Regionsykehuset i Tromsø, v. konst. avd. overlege Jan Størmer mot Helgeland Arbeiderblad
Helgeland Arbeiderblad brakte tirsdag den 16. februar 1999 en nyhetsreportasje med forsidetittelen «Sykehuset så ikke beinbiter», samt et bilde av den skadede idrettsgutten. I henvisningsteksten står det blant annet:
«På et øyeblikk konstaterte legen på Rosenborg sportsklinikk at ankelen til MVBK-spiller Harry Fagervold (bildet) inneholdt løse beinbiter og betent vev. Dette så ikke røntgenlegene ved Vefsn sykehus, selv etter to undersøkelser».
Saken presenteres over en helside inne i avisen med tittelen «Oppdaget ikke løse beinbiter». Ingressen er identisk med henvisningsteksten. I brødteksten går det fram at Harry Fagervold hadde gått rundt med en skadet ankel i fire måneder før han ble operert. Videre står det at «Røntgenlegene ved Vefsn sykehus har ikke bemerket de løse fragmentene som er synlige med det blotte øye på røntgenbildene til Fagervold. – Jeg har fått beskjed gang på gang av legene på Vefsn sykehus at det ikke feilte leddet noe». Videre uttaler Fagervold at «- jeg synes det er utrolig dårlig av røntgenlegene ved Vefsn sykehus at de ikke klarte å se det legene andre steder så med en gang».
Direktør Liv Sjøvold ved Vefsn sykehus sier til avisen at Fagervold bør skrive en klage til sykehusets på behandling han har fått.
Den 29. mars 1999, skriver Helgeland Arbeiderblad en ny artikkel om saken, med tittelen «Legene gjorde jobben sin». I ingressen står det følgende:
«I et oppslag i Helgeland Arbeiderblad den 16. februar ble Vefsn sykehus kritisert for ikke å ha oppdaget løse beinbiter i den skadede ankelen til vollyballspilleren Harry Fagervold. Avisen ble som et resultat av artikkelen innklaget til Pressens Faglige Utvalg (PFU) av overlege Jan Størmer ved Regionsykehuset i Tromsø».
I brødteksten kritiserer Størmer avisen for ikke å ha kontaktet alle berørte parter i saken, og at «dårlig journalistisk arbeide» har fått konsekvenser for sykehusets omdømme. Det framgår av legejournalen til Fagervold at det er oppdaget løse fragmenter i ankelen, og at «legene på Vefsn sykehus gjorde jobben sin helt korrekt». Det hevdes fra avisens side at det er primærlegen til Fagervold som ikke har sjekket røntgenbildene eller journalen hans, og som dermed ikke har gjort jobben sin. Primærlegen innrømmer også dette, og tar selvkritikk. Han mener også at røntgenlegene ved Vefsn sykehus ikke kan lastes for at det tok så lang tid å få behandlet Fagervold.
I en leder i samme utgave kommenteres saken, og det står blant annet: «I artikkelen 16. februar ble Vefsn sykehus gjort til syndebukk. I ettertid er det ingen tvil om at det var en urettferdig kritikk. Sykehuset gjorde alt korrekt».
KLAGEN:
Klageren, konstituert avd. overlege Jan Størmer ved regionsykehuset i Tromsø, anfører at Vefsn sykehus ikke har noen fast røntgenlege, men at disse blir betjent av radiologer fra Regionsykehuset i Tromsø.
Klageren viser til at Helgeland Arbeiderblad hevder at Vefsn sykehus «etter to undersøkelser ikke hadde oppdaget «løse benbiter og betent vev»», og anfører at «en rask telefon til sykehusets medisinsk faglige ansvarlige ville ha avklart at det her foreligger faktiske feil som fjerner grunnlaget for artikkelens innhold». Klageren mener at avisen har brutt med presseetiske retningslinjer ved ikke å ha kontaktet «berørte parter».
Klageren legger til at «slike oppslag» påvirker folks oppfatning av kvaliteten på lokalsykehusene «som kjemper en hård kamp for å overleve», samt at «denne typen journalistikk» markedsfører privatklinikkene.
TILSVARSRUNDEN:
Helgeland Arbeiderblad anfører i sitt tilsvar at den kritiserte part var kontaktet, og at sykehusdirektøren uttalte seg på vegne av sykehuset. Avisen mener at saken var journalistfaglig korrekt håndtert. Likevel innrømmer Helgeland Arbeiderblad at etter klagen fra Jan Størmer, «har vi fått ny kunnskap om saken, og vi ser helt klart at Vefsn sykehus urettferdig er blitt til syndebukk. Vi er selvsagt opptatt av å rette opp dette».
Avisen framholder at redaksjonen har gjort flere forsøk på å rette opp feilen, og viser til en faks til sykehuset der «vi sa oss «mer enn interessert i å få rettet opp feilen i saken».
Konkret foreslo vi et felles møte mellom vår journalist, Harry Fagervold, sykehusdirektør Liv Sjøvold og røntgenlegen i Mosjøen». Møtet var berammet til 11. mars, samme dag som tilsvaret ble skrevet.
Sekretariatet kontaktet klageren og bemerket at «det fra avisens side gjøres forsøk på å finne fram til en minnelig ordning», men at det var opp til klageren å ta stilling til «hvorvidt klagen i sin tur skal opprettholdes eller ikke». Videre stilte sekretariatet spørsmål om det også har vært vurdert å innklage Lofotposten, «siden det av klagebrevet framgikk at artikkelen også var distribuert til denne avisen».
Klageren «tar til etterretning at Helgeland Arbeiderblad erkjenner at Vefsn sykehus urettferdig er blitt syndebukk i denne saken, og at de anstrenger seg for å rette opp dette». Men klageren reagerer på at avisen «hevder at saken journalistfaglig var korrekt håndtert».
Klageren ønsker at PFU skal vurdere om saken er journalistfaglig korrekt håndtert, og viser til at røntgenlegen aldri ble forsøkt kontaktet. «Det første journalisten burde gjort var å sjekke riktigheten av denne påstand ved å kontakte pasientens primærlege». (..) «Denne enkle handlingen ville ha amputert hele saken i innledningen».
Vedrørende sekretariatets spørsmålet om innklaging av andre aviser, anfører klageren at han vil begrense seg til Helgeland Arbeiderblad.
Sekretariatet tok til etterretning at klagen ble opprettholdt, men ønsket å vite om avisens oppfølging av saken «er uten betydning for vurderingen av klagegrunnlaget». Bakgrunnen for sekretariatets spørsmål var at det etter siste brev fra klager, var kommet ytterligere en reportasje og en leder på trykk som omtalte saken.
Klageren sa seg fornøyd med den måten avisen har fulgt opp saken på. «Tilbakemeldingen fra samtlige ansatte ved Vefsn sykehus (..) var også ubetinget positiv i avisens favør». Men klageren legger til at «de prinsipielle sidene ved denne saken er imidlertid såpass viktige og allmenngyldige at jeg likevel vil opprettholde mitt ønske om å få saken prøvet for Pressens Faglige Utvalg, spesielt påstanden om at den pressefaglig har vært korrekt behandlet».
Klageren mener det er «urimelig å hevde at en henvendelse til direktøren ved sykehuset skal være tilstrekkelig for å dekke den ene parts rett til å belyse saken før den kommer på trykk».
Sekretariatet videreførte etter dette tilsvarsrunden.
Helgeland Arbeiderblad står fast på at saken ble behandlet «pressefaglig korrekt», og viser til at den angrepne part har fått komme til orde med sin versjon. Avisen viser til at direktør
Liv Sjøvold svarte på vegne av sykehuset. «Hvis det var feil av henne å besvare en slik forespørsel, er det et problem sykehuset må rydde opp i internt. Vi ville selvsagt ha
kontaktet røntgenlege (eller andre avdelinger ved sykehuset) hvis direktøren hadde henvendt oss dit».
Klageren anfører i sitt siste tilsvar at «redaktøren dekker seg bak en henvendelse til sykehusets direktør. Direktøren ba om å få inn en konkret klage fra pasienten som hadde gått til avisen, slik at hun kunne følge opp dette internt. Dette unnlot man å gjøre og kjørte saken dagen derpå».
Helgeland Arbeiderblad anfører i sitt siste tilsvar at det for redaksjonen er «rutine å kontakte ledelsen i en bedrift. De fleste bedrifter ønsker da også at vi tar kontakt med direktøren, men det er ikke uvanlig at direktøren henvender oss nedover i systemet».
Avisen gir Størmer rett i at direktøren ba om å få en konkret klage fra pasienten, «men Størmer kan da ikke mene at Helgeland Arbeiderblad skulle besørge denne klagen, eller vente på avsluttet klagebehandling før vi omtalte forholdet?»
Avslutningsvis bemerker avisen at klagesaken har fått en karakter av «den klassiske kompetansestriden mellom administrativ(økonomisk) ledelse og medisinsk ledelse ved sykehusene. Dette er i tilfelle et internt problem for Vefsn sykehus.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Helgeland Arbeiderblad der Vefsn sykehus blir anklaget for å ha oversett benbiter i en ankel på et røntgenbilde ved to anledninger. Klageren, en overlege ved regionsykehuset i Tromsø, mener avisen brøt god presseskikk da den ikke kontaktet røntgenavdelingen eller pasientens primærlege. Det anføres at en slik framgangsmåte ville fastslått at sykehuset hadde gjort jobben sin, og at det var primærlegen som ikke hadde lest sykehusets journal.
Helgeland Arbeiderblad innrømmer at Vefsn sykehus urettferdig er blitt syndebukk i deres nyhetsartikkel, men at dette er forsøkt rettet opp i en senere reportasje og lederartikkel da feilen ble kjent. Avisen mener at saken ble håndtert journalistfaglig korrekt da sykehusets direktør ble intervjuet i saken, og hevder at redaksjonen ville ha kontaktet andre på sykehuset dersom direktøren hadde bedt om det.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag peke på redaksjonens selvstendige plikt til å kontrollere riktigheten av påstander som framsettes, og viser til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte».
I det påklagede tilfelle mener utvalget at Helgeland Arbeiderblad med fordel kunne anstrengt seg for ytterligere å få dokumentert de framsatte påstandene. Utvalget konstaterer imidlertid at avisen i dette tilfellet har kontaktet sykehusets øverste ledelse for kommentar, og etter at feilen senere ble kjent, beklaget oppslaget både på lederplass og i en ny reportasje. Utvalget registrerer også at både klager og sykehus har vært fornøyd med avisens oppfølging.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Helgeland Arbeiderblad ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. august 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen