Kristin Scharffscher mot Studentavisen Hugin
Studentavisen Hugin , som utgis ved Høgskolen i Stavanger, brakte 15. januar 2001 en petitartikkel med tittelen « Homofili, et naturstridig fenomen!! » under den faste sisteside-vignetten « På stupet ». Artikkelen var illustrert med en collage av satiriske tegninger.
Forfatteren, Rune Bjerga, innledet artikkelen slik:
« Gått nytt år, gått fålk. Det e det så e høflig & sei te fålk du treffe itte nyttår. Men e det egentlig et gått nytt år? Bler det det, liksom? Nei, selvfølgelig bler det ikkje det, kjære oppegåande lesar. Å grunnen e at dårr ittekvert florere av homoar & lesper. Di e øve alt nå. Me har blitt innvadert av mannfolk så lige mannfolk & kvinnfolk så ikkje lige mannfolk, men kvinnfolk?? Det e sama kor du snur håve, så står dårr minst ein homofile innen hondre meter. Mitt på gadå står di, heilt uden & skjems di der ekle greiene!! »
Skribenten stiller også spørsmålet:
« Ka e det så skjer, fålkens? Finnes dårr ingen medisiner mod denne sygdommen her? »
Og i et senere avsnitt heter det:
« I det sista har me og sitt at kjendisar i hopetall hoppe ud av skabet. Ein av di siste ud va han der ufyselige Arve Juritzen. Han burde skjemma seg. Han burde søga hjelp i TV2 hjelper deg! For eg tvile på at han e klar over bivirkingane dette får når han & disse kjendisane & ?liksomforbildene? på fjernsynet ploppe ud & står i bresjen for at sex & partnerskab med sama kjønn e heilt brillefint & liga naturlig så salt på maden. Nå vil jo alle tro at det plutselig e greit & ver homo. »
Artikkelen avsluttes slik:
« Me får vel bare bida fast i lippå & innrømma for oss sjøl at homofili e akkurat så internett. Det e komt for & ble. Derfor e det viktig at me tar vel imod di, & slutte med all måbben. Ikkje sant? »
KLAGEN:
Klageren reagerer som homofil student, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om respekt for menneskers egenart og identitet.
«I teksten framsetter skribenten Rune Bjerga en rekke påstander om homofile og lesbiske. Ifølge Hugins redaktør, (NN), ønsker Bjerga ? å provosere og få folk til å le ?. Min mening er at teksten mangler ironiske virkemidler som kunne ha uskadeliggjort Bjergas utsagn. At teksten er skrevet på rogalandsdialekt gjør den heller ikke automatisk morsom. Leseren får dermed ingen klare signaler på at Bjerga mener noe annet enn det han skriver. Jeg er lesbisk og opplever ? Homofili, et naturstridig fenomen!! ? som svært krenkende .»
Som eksempel fra artikkelen viser klageren bl.a. til spørsmålet « Finnes dårr ingen medisiner mod denne sygdommen her? ». Og hun skriver: « Homofili som sykdomsdiagnose ble først opphevet i 1978, og mange homofile opplever fortsatt holdninger som ligner Bjergas blant psykologer og psykiatere. » Slik klageren ser det, tilkjennegir påstander i artikkelen « fordommer som i aller høyeste grad eksisterer og oppleves som et ubehagelig ekko fra leserinnlegg i Stavanger Aftenblad .»
Dessuten anfører klageren:
«De fleste studentene på Høgskolen i Stavanger er mellom 19 og 25 år gamle, og noen av disse er i en fase av livet hvor de jobber med å erkjenne at de har en seksuell identitet som er ulik fra det som regnes som normalt. NOVA utgav i 1999 en rapport som viste at mange unge i en slik situasjon sliter med depresjoner og selvmordstanker».
« Som del av et sårbart mindretall av studentene føler jeg meg hetset… Jeg mener at Hugin har brutt god presseskikk og at avisas redaktør har unnlatt å ivareta sitt ansvar når det gjelder etikk og kvalitet. »
TILSVARSRUNDEN:
Hugin s redaktør ser det som «beklagelig at enkelte lesere har misoppfattet teksten og ikke funnet den morsom». Redaktøren mener « teksten innehar virkemidler nok til at den fremstår som satire og ikke kan tas bokstavelig ».
Videre forklarer redaktøren:
«Spalten ?På stupet?, som Bjerga er ansvarlig for, har vært et fast humor-innslag i avisen siden høsten 2000. Tekstene har en krass tone, og en framstillingsmåte som skal virke provoserende. Han bruker sitt eget navn i rollen som en offentlig figur med meninger, noe som gjør teksten mer personlig og enda mer provoserende. Han fremstår som en usympatisk person. Folk tar avstand fra ham som den homofobe, mannssjåvinisten (alt etter hvilke tema som blir tatt opp) han er. På samme tid er framstillingsmåten, gjennom ordvalg, uttrykk og banale sammenstillinger, ment å vekke latter. Hans argumenter og resonnering henger dessuten ikke ?på greip? og gjør det hele morsommere.»
Redaktøren påpeker de faste lesernes kjennskap til spalten, og hevder at disse forlengst har gjennomskuet skribenten som en person som alltid er ute etter å provosere. «I redaksjonen har vi diskutert om en slik type tekst kan virke fordomsskapende i stedet for positivt holdnings-byggende. De påstandene Bjerga kommer med i teksten sin bør være såpass kjente for vår lesergruppe, at de langt fra bidrar til nytenkning i negativ retning. »
For øvrig viser redaktøren til at hun har «fått tilbakemeldinger fra både eldre og yngre homofile om at de har funnet teksten veldig underholdende. En tjue år gammel bekjent av meg, som ennå ikke har stått offentlig frem som homofil, stiller seg også helt uforstående til at Bjergas tekst blir opplevd som støtende.»
Redaktøren viser også til et innlegg i Stavanger Aftenblad, skrevet av en lesbisk leser under tittelen « Homofobi bekjempes med humor ». (Kopi vedlagt).
Klageren opplyser at skribenten senere har latt seg intervjue i Stavanger Aftenblad. Der sier han «at han ? angrer på at han latterliggjorde dverger. Men står inne for hetsen av homofile, kristne og funksjonshemmede. ?. Dette tyder på at Rune Bjerga har problemer med å beherske satire som sjanger. »
Hugin s redaktør utdyper i sitt siste tilsvar hvorfor den påklagede artikkelen må betraktes som «en fin parodi på en homofob med uholdbare argumenter». «Om dette er god humor eller ikke, er jo klart en smakssak. Det finnes heller ingen garanti for at noen ikke misoppfatter humoren.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en petitartikkel i studentavisen Hugin i Stavanger. Under tittelen «Homofili, et naturstridig fenomen!!» harselerte skribenten på dialekt over at det «ittekvart florere av homoar & lesper», og stilte også spørsmålet «Finnes dårr ingen medisiner mod denne sygdommen her?». En lesbisk student reagerer sterkt på artikkelen, som hun finner svært krenkende. Etter klagerens mening mangler artikkelen ironiske virkemidler som kunne uskadeliggjort skribentens utsagn.
Hugin forsvarer artikkelen og avisens faste spaltist. Slik redaksjonen ser det, inneholder teksten virkemidler nok til å framstå som satire, og kan ikke tas bokstavelig. Hugin beskriver spaltistens alter ego som «en homofob med uholdbare argumenter», men om dette er god humor eller ikke, er etter studentavisens mening klart en smakssak.
Pressens Faglige Utvalg kan forstå at mennesker som tilhører minoritetsgrupper, vil kunne føle ubehag når pressen ironiserer. Utvalget vil imidlertid prinsipielt understreke viktigheten av stor takhøyde for satire i mediene, som en fundamental del av den ytringsfrihet pressen må ha i et demokratisk samfunn. I det påklagede tilfellet finner utvalget at studentavisen har gått langt i bruken av språklige virkemidler, men mener likevel at petitartikkelen ligger innenfor rammen av hva som må aksepteres.
Hugin har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. mai 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth