NN mot Gudbrandsdølen Dagningen

PFU-sak 043/10


SAMMENDRAG:

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) hadde mandag 22. februar 2010 en artikkel med tittelen «- Gausdal-stiftelse var helt uten styring». Ingressen:

«En stiftelse som ble styrt fra Gausdal, skulle dele ut stipend, blant annet. Nå mener advokater at stiftelsen har gjort ting som kan ende i både politi- og tilsynssak.»

Neste avsnitt:

«”Tore B. Langnes Stiftelse for Bedriftsetablerere” skulle delta i både næringsutvikling og kulturutvikling i form av stipend. Den viktigste prisen skal ha vært Trøndelag Etablererpris. Like før jul meldte stiftelsens styre oppbud. Gjelden var større enn aktiva. Selskapet var insolvent. Egentlig ble stiftelsen startet i 1986, under et annet navn. Stiftelsens første formann, Tore B. Langnes, er død, og sønnen Eivind Bernt Ritter-Langnes, er nå styreleder.»

Det framgår videre av artikkelen at stiftelsen har hatt adresse Kapteinsgården Bauker AS i Gausdal og at dette selskapet eies av enken etter Tore B. Langnes, NN. I artikkelen opplyses det at selskapet har mottatt 600.000 kroner fra stiftelsen, men ikke har tilbakebetalt deler av dette da leieavtalen opphørte. Videre at ektefellen også skal ha mottatt en obligasjon på vel en million kroner. Alt dette ifølge boinnberetningen. Det opplyses også at en kreditor har anmodet Lotteri- og Stiftelsestilsynet om å granske stiftelsen, en gransking tilsynet, ifølge artikkelen har igangsatt. Det opplyses i artikkelen at advokatfirmaet som har krevd gransking mener ektefellen er for nærstående til stiftelsen, slik at lånet på 600.000 er et brudd på stiftelsesloven.

Artikkelen var illustrert med et foto av omtalte NN samt foto av advokaten som er bostyrer.

To dager senere, onsdag 24. februar, hadde avisen et oppslag med tittelen «- Urettferdig uthengt». Ingress: «- Jeg er irritert og frustrert, sier Gausdalkvinnen som ble omtalt i forbindelse med en stiftelseskonkurs.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte enken etter stiftelsens avdøde styreleder. Hun anfører at artikkelen det klages over, er basert på en foreløpig innberetning til Sør-Gudbrandsdal tingrett. «I artikkelen blir jeg og mitt firma hengt ut. Jeg ble aldri kontaktet av journalisten og fikk dermed ikke muligheten til samtidig imøtegåelse. Innberetningen til retten inneholder en del faktiske feil jeg selvsagt ville korrigere dersom jeg ble gitt muligheten. (…) Jeg vil i tillegg framheve at innberetningen ikke gikk på meg eller mitt firma, men på stiftelsen min avdøde mann drev. Avisartikkelen ga et helt annet inntrykk. Spesielt bruken av bilde fremhevet dette inntrykket.»

Klageren anfører videre at artikkelen to dager senere kom i stand på hennes initiativ. «Hadde jeg vært bortreist eller på annen måte forhindret fra å lese GD denne dagen (da den påklagede artikkelen ble publisert; sekr. anm.) ville artikkelen blitt stående ubestridt.»

TILSVARSRUNDEN:

GD anfører at avisen ser det som viktig å sette søkelys på «denne type stiftelser, og forvaltningen av disse», og at det er avisens redaksjonelle linje å offentliggjøre navn på involverte personer og selskaper. Videre vises det til at den påklagede artikkelen basert på bostyrets innberetning, ble publisert «etter at den hadde passert skifteretten».

Avisen opplyser videre at man gjorde gjentatte forsøk på å få stiftelsens styreleder i tale, uten å lykkes, og at man da valgte å trykke artikkelen uten stiftelsens imøtegåelse. «Det øvrige persongalleri i saken hadde etter vår oppfatning bare perifer tilknytning til stiftelsen. Da artikkelen sto på trykk 22.02.2010 ble vi kontaktet av NN (klageren; sekr. anm.). Vi valgte å lage et intervju med henne. Rett og slett fordi hennes historie framsto som interessant. Og også fordi vi i første artikkel hadde knyttet henne så vidt tett opp mot historien, bl.a. gjennom bildebruken. En bildebruk som kan diskuteres, men som ble valgt på grunn av stiftelsens lokale tilknytning.»

Klageren kommenterer avisens anførsel om at «det øvrige persongalleri hadde bare perifer tilknytning til stiftelsen» med å spørre om ”hvorfor lage da en hel side om meg, med stor(t) bilde?» Hun viser også til at det i artikkel nummer to, som ikke er innklaget, ble brukt et enda større bilde av henne.

GD har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) med omtale av en opphørt stiftelse. Artikkelen var basert på en boinnberetning. I artikkelen var den avdøde styrlederens ektefelle avbildet og navngitt. Hun klager til PFU fordi hun mener seg uberettiget uthengt i avisen, og for ikke å ha fått mulighet til å ta til motmæle. Klageren mener også at avisen ikke har utvist tilstrekkelig kildekritikk ved ensidig å ha brukt innberetningen som grunnlag for omtalen.

GD innser at bildebruken kan diskuteres, men mener å ha holdt seg innenfor det pressetisk akseptable, i og med at klageren var involvert i saken. Det anføres fra avisens side at man har som redaksjonell linje å identifisere både personer og selskaper i sammenhenger som den aktuelle. At man så intervjuet klageren i en senere artikkel, var fordi man anså hennes historie knyttet til stiftelsen som interessant.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag peke på at det er en av pressens oppgaver å omtale konkurser og andre opphør av bedrifter og selskaper. Ikke minst gjelder dette selskapskonstruksjoner som stiftelser, som i mange tilfeller lever et liv utenfor allmennhetens innsyn.

I det foreliggende tilfellet mener utvalget at GD med fordel kunne vært mer tilbakeholden med personfokuseringen på klageren i forhold til den foreløpige boinnberetningen. Men utvalget mener ellers at det var naturlig for avisen å omtale henne, i og med at klageren åpenbart, som privatperson eller som ansvarlig for et selskap, hadde forbindelser til den opphørte stiftelsen. Det kan heller ikke være uten betydning at det var klageren og hennes selskap som utgjorde den lokale tilnærmingen.

Utvalget ser det dessuten som positivt at klageren fikk slippe bredt til i etterkant, selv om det altså skjedde på hennes eget initiativ.

Gudbrandsdølen Dagningen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse