NN mot Dagbladet
Dagbladet hadde fredag 30. juni 2006 et oppslag på side 10 om det såkalte Torshov-drapet, med tittelen «Bare Gud vet hva som skjedde i leiligheten». Sitatet var tillagt «bestevennene». Ingressen:
«Vennene til drapsetterlyste (XX) (21) sier han ikke melder seg fordi han i lengre tid har blitt plaget av politiet.»
I artikkelen er (XX)s kjæreste (YY) nevnt flere ganger. I en såkalt faktarute heter det:
«(YY) (20) døde 21. juni av en overdose i sin leilighet på Torshov i Oslo. En kvinne (41) er siktet for å ha satt en overdose heroin på henne.
Natt til mandag 26. juni ble kvinnen (41) skutt og drept i sin leilighet på Torshov. En mann (47) ble skutt i mage og bein og ligger med alvorlige skader på sykehus.
Politiet har siktet (YY)s kjæreste (XX) (21) og kameraten Ali Ayaz (19) for overlagt drap på 41-åringen og forsøk på forsettlig drap på 47-åringen, eller medvirkning til dette.
Politiet tror de er i Oslo-området, men utelukker ikke flukt utenlands.»
Artikkelen var illustrert med et foto av omtalte (YY). Bildeteksten:
«DREPT: (YY) (20) var kjæreste med den drapsetterlyste (XX) (21). Forholdet var så godt som over da hun døde, men de to skal fortsatt ha vært gode venner. Foto: Privat.»
KLAGEN:
Klager er kvinnens mor. Hun skriver:
«Noen dager etter hennes (datterens; sekr. anm.) død skjedde Torshov-drapet. Media var på oss dag og natt og vi ga tillatelse til at de kunne bruke passbilde av (YY). Men vi presiserte at kun dette bildet var tillatt å bruke. Det denne klagen gjelder er bruken av ett av (YY) sine personlige bilder som er brukt mot vår vilje og som har skadet både henne etter hennes død og oss. Har forsøkt ta kontakt direkte med sjefsjournalist redaktør. De har ikke engang anstendighet nok til å svare oss. Dette finner vi oss ikke i lenger. Ikke nok med at datteren min blir drept, men så blir hun misbrukt av media etterpå.»
Vedlagt klagen fulgte to brev klageren har sendt Dagbladet. Klageren opplyser at hun ikke har mottatt svar fra avisen. Fra avisen har sekretariatet fått opplyst at det har vært gjennomført et møte mellom avisens ansvarlige redaktør og klageren.
Rekkefølge i korrespondansen:
Publisering: 30.06.2006
Klagers første brev til Dagbladet: 12.12.2006
Klagers andre brev til Dagbladet 31.01.2007
Klagen til PFU: 14.02.2007
Sekretariatet tilskrev, på bakgrunn av klagen med vedlegg, klageren med beskjed om klagefristen på tre måneder og at det er utvalget som avgjør om foreldelsesfristen kan fravikes.
Klageren kom tilbake med et brev der hun opplyser at hun ikke var kjent med at PFU eksisterte før ved juletider, og at hun i alle fall i utgangspunktet ønsket en dialog med avisene (VG også innklaget; sekr. anm.). I tillegg anfører hun at datterens dødsfall har medført at hun ikke har klart å fungere normalt.
Sekretariatet la etter dette spørsmålet om å fravike foreldelsesfristen åpent fram for utvalget, som i møte 27.03.2007 besluttet å fravike klagefristen og igangsette ordinær klagebehandling.
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet uttrykker i sitt tilsvar full forståelse for hvorfor klageren ikke har overholdt PFUs klagefrist, og for utvalgets vedtak om å se bort fra denne.
Avisen bekrefter at det har vært avholdt et møte med klageren, og beklager dessuten at klageren ikke fikk svar på sine henvendelser til avisen. Videre uttrykkes det i tilsvaret dyp forståelse «for den sorg og lidelse klager og hennes familie er påført etter datterens dramatiske dødsfall».
Fra avisens side vises det videre til at drapssaker må dekkes av mediene, blant annet fordi allmenheten skal få en innsikt i etterforskning og rettssak. Videre:
«Selvsagt skal mediene ha en spesiell omtanke for de som sitter igjen som pårørende til et drapsoffer. I denne saken hadde Dagbladets medarbeidere forsiktig kontakt med avdødes familie ved flere anledninger. ( ) Avisen mottok aldri annet enn positiv tilbakemelding på det arbeidet som ble gjort med saken. Samtalene fant for øvrig sted før det aktuelle bildet ble publisert. Under et intervju ble bildebruk diskutert, men Dagbladet har aldri fått forståelse for at familien hadde spesielle ønsker i forhold til hvilke bilder som skulle brukes eller ikke. Det omtvistede bildet har Dagbladet fått fra andre enn familiemedlemmene. Det er lånt ut med tanke på publisering og ikke fra noe hold er det uttrykt ønske om at det ikke skulle brukes. Selv om bildet har et anstendig preg ville Dagbladet evt. lyttet til slike oppfordringer. Derfor har vi i ettertid latt være å bruke bildet.»
Dagbladet anfører til slutt i tilsvaret at avisen har ivaretatt offerets integritet, og mener at offerets minne ikke er krenket.
Klageren viser til sitt møte med Dagbladets sjefredaktør, som ifølge klageren hadde beklaget at bildet ble brukt.
Dagbladet bekrefter i sitt siste tilsvar at det er riktig at man gjerne skulle sett det påklagede bildet upublisert, men understreker at man mener bildet, objektivt sett, er på riktig side av det avisen kaller «omtanketerskelen».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Dagbladets bruk av et foto av en ung kvinne som døde etter en overdose heroin på Torshov i Oslo. Klageren, kvinnens mor, mener avisen brøt god presseskikk ved å publisere bildet på tross av at det var gitt beskjed fra familien om at det kun skulle gjengis et bestemt portrettbilde av den døde kvinnen. Det påklagede bildet viser kvinnen i helfigur.
Dagbladet avviser klagen, og anfører at man i redaksjonen ikke hadde mottatt noen opplysninger om restriksjoner på hvilke bilder av den avdøde kvinnen man kunne bruke. Avisen forsikrer at hadde man mottatt slik beskjed fra kvinnens mor, ville det blitt lyttet til. Dagbladet anfører også at man i ettertid ser at at bildet ikke burde vært publisert. Samtidig mener avisen bildet ligger på riktig side av det avisen kaller omtanketerskelen.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke prinsippet om pressens frihet til på selvstendige grunnlag å beslutte hva som skal publiseres. Men med denne friheten følger naturligvis også det selvstendige ansvaret for de beslutninger som redaksjonen tar.
I det påklagede tilfellet står påstand mot påstand om hvorvidt Dagbladets redaksjon var kjent med klagerens ønske om hvilket eller hvilke foto(s) av klagerens datter som var ønsket publisert. Utvalget finner det heller ikke avklart om det forut for publiseringen forelå ønsker om at andre bilder ikke skulle brukes. Det er ikke klargjort hvilke redaksjoner, eller journalister, som skulle være kjent med disse begrensningene.
Utvalget forstår klagerens reaksjon på bildebruken, men vil legge avgjørende vekt på om Dagbladets redaksjon på selvstendig grunnlag skulle forstått at gjengivelsen av det påklagede bildet ville innebære en uakseptabel belastning for klageren og hennes familie, og for datterens ettermæle. Veid opp mot avisens informasjonsoppgave i forbindelse med en dramatisk kriminalsak mener utvalget at bildebruken er innenfor det presseetisk akseptable. Utvalget har ellers registrert at avisen ville ha lyttet til klagerens ønske om ikke å bruke bildet, dersom redaksjonen hadde vært kjent med at et slikt ønske forelå.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. mai 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller