Adv. Knut Darbo p.v.a. Gudmund Garfjeld mot Tromsø

SAMMENDRAG:
Avisen » Tromsø» hadde torsdag 12. februar 2001 et oppslag på side 10 med tittelen » «Blandet politikk og egen økonomi » Undertittelen lød: » Styret i Solidaritet hardt ut mot Gudmund Garfjeld «. Artikkelen lød i sin helhet:
«Når rådmann Wiggo Fjellberg ikke ga sin underordnede, Gudmund Garfjeld, høyere lønn, så kvitterte sistnevnte med å kvitte seg med rådmannen.
Dette mener styret i partiet som Gudmund Garfjeld representerer. Nå er styret kommet kraftig på kant med sin eneste kommunestyrerepresentant ? en som var blant Wiggo Fjellbergs skarpeste kritikere. ? Hadde Garfjeld fått høyere lønn som vaktmester så hadde han stemt annerledes. Det er helt forferdelig. Men Garfjeld har vært lenge i Ap ? og der er slike avtaler vanlig, sier Kjell Pedersen, styrets talsmann.
Saken har vært heftig debattert på styremøtene i Solidaritet, og man har kommet fram til å gi sin eneste kommunestyrerepresentant en kraftig refs ? offentlig. En slags moderne gapestokk. Styret vil gjøre det helt klart for alle at Garfjeld ikke har sitt parti i ryggen. Og at partiet vil unngå lignende situasjoner i fremtiden.
Han trenger en kraftig hudfletting. Det var Solidaritets fire stemmer som sikret Fjellberg jobben som rådmann, og nå blir hele saken ødelagt av en vaktmester som vil ha høyere lønn, sier Pedersen. Han og resten av styret regner med at Garfjeld kommer til å benekte påstandene, men dette er med i beregningene. ? Gudmund Garfjeld har åpent både innad i partiet og til andre sagt at grunnen til at han ville ha Wiggo Fjellberg fjernet som rådmann var at han ikke holdt løftet om mer lønn, sier Kjell Pedersen.
Solidaritet er ikke lenger det det var. Styret er forferdet over den skade som kan være påført partiet. ? Garfjeld holdt sin egen personlige profitt foran solidaritet med sitt parti, og vi mistenker i tillegg at det også ligger gammelt Ap-grums i vannskorpen, sier styremedlemmet.
Med gammelt Ap-grums mener han en gammel konflikt mellom Ap-folkene; Tor Zachariassen, Wiggo Fjellberg og Gudmund Garfjeld. ? Her er det mange hevnere, og det brukes de skitneste knep for å vinne fram ? intet middel blir spart i en slik årtierlang stillingskrig, avslutter Kjell Pedersen.»
I en artikkel over to spalter på samme side, med tittelen » «Bare en forbannet løgn «, heter det i sin helhet:
«Gudmund Garfjeld er lyn forbannet på Kjell Pedersen. Han mener styremedlemmet lyver fra ende til annen.
– Kjell Pedersen farer med tullprat, det er løgn ? fra ende til annen, sier Gudmund Garfjeld. Han avviser dermed kritikken fra styremedlemmet som mener han hadde personlige motiver for å kvitte seg med Wiggo Fjellberg. Han mener det også tidligere har vært et problem med styremedlemmet Kjell Pedersen.
– Når ting ikke går hans vei så tar han av. Jeg må videre få påpeke at det er jeg som er folkevalgt, ikke styret, sier en opprørt Garfjeld.
Garfjeld innrømmer at han har tatt opp lønnsspørsmål med Wiggo Fjellberg, men da på generelt grunnlag. Og det hele ble sett i lys av den stadig pågående omorganiseringen. ? Fjellberg lovte at effektiviseringsgevinsten skulle kunne tas ut i lønn. Vi vaktmestere hadde fått mer arbeid, vi ville ha mer lønn. Men dette ble ikke fulgt opp. Fjellberg ble en propp i omorganiseringen, sier Garfjeld. Andre fikk imidlertid mer lønn, og det irriterer solidaritetspolitikeren.
– Da jeg satt i formannskapet hadde vi støtt lønnsfastsettelsesprotokoller, her fikk mange både ett og to lønnstrinn. Men altså ikke vaktmestrene, sier Gudmund Garfjeld.
Artikkelen var illustrert med fotos av henholdsvis Kjell Pedersen og Gudmund Garfjeld.
Samme dag hadde avisen en lederartikkel om saken, med tittelen » Adjø Solidaritet «. Der het det blant annet:
«Kritikken mot Garfjeld er kraftig kost å fordøye ? ikke bare for Garfjeld, men også for oss andre som ikke har en fot innenfor dette lokale minipartiet. Garfjeld er nærmest havnet i en slags moderne gapestokk.»
Men kritikken fra sine egne stopper ikke med dette. Partistyret påstår videre at gammelt grums ? da Garfjeld var Ap-medlem ? også har spilt en betydelig rolle i denne saken. En gammel konflikt mellom Ap-toppene på den tiden, Tor Zakariassen, Wiggo Fjellberg og Garfjeld, er gravet fram av Garfjeld som benytter anledningen til å få hevn.»

KLAGEN:
Klageren er advokat i Tromsø, og klager på vegne av Gudmund Garfjeld. Klageren hevder at «Tromsø» brakte videre påstander om at Garfjeld hadde benyttet rollen som kommune-styremedlem til å «kvitte seg med rådmannen» fordi han ikke fikk mer lønn, på tross av at avisen visste at disse påstandene ikke var korrekte. Det heter i klagebrevet:
«Som kilde for opplysningene oppgir avisen Kjell Pedersen, og benevner han som styrets talsmann. Enhver som snakker med Pedersen må oppdage at han ikke klarer å holder styr på tankene sine og at han dermed kan si ting som ikke er helt troverdig. (?) Journalist Peter Reinholdtsen tok kontakt med styreleder Simon Strøm, som er styrets talsmann (og ikke Kjell Pedersen) for å få verifisert opplysningene. I god tid før avisa gikk i trykken fikk journalisten snakke med styrelederen og fikk også tilsendt styrevedtaket som partiets styre hadde vedtatt i forbindelse med saken. Både uttalelsene til Simon Strøm og styrevedtaket viser at uttalelsene fra Kjell Pedersen ikke var i samsvar med de faktiske forhold. Det ble også gjort klart fra Simon Strøms side at det var han som var styrets talsmann.»
Klageren presiserer videre at det inntil kritikken framkom i avisen, var ukjent for ham at det eksisterte kritikk mot ham i forbindelse med rådmannsaken, og at avisen burde tatt hensyn til at kilden hadde vist sviktende dømmekraft. Klageren viser her til punkt 3.9 i Vær Varsom-plakaten.
Om lederartikkelen samme dag skriver klageren: » Her tar redaktøren uttalelsene fra en mann som ikke er helt ryddig i tankegangen og gjør disse til partistyrets mening mot bedre vitende. Han (redaktøren; sekr. anm.) synes ikke å se at det er han som redaktør og avisa som selv skaper gapestokken ved sitt ukritiske arbeid.»
Klageren har vedlagt utskrift fra styrets møteprotokoll i Solidaritet, datert 28.11.2000. Vedtaket det siktes til har følgende ordlyd: » Solidaritet beklager den uro som er skapt i Tromsø kommune i forbindelse med rådmannsaken .»

TILSVARSRUNDEN:
Tromsø skriver i sitt tilsvar at virksomheten i partiet Solidaritet i høyeste grad har offentlig interesse:
» I denne saken er et styremedlem, Kjell Pedersen, en av avisens kilder. Han har hatt utspill i vår og andre aviser flere ganger tidligere og er valgt inn i styret for Solidaritet av medlemmene. Avisen har ikke tidligere mottatt dokumentasjon på at han er svekket på grunn av alder, sykdom eller lignende. (?) Avisen har tidligere hatt saker på trykk hvor
Kjell Pedersen var kilde. Medlemmer av kommunestyregruppen har ikke tidligere kontaktet avisen med påstander om sviktende dømmekraft. I denne saken virker det som tillitsvalgte i Solidaritet bruker påstanden i et rått maktspill.»
Og senere i tilsvaret: » Klageren er utsatt for kritikk og avisen har trykket hans uttalelser samtidig som kritikken ble framsatt. Garfjeld har stemplet påstandene som løgn, men har langt på vei bekreftet at han har drøftet lønn med den avskjedigede rådmannen. »
Avisen avslutter tilsvaret med å avvise at det foreligger brudd på de presseetiske reglene.
Klageren presiserer i sitt tilsvar at hovedpoenget for ham er at avisen publiserte påstandene mot bedre vitende. Det heter: » Da man mottok en henvendelse fra Kjell Pedersen fant man grunn til å sjekke om det var noe hold i de påstandene som ble framsatt. Til tross for at man ikke fikk bekreftet opplysningene fra noe hold og til tross for at man fikk opplyst at opplysningene ikke var korrekte i god tid før avisa gikk i trykken ? gikk avisa likevel ut med beskyldningene mot Garfjeld som om de skulle være sanne. »
«Tromsø» skriver i sine siste kommentarer:
«I denne saken har avisen sjekket opplysningene med en rekke kilder ? også utenfor Solidaritets rekker. Hvordan avisen fikk tipset er ikke relevant i denne saken, også fordi forholdet til kildene er beskrevet i Vær Varsom-plakaten.»
Avisen gjentar at den angrepne part har fått komme til orde samtidig, at han ikke senere har henvendt seg til avisen for å få korrigere eller utdype saken. Dessuten mener avisen at det ikke er relevant å kreve at avisen skal vurdere den mentale tilstanden til en person som er innvalgt til å delta i styrearbeid i et politisk parti.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som representerer et lokalt parti i Tromsø kommunestyre, mener avisen «Tromsø» brøt god presseskikk da den publiserte påstander framsatt av et navngitt styremedlem i partiet. Påstandene gikk ut på at klageren hadde vært med på å avskjedige rådmannen i Tromsø, fordi sistnevnte ikke ville gi ham høyere lønn. Klageren mener «Tromsø» brakte påstandene mot bedre vitende, og at avisen måtte forstå at kilden manglet tilstrekkelig dømmekraft til å forstå konsekvensene.
«Tromsø» avviser klagen og peker på at det som foregår i de politiske partiene i kommunen, har offentlig interesse. Videre hevder avisen at den ikke hadde noen dokumentasjon på at kilden manglet dømmekraft. Avisen anfører dessuten at påstandene ble sjekket mot andre kilder.
Pressens Faglige Utvalg mener «Tromsø» var i sin fulle rett til å omtale forholdene internt i lokalpartiet , og også formidle kritikken som ble reist mot partiets representant i kommunestyret.
Utvalget viser likevel generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at kritikken av klageren er av svært alvorlig karakter, og mener avisen med fordel kunne ha synliggjort et bredere kildegrunnlag, for derved å dokumentere de faktiske forhold på en mer troverdig måte.
På den annen side har klageren fått slippe samtidig til med sine kommentarer, og dermed gitt anledning til å forsvare seg. Utvalget har for øvrig flere ganger påpekt at det i den politiske reportasjen må være stor takhøyde, og rom for sterkere ord og uttrykk enn ellers.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at «Tromsø» ikke har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 26. april 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller