Barne- og familiesenteret, Notodden kommune v. seksjonsleder Eirik Olsen mot Dagbladet

PFU-sak 040/99


SAMMENDRAG:
Dagbladet brakte mandag 15. februar 1999 , på en nyhetsside inne i avisen, en reportasje med hovedtittelen » I dekning for barnevernet » og undertittelen » Remy (12) skal tvangsplasseres «. Ingressen lød:
» SKIEN (Dagbladet): – Jeg er livredd for at politiet skal hente meg, sier Remy (12) til Dagbladet. Nå vil barnevernet i Telemark at han skal tvangsplasseres på institusjon for problemer han hadde på skolen for et par år siden. »
Reportasjen var illustrert med et firespaltet bilde av gutten og hans foreldre som silhuetter i motlys. I bildeteksten het det:
» I DEKNING: Den 12 år gamle gutten ligger i dekning sammen med pappa. Han skal tvangsinnlegges på institusjon etter bråk på skolen for et år siden .»
Avisen opplyser at 12-åringen «har astma og var i konflikt med læreren på skolen for et år siden. Gutten fikk sinnetokter, men brukte ikke vold. Et år etter har fylkenemnda for
barnevernssaker og Notodden sosialkontor bestemt at gutten skal sendes vekk fra foreldrene til en barnevernsinstitusjon for å undersøkes nærmere .»
Gutten selv uttaler: «- Jeg vil ikke. Jeg er livredd for at politiet vil hente meg. Jeg forstår ikke hvorfor jeg skal sendes vekk til en institusjon.»
Familiens advokat sier: «- Dette er det motsatte av barnevern. (…) Jeg kan ikke forstå annet enn at avgjørelsen må bero på uforstand. Barnevernet handler ut fra en ett år gammel sak. Selv da var det ikke alvorlig. Gutten har aldri truet eller skadet noen.» Avisen opplyser at advokaten har påklaget barnevernets avgjørelse.
Også guttens foreldre er intervjuet, og de uttaler: «- Det må ha gått prestisje i denne saken. Én ting er å ha problemer og vise sinne på skolen. Noe annet er det å ta gutten vekk fra foreldrene til en institusjon. Vi har ingenting å skjule. Det er helt i orden at gutten får snakke med en uavhengig psykologisk sakkyndig. Men vi synes det er utrolig uklokt og dramatisk å sende ham vekk.»
I en én-spaltet underartikkel, med tittel » – Har tillit til barnevernet «, refereres det fra et tilsvar til retten fra lederen av Fylkesnemnda for sosiale saker i Telemark, som «ikke vil utsette vedtaket om Remy til retten har fått behandlet saken.» Fylkesnemndlederen siteres: «- Dersom det er riktig at det nå er lite problemer rundt Remy, har jeg tillit til at barneverntjenesten behandler denne saken på en adekvat måte». Avisen tilføyer: «Han ber foreldrene gå inn i en åpen dialog med barnevernet.»
I ytterligere en underartikkel, med tittel » Politijakt hos bestemor «, opplyses det: «I jakten på Remy tok politiet seg inn i familiens bolig via et vindu og videre inn i leiligheten til bestemoren.»

To dager senere, 17. februar , fulgte Dagbladet opp saken med en firespaltet ramme på en nyhetsside. Under tittelen » Hjemme! Remy (12) vant over barnevernet » framgår det at barnevernet har trukket tilbake avgjørelsen om å tvangsplassere gutten på institusjon. Familiens advokat uttaler: «- Barnevernet tok til vettet. Det er jeg glad for på vegne av foreldrene.»
Under mellomtittelen » Enighet » opplyser avisen:
» Nå er familien og barnevernet kommet til enighet. Remy skal snakke med en sakkyndig som skal vurdere hva slags hjelp han eventuelt trenger. Det er ikke lenger snakk om å tvangsplassere ham noe sted .»

KLAGEN:
Klager er Barne- og familiesenteret i Notodden komune, som representerer barnevernet i den omtalte saken.
Klagen tar detaljert for seg forhistorien til Fylkesnemndas vedtak i desember 1998. Ifølge klageren gikk ikke vedtaket ut på å «tvangsplassere i institusjon», slik klageren mener Dagbladet gir inntrykk av, men at » foreldrene pålegges å gi gutten den nødvendige behandling utfra en situasjonsbeskrivelse gitt av skole, Barne- og ungdomspsykiatri og barnevern. Det dreide seg ikke om å overta omsorgen, men et pålegg om å gi gutten det en vurderte som nødvendig behandling .»
Det heter videre at «vedtaket kom som følge av en aktiv motstand hos foreldrene mot at gutten skulle gis et tilbud». «Saken ble vurdert som så alvorlig at konsekvensene på sikt kunne bli store dersom gutten ikke fikk behandlingen.» Klageren opplyser at det ble skaffet plass ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri og «foreldrene og gutten fikk avtale om dette.» Ifølge klageren holdt de ikke avtalen og «uttrykte klart» at de ikke ville være med på opplegget.
Også et annet opplegg skal foreldrene ha motsatt seg, og «Barnevernstjenesten besluttet da å bringe gutten til Klokkerhuset (et ungdomssenter i Skien; sekr. anm.) mot foreldrenes vilje». Det vises imidlertid til møte med foreldrene og deres advokat, der det viste seg at foreldrene likevel kunne gå med på «en løsning hvor en nyttet Statens senter for Barne- og ungdomspsykiatri.» «Vi inngikk da en avtale om at foreldrene skulle tenke på dette som løsning i 4 dager og så gi tilbakemelding til barnevernet.» Deretter heter det i klagen:
«Mandag, altså den dagen foreldrene gjennom sin advokat skulle gi tilbakemelding, kommer første oppslag i Dagbladet. Vi hadde da funnet en løsning og foreldrene gir på samme dag tilbakemelding at de vil samarbeide om dette opplegget som inkluderer forvern og institusjonsinnleggelse. To dager etter kommer neste oppslag som taler for seg selv. Vedtaket er selvsagt ikke opphevet med dette og står ved lag. Vi har funnet en måte å løse dette på som vi mener vil være til beste for barnet og som er helt i tråd med fylkesnemdas vedtak .»
Klageren påpeker at «vi har sagt klart i fra at vi ikke ønsker å nytte tvang i form av å bringe gutten på institusjon mot foreldrenes vilje. Dette er også grunnen til at vedtaket ikke er iverksatt og grunnen til at vi har arbeidet så mye med å finne en løsning på saken.»
Når det gjelder Dagbladets artikler mener klageren det kan «se ut som dette handler om astmaproblematikk.» » Det er etter vår, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, guttens skole og fylkesnemdas oppfatning totalt misvisende . Her står en overfor gjentatte episoder med voldelig atferd, en alvorlig manglende realitetsppfatning og en betydelig svekket sosial funksjon.» Klageren mener saken » reiser spørsmål om hvorvidt en har plikt til å innhente opplysninger fra begge ?parter? .»
Klageren tar her opp det problematiske ved at barnevernstjenesten må løses fra taus-
hetsplikten for å kunne gi et fullstendig bilde av saken. «Vi er av den oppfatning at vi i alle fall kunne ha beriktiget en del faktiske feil og at vi kunne vurdere dersom foreldrene løste oss fra taushetsplikten å gå ut med mer utfyllende opplysninger. Journalisten har ringt til Barnevernstjenesten en gang og barnevernsleder var på det tidspunktet opptatt. Han la ingen beskjed igjen og har ikke forsøkt å få kontakt med oss senere .»
Og klageren skriver videre:
«I den siste artikkelen kommer det frem totalt misvisende opplysninger om hvordan saken står. Her går det frem at barnevernstjenesten setter til side fylkesnemdas vedtak og at en har funnet en annen løsning. Dette er selvsagt ikke riktig. Barnevernstjenesten har ingen mulighet til dette og fakta er at vi har funnet en fremgangsmåte for å iverksette vedtaket fra fylkesnemda.»
For øvrig viser klageren til at Dagbladet i begge artikler går ut med guttens navn og alder, og dermed gjør ham lett identifiserbar. «Dette er etter vår oppfatning svært uheldig for gutten og for søsken av gutten. Vi vil være av den oppfatning at pressen har et selvstendig ansvar for å beskytte enkeltindivider og særlig barn for slike effekter.»

Sekretariatet påpekte overfor klageren at dersom det siste punktet i klagen skulle behandles, måtte det innhentes samtykke fra guttens foresatte. Klageren har pr. telefon meddelt at dette ikke er aktuelt.

TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet konstaterer at klagen «i hovedsak er en beskrivelse av de forvaltningsmessige og faglige vurderinger og avgjørelser som er gjort i saken». «Klagen er ikke begrunnet i påstander om brudd på Vær Varsom-plakaten. Dette vanskeliggjør de muligheter Dagbladet har til å forsvare seg .»
Avisen gir imidlertid klageren rett i at «barnevernets taushetsplikt setter begrensninger for hvilke opplysninger som kan utleveres til mediene». «Etter Dagbladets oppfatning kan denne taushetsplikten brukes på flere måter. Dens hensikt er helt klart å forsvare klienter mot innsikt i spørsmål av privat og personlig karakter.»
Og videre i tilsvaret.
«Men dessverre gir den også mulighet til at barnevernet kan tildekke sin egen virksomhet når det ser seg tjent med det. Ofte blir resultatet en skjev kildeadgang som gjør barnevernssaker til noe av det vanskeligste som finnes i journalistikken. Det er heller ikke uvanlig at barnevernsmyndigheter unnlater å gi relevante opplysninger, selv når de er fridd fra taushetsplikten av den annen part .»
I den aktuelle saken hevder Dagbladet å ha hatt tilgang til «sentrale dokumenter» og at «barnevernets syn og vurderinger er bl.a. referert med utgangspunkt i disse.» «Dagbladet har referert uttalelser fra lederen for Fylkesnemda for sosiale saker.» «Dagbladet har vært i kontakt med 12-åringen og hans foreldre. Foreldrenes advokat er intervjuet.»
Dessuten anfører avisen:
» Når det gjelder den direkte kontakten med myndighetene i Notodden er klagerens fremstilling ufullstendig. Det er korrekt at Dagbladets medarbeider forsøkte å få kontakt
med barnevernslederen uten at dette lyktes. Klageren nevner imidlertid ikke at Dagbladet i to dager også forgjeves forsøkte å få kontakt med sosialsjef Mildrid Kvisvik. Det ble lagt igjen en rekke beskjeder på sosialsjefens mobiltelefon, men hun svarte aldri .»
Avisen påpeker at det «etter at de påklagede artiklene sto på trykk i Dagbladet, har ikke verken klageren eller andre forsøkt å beriktige oplysningene i reportasjene.» «Realitetene i denne saken dreier seg om at barnevernet ønsker å tvangsplassere 12-åringen på institusjon for utredning, og at både gutten og hans foreldre motsatte seg dette. Underveis har de aktuelle myndigheter snudd, og heller forsøkt å finne fram til løsninger i samarbeid med gutten og hans foreldre.»
Videre hevder avisen:
«Dagbladets reportasjer gir en korrekt gjengivelse av realiteten i saken, selv om det formelle tvangsvedtaket fra fylkenemda står ved lag. Dagbladet har for øvrig aldri hevdet at dette vedtaket ble opphevet.». «Vi har forståelse for at barnevernet skal mestre vanskelige oppgaver og at balansegangen mellom taushetsplikt og offentlighet er vanskelig. Klagen er åpenbart bygget på en følelse av at medienes innblanding vanskeliggjør arbeidet .»
Og Dagbladet avslutter slik:
«Det er et faktum at kontakt med mediene ofte oppleves som siste utvei for mennesker som føler at barnevernet gjør seg skyldig i overtramp. Vi tror det er viktig at denne adgangen ikke svekkes. Vår tro på det styrkes av det som skjedde da saken ble løst. 12-åringens medelever har vært kjent med hans problemer og fortvilelse over kanskje å bli sendt vekk. Den hyggelige utviklingen av saken meddelte han klassekameratene ved å dele ut femten eksemplarer av Dagbladet, kjøpt for egne lommepenger .»

Klageren skriver i sitt tilsvar at «dersom det er riktig at Dagbladet har hatt tilgang på sakens dokumenter vil vi hevde at opplysningene herfra er benyttet svært dårlig.» «I sakens dokumenter går det klart frem at den løsningen som er valgt, er den barnevernet går inn for. (…) At de nå synes at den samme løsningen som vi presenterte er en god løsning er bra, men det har da ført til en utsettelse. Opplysninger som kommer frem i artikkelen 17/2 om at nå skal gutten snakke med en sakkyndig er feil. Gutten skal inn i en vanlig forvernfase på Statens senter, akkurat samme løsning som vi hadde i desember. Når Dagbladet i sitt tilsvar sier… at de aktuelle myndigheter har snudd så er det totalt galt .»
Så langt viser klageren til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kontroll av opplysninger.
Og videre i tilsvaret:
«Når det gjelder Dagbladets opplysning om at vår fremstilling av avisens forsøk på å få kontakt med myndighetene på Notodden er ufullstendige, så vil jeg fortsatt mene at vår fremstilling er riktig. Hvorvidt Dagbladet tar kontakt med eller forsøker å ta kontakt med ansatte i Notodden kommune som overhodet ikke har noe med barnevernet å gjøre er etter vår oppfatning saken uvedkommende . (…) Det må vel kunne stilles krav om at man kontakter rett person.»
Ut fra dette mener klageren at Dagbladet ikke har innhentet opplysninger fra den angrepne part og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse.
Klageren avslutter på følgende måte: «Vi ser at pressen har en rolle i forhold til barnevernet og at dette området må tåle kritisk lys også i enkeltsaker. (…) Vi har ingenting i mot at temaet barnevern tas opp, tvert imot, og Dagbladet må gjerne være uenig med barnevernet.., men det må være etterrettelig.»

Dagbladet anfører i sine siste kommentarer at «klagerens holdning til og forståelse av forholdet mellom mediene og et offentlig forvaltningsorgan som barnevernet, deles av oss. Vi er også enige i at det skal stilles kvalitetskrav til pressen i behandlingen av slike saker. Det er rimelig at den som får et kritisk søkelys mot seg, også får en fair behandling .»
Likevel finner avisen at partene fortsatt er «uenige i sak» og det heter i tilsvaret: «Dagbladets reportasje bygget på en rekke kilder, bl.a. sentrale dokumenter i saken, uttalelser fra lederen for Fylkesnemda for sosiale saker og 12-åringens foreldre og deres advokat. Vår fremstilling er gitt på grunnlag av dette, og etter beste skjønn. Dagbladet har ingen oppfatning av hvem som har ?rett? i denne konflikten .»
Avisen anser klagens viktigste punkt å være spørsmålet om kildebruk og samtidig imøtegåelse. Dagbladet mener imidlertid at alle berørte parter har kommet til orde i reportasjen. » Dagbladet anser at myndighetene har kommet til orde gjennom sin fremstilling i saksdokumentene, og som Dagbladet har gjengitt hovedinnholdet av. Lederen for fylkesnemda er intervjuet. Da må spørsmålet være om gjengivelse av partsstandpunkter fra saksdokumenter kan ansees som tilstrekkelig. Dagbladets oppfatning er et klart ja i dette tilfellet .»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder reportasjer i Dagbladet, der avisen intervjuet en 12 år gammel gutt, foreldrene og familiens advokat om deres befatning med barnevernet i en navngitt
Telemark-kommune. På vegne av den berørte barnevernstjenesten klages det over at saken blir feilaktig framstilt når avisen hevder at gutten skulle «tvangsplasseres i institu-
sjon». Klageren viser til at det ikke dreide seg om å overta omsorgen, men et pålegg om å gi gutten det en vurderte som nødvendig behandling. Klageren anfører at barnevernstjenesten ikke ble kontaktet forut for reportasjene og reiser spørsmål om ikke pressen har plikt til innhente opplysninger fra begge parter.
Dagbladet anser barnevernssaker for å være noe av det vanskeligste i journalistikken, og viser til de begrensninger i kildebruken som barnevernsmyndighetenes taushetsplikt gir.
I det påklagede tilfellet hevder avisen å ha hatt tilgang til sentrale dokumenter og at barnevernets syn og vurderinger er referert med utgangspunkt i disse. Dagbladet viser også til gjengitte uttalelser fra lederen i Fylkesnemnda for sosiale saker. Avisen opplyser
imidlertid at redaksjonen forsøkte å komme i kontakt med barnevernstjenesten, uten å lykkes. For øvrig mener ikke avisen å ha noen oppfatning av hvem som har «rett» i den omtalte konflikten.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å sette søkelys på den aktuelle barnevernssaken, ved å la gutten, foreldrene og advokaten komme til orde om deres subjektive opplevelse av barnevernets handlemåte. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, der det heter: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre».
I det påklagede tilfellet finner ikke utvalget grunnlag for å betvile at avisen, i tillegg til intervjuede kilder, også hadde hatt innsyn i sakens dokumenter. Likevel mener utvalget at avisen måtte forstå at reportasjene ville sette barnevernstjenesten i et ensidig uheldig lys og av den grunn skulle gitt klageren mulighet til å komme tydeligere til orde med sin versjon.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».
Dagbladet har brutt god presseskikk.
Bergen , 30. april 1999
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen