Norsk Pro Vita, v nestleder mot TV 2
TV2 brakte i månedsskiftet januar/februar 1999, over tre dager, tre nyhetsinnslag om filmen «Eclipse of Reasons» som organisasjonen Norsk Pro Vita ville bruke i sin kamp mot såkalte senaborter.
I innslaget fra tirsdag 26. januar kl. 21.00 sier nyhetsoppleseren fra studio at organisasjonen «tar sterke virkemidler i bruk i sin kamp mot abort» og at den omtalte filmen viser «usminkede bilder fra abortinngrep» . Det heter videre at «Pro Vita får støtte fra Helsedepartementet, og Arbeiderpartiet krever nå at helseministeren stopper kampanjen. Vi gjør oppmerksom på at denne reportasjen inneholder sterke bilder.»
Mens det vises klipp fra filmen, klipp med scener fra et virkelig abortinngrep, gjentar en reporter opplysningene om hvem som står bak filmen, og at organisasjonen får støtte fra Helsedepartementet, til tross for at Statens Helsetilsyn har nektet slik støtte, «fordi organisasjonen drev skremselspropaganda».
TV2 har deretter intervjuet nestlederen i Norsk Pro Vita. Han benekter at organisasjonen driver med skremselspropaganda. Videre uttaler han at «Vi er en seriøs organisasjon som har mange helsearbeidere og leger og sykepleiere i vår midte, og noe av det som vi ønsker er å bringe fakta og bringe medisinsk informasjon om hva som faktisk foregår.»
Reporteren opplyser deretter at «filmen skal vises under Pro Vitas landsomfattende kampanje, på samlinger og på skoler rundt om i landet».
TV2 har også intervjuet en kvinnelig stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, som og er leder for Arbeiderpartiets kvinnegruppe. Hun uttaler at «Reaksjonen min er veldig sterk. Jeg hadde ikke trodd det gikk an å lage den type informasjonsmateriell myntet på unge jenter.» Det fremgår at stortingsrepresentanten mener helseministeren bør se filmen og se «hva staten går inn og bruker penger på å støtte».
Avslutningsvis i innslaget sier reporteren at helseministeren «ikke [ville] kommentere Pro Vitas kampanjefilm overfor TV2».
Neste nyhetsinnslag sendes torsdag 28. januar kl. 21.00 . I introen fra studio heter det at «Helseministeren tar sterk avstand fra anti-abortorganisasjonen Pro Vitas virkemidler i sin kamp mot senaborter. Samtidig avviser Dagfinn Høybråten at denne organisasjonen får statsstøtte.»
Igjen vises klipp fra filmen «Eclipse of Reasons», til kommentarer fra reporter. Deretter intervjues helseministeren, som bekrefter at han ikke kan gå god for innholdet i Pro Vitas kampanje og sier at «det jeg har sett på TV tar jeg klart avstand fra.» I to omganger utdyper deretter helseministeren hvorfor han mener det er galt å si at organisasjonen mottar statsstøtte, og hvordan han ellers ser på støtte til organisasjoner med ulike syn på abortsaken.
Tirsdag 2. februar sendes neste innslag, knyttet til Pro Vitas visning av filmen «Eclipse of Reasons» for en gruppe stortingsrepresentanter. Det vises bilder av Pro Vitas representant og enkelte stortingsrepresentanter, mens reporteren sier at «både kampanjen og filmen ble for sterk». Deretter intervjues fire representanter for ulike partier. To av dem karakteriserer filmen blant annet som «skremselspropaganda» , en tredje mener det er «merkelig» at det skal brukes offentlige midler «på fanatiske og ekstreme grupperinger».
KLAGEN:
Klager er Norsk Pro Vita ved nestleder.
Klageren karakteriserer generelt de tre reportasjene som «misvisende og ensidige». Konkret heter det i klagen at «Det ble hevdet at ?filmen skal brukes som skremselspropaganda i skolen?.» (Sekretariatet har ikke funnet igjen dette utsagnet i det publiserte materialet). Klageren anfører at han under pressevisningen av filmen sa klart fra om at filmen ikke var myntet på barn eller mindreårige, men at den først og fremst skulle brukes i debattmøter rundt om i landet, og for å påvirke opinionen og det politiske flertall på Stortinget. Organisasjonen har en annen film med «en helt annen tilnærming» som er beregnet på ungdom.
Klageren anfører samtidig at det er feil at organisasjonen mottar noen form for statsstøtte, «bortsett fra et minimalt beløp til vår nærradio i Sandefjord på kr. 27.000,-.»
I tillegg til de «direkte feil», mener klageren at TV2 har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, om beklagelser, punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse, og punkt 4.15 om retten til tilsvar. Det heter i klagen at «TV2?s reportasje fokuserer ensidig på filmen, og Norsk Pro Vita henges ut som en ekstremist-organisasjon.» Klageren argumenterer deretter for seriøsiteten til så vel Pro Vita som den såkalte Tim-lever aksjonen, som den omtalte filmen er en del av. Det anføres at TV2 har laget et innslag om Tim-lever aksjonen
«i beste sendetid på 21-nyhetene uten at det saklige innholdet i kampanjen kommer frem i det hele tatt!». Klageren viser til at det er reaksjonene fra den kvinnelige stortings-representanten fra Arbeiderpartiet som «får hovedplassen» i innslaget.
I følge klageren var han i kontakt med TV2s journalist per telefaks, og ba om at «de saklige feilene» ble rettet opp og at Pro Vita måtte få komme til orde «og gjøre rede for hva aksjonen egentlig dreide seg om. Det ble kategorisk avvist.» Anmodningen skal ha blitt gjentatt overfor samme journalist under visningen for en gruppe stortingsrepresentanter. Klageren skal da ha understreket at organisasjonen aldri har tenkt å vise filmen til mindre-årige, og at man setter en klar grense ved 18 år.
«Jeg føler meg personlig stemplet og uthengt som ekstremist uten å ha blitt gitt anledning til å forsvare meg», skriver klageren.
TILSVARSRUNDEN:
TV2 skriver i sitt tilsvar at Norsk Pro Vita er «en høyprofilert organisasjon» som må akseptere at det stilles kritiske spørsmål ved deres virksomhet, og at den redaksjonelle dekning og prioritering ikke følger deres egne ønsker. I tilsvaret anføres det at klageren ikke kan kreve noen dekning av den omtalte kampanjen som sådan «dersom TV2 etter en redaksjonell vurdering ikke finner å ville dekke dette.» TV2 har for øvrig oppfattet klagen primært å gjelde innslaget 26. januar.
TV2 mener det ikke var noen faktiske feil i innslaget, og at det i de svarene klageren ga på pressekonferansen er dekning for å si at filmen skulle vises på «skoler» og til «ung-dommer», selv om klageren begrenset dette til å gjelde 18-åringer i videregående skole.
TV2 mener også det er dekning for å si at organisasjonen mottar statstøtte. «Vi vet ikke hva man ellers skal kalle de 27.000 kronene organisasjonens egen nærradiostasjon i Sandefjord mottar fra staten.»
For øvrig mener TV2 at telefaksen fra klageren ikke ga grunnlag for rettelser eller tilsvar.
Vedlagt tilsvaret følger kopi av artikkel i Verdens Gang, kopi av invitasjon til presse-konferanse, kopi av faks til TV2, kopi av pressemelding og kopi av artikkel i Vårt Land.
Klageren understreker i sitt tilsvar at den omtalte filmen «ikke [er] myntet på barn eller yngre ungdommer». Samtidig heter det i tilsvaret at filmen kommer til å bli brukt «på enkelte debattmøter med temaet senaborter ? det er mulig at visse debattmøter finner sted på skoler.» Klageren gjentar anførselen om at man har satt en klar grense ved 18 år på filmen, men at TV2s innslag den 26. januar gir inntrykk av at filmen skal vises «til yngre tenåringer på skoler rundt om i landet». «Det er ikke riktig når TV2 hevder at ?filmen skal vises under Pro Vitas landsomfattende kampanje, på samlinger og på skoler rundt om i landet?,» heter det i tilsvaret.
Når det gjelder spørsmålet om statsstøtte, mener klageren at TV2 har gitt seerne det inntrykket at «det ?Kristelig Folkeparti-dominerte helsedepartementet? støtter denne filmen økonomisk. Dette er en opplysning som ikke er korrekt.»
Klageren holder fast ved at TV2 har brutt med VVP punkt 4.13 ved at man ikke har rettet opp eller beklaget «de feilaktige opplysninger ? og det feilaktige inntrykk ? som har kommet frem» i de påklagede nyhetsinnslagene, og med VVP punkt 4.15, ved at man ikke har sluppet til med tilsvar i sendingene 28. januar eller 2. februar.
TV2 skriver i sin siste kommentar at man må stå fritt til å ta opp enkeltdeler av en virksomhets aktiviteter, og å dekke organisasjoner utfra et redaksjonelt skjønn og ikke bare fungere som «mikrofonstativ».
TV2 har ingen ytterligere kommentarer til spørsmålet om statsstøtte. Når det gjelder spørsmålet om hvem filmen skal vises for, anfører redaksjonen imidlertid at det ikke er riktig å hevde at man har uttalt at filmen skal vises for «barn eller yngre ungdommer». Omfanget av visningen av filmen er korrekt gjengitt fra pressekonferansen, heter det i tilsvaret.
I forhold til VVP punkt 4.12 og 4.15 gjentar TV2 anførslene om at det ikke var grunnlag for rettelse eller beklagelse. Det anføres også at «Sett i sin rette sammenheng må det i en løpende dekning av en etterfølgende politisk prosess knyttet til organisasjonens utspill, være mulig å dekke politikernes syn på en konkret sak uten at representanter for de omtalte dermed alltid skal ha en rett til å komme i dialog med politikerne.»
TV2 viser til at det var klageren selv som søkte offentlighetens lys, og har vist til PFUs uttalelse i sak 012/99. Det vises ellers til at begrepet «skremselspropaganda» i den aktuelle saken ikke har sin opprinnelse hos TV2, men derimot hos Statens Helsetilsyn.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder tre innslag i TV2s nyhetssendinger om antiabort-organisasjonen Pro Vita og bruken av en film om hvordan såkalte senaborter utføres. Klageren, Norsk Pro Vita ved organisasjonens nestleder, mener TV2 har presentert faktiske feil i forhold til hvem filmen var beregnet vist for og i spørsmålet om hvorvidt organisasjonen mottar statsstøtte. Klageren mener at TV2 har unnlatt å rette og beklage disse feilene. Samtidig mener klageren at han ikke har kommet til orde med samtidig imøtegåelse av eller tilsvar til flere politikeres karakteristikker av organisasjonen og den omtalte filmen.
TV2 mener det ikke er påvist faktiske feil i reportasjene og at det var dekning for de formuleringer som er brukt med hensyn til hvem filmen var tenkt vist for, og hvorvidt organisasjonen mottar statsstøtte. Når det gjelder spørsmål om imøtegåelse og tilsvar, viser TV2 til at organisasjonen selv søkte offentlighet rundt den omtalte filmen, og at man måtte ha anledning til å innhente politiske kommentarer til Norsk Pro Vitas utspill, uten at klageren dermed skulle ha rett til å komme i dialog med politikerne.
Pressens Faglige Utvalg mener TV2 var i sin fulle rett til å sette søkelyset på klagerens bruk av den omtalte filmen i sitt antiabortarbeid, og til å innhente kommentarer fra politisk hold. Utvalget kan ikke se at de påklagede reportasjene inneholder faktiske feil som skulle berettige noen form for rettelse eller beklagelse.
Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse og tilsvar, viser utvalget til at det var klageren selv som ønsket publisitet rundt filmen. En representant for klageren ble dessuten intervjuet i det første innslaget, og vedkommende fikk da anledning til å imøtegå karakteristikken «skremselspropaganda», samt forklare hva organisasjonen står for.
At TV2 i samme reportasje, og i senere nyhetsinnslag, innhentet kommentarer til filmen fra ulike politikere, kan etter utvalgets mening ikke utløse retten til imøtegåelse eller tilsvar. Dette må sees på som en del av en løpende debatt om et tema og om virkemidler som klageren selv hadde valgt å sette på dagsordenen.
TV2 har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. juni 1999
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen