Barneombudet på vegne av barna mot Bergensavisen

Bergensavisen hadde 3 januar 2007 et nyhetsoppslag om en mann som var tiltalt for å ha knivdrept en kvinne mens hun lå og sov, og for å ha voldtatt et barn med et annet barn til stede. Saken har overskriften ”Kan få livstid” og illustreres med et bilde som viser den antatte drapsmannen da han ble pågrepet av politiet. Saken innledes med følgende inngress:

”Her blir NN arrestert for drapet på YY og voldtekt av [et barn].

Under mellomtittelen ”Blødde i hjel” omtales faktiske forhold som ligger til grunn for tiltalen: (gjengivelse av dette).

Deretter omtales faktiske forhold rundt drapstidspunktet og pågripelsen av den tiltalte, og personlige forhold rundt den drapstiltalte. Det fremgår også at den tiltalte ikke har villet forklare seg for politiet.

Artikkelen inneholder også en faktaboks der det redegjøres for drapssaken og drapstiltalte. I tillegg inneholder artikkelen et eget avsnitt som omhandler drapstiltaltes kriminelle bakgrunn.

Ba.no hadde samme dag et oppslag med tilnærmet identisk innhold, under overskriften ”YY drept mens hun sov”, illustrert med et bilde av huset drapet skal ha skjedd, og navn på gaten huset ligger i. Saken inneholder ikke faktaboksene om hendelsesforløpet og drapstiltalte, men tilsvarende detaljerte opplysninger fra hendelsesforløpet som i papirutgaven, er gjengitt på nettet:

”X og Z var til stede i leiligheten og så at YY lå livløs og (…) på sofaen. Like etter drapet skal Z ha blitt (…) voldtatt (…) av NN, fremgår det av tiltalen. (detaljer fra voldtekten)”

Det gjengitte sitatet som den siktede skal ha uttalt til barna, er fremhevet med fet skrift.

KLAGEN:

Klager er Barneombudet som klager inn saken på vegne av barna med de foresattes samtykke. Klagen gjelder både papirutgaven og nettutgaven som klageren finner å ha ”tilnærmet samme tekst.”

Artiklene hevdes å være detaljfokusert utover hva som er nødvendig av hensyn til allmennheten. (Eksempler på dette). Etter Ombudets mening ville saken vært like relevant og opplysende uten denne type detaljerte opplysninger slik at fremstillingen strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 om saklighet og omtanke.

Videre mener klageren avisen og nettutgaven av avisen er å anklage etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, fordi de gjengir opplysninger som barna har fortalt til politiet:

”For barn har politiet en spesiell betydning. De barna det her dreier seg om, hadde nettopp vært gjennom en forferdelig opplevelse som de har fortalt om til politiet. Dette er opplysninger som er gitt i tillit til politiet. Etter det som har fremkommet i pressen, var barna de eneste vitnene til hendelsene. Det er problematisk at barn som forteller ting til politiet opplever at konsekvensen er at opplysningene er gjengitt i flere medier i etterkant. Det er lett å oppfatte disse oppslagene som et tillitsbrudd for de barna som saken gjelder. Dette er viktig å ha i mente når man senere gjengir den påtalen som politiet har utformet.”.

Selv om det erkjennes at den private sfære vil være innskrenket i en straffesak som denne, og at private opplysninger kan være saken vedkommende, mener klageren både avisen og nettutgaven ikke har utvist tilstrekkelig varsomhet i sin omtale av disse.

Klageren mener artiklene innebærer flere brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.7.

Først og fremst vises det til at artiklene etter klagerens oppfatning langt på vei identifiserer de barna det er snakk om. Det vises til at begge artiklene gjengir opplysninger om barnas kjønn, alder og relasjon. For nettpubliseringen vises det til at bilde av drapsofferets hus er publisert sammen med opplysninger om gatenavn, og at det er eier av huset som er drept. Papirutgaven, som viser bilde fra pågripelsen av tiltalte, er etter klagerens oppfatning på dette punkt noe mer varsom enn nettutgaven. Totalt sett er det likevel klagerens klare oppfatning at de nevnte opplysninger, sammen med navn og alder på avdøde, bidrar til en unødvendig identifisering av barna. Selv om det alltid vil være enkelt for nærmiljøet å få rede på denne type opplysninger, legitimerer ikke dette ”den utlevering av identifiserende detaljer som vi ser her”, skriver klageren.

Deretter hevder klager at saken befinner seg på et tidlig stadium av etterforskningen før den kontradiktoriske prosessen har funnet sted, noe som maner til ekstra varsomhet etter punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten:

”Det er naturlig at politiet bl.a. baserer seg på de opplysningene som stammer fra barna. Det er ikke like naturlig at pressen igjen baserer seg direkte på den påtale som er begjært. Det er som nevnt uimotsagte opplysninger det dreier seg om, men det viktigste er at det er barnas opplysninger. Dermed bærer barna indirekte ansvaret for det som er gjengitt i avisen. Dette tilsier at pressen bør være ekstra varsom når den lager en sak ut av det faktum at påtalen har kommet. Barneombudet konstaterer at media ikke har forklart hva en påtalebeslutning er. De har derved heller ikke forsøkt å forklare vekten av de opplysninger som fremkommer i artiklene.”.

Klageren mener også oppslagene ikke har tatt tilstrekkelig høyde for den tilleggsbelastningen den identifiserende omtalen innebærer for barna. Det vises spesielt til at det her er snakk om omtale av barn, og at hendelsen som omtales, er dramatisk både for de barna som opplevde dette, og for miljøet rundt barna. Ifølge klageren har oppslaget medført at skolen må involveres ytterligere for å ta seg av barna. Klageren mener også at de detaljerte og grusomme opplysningene i oppslagene, vanskeliggjør støtteapparatets arbeid med å mobilisere trygg og god støtte og veiledning til barna som kommer direkte og indirekte i befatning med saken.

Klageren mener artiklene innebærer et klart brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 om omtale av barn:

”Ombudet mener oppslagene det her vises til i høy grad forstyrrer den beskyttelse ethvert barn har krav på i en slik sårbar situasjon. (..) Medias håndtering bærer preg av mangel på respekt for barna og den opplevelsen barna har vært igjennom. Barneombudet mener media i denne saken har tatt for lite ansvar for å behandle barna så omtenksomt som mulig.”

Det understrekes også at barna ikke ble varslet om oppslagene på forhånd, noe som i seg selv må stille ekstra krav til varsomhet fra pressens side fordi barna ikke får muligheten til selv å velge om de ønsker å lese artiklene.

Det anføres videre at man ved omtale av barn i denne type saker må se hen til den totale nyhetsdekningen, som i denne saken innebærer en uheldig komplettering. Klageren mener hvert mediet har et ansvar for det totale mediebilde de er med på å skape:

”Barneombudet mener at det foregår en uheldig komplettering av nyhetsbildet i denne saken. Dersom man holder de innklagede artikler (Dagbladet, Bergens Tidende, iBergen og Bergensavisen; sekr.anm.) her sammen, sitter man med et utfyllende identifikasjonsmateriale, et detaljert skissert hendelsesforløp og flere bilder av åstedet. Når avisene skal vurdere de mulige konsekvensene en artikkel har for barna, må de også ta det komplette nyhetsbilde med i vurderingen.”

Klager mener også det faktum at saken vil komme til å versere i rettssystemet i en lang periode, bør føre til ekstra varsomhet fra medienes side slik at ikke pressen bidrar til å forsterke marerittet for barna. Det vises til at drapet skjedde i juli 2006, og at den først skal behandles i retten denne våren, og at den kan bli anket videre.

Avslutningsvis understrekes det at Barneombudet er kjent med den redaksjonelle frihet, og at det selvsagt er tilhenger av at allmennheten blir opplyst, også i denne type saker.

”Det er også i Ombudets interesse at barn og kriminalitet er et tema i media. Barneombudets poeng er at det er store variasjoner på hvordan man velger å formidle slike hendelser og mener det er mulig å opplyse allmennheten tilstrekkelig uten at dette går på bekostning av de involverte parter slik det har gjort her. Dette bør vurderes ekstra nøye når det er barn i bildet(…). De innklagede avisartiklene er etter Ombudets mening særdeles velegnet til å statuere et eksempel, ettersom de er unødvendig detaljerte og spekulativt grusomme i sin fremstilling.”

TILSVARSRUNDEN:

Bergensavisen understreker innledningsvis at selv om det er forståelig at Barneombudet ser medienes dekning av drapssaken i sammenheng, er en samlet klage mot fire medier, etter innklagedes oppfatning, ikke noe egnet grunnlag for en individuell bedømmelse av den enkelt redaksjons dekning av saken. Det etterlyses derfor en konkretisert klage mot hver enkelt redaksjon.

Det bestrides av de innklagede artiklene har en fremstillingsmåte som strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.1. Bergensavisen mener de opplysningene som er tatt med, var nødvendig for å beskrive hva overgrepet gikk ut på. Det er også innklagedes oppfatning at barnet som ble utsatt for overgrepet, er tilstrekkelig anonymisert. Når det gjelder gjengivelsen av det påståtte sitatet fra gjerningsmannen, hevder avisen at ”Det ville være galt å fremstille hendelsen på en så faktafattig måte at leserne blir villedet om hva som faktisk skjedde. En beskrivelse med få og vagt omtalte fakta, åpner erfaringsmessig bare for ryktespredning som forstørrer og forvrenger hendelsen, og demoniserer gjerningsmannen.”

Klagen på punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten kommenteres ikke, da den etter innklagedes oppfatning ”ikke er konkretisert på dette punkt” for BA og BA.no.

Når det gjelder spørsmål om identifisering, hevder avisen å ha ivaretatt det som kreves av anonymisering i denne type saker, både i nettpubliseringen og i papirutgaven. Det understrekes at de opplysningene som ble gitt, var nødvendige ”for å kunne formidle et minimum av forståelse for hva som faktisk hadde skjedd”.

Videre anføres det at hensikten med anonymisering i mediene ikke er å anonymisere for de som allerede kjenner alle sakens hovedpersoner og fakta: ”Hensikten med anonymisering er at kretsen av de som allerede kjenner sakens fakta, identiteten til gjerningsmannen og ofre, ikke skal utvides.”. Avisen tar derfor sterkt avstand fra det den beskriver som klagers beskyldning om at avisens formidling har gått på bekostning av de involverte parter.
Avisen ønsker en debatt om åpenhet i krimreportasjen velkommen, men mener denne må ”fremsettes åpent som en ideologisk ytring, ikke som en ubegrunnet stempling det bare er mulig å forsvare seg mot med en annen ideologi”.

Klageren opprettholder alle sine ankepunkter, og er ikke enig at det er greit å publisere saken slik avisen har gjort bare fordi ”alle på Hylkje allikevel visste hva som skjedde og hvem det gjaldt”. Videre understrekes det at saken har en prinsipiell betydning for klageren: ”Barneombudet er interessert i å få belyst det vernet barna i denne saken har, med tanke på det de har opplevd.”

Bergensavisa bestrider at utsagnet i tilsvaret fra Barneombudet om at det ikke er greit å publisere saken bare fordi alle visse om den, er en riktig fremstilling av deres svar på klagen. Bergensavisen mener det ikke er mulig å finne noe grunnlag for ytterligere kommentarer fra avisens side fordi klageren ”ikke har gått konkret inn på avisens orientering og vurderinger, men har nøyd seg med en flåsete, generalisert gjengivelse av et svar det ble lagt arbeid i fra avisens side”.

Klageren har ikke hatt noe å tilføye etter dette.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetssak som ble publisert i Bergensavisen og på ba.no. Saken omhandlet tiltalen mot en antatt gjerningsmann i en tidligere omtalt draps- og voldtektssak. Begge artiklene inneholdt detaljerte beskrivelser rundt det antatte hendelsesforløpet, herunder opplysninger om involverte barn. Klager er Barneombudet, som mener redaksjonen har tatt for lite hensyn i sin omtale av barna. Konkret gjelder klagen identifisering, omtale av saken på et tidlig stadium, gjengivelse av opplysninger som er saken uvedkommende, og komplettering av nyhetsbildet gjennom omtale i flere medier.

Bergensavisen tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener det ikke er gjengitt detaljer i artiklene utover det som var nødvendig for å få frem fakta i saken. Redaksjonen hevder å ha foretatt en tilfredsstillende anonymisering ut i fra at identiteten til de omtalte allerede var kjent i nærmiljøet, og mener en mer ”vag” fremstilling ville ha åpnet for ryktespredning og misforståelser omkring hendelsen.

Pressens Faglig Utvalg vil på generelt grunnlag påpeke at omtale og åpenhet rundt pågående straffesaker er en sentral del av pressens samfunnsrolle, og et viktig bidrag for å ivareta rettssikkerheten.

I det påklagede tilfellet står man overfor tiltale om en drapshandling og en voldtekt som begge deler, indirekte og direkte, har fått konsekvenser for barn. I denne type saker er det spesielt viktig at pressen tar inn over seg de krav som er nedfelt i Vær Varsom-plakaten punkt 4.8 om å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Det understrekes at selv om saken er over etterforskningsstadiet, må opplysningene som gjengis være nødvendig saklig informasjon, innenfor rammen av en akseptabel nyhetsformidling.

Utvalget ser at omtale i flere medier kan være belastende for de pårørende, og at det i noen tilfeller kan bidra til en uheldig komplettering av fakta. Likevel er det den enkelte redaksjons fremstilling som er relevant i en presseetisk vurdering. Dette betyr også at eventuelle presseetiske overtramp fra ett medium, ikke flytter grensen for hva som er presseetisk akseptabelt for de andre.

Utvalget er enig i at det var nødvendig å omtale de aktuelle voldshandlingene som grunnlag for tiltalen, men mener de innklagede artiklene gjengir unødige detaljer om hva som skal ha skjedd. Her utviser redaksjonen etter utvalgets oppfatning for lite omtanke både i innhold og presentasjon. Det vises her til Vær Varsom-plakaten punkt 4.1. Dette, sammen med at barna i stor grad er identifisert i lokalmiljøet, fører til at saken er omtalt på en måte som strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om å utvise særlig varsomhet ved omtale av barn.

Bergensavisen/ba.no har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. april 2007

Hilde Haugsgjerd,
Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen