Adv. Trude Mohn King p.v.a. klient mot Dagbladet

«15-åring dømt for voldtekt
En gutt fra Follo er funnet skyldig i voldtekt, som en av de yngste her i landet. Gutten var bare åtte måneder over den kriminelle lavlader på 15 år, da han voldtok ei venninne (16). I Borgarting lagmannsrett er gutten dømt til 210 timers samfunnstjeneste med ei gjennomføringstid på to år, og med en subsidiær fengselsstraff på sju måneder. Gutten må dessuten betale jenta en oppreisning på 50.000 kroner. Guttens forsvarer, advokat Christian Wiig, prosederte på full frifinnelse, fordi klienten hele tida har nektet konsekvent for at han har voldtatt jenta. Han ble dessuten frifunnet i tingretten.

DNA-bevis (mellomtittel)

Statsadvokaten anket imidlertid til lagmannsretten, hvor juryen svarte ja på skyldspørsmålet. Etter det Dagbladet får opplyst, var det DNA-funn som felte gutten. Dette sammen med det lagmannsretten kaller jentas troverdighet. Det var sommeren 2004 at domfelte, en kamerat og jenta festet sammen. Domfelte hadde drukket flere slurker med brennevin, før de alle gikk og la seg i samme seng. Kameraten og jenta sovnet. 15-åringen skal deretter ha tatt jentas truse til side, og

voldtatt henne. Jenta våknet temmelig umiddelbart, og utbrøt: «Hva faen er det du driver med». Domfelte dro hjem, og jenta ringte til sin kjæreste. En voksen, som var i huset, ble også vekket, og etter ønske fra jenta ringte hun til politiet.

Svært ung (mellomtittel)

I forbindelse med straffeutmålingen peker lagmannsretten på at gutten bare var 15 år, da voldtekten skjedde. – Domfeltes unge alder tilsier en annen reaksjonsform enn frihetsberøvelse. Det er ikke individualpreventive grunner som tilsier fengsel i dette tilfellet, og almenpreventive hensyn ivaretas ved utmåling av samfunnsstraff, mener flertallet. En dommer stemte for fengsel i to år, hvor 60 dager skulle gjøres ubetinget. Det i tråd med aktors påstand.»

Senere samme dag ble det publisert en ny versjon, der ordene «tatt jentas truse til side, og» var tatt ut av artikkelen.

I Dagbladets papirutgave samme dag ble følgende versjon av artikkelen gjengitt:

«15-åring dømt for voldtekt

En 15-årig gutt fra Follo er funnet skyldig i voldtekt, som en av de yngste her i landet. Gutten var bare åtte måneder over den kriminelle lavalder på 15 år, da han voldtok ei 16-årig venninne. I Borgarting lagmannsrett er gutten dømt til 210 timers samfunnstjeneste med ei gjennomføringstid på to år, og med en subsidiær fengselsstraff på sju måneder. Gutten må dessuten betale jenta en oppreisning på 50 000 kroner. Gutten ble frifunnet i tingretten. Statsadvokaten anket imidlertid til lagmannsretten, hvor juryen svarte ja på skyldspørsmålet. I forbindelse med straffeutmålingen peker retten på at gutten bare var 15 år da voldtekten skjedde.»

KLAGEN:
Klager er den 16 år gamle jenta, via advokat, og klagen gjelder både nettutgavene og papirutgaven, alt gjengitt i sin helhet foran. I klagen vises det til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om identifisering, og punkt 4.8, som omhandler omtale av barn. I klagen heter det:

«Artikkelen inneholder opplysninger om hendelsen som gjør det lett for fornærmedes omgangskrets å identifisere henne, fordi de allerede kjenner til at det verserer en voldtektssak der hun er involvert. Det er imidlertid opplysningene i det tredje avsnittet under overskriften «DNA-bevis» som hevdes å representere et brudd på de presseetiske normene. Dette gjelder opplysningene om at de involverte hadde «festet sammen», «drukket flere slurker med brennevin», «la seg i samme seng», «tatt jentas truse til side». Det oppleves svært belastende for fornærmede at omgangskretsen har fått disse detaljopplysningene om hendelsesforløpet.»

Det opplyses i klagen at jenta har mottatt flere ubehagelige tekstmeldinger fra personer som har lest artikkelen, og at hun sliter tungt med ettervirkninger etter overgrepet.

Til slutt i klagen vises det til at jenta tok kontakt med ansvarlig redaktør i Dagbladet da hun oppdaget artikkelen på nettet, og at redaktøren støttet hennes syn på saken. Umiddelbart etterpå ble formuleringen «tatt jentas truse til side» fjernet.

TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet uttrykker i sitt tilsvar forståelse for klagerens følelser og reaksjoner, men argumenterer for retten til å omtale den aktuelle dommen i den form det ble gjort. Det vises til at det dreier seg om en offentlig tilgjengelig dom som har stor offentlig interesse, særlig på grunn av gjerningsmannens lave alder.

Avisen avviser at det er gitt opplysninger i artikkelen som utvider kretsen av personer som allerede kjente til forholdet. Det vises til at det i klagen bekreftes at dette allerede var kjent i klagerens omgangskrets. Videre anføres det fra avisens side at de påklagede detaljopplysningene var «relevant og nødvendig informasjon for å forklare premissene for dommen». Det vises til at de samme opplysningene ble lagt fram i åpen rett. Når det gjelder fjerningen av en av opplysningene, anføres det at dette ikke må ses på som et tegn på at avisen selv mener å ha brutt god presseskikk.

Avisen uttrykker i tilsvaret forståelse for den smerte omtalen har påført klageren. «For den som personlig opplever det vil nok smerten, ikke unaturlig, være det altoverskyggende. Men sett fra allmennhetens side er det naturlig å henvise til at en fri og uavhengig presse, dessverre, kan være en påkjenning for enkeltindivider som omtales.»

Klageren har ikke hatt ytterligere synspunkter.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, en 16 år gammel jente via advokat, mener avisen Dagbladet og Dagbladet.no har brutt god presseskikk. Klagen gjelder en omtale av en avsagt dom i lagmannsretten, der klageren var den fornærmede i en voldtektssak. Hun mener artiklene ga så mange opplysninger at omgangskretsen hennes forsto hvem det dreide seg om. Detaljopplysninger fra selve voldtektshandlingen, særlig i nettutgaven, har ifølge klagen påført henne store belastninger ved at de er blitt kjent i omgangskretsen.

Dagbladet uttrykker forståelse for den smerte klageren er påført på grunn av publiseringen, men avviser at den innebærer noe presseetisk brudd. Avisen anfører at forholdet var kjent i jentas omgangskrets før publiseringen, og at de påklagede detaljopplysningene var relevante og nødvendige for å forklare premissene i den avsagte dommen.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis peke på det viktige prinsippet om åpenhet i rettssystemet, noe som skal bidra til å trygge rettssikkerheten i vårt samfunn. Samtidig setter Vær Varsom-plakaten noen rammer for omtale av rettssaker og avsagte dommer.

En av de mange viktige oppgavene pressen har, er å viderebringe avgjørelser i rettsapparatet. Slik sett var Dagbladet i sin fulle rett da avisen omtalte voldtektsdommen der klageren var den fornærmede.

Utvalget vil imidlertid understreke at denne informasjonsoppgaven naturligvis ikke gir pressen noen presseetisk fribillett til å gjengi for eksempel detaljer fra en domsslutning. I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at mange i klagerens omgangskrets var kjent med at det nylig hadde falt dom i saken. Dagbladets nettutgave burde tatt dette med i sin vurdering og unngått å viderebringe detaljene fra overgrepet mot klageren, og dermed unngått å gjøre disse kjent for hennes omgangskrets. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.» Derimot finner utvalget at den påklagede artikkelen i Dagbladets avisutgave var presseetisk akseptabel.

Dagbladet.no har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. mai 2006
Odd Isungset,
Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse