Klara Lie mot Tidsskriftet Sykepleien
Tidsskriftet Sykepleien brakte i sin utgave nummer 1/2003 et leserbrev med tittelen «?Andeleg valdtekt? i Tett på-spalta» . Bakgrunnen for leserbrevet er et portrettintervju med den nå pensjonerte sjukepleieren Klara Lie. Leserinnlegget er undertegnet med «Tore Holte Follestad, Sjukepleiar og medlem av NSF, Leiar av LLH ? Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring».
Follestad utfordrer NSF til å være tydelige på hva man mener om helbreding av homofile, og klargjøre sitt syn på homofili og sykepleiere. Skribenten tviler ikke på Klara Lie som en svært kompetent fagperson, men mener Lie «stryk varleg over andletet med den eine handa og slår med den andre. Klara Lie er tilhengar av seksuell gjenoppretting av lesbiske og homofile, på godt norsk: helbreding. Dette har ho offentlig sagt, ho har gjort det både skriftleg og munnleg gjennom si deltaking i arbeidet til organisasjonen Til Helhet «.
Skribenten hevder at Til Helhet tar imot svært nedbrutte mennesker som er fortvilet over sin seksuelle legning. «Dei gjer dei ytterlegare nedbrotne ved å fortelle at desse kjenslene er syndige samstundes som dei gir von om at desse kjenslene kan forsvinne. Ein må då underlegge seg eit strengt program som gjennom fleire prosessar skal føre til at ein vert seksuelt gjenoppretta som hetroseksuell. Det seier seg sjølv at dette påfører menneske ei stor grad av liding og smerte, både for dei som vert utsett for ein slik andeleg valdtekt, men og ovenfor oss andre som stadig vekk vert fortalt at vi lever på ei lygn».
I neste utgave av tidsskriftet svarer Klara Lie på angrepet, under tittelen «Jeg kjenner ikke meg selv igjen». Lie viser til at hennes parole er å møte «den som søker hjelp med omsorg og respekt, uansett hva saken gjelder. Når det gjelder mine samtaler med homofile og lesbiske samsvarer disse helt med heftet Sjelesorg til homofile, som Kirkerådet ga ut i 1997. (Biskopene Steinholt og Hagesether)».Videre påpekes det at Til helhet ikke driver oppsøkende virksomhet, men formidler hjelp og veiledning til dem som ønsker det. Personer får hjelp gjennom sjelesorg og veiledning ut fra egne premisser?For meg synes det dypt foruroligende at et profesjonelt helsetidsskrift skal bli utfordret på menneskers rett til å bli tatt på alvor ut fra deres egne premisser fordi en gruppe homofile og lesbiske ønsker ideologisk styring. Mitt råd til deg Tore H. Follestad er at du igjen finner frem dine pepperkaker og sammen med likesinnede i LLH øver dere i sivilisert og mer tolerant dialog med dem som er uenig med dere».
I samme utgave svarer også NFS og forbundsleder Slaatten på LLHs utfordring. I hennes innlegg går det klart fram at homofili ikke er en sykdom, og at man ikke skal koble sin rolle som sykepleier sammen med rollen som ?behandler? eller ?helbreder? av lesbiske og homofile».
I tidsskriftets utgave nr. fire skriver bladets ansvarlige redaktør, Morten E. Mathisen, under tittelen «Tidsskriftets spalter er åpne», at debatten er velkommen til å fortsette i spaltene. «Tidsskriftet som sådant, opererer ikke med noen fasit, og verken vil eller kan støtte én av partene».
I tidsskriftets utgave nr. fem reagerer en sykepleier på Slaattens svar på LLHs utfordring.
I tidsskriftets utgave nr. seks har klageren et nytt innlegg på trykk. I innlegget gjentar Klara Lie at hun mener kritikken av henne er usaklig fordi hun har latt seg intervjue om «et helt annet tema enn homofili». (Innlegget var ikke publisert da sekretariatet laget sammendraget, men det er bekreftet av partene at det nå skal være publisert. Sekretariatet refererer fra klagerens kopi av dette leserbrevet. sekr. anm.).
KLAGEN:
Klageren, Klara Lie, viser til at i forbindelse med hennes femte bok ble hun tilbudt et portrettintervju i Tidsskriftet Sykepleien. «Jeg sa ja til dette, og leste det før det ble trykket. Intervjuet stod i nr. 21B, like før jul». Klageren viser til at hun fikk sjokk da hun leste det innklagede innlegget. Etter klagerens syn inneholder innlegget «uholdbare, feilaktige og ikke dokumentarte påstander, både om min person og mitt arbeid». Klageren er forundret over at tidsskriftets redaktør har «trykket et så usaklig, feilaktig og insinuerende innlegg som ikke har tilknytning til intervjuet (og heller ikke boka), men tar opp et helt annet tema. Hvorfor sjekket ikke redaktøren sannhetsgehalten med meg før det ble trykket? I nr. 3 2003 står mitt svar til Follestad. Merk i den forbindelse at min overskrift er endret. I stedet står en formulering som kan oppfattes annerledes».
Klageren viser til at hun har krevd en beklagelse av redaktøren, uten å ha fått det. Nå vil hun sende inn et nytt innlegg «som jeg har bedt om blir trykket i tidsskriftet».
TILSVARSRUNDEN:
Tidsskriftet Sykepleien viser innledningsvis til at det var Klara Lie som henvendte seg til redaksjonen med tilbud om intervju i anledning utgivelsen av hennes bok. «Som ansvarlig redaktør av Tidsskriftet Sykepleien var jeg aldri i tvil om at innlegget burde publiseres. Vi hadde i intervjuet tegnet et udelt sympatisk bilde av Klara Lie, som gjennom sitt virke og sitt forfatterskap må kunne sies å besitte autoritet i deler av det sykepleiefaglige miljøet i Norge. Når det derfor kommer fram andre, og motstridende opplysninger, fra en tillitsvalgt for en minoritetsgruppe, og der vedkommende står fram under fullt navn, ville jeg ha sviktet min oppgave som redaktør om innlegget var blitt refusert?Klara Lie fikk naturligvis tilbud om å svare på kritikken fra lederen av LLH, noe hun også gjorde. Det ble også publisert andre debatt-/leserinnlegg med støtteerklæringer til Klara Lie og hennes virke». Videre påpeker redaktøren at klageren ikke har «kunnet vise til konkrete, faktiske feil».
Klageren fastholder klagen, og anser at innlegget er et angrep på hennes «profesjonelle integritet, med karakteristikker og beskyldninger av svært alvorlig karakter. Jeg ble aldri varslet om innlegget og heller ikke invitert til å levere motsvar. Hele saksgangen knyttet til dette leserinnlegget har vært en meget stor belastning for meg, etter min oppfatning med brudd på en rekke retningslinjer i Vær Varsom Plakaten». Videre skriver klageren: «Homofili er heller ikke tatt opp i min ny-utgitte fagbok om eksistensielle og åndelige helsebehov. Det kom derfor som et meget stort sjokk på meg, da venner og kollegaer tok kontakt og orienterte meg om leserbrevet fra Follestad. Uten noen form for varsling eller mulighet til å kommentere innholdet, ble blant annet følgende utsagn publisert:
Overskrift: «Åndelig voldtekt i tett på spalten»,?påføre mennesker ytterligere lidelse, det er det Klara Lie gjør?hun stryker varlig over ansiktet med den ene hånden, og slår med den andre? Klara Lie er tilhenger av seksuell gjenoppretting av lesbiske og homofile, på godt norsk: Helbredelse?Hun er deltaker i Til Helhet?Hun er en av de ledende i dette arbeidet i Norge, og bruker sin tittel som sykepleier, helsesøster og veileder, og skaffer seg på denne måten autoritet i møtet med mennesker som trenger hjelp?det sier seg selv at dette påfører mennesket en stor grad av lidelse og smerte, både for de som blir utsatt for en slik åndelig voldtekt, men også andre som stadig vekk blir fortalt at vi lever på en løgn?»
«Budskapet i Follestads innlegg er at man har å gjøre med et dobbeltmenneske, en person som i det ytre fremstår som fagperson med integritet, men som i det skjulte utøver grove overgrep mot personer med homofil legning?Ved redaksjonens passivitet i etterkant og manglende vilje til å beklage at Follestads innlegg kom på trykk, bidrar redaksjonen til å bekrefte personangrepene? Etter å ha stilt opp i et portrettintervju havner jeg altså som skyteskive i en homofilidebatt med grove og usaklige personangrep som utgangspunkt… Riktignok er det i ettertid gitt spalteplass til mine to innlegg, men dette oppveier ikke den skade som jeg opplever at er påført meg».
Tidsskriftet Sykepleien viser til at det er sterk tradisjon for at «norske medier kan være både krass og frimodig i formen når det gjelder polemiske innlegg». Slik redaktøren ser det, rokker ikke klagerens argumentasjon ved redaksjonens beslutning om å publisere det innklagede leserbrevet.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et leserbrev fra lederen i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) i Tidsskriftet Sykepleien, der en navngitt profilert sykepleier kritiseres for å støtte helbredelse av homofile. Klageren, den omtalte sykepleieren, mener innlegget inneholder uholdbare, feilaktige og ikke dokumenterte påstander, både om hennes person og arbeid. Klageren er forundret over at tidsskriftets redaktør publiserte innlegget uten å ha sjekket sannhetsgehalten med henne før det ble trykt. Etter klagerens syn framstilles hun som en fagperson med integritet, men som i det skjulte utøver grove overgrep mot personer med homofil legning. Klageren kan ikke se at hennes senere publiserte leserbrev oppveier den skade som det påklagede innlegget har påført henne.
Tidsskriftet Sykepleien viser til at redaksjonen i et tidligere intervju med klageren hadde tegnet et udelt sympatisk bilde av klageren i forbindelse med en bokutgivelse. Redaktøren viser til at klageren gjennom sitt virke og sitt forfatterskap har autoritet i deler av det sykepleiefaglige miljøet i Norge. Etter redaktørens syn ville han ha sviktet sin oppgave som redaktør om det kritiske innlegget var blitt refusert, og han påpeker at klageren har svart på kritikken i to omganger. Videre anfører redaktøren at klageren ikke har kunnet vise til konkrete, faktiske feil.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at man ikke kan stille de samme krav til leserbrevskribenter som til redaksjoner, uten å redusere publikums muligheter til å delta i den offentlige debatt. Utvalget understreker at det skal være stor takhøyde over kommentarer og debattinnlegg, men vil generelt påpeke at redaksjoner må forvisse seg om at sterke påstander og beskyldninger har et rimelig grunnlag i de faktiske forhold.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at angrepet fra lederen i LLH er rettet både mot klageren, som profilert sykepleier og fagbokforfatter, og mot miljøet som tilbyr helbredelse av homofile. Videre utfordrer skribenten NSF (Norsk Sykepleierforbund) til å ta stilling til slik helbredelse. Utvalget er av den oppfatning at angrepet ligger innenfor det som må godtas i en slik spalte, og legger til grunn at kritikken retter seg mot klageren som fagperson.
Videre anfører utvalget at klageren i to omganger har fått imøtegå anklagene i leserbrevet, og registrerer at hun ikke bestrider holdningen til homofil helbredelse som tillegges henne. Når det gjelder tittelendringen, bemerker utvalget at redaksjonen ikke er bundet av å bruke samme tittel som innsender har valgt.
Tidsskriftet Sykepleien har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 17. juni 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen