Lærerkollegiet Tromstun skole, v. Anna Meyer og Laila Hald mot Tromsø
SAMMENDRAG:
Avisen Tromsø hadde onsdag 10. januar 1996 et førsteside-oppslag med tittel » Prylt på skolen av medelever «, og i henvisnings-teksten het det:
» 15 år gamle Marita Rystad ble banket opp på Tromstun ungdomsskole av sine med-elever mens lærerne passerte. Med hjernerystelse, blått øye og blodig leppe ble hun sendt på legevakta. »
Og i teksten til bilde av 15-åringen:
» LÆRERNE SNUDDE RYGGEN: – Lærerne grep ikke inn, selv om det var tydelig for alle hva som skjedde. »
Inne i avisen var to nyhetssider brukt på saken, under tittelen » Hentet ut av timen for å få juling – Lærerne ga blaffen «. Bilde av 15-åringen dekket den ene av sidene, og hadde teksten:
» SLÅTT: Marita Rystad (15) ble mandag slått helseløs i skolegården på Tromstun Ungdomsskole. Ingen lærere grep inn. »
Og i teksten til et lite bilde av jenta:
» LÆRERNE REAGERTE IKKE: – Da lærerne spurte hvorfor jeg måtte bli med de, svarte de bare at dette var en sak mellom elevene. »
Hovedartikkelen var i det vesentlige basert på intervju med 15-åringen, som detaljert forteller om hendelsen på skolen. Det framgår at hun «i over to timer» ble «banket opp av en jevngammel jente», og at «hele saken startet som en helt ordinær krangel om en gutt». (…) » Mens overgrepene pågikk passerte flere lærere gjengen. Alle gikk forbi uten å gripe inn. » (…) » Etter at det første slaget falt, fortsatte marerittet til Marita ute i skolegården. »
Artikkelen opplyser videre at jentas klasseforstander senere på dagen ringte hjem til henne. Og 15-åringens mor uttaler: «- Hun oppfordret oss til å anmelde saken. Etter min mening må både lærerne og eleven anmeldes for dette. (…) Det er en stygg sak at lærerne ikke reagerer. »
I en underartikkel, med tittel » – Alvorlig sak «, var daglig leder ved Tromstun ungdomsskole intervjuet, og hun uttaler:
» – Lærerne skulle sett at Marita var på vei til å få bank. Vi hadde ikke kontroll over hva som var i ferd med å hende. »
Det framgår at daglig leder » beklager på det sterkeste at ingen av lærerne klarte å stoppe volds-episoden «. » – Flere lærere har forsøkt å gripe inn, men elevene som sto rundt bagateliserte det hele vekk. Det ser vi meget alvorlig på. » Avisen spør om det «altså bare [er] elevene som skal ta skylden for at Marita ble banket opp», og daglig leder svarer: » – Nei, lærerne må selvfølgelig ta sin del av skylden. »
Underartikkelen opplyser dessuten at «hele tirsdag» ble brukt «til å snakke med alle de elevene som var involvert i episoden. Foreldrene deres har også blitt kontaktet». «Elevene på Tromstun Ungdomsskole har ‘trivsel’ på timeplanen. Det er et tiltak for å motvirke mobbing. Skolen har også forsøkt å kartlegge hvor mye mobbing som foregår». Daglig leder varsler at «betydelige ressurser» vil bli satt inn for å få klarhet i hvordan episoden med 15-åringen kunne skje.
I ytterligere en kort underartikkel vil ikke jourhavende ved Troms politikammer kommentere episoden, «siden hun ikke kjenner alle sider ved saken».
Dagen etter, torsdag 11. januar , fulgte «Tromsø» opp hendelsen med et nytt førsteside-oppslag der tittelen lød: » Lærerlagsleder og Ap-topp: – Vi må ta skole-volden på alvor «. Det framgikk av henvisnings-teksten at leder av lærerlaget i Tromsø og leder for omsorgskomiteen i kommunen «oppfordrer lærerne til å ta opp kampen mot mobbing». De to uttaler: «- Vær åpen, erkjenn volden i skolen».
To nyhetssider ble også dennegang brukt på saken inne i avisen, og i hovedartikkelen het det bl.a.: » Like viktig som at skolen og lærerne er åpne, påpeker lærerlagsledelsen at media har et ansvar for måten slike saker blir framstilt på. » Og den intervjuede Ap-politikeren uttaler:
» – Mobbing og bruk av vold i skolen avdekkes fra tid til annen i media. Men vi får meget sjeldent klar beskjed fra lærerne. » (…) «Ap-toppen påpeker at han ikke ønsker å skyve all skyld over på lærerne: Politikerne må også ta sin del av ansvaret».
Av en underartikkel, med tittel » – Skal drøfte utvisning «, framgikk det at » Ledelsen og lærerne ved Tromstun ungdomsskole hevder at de ikke hadde mulighet til å forstå at ‘kjærlighets-krangelen’ ville ende opp med at en 15 år gammel jente ble slått av en jevnaldrende jente. »
Og avisen opplyser: «I går var det hektisk ved skolen på grunn av denne saken. Nå skal ledelsen
drøfte utvisning av eleven som slo. Skoleledelsen bekrefter at en elev ble slått av en medelev, men hevder at framstillingen i media inneholder en rekke feil. Blant annet pågikk ikke plagingen mer enn en time. Dessuten fortsatte ikke volden i skolegården etterpå. I går snakket både offer og den som slo med ledelsen. De to jentene har gjort opp seg imellom. »
Avisen gjengir på samme side også uttalelser fra Tromsøs kommunaldirektør for undervisning og fra rektor ved en annen skole.
På lederplass i samme avis, under tittelen » Ynkelig svar på mobbesaken «, kommenteres hendelsen ved Tromstun ungdomsskole. Avisen skriver bl.a.:
» Skolens pedagogiske leder fritar langt på vei lærerkollegiet for skyld. Det er en arrogant og ynkelig holdning. (…) 15-åringen viste stort mot da hun fortalte sin historie. (…) Men vi sitter dessverre med en følelse av at ikke samtlige på skolen har støttet 100 prosent opp om 15-åringen. Vi forventet faktisk at lærerkollegiet skulle komme med støtte til jenta og en offensiv mot mobbing. I stedet kommer en forsvarstale som er ganske forskjellig fra den skolens daglige leder ga ‘Tromsø’ tirsdag. (Artikkelen siterer her daglig leders uttalelser, sekr. anm.). Når vi trekker frem disse sitatene er det ikke for å gjøre lærerne til syndebukker, men for å berømme lederen for å ta ansvar. (…) Derfor er det grunn til å ringe med alarmklokkene når Tromstun-lærerne går i skyttergravene. »
Fredag 12. januar fulgte «Tromsø» saken ytterligere opp med to nyhetssider inne i avisen. I hovedartikkelen var professor Tom Tiller intervjuet under tittelen » – Lærerne er presset – la dem være i fred «. I underartikler gjengis kritiske uttalelser fra bl.a. en ungdomsskoleelevs mor. Også kritiske leserbrev om Tromstun-saken, og «vold i skolen» generelt, ble 11.-13. januar tatt inn. KLAGEN:
Klagerne , lærerkollegiet ved Tromstun ungdomsskole, betegner seg som «part… i førsteside-reportasjen» 10. januar og i lederartikkelen dagen etter. Kritikken mot «Tromsø» formuleres i fire punkter:
» 1. Avisa presenterer her en ‘nyhet’ som var en vond og vanskelig sak for skolen. Det er vanskelig å se annet enn at målet med disse tekstene er å dømme lærerne, noe som for øvrig er gjort utifra et tynt kildemateriale.
2. Vi kan ikke forstå at det er pressens oppgave å drive rettergang og skylddeling.
3. Det er også viktig for oss å peke på spriket mellom innholdet i lederen og reportasjen 11. januar.
4. Flere av konklusjonene er trukket uten motforestillinger og på tynt grunnlag. »
Klagerne kommenterer også punktvis «sitater» fra «Tromsø»s dekning av saken, og går i rette med avisens framstilling av hva som skjedde. Det stilles spørsmål om hvor godt opplysninger er sjekket, og klagerne påpeker at «begrepet mobbing… passer over hodet ikke på denne saken». «Vi syns det er rimelig å forvente at avisa er mer presis i sin omgang med begrepene».
Videre reagerer klagerne på at avisen, i lederartikkelen 11. januar, betviler «lærernes oppfølging av jenta og arbeidet med å skape trygge forhold på skolen. Avisa har ikke vist interesse for å følge opp denne delen av arbeidet». Klagerne tilbakeviser likeledes grunnlaget for bli «beskyldt for å gå i skyttergravene». » Det at vi som kollegium ikke ønsker å ta aktivt del i denne typen journalistikk kan vel neppe sies å være ensbetydende med å gå i skyttergravene «.
Til slutt i klagebrevet formuleres fire punkter om hva «konsekvensene av disse presseoppslagene har vært»:
«1. Ei vond og vanskelig sak ble forverra for alle parter i skolesamfunnet ved at avisas usannheter skapte stor usikkerhet om hva som egentlig hadde skjedd.
2. Lærerens autoritet og positive forhold til elevene og samfunnet for øvrig svekkes.
3. Ledelsen ved skolen måtte bruke dyrebar tid til å forholde seg til avisa i tillegg til å oppklare og bearbeide saken.
4. Som skole har vi fått svekka tilliten til den fjerde statsmakt». TILSVARSRUNDEN:
Avisen viser i sitt tilsvar til Vær Varsom-plakatens punkt 1.2 og 1.4, om henholdsvis pressens oppgaver og pressens rett til å avdekke kritikkverdige forhold. «Begge paragrafene tjener som begrunnelse for avisens engasjement i saken», som «… handler om kritikkverdige forhold i samfunnet, og den handler om å skape debatt om et av de store samfunnsproblemene – skolevold og mobbing».
Det opplyses i tilsvaret at avisen fikk tips om at 15-årige Marita «ble banket opp i skoletiden», og at en journalist tok kontakt med foreldrene. «Resultatet ble at Marita Rystad ønsket å fortelle sin historie og å stå frem med navn og bilde i avisen». » I flere år har norske aviser jobbet for å la barn og ungdom fremme egne standpunkter i avisene. Dette var ‘Tromsø’s utgangspunkt i denne saken. »
Avisen mener det i artikkelen kommer klart fram at det er 15-åringens versjon som presenteres. «Etter at ‘Tromsø’ hadde gjort intervjuet… ble skolens daglige leder… kontaktet. Hun fikk presentert jentas historie og fikk således anledning til å imøtegå påstandene som var fremsatt. » Ifølge tilsvaret var «saken kjent» for skolens daglige leder, «fordi den var grundig drøftet på skolen før ‘Tromsø’ ba om kommentar».
Videre opplyser avisen at den samme dag som intervjuet med 15-åringen og daglig leders kommentar sto på trykk, på ny kontaktet skolen for å følge opp saken. » To telefoner ble tatt til skolen, men begge gangene ble journalisten avvist. Det var ikke aktuelt å komme på skolen for å få elevenes reaksjoner på saken. Det var også uaktuelt å få kommentarer fra lærer-kollegiet morgenen 10. januar. ‘Tromsø’s journalist gjorde det klart at avisen hadde til hensikt å sette søkelys på et stort og viktig samfunnsproblem. »
Det framgår at ‘Tromsø’s journalist «tidlig på ettermiddagen» fikk møte representanter for lærerkollegiet. «Representantene ville korrigere faktiske feil i 15-åringens beskrivelse av saken, og ville ikke være med på en sak om hvilke tiltak som skulle settes inn mot skolevold og mobbing. Saken hvor representanter for skolen for andre gang fikk fremme sine syn, sto på trykk i
avisen 11. januar . Samtidig med arbeidet mot skolen kontaktet avisen lederen i Tromsø Lærerlag og den politisk valgte lederen i kommunens oppvekstkomité. Begge var opptatt av å få frem samme budskap». (Kfr. oppslaget 11. januar).
Tilsvaret viser også til at avisen 12. januar, «over to nye sider om saken», presenterte hovedbudskapet fra en professor ved Universitetet i Tromsø: » – Lærerne er presset – la dem være i fred «.
Avisen konstaterer at klagerne kun på få punkter har innvendinger «mot tekst plassert på redaksjonell plass» – bl.a. om «unøyaktigheter» i 15-åringens versjon av episoden – mens flertallet «retter seg mot avisens mening på lederplass». Og det heter i tilsvaret: » Redaktøren mener fortsatt at lærernes holdninger var kritikkverdig(e). »
For øvrig påpeker avisen at klagerne – «av en eller annen grunn» – har «glemt å ta med sin tredje mening om dekning(en) av saken». Det siktes til et innlegg 19. januar «Av Fellesklubben Norsk Lærerlag og Lærerforbundet ved Tromstun ungdomsskole», med tittel » Tromstunlærerne bryr seg «, i avisens «Din mening»-spalte. Til slutt i innlegget varsles klage på «Tromsø» til PFU. (Kopi av innlegget er vedlagt tilsvaret).
Og avisen konkluderer: «‘ Tromsø’ har ikke bare gitt lærerkollegiet en samtidig mulighet til å presentere sitt syn. Tre ganger har avisen tatt inn stoff fra kollegiet. Etter at papirene fra PFU kom til avisen er det tatt kontakt med skolens daglige leder i et forsøk på å komme frem til et kompromiss om klagesaken. ‘Tromsø’ ba representantene fra skolen om (å) ta telefonkontakt, men det har ikke skjedd «.
Klagerne opplyser at de, etter å ha mottatt avisens tilsvar, «tok kontakt med ‘Tromsø’ for å høre om vi kunne komme fram til ei minnelig løsning. ‘Tromsø’ hadde ingenting å beklage, og dermed er vi ikke interessert i å droppe saken».
I tilsvaret går klagerne i rette med en rekke av avisens anførsler, og det stilles motspørsmål, bl.a. om hvordan ‘Tromsø’ kunne vite at voldssaken var » grundig drøftet » på skolen før avisen ba om kommentar. » Det tar mer enn en arbeidsdag å få oversikt over en slik situasjon. Arbeidet går ikke fortere av at skolen ikke får konsentrere seg om de involverte partene, men må bruke tid på massemedia «.
Og klagerne spør videre: «Har ‘Tromsø’ noen tanker om hvorfor journalistene blei avvist? Tror ‘Tromsø’ at personalet ved skolen opplevde ‘Tromsø’ som en samarbeidspart for å ‘ Sette søkelyset på et stort og viktig samfunnsproblem ‘?».
Kritikken av lederartikkelen 11. januar fastholdes, fordi den » bygger på ukorrigert informasjon «. Klagerne viser her til at 15-åringens versjon ble korrigert i samme avis.
Samtidig undrer klagerne seg over » hva det er ved våre holdninger som er kritikkverdig . Holdning til å informere pressa? Til de som utfører vold? Til et voldsoffer? Til vold som samfunnsproblem? Til utvisning? Vi kritiserer også at ‘Tromsø’ trykker leserinnlegg som bygger på feil informasjon, informasjon som ble korrigert i avisa 11.1. »
Klagerne «opplever ikke at uttalelser fra kollegiet, som presenteres på journalistens premisser, er ‘ stoff fra kollegiet ‘. Det er kun leserinnlegget 19.1.96 som oppfattes som vårt stoff.» (…) » Vi ber om å få slippe medieoppslag som gir oss tilleggskonflikter p.g.a. feilinformasjon og
overskrifter som ikke gir uttrykk for at det gjøres ‘god innsats’ for å komme problemet til livs. »
Avisen bekrefter i sine siste kommentarer at den ikke har funnet det riktig å beklage eller korrigere noe. » Årsaken er at begge parter fikk slippe til samtidig med at saken ble presentert – og i debatten etterpå. (…) Det er vår mening at eventuelle uklarheter i saken allerede er korrigert «. Det er fortsatt avisens mening at «lærere ved skolen opptrådte kritikkverdig, fordi de ikke var villige til å gi informasjon om denne aktuelle saken».
Om klagernes fortsatte kritikk av lederartikkel, og leserbrev, heter det: «Lærerkollegiet er åpenbart ikke begeistret for redaktørens eller lesernes meninger. Men det nyter selv godt av ordningen, fordi deres eget leserbrev er tatt inn i avisens spalte for andre meninger. Dette innlegget er det eneste som ikke rammes av kollegiets kritikk».
Avisen avslutter sine kommentarer med å opplyse om at det i kjølvannet av den aktuelle saken er gjennomført kurs «om bruk av pressen», hvorav to i regi av Troms Lærerlag. «Etter seminaret… takket de to daglige lederne ved Tromstun for kurset. Begge ga inntrykk av at de kunne ha håndtert saken på en annen måte, om kurset hadde kommet i stand før den innklagede voldssaken fra deres skole. » PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder avisen «Tromsø»s nyhetsoppslag og kommentarer på lederplass til en voldsepisode ved Tromstun ungdomsskole i januar 1996, avisen lot en 15-årig elev fortelle om hva hun ble utsatt for fra en medelev uten at lærerne grep inn. Klagerne er skolens lærerkollegium, som mener seg uberettiget utsatt for kritikk, også etter at 15-åringens versjon av episoden var korrigert. Lærerkollegiet kan ikke forstå at det kan være pressens oppgave å drive rettergang og fordeling av skyld, og mener «Tromsø» uten motforestillinger har trukket konklusjoner på et tynt kildegrunnlag.
Avisen hevder å ha handlet i henhold til Vær Varsom-plakatens punkter om pressens oppgaver og dens rett til å avdekke kritikkverdige forhold, for derved å skape debatt om skolevold og mobbing som samfunnsproblem. «Tromsø» mener det av oppslaget med 15-åringen klart framgår at det er hennes versjon av hendelsen som presenteres, og at skolens daglige leder samtidig ble gitt anledning til å imøtegå påstandene som var framsatt. Klagerne har senere også hatt et eget innlegg på trykk. For øvrig konstaterer «Tromsø» at de fleste klagepunktene gjelder avisens meninger på lederplass.
Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til å omtale voldsepisoden som den 15-årige ungdomskoleeleven ble utsatt for, og samtidig formidle hennes opplevelse av at skolens lærere ikke grep inn. Utvalget konstaterer at såvel skolens ledelse som representanter for lærerne, både i samme avis og i neste dags utgave, fikk komme til orde med sin oppfatning og versjon av det inntrufne. For øvrig mener utvalget at avisen må ha full frihet til å uttrykke sin mening på lederplass.
«Tromsø» har ikke brutt god presseskikk.
Røros, 17. juni 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Brit Fougner
Avisen Tromsø hadde onsdag 10. januar 1996 et førsteside-oppslag med tittel » Prylt på skolen av medelever «, og i henvisnings-teksten het det:
» 15 år gamle Marita Rystad ble banket opp på Tromstun ungdomsskole av sine med-elever mens lærerne passerte. Med hjernerystelse, blått øye og blodig leppe ble hun sendt på legevakta. »
Og i teksten til bilde av 15-åringen:
» LÆRERNE SNUDDE RYGGEN: – Lærerne grep ikke inn, selv om det var tydelig for alle hva som skjedde. »
Inne i avisen var to nyhetssider brukt på saken, under tittelen » Hentet ut av timen for å få juling – Lærerne ga blaffen «. Bilde av 15-åringen dekket den ene av sidene, og hadde teksten:
» SLÅTT: Marita Rystad (15) ble mandag slått helseløs i skolegården på Tromstun Ungdomsskole. Ingen lærere grep inn. »
Og i teksten til et lite bilde av jenta:
» LÆRERNE REAGERTE IKKE: – Da lærerne spurte hvorfor jeg måtte bli med de, svarte de bare at dette var en sak mellom elevene. »
Hovedartikkelen var i det vesentlige basert på intervju med 15-åringen, som detaljert forteller om hendelsen på skolen. Det framgår at hun «i over to timer» ble «banket opp av en jevngammel jente», og at «hele saken startet som en helt ordinær krangel om en gutt». (…) » Mens overgrepene pågikk passerte flere lærere gjengen. Alle gikk forbi uten å gripe inn. » (…) » Etter at det første slaget falt, fortsatte marerittet til Marita ute i skolegården. »
Artikkelen opplyser videre at jentas klasseforstander senere på dagen ringte hjem til henne. Og 15-åringens mor uttaler: «- Hun oppfordret oss til å anmelde saken. Etter min mening må både lærerne og eleven anmeldes for dette. (…) Det er en stygg sak at lærerne ikke reagerer. »
I en underartikkel, med tittel » – Alvorlig sak «, var daglig leder ved Tromstun ungdomsskole intervjuet, og hun uttaler:
» – Lærerne skulle sett at Marita var på vei til å få bank. Vi hadde ikke kontroll over hva som var i ferd med å hende. »
Det framgår at daglig leder » beklager på det sterkeste at ingen av lærerne klarte å stoppe volds-episoden «. » – Flere lærere har forsøkt å gripe inn, men elevene som sto rundt bagateliserte det hele vekk. Det ser vi meget alvorlig på. » Avisen spør om det «altså bare [er] elevene som skal ta skylden for at Marita ble banket opp», og daglig leder svarer: » – Nei, lærerne må selvfølgelig ta sin del av skylden. »
Underartikkelen opplyser dessuten at «hele tirsdag» ble brukt «til å snakke med alle de elevene som var involvert i episoden. Foreldrene deres har også blitt kontaktet». «Elevene på Tromstun Ungdomsskole har ‘trivsel’ på timeplanen. Det er et tiltak for å motvirke mobbing. Skolen har også forsøkt å kartlegge hvor mye mobbing som foregår». Daglig leder varsler at «betydelige ressurser» vil bli satt inn for å få klarhet i hvordan episoden med 15-åringen kunne skje.
I ytterligere en kort underartikkel vil ikke jourhavende ved Troms politikammer kommentere episoden, «siden hun ikke kjenner alle sider ved saken».
Dagen etter, torsdag 11. januar , fulgte «Tromsø» opp hendelsen med et nytt førsteside-oppslag der tittelen lød: » Lærerlagsleder og Ap-topp: – Vi må ta skole-volden på alvor «. Det framgikk av henvisnings-teksten at leder av lærerlaget i Tromsø og leder for omsorgskomiteen i kommunen «oppfordrer lærerne til å ta opp kampen mot mobbing». De to uttaler: «- Vær åpen, erkjenn volden i skolen».
To nyhetssider ble også dennegang brukt på saken inne i avisen, og i hovedartikkelen het det bl.a.: » Like viktig som at skolen og lærerne er åpne, påpeker lærerlagsledelsen at media har et ansvar for måten slike saker blir framstilt på. » Og den intervjuede Ap-politikeren uttaler:
» – Mobbing og bruk av vold i skolen avdekkes fra tid til annen i media. Men vi får meget sjeldent klar beskjed fra lærerne. » (…) «Ap-toppen påpeker at han ikke ønsker å skyve all skyld over på lærerne: Politikerne må også ta sin del av ansvaret».
Av en underartikkel, med tittel » – Skal drøfte utvisning «, framgikk det at » Ledelsen og lærerne ved Tromstun ungdomsskole hevder at de ikke hadde mulighet til å forstå at ‘kjærlighets-krangelen’ ville ende opp med at en 15 år gammel jente ble slått av en jevnaldrende jente. »
Og avisen opplyser: «I går var det hektisk ved skolen på grunn av denne saken. Nå skal ledelsen
drøfte utvisning av eleven som slo. Skoleledelsen bekrefter at en elev ble slått av en medelev, men hevder at framstillingen i media inneholder en rekke feil. Blant annet pågikk ikke plagingen mer enn en time. Dessuten fortsatte ikke volden i skolegården etterpå. I går snakket både offer og den som slo med ledelsen. De to jentene har gjort opp seg imellom. »
Avisen gjengir på samme side også uttalelser fra Tromsøs kommunaldirektør for undervisning og fra rektor ved en annen skole.
På lederplass i samme avis, under tittelen » Ynkelig svar på mobbesaken «, kommenteres hendelsen ved Tromstun ungdomsskole. Avisen skriver bl.a.:
» Skolens pedagogiske leder fritar langt på vei lærerkollegiet for skyld. Det er en arrogant og ynkelig holdning. (…) 15-åringen viste stort mot da hun fortalte sin historie. (…) Men vi sitter dessverre med en følelse av at ikke samtlige på skolen har støttet 100 prosent opp om 15-åringen. Vi forventet faktisk at lærerkollegiet skulle komme med støtte til jenta og en offensiv mot mobbing. I stedet kommer en forsvarstale som er ganske forskjellig fra den skolens daglige leder ga ‘Tromsø’ tirsdag. (Artikkelen siterer her daglig leders uttalelser, sekr. anm.). Når vi trekker frem disse sitatene er det ikke for å gjøre lærerne til syndebukker, men for å berømme lederen for å ta ansvar. (…) Derfor er det grunn til å ringe med alarmklokkene når Tromstun-lærerne går i skyttergravene. »
Fredag 12. januar fulgte «Tromsø» saken ytterligere opp med to nyhetssider inne i avisen. I hovedartikkelen var professor Tom Tiller intervjuet under tittelen » – Lærerne er presset – la dem være i fred «. I underartikler gjengis kritiske uttalelser fra bl.a. en ungdomsskoleelevs mor. Også kritiske leserbrev om Tromstun-saken, og «vold i skolen» generelt, ble 11.-13. januar tatt inn. KLAGEN:
Klagerne , lærerkollegiet ved Tromstun ungdomsskole, betegner seg som «part… i førsteside-reportasjen» 10. januar og i lederartikkelen dagen etter. Kritikken mot «Tromsø» formuleres i fire punkter:
» 1. Avisa presenterer her en ‘nyhet’ som var en vond og vanskelig sak for skolen. Det er vanskelig å se annet enn at målet med disse tekstene er å dømme lærerne, noe som for øvrig er gjort utifra et tynt kildemateriale.
2. Vi kan ikke forstå at det er pressens oppgave å drive rettergang og skylddeling.
3. Det er også viktig for oss å peke på spriket mellom innholdet i lederen og reportasjen 11. januar.
4. Flere av konklusjonene er trukket uten motforestillinger og på tynt grunnlag. »
Klagerne kommenterer også punktvis «sitater» fra «Tromsø»s dekning av saken, og går i rette med avisens framstilling av hva som skjedde. Det stilles spørsmål om hvor godt opplysninger er sjekket, og klagerne påpeker at «begrepet mobbing… passer over hodet ikke på denne saken». «Vi syns det er rimelig å forvente at avisa er mer presis i sin omgang med begrepene».
Videre reagerer klagerne på at avisen, i lederartikkelen 11. januar, betviler «lærernes oppfølging av jenta og arbeidet med å skape trygge forhold på skolen. Avisa har ikke vist interesse for å følge opp denne delen av arbeidet». Klagerne tilbakeviser likeledes grunnlaget for bli «beskyldt for å gå i skyttergravene». » Det at vi som kollegium ikke ønsker å ta aktivt del i denne typen journalistikk kan vel neppe sies å være ensbetydende med å gå i skyttergravene «.
Til slutt i klagebrevet formuleres fire punkter om hva «konsekvensene av disse presseoppslagene har vært»:
«1. Ei vond og vanskelig sak ble forverra for alle parter i skolesamfunnet ved at avisas usannheter skapte stor usikkerhet om hva som egentlig hadde skjedd.
2. Lærerens autoritet og positive forhold til elevene og samfunnet for øvrig svekkes.
3. Ledelsen ved skolen måtte bruke dyrebar tid til å forholde seg til avisa i tillegg til å oppklare og bearbeide saken.
4. Som skole har vi fått svekka tilliten til den fjerde statsmakt». TILSVARSRUNDEN:
Avisen viser i sitt tilsvar til Vær Varsom-plakatens punkt 1.2 og 1.4, om henholdsvis pressens oppgaver og pressens rett til å avdekke kritikkverdige forhold. «Begge paragrafene tjener som begrunnelse for avisens engasjement i saken», som «… handler om kritikkverdige forhold i samfunnet, og den handler om å skape debatt om et av de store samfunnsproblemene – skolevold og mobbing».
Det opplyses i tilsvaret at avisen fikk tips om at 15-årige Marita «ble banket opp i skoletiden», og at en journalist tok kontakt med foreldrene. «Resultatet ble at Marita Rystad ønsket å fortelle sin historie og å stå frem med navn og bilde i avisen». » I flere år har norske aviser jobbet for å la barn og ungdom fremme egne standpunkter i avisene. Dette var ‘Tromsø’s utgangspunkt i denne saken. »
Avisen mener det i artikkelen kommer klart fram at det er 15-åringens versjon som presenteres. «Etter at ‘Tromsø’ hadde gjort intervjuet… ble skolens daglige leder… kontaktet. Hun fikk presentert jentas historie og fikk således anledning til å imøtegå påstandene som var fremsatt. » Ifølge tilsvaret var «saken kjent» for skolens daglige leder, «fordi den var grundig drøftet på skolen før ‘Tromsø’ ba om kommentar».
Videre opplyser avisen at den samme dag som intervjuet med 15-åringen og daglig leders kommentar sto på trykk, på ny kontaktet skolen for å følge opp saken. » To telefoner ble tatt til skolen, men begge gangene ble journalisten avvist. Det var ikke aktuelt å komme på skolen for å få elevenes reaksjoner på saken. Det var også uaktuelt å få kommentarer fra lærer-kollegiet morgenen 10. januar. ‘Tromsø’s journalist gjorde det klart at avisen hadde til hensikt å sette søkelys på et stort og viktig samfunnsproblem. »
Det framgår at ‘Tromsø’s journalist «tidlig på ettermiddagen» fikk møte representanter for lærerkollegiet. «Representantene ville korrigere faktiske feil i 15-åringens beskrivelse av saken, og ville ikke være med på en sak om hvilke tiltak som skulle settes inn mot skolevold og mobbing. Saken hvor representanter for skolen for andre gang fikk fremme sine syn, sto på trykk i
avisen 11. januar . Samtidig med arbeidet mot skolen kontaktet avisen lederen i Tromsø Lærerlag og den politisk valgte lederen i kommunens oppvekstkomité. Begge var opptatt av å få frem samme budskap». (Kfr. oppslaget 11. januar).
Tilsvaret viser også til at avisen 12. januar, «over to nye sider om saken», presenterte hovedbudskapet fra en professor ved Universitetet i Tromsø: » – Lærerne er presset – la dem være i fred «.
Avisen konstaterer at klagerne kun på få punkter har innvendinger «mot tekst plassert på redaksjonell plass» – bl.a. om «unøyaktigheter» i 15-åringens versjon av episoden – mens flertallet «retter seg mot avisens mening på lederplass». Og det heter i tilsvaret: » Redaktøren mener fortsatt at lærernes holdninger var kritikkverdig(e). »
For øvrig påpeker avisen at klagerne – «av en eller annen grunn» – har «glemt å ta med sin tredje mening om dekning(en) av saken». Det siktes til et innlegg 19. januar «Av Fellesklubben Norsk Lærerlag og Lærerforbundet ved Tromstun ungdomsskole», med tittel » Tromstunlærerne bryr seg «, i avisens «Din mening»-spalte. Til slutt i innlegget varsles klage på «Tromsø» til PFU. (Kopi av innlegget er vedlagt tilsvaret).
Og avisen konkluderer: «‘ Tromsø’ har ikke bare gitt lærerkollegiet en samtidig mulighet til å presentere sitt syn. Tre ganger har avisen tatt inn stoff fra kollegiet. Etter at papirene fra PFU kom til avisen er det tatt kontakt med skolens daglige leder i et forsøk på å komme frem til et kompromiss om klagesaken. ‘Tromsø’ ba representantene fra skolen om (å) ta telefonkontakt, men det har ikke skjedd «.
Klagerne opplyser at de, etter å ha mottatt avisens tilsvar, «tok kontakt med ‘Tromsø’ for å høre om vi kunne komme fram til ei minnelig løsning. ‘Tromsø’ hadde ingenting å beklage, og dermed er vi ikke interessert i å droppe saken».
I tilsvaret går klagerne i rette med en rekke av avisens anførsler, og det stilles motspørsmål, bl.a. om hvordan ‘Tromsø’ kunne vite at voldssaken var » grundig drøftet » på skolen før avisen ba om kommentar. » Det tar mer enn en arbeidsdag å få oversikt over en slik situasjon. Arbeidet går ikke fortere av at skolen ikke får konsentrere seg om de involverte partene, men må bruke tid på massemedia «.
Og klagerne spør videre: «Har ‘Tromsø’ noen tanker om hvorfor journalistene blei avvist? Tror ‘Tromsø’ at personalet ved skolen opplevde ‘Tromsø’ som en samarbeidspart for å ‘ Sette søkelyset på et stort og viktig samfunnsproblem ‘?».
Kritikken av lederartikkelen 11. januar fastholdes, fordi den » bygger på ukorrigert informasjon «. Klagerne viser her til at 15-åringens versjon ble korrigert i samme avis.
Samtidig undrer klagerne seg over » hva det er ved våre holdninger som er kritikkverdig . Holdning til å informere pressa? Til de som utfører vold? Til et voldsoffer? Til vold som samfunnsproblem? Til utvisning? Vi kritiserer også at ‘Tromsø’ trykker leserinnlegg som bygger på feil informasjon, informasjon som ble korrigert i avisa 11.1. »
Klagerne «opplever ikke at uttalelser fra kollegiet, som presenteres på journalistens premisser, er ‘ stoff fra kollegiet ‘. Det er kun leserinnlegget 19.1.96 som oppfattes som vårt stoff.» (…) » Vi ber om å få slippe medieoppslag som gir oss tilleggskonflikter p.g.a. feilinformasjon og
overskrifter som ikke gir uttrykk for at det gjøres ‘god innsats’ for å komme problemet til livs. »
Avisen bekrefter i sine siste kommentarer at den ikke har funnet det riktig å beklage eller korrigere noe. » Årsaken er at begge parter fikk slippe til samtidig med at saken ble presentert – og i debatten etterpå. (…) Det er vår mening at eventuelle uklarheter i saken allerede er korrigert «. Det er fortsatt avisens mening at «lærere ved skolen opptrådte kritikkverdig, fordi de ikke var villige til å gi informasjon om denne aktuelle saken».
Om klagernes fortsatte kritikk av lederartikkel, og leserbrev, heter det: «Lærerkollegiet er åpenbart ikke begeistret for redaktørens eller lesernes meninger. Men det nyter selv godt av ordningen, fordi deres eget leserbrev er tatt inn i avisens spalte for andre meninger. Dette innlegget er det eneste som ikke rammes av kollegiets kritikk».
Avisen avslutter sine kommentarer med å opplyse om at det i kjølvannet av den aktuelle saken er gjennomført kurs «om bruk av pressen», hvorav to i regi av Troms Lærerlag. «Etter seminaret… takket de to daglige lederne ved Tromstun for kurset. Begge ga inntrykk av at de kunne ha håndtert saken på en annen måte, om kurset hadde kommet i stand før den innklagede voldssaken fra deres skole. » PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder avisen «Tromsø»s nyhetsoppslag og kommentarer på lederplass til en voldsepisode ved Tromstun ungdomsskole i januar 1996, avisen lot en 15-årig elev fortelle om hva hun ble utsatt for fra en medelev uten at lærerne grep inn. Klagerne er skolens lærerkollegium, som mener seg uberettiget utsatt for kritikk, også etter at 15-åringens versjon av episoden var korrigert. Lærerkollegiet kan ikke forstå at det kan være pressens oppgave å drive rettergang og fordeling av skyld, og mener «Tromsø» uten motforestillinger har trukket konklusjoner på et tynt kildegrunnlag.
Avisen hevder å ha handlet i henhold til Vær Varsom-plakatens punkter om pressens oppgaver og dens rett til å avdekke kritikkverdige forhold, for derved å skape debatt om skolevold og mobbing som samfunnsproblem. «Tromsø» mener det av oppslaget med 15-åringen klart framgår at det er hennes versjon av hendelsen som presenteres, og at skolens daglige leder samtidig ble gitt anledning til å imøtegå påstandene som var framsatt. Klagerne har senere også hatt et eget innlegg på trykk. For øvrig konstaterer «Tromsø» at de fleste klagepunktene gjelder avisens meninger på lederplass.
Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til å omtale voldsepisoden som den 15-årige ungdomskoleeleven ble utsatt for, og samtidig formidle hennes opplevelse av at skolens lærere ikke grep inn. Utvalget konstaterer at såvel skolens ledelse som representanter for lærerne, både i samme avis og i neste dags utgave, fikk komme til orde med sin oppfatning og versjon av det inntrufne. For øvrig mener utvalget at avisen må ha full frihet til å uttrykke sin mening på lederplass.
«Tromsø» har ikke brutt god presseskikk.
Røros, 17. juni 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Brit Fougner