommer med noen nye momenter eller relevante forklaringer, og mener omtalen er et brudd på VVP.
Klager B har ikke noe nytt å tilføre saken, men mener fortsatt at Vær Varsom-plakaten er brutt på de angitte punktene.
Innherred hadde ingen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i avisa Innherred om en voldshendelse ved en navngitt ungdomsskole. Flere foreldre var kritiske til måten ledelsen ved skolen ordnet opp i uroligheter og problemer på. I den videre dekningen ble det referert til nye tall fra en elevundersøkelse. Tallene viste at den omtalte skolen hadde høyere mobbetall enn andre skoler i distriktet.
Klagerne er Levanger kommune (klager A) og Utdanningsforbundet i Levanger (klager B). Klager A mener omtalen av voldshendelsen er basert på rykter, da informasjon som gjengis kommer fra tredjepersoner som ikke var til stede da hendelsen fant sted. Begge klagerne mener det gis et feilaktig bilde av at foresatte har rett til enhver informasjon om hendelser som skjer på skolen, også der det gjelder andres barn. Det vises til lovpålagt taushetsplikt. Videre mener klagerne at avisen ikke har tatt hensyn til barn som var involvert i hendelsen, og at omtalen har påført dem en ekstra belastning. Klager B reagerer også på at elevundersøkelsen omtales som ny. Klager opplyser at tallene er ett år gamle, og har vært kjent i lang tid.
Innherred opplyser at den omtalte voldshendelsen er en av flere hendelser ved skolen som har fått omtale i lokale medier de siste årene. Det har vært mye uro rundt skolen, noe som har preget både lokalmiljø og politiske fora. Alle påstander i artikkelen, har vi fått dokumentert, skriver Innherred som avviser at artikkelen er basert på rykter. At det har skjedd en voldsepisode er bekreftet av rektor. Avisen mener de involverte vanskelig kan identifiseres på grunn av avisomtalen, selv om redaktøren i ettertid ser at opplysninger om skade kunne vært unngått. Når det gjelder elevundersøkelsen, beklager avisen at den benyttet feil årstall, men påpeker samtidig at dette var de ferskeste tallene.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til pressens samfunnsrolle og at Innherred var i sin fulle rett til å omtale voldshendelsen. Det er måten det ble gjort på som er avgjørende for den presseetiske vurderingen.
Slik utvalget ser det, må klagerne akseptere kritikken fra foreldrene. Det er ingen tvil om at en hendelse fant sted, og utvalget mener bruken av anonyme kilder i dette tilfellet var begrunnet. Det avgjørende er at skolen får svare.
Utvalget ser at det er publisert feil årstall på omtalte undersøkelse, og kan forstå at klager reagerer. PFU mener imidlertid denne feilen er for liten til å utgjøre et presseetisk overtramp.
Det sentrale i denne saken, slik PFU ser det, er Vær Varsom-plakaten (VVP) 4.8 og hensynet til barn, spesielt med tanke på grad av identifisering.
I dette tilfellet ble det opplyst om skole og klassetrinn. Dette mener utvalget var relevant for forståelse av saken. Skolen er stor, og omtalen kan gjelde mange elever. Det PFU reagerer på, som utvalget også ser at avisen reflekterer over, er opplysninger om skade. Slik utvalget ser det, kunne avisen vært noe mer varsom med å omtale en skade som (for en kort periode) kan anses som et identifiserende kjennetegn, jf. VVP 4.8.
Likevel har utvalget, etter en samlet vurdering, kommet frem til at det publiserte er innenfor det presseetisk akseptable. Sett i lys av tidligere hendelser og det elevundersøkelsen viser, mener utvalget at informasjonsbehovet i denne saken må veie tungt. Med tanke på konsekvenser for barn, var det i dette tilfellet akseptabelt å informere om hendelsen på denne måten. Utvalget ser også at avisen tar forbehold ved gjengivelse av opplysninger.
I dette tilfellet veier informasjonsbehovet tyngre enn faren for en viss grad av identifisering utover den krets som fra før er kjent med episoden.
Etter en samlet vurdering har Innherred ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 25. august 2021
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys