Barneombudet på vegne av barna mot iBergen.no

PFU-sak 045/07


SAMMENDRAG:

iBergen.no hadde 2 januar 2007 et nyhetsoppslag om en mann som var tiltalt for å ha knivdrept en kvinne mens hun lå og sov, og for å ha voldtatt et barn med et annet barn til stede. Under overskriften ”- Voldtok [barn] etter drapet” står følgende ingress:

”Påtalemyndigheten vil ha 34-åringen dømt for overlagt drap på YY(37) og grov voldtekt av Z.”

Deretter er det publisert et bilde av den drepte kvinnen med billedteksten: ”DREPT: YY(37) ble knivdrept på Hylkje i sommer”. I brødteksten er det redegjort for det antatte hendelsesforløpet da kvinnen ble drept. Det fremgår av teksten at drapet skal ha skjedd mens barna var til stedet. Under mellomtittelen:

”-Voldtok jente etter drapet” er det gjengitt flere detaljer fra faktiske forhold som ligger til grunn for siktelsen. Om den antatte voldtekten står det:

”I tillegg til drapet på YY, er 34-åringen også tiltalt for å ha misbrukt Z. Ifølge tiltalen skal 34-åringen (detaljer om voldtekten). Påtalemyndigheten mener å kunne bevise at dette fant sted etter at YY var drept.”

De siste avsnittene omhandlet hvordan siktede skal ha opptrådt etter hendelsen, og hvem som skulle være hans forsvarer.

KLAGEN:

Klager er Barneombudet, som klager inn saken på vegne av barna med de foresattes samtykke.

Klageren er kritisk til overskriften i artikkelen. Det anføres at allmennheten kunne vært godt nok opplyst med en annen overskrift – som i større grad ivaretok barnas behov. Videre mener klageren at artikkelen er utfylt med detaljer som overstiger hva som er forventet i saker hvor små barn er involvert.

Ombudet mener detaljene ikke er nødvendig for allmennheten. Totalt sett mener klageren at saken ville vært godt nok opplyst uten de opplysningene som omfatter barnas grusomme opplevelser slik at fremstillingen strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4-1 om saklighet og omtanke.

Videre mener klageren iBergen er å anklage etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, fordi de gjengir opplysninger som barna har fortalt til politiet:

”For barn har politiet en spesiell betydning. De barna det her dreier seg om, hadde nettopp vært gjennom en forferdelig opplevelse som de har fortalt om til politiet. Dette er opplysninger som er gitt i tillit til politiet. Etter det som har fremkommet i pressen, var barna de eneste vitnene til hendelsene. Det er problematisk at barn som forteller ting til politiet opplever at konsekvensen er at opplysningene er gjengitt i flere medier i etterkant. Det er lett å oppfatte disse oppslagene som et tillitsbrudd for de barna som saken gjelder. Dette er viktig å ha i mente når man senere gjengir den påtalen som politiet har utformet.”.

Selv om det erkjennes at den private sfære vil være innskrenket i en straffesak som denne, og at private opplysninger kan være saken vedkommende, mener klageren iBergen ikke har utvist tilstrekkelig varsomhet i sin omtale av disse.

Klageren mener artiklene innebærer flere brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.7.

Først og fremst hevdes det at artikkelen gjengir opplysninger som etter klagerens oppfatning langt på vei identifiserer de barna det er snakk om. Det vises i denne forbindelse til opplysningene kjønn, alder og relasjon, i tillegg til at det er publisert et bilde som viser deler av huset og oppkjørselen der drapet skjedde. De nevnte opplysninger, sammen med navn og alder på avdøde, bidrar slik klager ser det, til en unødvendig identifisering av barna. Selv om det alltid vil være enkelt for nærmiljøet å få rede på denne type opplysninger, legitimerer ikke dette ”den utlevering av identifiserende detaljer som vi ser her”, skriver klageren.

Deretter hevder klager at saken befinner seg på et på et tidlig stadium av etterforskningen, før den kontradiktoriske prosessen har funnet sted, noe som maner til ekstra varsomhet etter punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten:

”Det er naturlig at politiet bl.a. baserer seg på de opplysningene som stammer fra barna. Det er ikke like naturlig at pressen igjen baserer seg direkte på den påtale som er begjært. Det er som nevnt uimotsagte opplysninger det dreier seg om, men det viktigste er at det er barnas opplysninger. Dermed bærer barna indirekte ansvaret for det som er gjengitt i avisen. Dette tilsier at pressen bør være ekstra varsom når den lager en sak ut av det faktum at påtalen har kommet. Barneombudet konstaterer at media ikke har forklart hva en påtalebeslutning er. De har derved heller ikke forsøkt å forklare vekten av de opplysninger som fremkommer i artiklene.”.

Klageren mener også oppslaget ikke har tatt tilstrekkelig høyde for den tilleggsbelastningen den identifiserende omtalen innebærer for barna. Det vises spesielt til at det her er snakk om omtale av barn, og at hendelsen som omtales, er dramatisk både for de barna som opplevde dette, og for miljøet rundt barna. Ifølge klageren har oppslaget medført at skolen må involveres ytterligere for å ta seg av barna. Klageren mener også at de detaljerte og grusomme opplysningene i oppslagene, vanskeliggjør støtteapparatets arbeid med å mobilisere trygg og god støtte og veiledning til barna som kommer direkte og indirekte i befatning med saken.

Klageren mener artikkelen innebærer et klart brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 om omtale av barn:

”Ombudet mener oppslagene det her vises til i høy grad forstyrrer den beskyttelse ethvert barn har krav på i en slik sårbar situasjon. (..) Medias håndtering bærer preg av mangel på respekt for barna og den opplevelsen barna har vært igjennom. Barneombudet mener media i denne saken har tatt for lite ansvar for å behandle barna så omtenksomt som mulig.”

Det understrekes også at barna ikke ble varslet om oppslagene på forhånd, noe som i seg selv etter Ombudets oppfatning må føre til at det stilles ekstra krav til varsomhet fra pressens side fordi barna ikke får muligheten til selv å velge om de ønsker å lese artiklene.

Det anføres videre at man ved omtale av barn i denne type saker må se hen til den totale nyhetsdekningen, som i denne saken innebærer en uheldig komplettering. Klageren mener hver redaksjon har et ansvar for det totale mediebilde de er med på å skape:

”Barneombudet mener at det foregår en uheldig komplettering av nyhetsbildet i denne saken. Dersom man holder de innklagede artikler (Dagbladet, Bergens Tidende, iBergen og Bergensavisen; sekr.anm.) her sammen, sitter man med et utfyllende identifikasjonsmateriale, et detaljert skissert hendelsesforløp og flere bilder av åstedet. Når avisene skal vurdere de mulige konsekvensene en artikkel har for barna, må de også ta det komplette nyhetsbilde med i vurderingen.”

Klager mener også det faktum at saken vil komme til å versere i rettssystemet i en lang periode, bør føre til ekstra varsomhet fra medienes side slik at ikke pressen bidrar til å forsterke marerittet for bana. Det vises til at drapet skjedde i juli 2006, og at saken først skal behandles i retten denne våren, og at den kan bli anket videre.

Avslutningsvis understrekes det at Barneombudet er kjent med den redaksjonelle frihet, og at det selvsagt er tilhenger av at allmennheten blir opplyst, også i denne type saker.

”Det er også i Ombudets interesse at barn og kriminalitet er et tema i media. Barneombudets poeng er at det er store variasjoner på hvordan man velger å formidle slike hendelser og mener det er mulig å opplyse allmennheten tilstrekkelig uten at dette går på bekostning av de involverte parter slik det har gjort her. Dette bør vurderes ekstra nøye når det er barn i bildet(…). De innklagede avisartiklene er etter Ombudets mening særdeles velegnet til å statuere et eksempel, ettersom de er unødvendig detaljerte og spekulativt grusomme i sin fremstilling.”

TILSVARSRUNDEN:

Tv2 kommenterer klagen på vegne av iBergen (Nettavisen) (heretter; iBergen), og merker seg at tre andre medier er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg. Det forutsettes at iBergens dekning av saken vil bli gjenstand for en separat vurdering, uavhengig av forhold hos de andre innklagede redaksjoner.

Redaksjonen understreker at den er enig i at det skal tas særlig hensyn til barn ved redaksjonell dekning. I denne forbindelse opplyses det at iBergen hadde kontakt med avdødes søster (ikke hun som har samtykket til klagen) både i forkant for og etter publisering av den påklagede artikkelen, og at redaksjonen umiddelbart rettet seg etter hennes innspill. Redaksjonen hevder at den, utover den nevnte dialogen med søsteren, ikke har registrert noen klager eller innsigelser til dekningen, heller ikke fra Barneombudet. Det understrekes at sistnevnte naturligvis står fritt til å ta slike spørsmål opp med redaksjonen direkte.

iBergen viser også til kontakten med familiens bistandsadvokat, og påpeker at det fra redaksjonens side åpenbart ikke har vært meningen å skape problemer for eller i forhold til de berørte mindreårige.

Videre påpekes det at saken var av stor lokal interesse for brukere av nettstedet iBergen, slik at det var i allmennhetens interesse både å få innsyn i saken som sådan, og følge det offentliges straffesystems håndtering av den. Det vises til at en ikke uvesentlig del av denne saken er Sandviken Sykehus sin påståtte lemfeldige håndtering av farlige mennesker, ved at drapsmannen ble sluppet ut fra lukket avdeling fra en vaktmester. Etter iBergens oppfatning var det samfunnsmessige sider ved straffesaken som gjorde det åpenbart nødvendig å skildre hva som faktisk har foregått, ”uten å legge til noe eller trekke fra noe”.

Når det gjelder hvilke opplysninger som ble gjengitt, mener iBergen det er prinsipielt vanskelig å sensurere viktige opplysninger som danner grunnlaget for tiltale og eventuell dom, fordi man da åpenbart risikerer at leserne mister forståelsen for hva saken gjelder og hvorfor myndigheten og domstolene gjør som de gjør. Det understrekes imidlertid at dette er fundamentale problemstillinger knyttet til både rettsreportasjen og rettspolitikken, som også ble reist i dekningen av tilsvarende saker.

iBergen hevder de gjengitte opplysningene i all hovedsak er referert fra tiltalen, og at saken vanskelig kunne omtales uten å publisere disse. Opplysninger om behandlingen av de to jentene ble oppfattet som helt nødvendig for å forstå påstanden om 21 års forvaring. Påstanden om at saken ikke er omtalt på en omtenksom måte, tilbakevises.

Når det gjelder overskriften, vises det til at det er dekning for denne i teksten. Videre poengteres det at artikkelen lå i et ”on demandmedium” rettet mot voksne, hvor man aktivt måtte oppsøke artikkelen. Det registreres at barneombudet mener saken kunne ha opplyst allmennheten godt nok med en annen overskrift, men det bestrides at overskriften strider mot god presseskikk.

Til påstanden om at artikkelen har bidratt til et tillitsbrudd knyttet til omtalen av de opplysningene barna har gitt til politiet, mener iBergen dette er et prinsipielt vanskelig synspunkt å slutte seg til, idet gjengivelse av denne type faktiske opplysninger er en del av medienes samfunnsoppgaver: ”Å tilføre offentligheten kunnskap, gi mulighet for å reagere, til å avdekke andre sider eller komme med tilleggsopplysninger i slike saker, må anses å være en av de sentrale rettsikkerhetsgarantiene som mediedekning skal gi.”

Det påpekes også at hendelsen skjedde sommeren før, og at den da var bredt omtalt i media. Det ble også opprettet et eget fond, der det ble oppfordret gjennom media å gi støtte. Opplysningene som gjengis, og som fra klagers side anføres å være identifiserende, var vel kjent i distriktet iBergen retter seg mot. iBergen understreker at den er inneforstått med at man uansett hva som er kjent, må gjøre sine egne vurderinger, men mener deres publisering ikke strider med identifiseringsregelen i punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten.

Når det gjelder påstanden fra klageren om at saken befinner seg på et tidlig tidspunkt, er den innklagede ikke enig i dette, idet det foreligger tiltale i saken.

Vedrørende påstanden om at artikkelen har medført tilleggsbelastninger for tredjeperson (barn som direkte eller indirekte er ofre), mener den innklagede dette er en viktig synsvinkel. I denne saken mener man imidlertid at klagers argumentasjon synes å være lite festet i de faktiske forhold, og at det virker som at klager ser på belastninger hos støtteapparatet som det sentrale. Påstanden tilbakevises derfor.

Til påstanden om at saken kan ta lang tid og at man derfor bør vise ekstra varsomhet ved omtale, mener iBergen at dette ikke kan tilsi at man ikke skal dekke kriminalsaker. Det understrekes at pressen har et særskilt samfunnsansvar for å utøve sin kritiske funksjon i disse langvarige sakene, som lett glir ut i allmennhetens fokus. Det påpekes at det er god presseskikk å omtale en rettskraftig dom.

iBergen anerkjenner at barneombudet reiser en diskusjon om dekningen av kriminalsaker med barn involvert og ytringsfriheten rundt dette, men mener det er urimelig av klager å påstå at man i redaksjonen ikke har tatt dette ansvaret inn over seg. Etter innklagedes oppfatning var det av vesentlig betydning å omtale følgende av en tidligere omtalt tragedie som skjedde sommeren 2006, og særlig når det gjaldt påtalemyndighetens konklusjoner, herunder det faktum den la til grunn for sin påstand. Etter innklagedes oppfatning er dekningen av saken i den publiserte artikkelen totalt sett i overensstemmelse med god presseskikk.

Barneombudet opprettholder sin klage på alle punkter, og er ikke enig i at det faktum at iBergen hadde kontakt med søster av avdøde i forkant for publisering, legitimerer reportasjen. Det understrekes at dette ikke var vergen til barnet, slik at hun heller ikke var den som skulle ivareta dette barnets rettigheter.

Barneombudet kan heller ikke se at forhold rundt Sandviken sykehus har fokus i reportasjen, slik det hevdes.

iBergen bemerker at redaksjonen ikke kontaktet familien for å få klarert eller godkjent artikkelen, og ser ikke at det skulle foreligge noen presseetisk plikt til denne type forhåndsklarering med vergen, sett i lys av at det ble referert fra en offentlig tiltalebeslutning. Redaksjonen har imidlertid vært oppmerksom på de problemene som dekningen av saken reiste, og tok kontakt med representanter fra familien blant annet på grunn av dette, og for å få klarert billedbruken av den avdøde.

Barneombudet har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetssak som ble publisert på iBergen.no. Saken omhandlet tiltalen mot en antatt gjerningsmann i en tidligere omtalt draps- og voldtektssak. Artikkelen inneholdt detaljerte beskrivelser rundt det antatte hendelsesforløpet, herunder opplysninger om involverte barn. Klageren er Barneombudet, som mener redaksjonen har tatt for lite hensyn i sin omtale av barna. Konkret gjelder klagen identifisering, omtale av saken på et tidlig stadium, gjengivelse av opplysninger som er saken uvedkommende, og komplettering av nyhetsbildet gjennom omtale i flere medier.

iBergen tilbakeviser klagen, og hevder det ble iverksatt flere tiltak både før og etter publisering, nettopp for å ivareta hensynet til barna. Avisen mener de gjengitte opplysningene var helt sentrale for å forklare påtalemyndighetens påstand om forvaring. Det understrekes videre at opplysningene var kjent fra før, og det bestrides at den innklagede artikkelen bidro til en identifisering utover det som var tilfelle på publiseringstidspunktet.

Pressens Faglig Utvalg vil på generelt grunnlag påpeke at omtale og åpenhet rundt pågående straffesaker er en sentral del av pressens samfunnsrolle, og et viktig bidrag for å ivareta rettssikkerheten.

I det påklagede tilfellet står man overfor tiltale om en drapshandling og en voldtekt som begge deler, indirekte og direkte, har fått konsekvenser for barn. I denne type saker er det spesielt viktig at pressen tar inn over seg de krav som er nedfelt i Vær Varsom-plakaten punkt 4.8 om å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Det understrekes at selv om saken er over etterforskningsstadiet, må opplysningene som gjengis være nødvendig saklig informasjon, innenfor rammen av en akseptabel nyhetsformidling.

Utvalget ser at omtale i flere medier kan være belastende for de pårørende, og at det i noen tilfeller kan bidra til en uheldig komplettering av fakta. Likevel er det den enkelte redaksjons fremstilling som er relevant i en presseetisk vurdering. Dette betyr også at eventuelle presseetiske overtramp fra ett medium, ikke flytter grensen for hva som er presseetisk akseptabelt for de andre.

Utvalget er enig i at det var nødvendig å omtale de aktuelle voldshandlingene som grunnlag for tiltalen, men mener den innklagede artikkelen både i tekst og overskrift, gjengir unødige detaljer om hva som skal ha skjedd. Her utviser redaksjonen etter utvalgets oppfatning for lite omtanke både i innhold og presentasjon. Det vises her til Vær Varsom-plakaten punkt 4.1. Dette, sammen med at barna i stor grad er identifisert i lokalmiljøet, fører til at saken er omtalt på en måte som strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om å utvise særlig varsomhet ved omtale av barn.

iBergen har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. april 2007

Hilde Haugsgjerd,
Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen

??

??

??

??