Fylkesmannen i Oppland, Kristin Hille Valla mot NRK

Den første radiomeldingen ble kringkastet kl 10.03. Der opplyses det følgende:

«Fylkesmann Kristin Helle Valla beskyldes for å ødelegge de 130 arbeidsplassene i Statens Hus på Lillehammer.
I et anonymt leserbrev fra en ansatt beskyldes Hille Valla for manipulasjon, hersketeknikk og maktarroganse.
I brevet, som er skrevet til flere medier, skriver den ansatte at fylkesmannen ødelegger samarbeidsforholdene med mange av sine samarbeidspartnere.»

Den samme meldingen går omtrent uendret hver time fram til kl. 16.03. Der framkommer følgende:

«Fylkesmann Kristin Helle Valla får nå også kritikk fra sine egne for måten hun leder fylkesmannsembetet på.
Hille Valla har hittil blitt kritisert for dårlig samarbeid med fylkeskommunen og kommunene, men nå rettes det også kritikk fra ansatte.
I et leserbrev fra en ansatt som ønsker å være anonym, beskyldes Hille Valla for å ødelegge samarbeidsforholdene med mange av sine samarbeidspartnere.»

Denne meldingen kommer igjen kl. 16.33 og 17.03, i den siste med følgende tillegg:

«Vi kommer tilbake til dette etter nyhetene. Da får vi høre hva hovedvernombudet hos fylkesmannen sier om denne saken.»

I radionyhetene kl. 18.03 opplyses det følgende:

«De ansatte ved fylkesmannens kontor i Oppland må få hjelp utenfra til en arbeidsmiljøundersøkelse ved kontoret. Det mener hovedvernombud hos fylkesmannen, Liv Dalheim. Dalheim synes imidlertid det er underlig at ingen av de ansatte har henvendt seg til henne om problemene ved kontoret. I et leserbrev fra en som ønsker å være anonym, beskyldes fylkesmann Kristin Hille Valla for å ødelegge arbeidsmiljøet og samarbeidsforholdene med mange av sine samarbeidspartene.»

I NRK HOs fjernsynsending kl. 17.03 og 18.39 er det laget en reportasje om saken, og i studio sitter Liv Dalheim, hovedvernombudet hos fylkesmannen. NRK brakte også en lengre artikkel på sine nettsider. Den ble publisert første gang kl. 09.52.

KLAGEN:
Klageren, fylkesmann Kristin Hille Valla, reagerer på meldingene og innslagene som er kommet fra kl. 10.03 og utover dagen. «Grunnen til at jeg ber PFU vurdere denne saken, er at NRK Hedmark og Oppland har brukt påstander i et anonymt leserbrev, angivelig fra en av embetets ansatte.» Klageren stiller spørsmål ved om brevet er ekte, og videre om påstandene er korrekte. Videre påpeker klageren at det er vanskelig å kommentere anonyme påstander om interne forhold.

«Brevskriveren har angivelig bedt om å få være anonym, fordi belastningen ved å stå fram blir for stor. Ja, hvis brevet er ekte , kvalifiserer det til reaksjoner etter Tjenestemannsloven. NRK har ikke røpet sin kilde, men har plassert den blant Fylkesmannens 130 ansatte. For organisasjonen er dette en stor belastning.» Etter klagerens mening skal ikke anonyme leserbrev med sterke personangrep publiseres.

TILSVARSRUNDEN:
NRK Hedmark og Oppland viser til at fylkesmannen har vært i medias søkelys tidligere samme måned i to konfliktfylte saker. I disse sakene skal det ha vært uenighet mellom fylkesordføreren og fylkesmannen. «Usemja mellom fylkesmannen og fylkesordføraren i Oppland var framleis uavklart, da redaksjonen morgonen den 26.2 fekk eit langt brev frå ein tilsett hos fylkesmannen på fax. Brevet er todelt. Det eine er eit lesarbrev, det andre er eit følgebrev som er signert. I følgebrevet fortell kjelda kva rolle vedkommande spelar i organisasjonen, og kvifor vedkommande nå vel å gå ut mot sin leiar på denne måten.» NRK
opplyser at kilden ikke ønsket å ta belastningen ved offentlig å gå ut med eget navn, og viser til at det i så fall ville kvalifisert til reaksjoner etter Tjenestemannsloven.

NRK mener saken har stor offentlig interesse, og viser til at to av journalistene ble satt til å sjekke flere kilder, «for det er klart at vi ikkje kan basere større saker i Ettermiddagssendinga på radio og i TV-sendinga Østnytt kun ut i frå dette brevet. Sidan vi har timesvise nyheitssendingar og nyhetssider på Internett, går saken gjennom heile dagen og innan Ettermiddagssendinga går på lufta har vi snakka med meir enn 10 kjelder, alle tilsette hos Fylkesmannen, og danna oss eit bilete som vi meiner vi kan presentere.»

Videre påpeker NRK at redaksjonen ringte fylkesmannen gjennom hele dagen, «sendte manus til henne på epost, og brukte hennar informasjonssjef for å prøve å få tak i henne utan at vi lykkas med det. Ingen andre frå leiinga hos fylkesmannen ville stille opp heller.»
Imidlertid opplyses det at NRK mottok et brev fra fylkesmannens ledelse etter Østnytt-sendingen samme dag, og at NRK intervjuet utdanningsdirektøren neste dag.

Klageren kan ikke se at NRKs tilsvar rokker ved det faktum at kanalen sendte et anonymt personangrep rettet mot henne, uten at hun ble gitt anledning til samtidig imøtegåelse. Klageren kan heller ikke se at NRK foretok en selvstendig journalistisk vurdering av påstandene, før man publiserte kritikken på nettsidene og i radio. Etter klagerens syn holder det ikke at NRK sjekket saken etter at man valgte å publisere kritikken, basert på en kilde.

«Jeg mener det ikke ble gjort forsøk på å få tilsvar fra meg før NRK valgte å publisere kritikken kl. 10.00 på radio og Internett. Redaktøren hevder jeg fikk manus på e-post i løpet av dagen den 26.12.04. Jeg avviser på det bestemte å ha mottatt dette. Min informasjonsrådgiver ble kontaktet ved 1500-tiden med spørsmål om hvor jeg var å treffe med tanke på ettermiddagens fjernsynssending. «Klageren opplyser at hun var på ferietur på fjellet. Videre hevder klageren at ledergruppens kritikk av NRK ble sendt pr. e-post kl. 1626, og ikke etter Østnytt. «Jeg mener at det uansett ville ha vært vanskelig for noen i ledergruppen å kommentere det anonyme brevet, ettersom innholdet i brevet var rettet mot fylkesmannen personlig, og ikke mot Oppland fylkesmannsembete.»

NRK Hedmark og Oppland viser til at kritikken av klageren føyer seg inn i en rekke av kritiske innslag om hennes lederstil, hvor klageren har fått kommentere påstandene.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere meldinger i NRK Hedmark og Opplands radio- og fjernsynssendinger, og nettpublikasjoner. Bakgrunnen er et anonymt brev der fylkesmannen i Oppland kritiseres for sin lederstil. Klageren, fylkesmannen i Oppland, reagerer på det sterke personangrepet NRK formidler fra en anonym kilde. Videre reagerer klageren på at hun ikke ble gitt anledning til å imøtegå påstandene, og at NRK, basert på den ene kilden, valgte å publisere kritikken før redaksjonen sjekket saken med andre kilder. Klageren avviser at NRK tok kontakt med henne pr. e-post, og viser til at hennes informasjonsrådgiver først ble kontaktet syv timer etter at kritikken første gang ble omtalt.

NRK Hedmark og Oppland viser til at kritikken av fylkesmannen føyer seg inn i en rekke tidligere kritiske omtaler av klagerens lederstil, og at saken har stor offentlig interesse. NRK påpeker at navnet på innsenderen var kjent for redaksjonen og at kilden ble vurdert som troverdig. Videre opplyser NRK at redaksjonen gjentatte ganger forsøkte å få kontakt med klageren, uten å lykkes. Redaktøren anfører at to journalister ble satt til å sjekke flere kilder til ettermiddagssendingene, og viser til at mer enn 10 kilder hos Fylkesmannen bekreftet bildet fra den anonyme innsenderen.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke at bruken av anonyme kilder reiser viktige presseetiske spørsmål. På den ene siden er anonymitetsretten og kildevernet av grunnleggende betydning for ytrings- og pressefriheten. På den andre siden fører bruken av anonyme kilder til at viktige opplysninger, nemlig hvem som reiser kritikken, blir holdt unna publikum.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at NRK måtte stå fritt til å vurdere kildens troverdighet og å gi denne anonymitet. Utvalget vil imidlertid påpeke at når redaksjonen velger å formidle anonyme beskyldninger og påstander, må dette dokumenteres i sendingene og artiklene. Ved å referere udokumenterte angrep, vil NRK forsterke publikums oppfatning av at det foreligger kritikkverdige forhold, men uten at det er sannsynliggjort på en saklig måte. I dette tilfellet merker utvalget seg at NRK publiserte kildens angrep i flere nyhetsendinger, uten forutgående undersøkelse av påstandene. Etter utvalgets mening bryter dette med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.»

Videre påpeker utvalget at kravet til samtidig imøtegåelse slår inn med full tyngde når angrepet er anonymt og personrettet. Selv om klageren ikke var tilgjengelig da NRK prøvde å få hennes kommentarer, kan ikke utvalget se at saken var av en slik karakter at den ikke kunne ha ventet til klageren eller ledelsen fikk kommentere utspillet. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

NRK Hedmark og Oppland har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. mai 2004
Thor Woje,
Kathrine Aspaas, John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK Hedmark og Oppland brøt god presseskikk da det ble publisert et anonymt personangrep på fylkesmann Kristin Hille Valla i Oppland for hennes lederstil. Etter PFUs mening skulle NRK ha kontrollert de anonyme påstandene med flere kilder før publiseringen, og dessuten gitt fylkesmannen anledning til samtidig å kommentere det personrettede angrepet. Selv om klageren ikke var tilgjengelig da NRK prøvde å få kommentarer, kan ikke PFU se at saken var av en slik karakter at man ikke kunne ha ventet til klageren eller andre ved Fylkesmannens kontor var å få i tale.»