Ambassadør Percy Westerlund, EU-delegasjonen i Norge mot TV 2

» I en ny EU-kampanje beregnet på skolebarn, blir Norge hengt ut til spott og spe. I materialet som EU-kommisjonen står bak, latterliggjøres land som står utenfor EU, og vi nordmenn blir stemplet som grådige, ondskapsfulle og miljøfiendtlige. »

Selve reportasjen åpnes med å vise striper fra en tegneserie, der tre små barn av idag bringes tilbake til det 17. århundre, «da det var grenser og bommer overalt». Samtidig sier reporteren: » -Dette er hentet fra EUs nye og massive kampanje rettet mot barn og ungdom. »

Sekvensen går rett over i intervju med EU-kommisjonens ambassadør i Norge, Percy Westerlund , som innledningsvis viser til det gap som fortsatt finnes «mellan Brussel och medborgarna». Og reporteren fortsetter: » – EU-kommisjonen ønsker derfor å skape seg et bedre image. De ønsker å bygge opp en sterkere EU-identitet blant vanlige folk, og tar i første omgang for seg skoleelevene innad i EU.» Ambassadøren sier seg enig at målet er å gi neste generasjon en sterkere EU-identitet enn dagens.

Igjen vises tegneseriestriper, idet reporteren sier:

» -I tegneserien ?Krigen om jordbærisen?, som EU-kommisjonen selv står bak… blir EU-barn tatt til fange av onde mennesker som bor i et land utenfor EU. Et land med høye fjell og som blir beskrevet som gammeldags fordi landet fortsatt har grenser, tollere og en konge. Og landet som henges ut ligner mistenkelig mye på Norge. »

Ambassadør Westerlund synes det er en bra og pedagogisk måte å beskrive hvorfor for eksempel friere handel mellom naboland er viktig, slik at det faktisk også kan minske konflikter mellom land. » -Det beskriver på et för barn begripligt sätt själva EU-tanken. »

Videre intervjues informasjonsrådgiver og forfatter Jo Stein Moen, som er usikker på hva som egentlig er EU-tanken. » -Men det vi ser er jo en form for eurosentrisme, det er euronasjonalisme som i hvert fall for meg som nordmann er helt fremmed, og som jeg tror til og med mange EU-tilhengere rynker på nesen av. »

Reportasjen viser også glimt fra ytterligere en tegneserie, som reporteren presenterer slik:

» -Et annet initiativ for å vinne tilslutning hos barn og ungdom er superhelten Captain Euro, en superhelt som slåss for et forent Europa uten grenser. Captain Euro?s fiender er alle som er motstandere av EU, og motstanderne framstilles som onde, svartsmuskede og miljøfiendtlige terrorister. »

Jo Stein Moen kommenterer også denne tegneserien, og karakteriserer den som » et gedigent propagandaprosjekt hvor man prøver å få EU-identitet til å overta for nasjonal identitet «. Ambassadør Westerlund viser imidlertid til at EU-kommisjonen offentlig har dementert at man har hatt noe med Captain Euro-serien å gjøre, og tror ikke serien på noen måte gjenspeiler EUs syn på verden.

Og reporteren avslutter slik: » -Captain Euro ble med andre ord litt for sterk kost, selv for ivrige EU-tilhengere i EU-kommisjonen. Men EUs eget reklamebyrå, Twelve Stars, distribuerer likevel filmene, tegneserieheftene og spillene. »

Samme kveld ble en kortversjon av innslaget lagt ut som nyhetsmelding på TV 2 Nettavisen, under tittelen » EU gjør narr av Norge » og med ingressen: » EU bruker ?Kaptein Euro? for å gjøre narr av og henge ut utenforland som Norge «.

Og senere i artikkelen:

» I tegneserien ?Krigen om jordbærisen? blir EU-barn tatt til fange av onde mennesker som bor i et land utenfor EU, et land med høye fjell som fortsatt holder seg med grenser toll, og en konge. Selv om landet ligner mistenkelig mye på Norge, forsvarer EUs ambassadør i Norge, Percy Westerlund, seg med at det kan være hvilket som helst land utenfor EU. – Jeg synes dette er bra, en bra pedagogisk måte å lære om selve EU-tanken, sier han til TV 2 Nyhetene. »

» Kampanjen introduserer også de unge for superhelten Kaptein Euro, som slåss for et forent Europa uten grenser. Fiendene er alle som er motstandere av EU. De fremstilles som onde, svartmuskede og miljøfiendtlige terrorister. Kaptein Euro ble litt for sterk kost, selv for de ivrigste i EU-kommisjonen. Likevel fortsetter reklamebyrået 12 stars å distribuere filmene, tegneserieheftene og spillene om superhelten. »

16. desember 2004 ble nettartikkelen oppdatert med denne ingressen: » EU henger ut Norge i ny kampanje myntet på barn. Skoleelever over hele Europa tilbys nå tegneseriehefter, tegnefilmer og dataspill der land utenfor EU blir gjort narr av. » Og videre het det:

» EU-kommisjonen ønsker å bygge opp en sterkere EU-identitet blant vanlige folk og har begynt med de minste. I kampanjemateriellet fremstilles innbyggerne i utenforlandet som grådige, ondskapsfulle og miljøfiendtlige.

6. januar 2005 hadde TV 2-nyhetene et nytt innslag som omhandlet «EU-kommisjonens kampanje rettet mot barn og unge». I introen fra studio het det at » kommisjonen fortviler over en uoffisiell kampanje der EU-motstanderne blir fremstilt som onde miljøterrorister». Igjen vises glimt fra tegneserien Captain Euro, og reporteren opplyser at ifølge det britiske reklamebyrået Twelve Stars er serien «et ledd i EUs kampanje rettet mot barn». » -Det har EU-kommisjonens ambassadør i Norge fått mye kritikk for. »

På ny intervjues ambassadør Westerlund, som forstår reaksjonene. » -De verdiene EU står for og som vi vil formidle til barn og ungdom, er jo det stikk motsatte. »

Innslaget tar også opp igjen tegneserien «Krigen om jordbærisen» og viser striper, idet reporteren sier: » -Men EU fortsetter å kjøre andre typer kampanjer, med den hensikt å skape en sterkere EU-identitet blant neste generasjon .» Westerlund uttaler igjen at «det er viktig å nå ut til barn og ungdom med disse verdiene», og særlig toleranse, innen reporteren avrunder: » -Og i toleransens navn fortsetter EU sin distribusjon av den omstridte tegneserien ?Krigen om jordbærisen. Der de gjør narr av et land utenfor EU som fortsatt har grenser, tollere og en konge. »

KLAGEN:
Klager er EU-ambassadør Percy Westerlund, som viser til intervjusituasjonen forut for den første TV 2-sendingen. «I løpet av intervjuet kom journalisten med flere utsagn mot EU og EUs informasjonsvirksomhet. »

» Jeg benyttet anledningen til å tilbakevise en rekke av disse påstandene og registrerer derfor med stor forbauselse at flere vesentlige opplysninger ikke kom frem i den endelige reportasjen, og jeg føler meg misbrukt av journalisten . Flere av mine svar ble nemlig klippet inn og lagt etter journalistens kommentarer på en slik måte at jeg ga inntrykk av å støtte hans kommentarer og hypoteser. Problemet er at mine svar var svar
på helt andre spørsmål, så i den sammenhengen ble mine utsagn stikk motsatt av det jeg sa i den opprinnelige kontekst. »

Klageren mener «TV 2 gir inntrykk av – til tross for min klare avvisning under intervjuet – at EU har tilrettelagt en ?ny? bred informasjonskampanje mot barn, som gjør narr av landet Norge som ikke er medlem av EU. På grunn av kryssklipping og utelatelse blir dette inntrykket stående.» Etter klagerens mening forsterkes dette av nettartikkelens tittel: » EU gjør narr av Norge «.

Det framgår at klageren kontaktet TV 2 og mottok «et svarbrev med beklagelse». Ifølge svarbrevet skulle reportasjen 12. desember være laget med «ironisk snert». Klageren ble på ny intervjuet, med henblikk på det oppfølgende nyhetsinnslaget 6. januar. «Hensikten var å gi meg mulighet til å fremføre mine svar i en uforvansket form. Resultatet bar ikke preg av å ville gjøre korrigering av faktiske feil, men ble et nytt eksempel på forvrengning av intervjumateriale fra journalistens side. »

Klageren tok på ny kontakt med redaksjonen «for å få en forklaring på TV2s framgangsmåte og seriøsitet i forbindelse med behandling av intervjuobjekter». Dette har ikke ført fram, og derfor klagen til PFU.

Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger. På en rekke punkter tilbakeviser klageren opplysninger som framkommer i TV-sendingene og på nettet. Han går i rette med at «Krigen om jordbærisen» er en ny EU-kampanje, siden den er basert på publikasjoner fra 1997-98. Ifølge klageren handler ikke eventyrfortellingen om » et land utenfor EU «, men om en reise tilbake i tid til ett av de nåværende EU-land, slik det kan ha vært på 1700-tallet.

» Jeg ga ikke uttrykk for at landet lignet Norge eller at beskrivelsen på noen måte var myntet på Norge. Dette ble imidlertid brakt på bane av journalisten og tilbakevist av meg under intervjuet, uten at det fremgår i reportasjen. »

Videre understreker klageren sterkt «at den andre kampanjen det vises til – «Captain Euro» – ikke er en EU-kampanje».

» Dette tiltaket har aldri vært støttet av Europakommisjonen eller andre EU-institusjoner verken finansielt eller teknisk. Tvert i mot ble reklameselskapet Twelve Stars blankt avvist da de søkte samarbeid med EUs institusjoner om denne tegneseriefiguren så tidlig som i 1996, slik jeg også påpekte til journalisten. Kommisjonen har faktisk tatt avstand fra dette da det ble gitt ut. (Se vedlagte note.)»

«Da vi i etterkant tok dette opp med journalisten, forsvarte han seg med at reklameselskapet bak ?Captain Euro? påstår at de arbeider for EU. Dette kan ikke under noen omstendighet unnskylde at journalisten formidler et inntrykk som han vet er feilaktig. »

Når det gjelder TV 2s kildegrunnlag, mener klageren å kunne spore dette til «en bok med forfattere med sterke bånd til den politiske organisasjonen Nei-til-EU». «At journalisten bruker et slikt farget materiale som premiss for et intervju og en reportasje, kan bare sees på som en grunnleggende svikt i bedømming av kildemateriale.» Klageren spør også om
journalistens » uavhengighet i forhold til personer eller grupper » er ivaretatt, idet han viser til Vær Varsom-punkt 2.2. Her «erindrer» klageren for øvrig at journalisten «er tidligere kampanjesekretær i Sosialdemokrater mot EU». » Etter min oppfatning ilegger han reportasjen sterke politiske føringer, og misbruker intervjuobjektet. »

Det vises videre til Vær Varsom-punkt 3.3, siden klageren mener journalisten ikke klargjorde premissene for intervjusituasjonen.

Til slutt trekker klageren også inn VV-punktene 4.14 og 4.15 . Han hevder at journalisten i den første reportasjen hadde lagt inn kommentarer og påstander som ikke framkom under intervjuet, og som det dermed ikke ble gitt mulighet til å imøtegå. » Jeg vil også påpeke at i oppfølgingsintervjuet, hvor jeg tilbakeviste påstandene fra det første innslaget, brukte journalisten mine svar igjen på en kryssklippet måte for å understøtte de opprinnelige og feilaktige påstandene .»

TILSVARSRUNDEN:
TV 2 anfører innledningsvis at «så vel EU som EUs ambassadør må akseptere at det stilles kritisk søkelys og at forhold angående Unionen drøftes». «Det vises også til at EU blant annet gjennom opprettelsen av www.EUng.no i 2004 må sies å ha satt i gang ny og relativt massiv informasjon rettet mot ungdom.» » Når det bare i løpet av det siste året (2004) har dukket opp egne nettsider, spill og trykt materiell rettet mot barn, mener TV 2 at man må kunne ettergå det materialet som finnes nærmere. »

«Det må også fremholdes at reportasjen(e) var ment å fremstå med ironisk snert og glimt i øyet og ikke som tung, analytisk samfunnskritikk. Utformingen hang sammen med ønsket om å gi temaet et ungdommelig, friskt og uhøytidelig preg. (…) Å engasjere ungdommer i den løpende samfunnsdebatten – og å få dem interessert i temaer som forholdet til EU – er en vesentlig del av nyhetsformidlingen. I et slikt perspektiv mener TV 2 at EU-ambassadør Westerlunds detalj-innvendinger på vegne av EU-systemet, ikke står i samsvar til den tilnærmingen til samfunnsdebatten, også rundt barn og ungdoms forhold til EU, som reportasjen(e) søker å belyse. »

«Slik TV 2 oppfatter innslagene inneholder de ikke faktiske feil slik klageren indikerer. Det noteres imidlertid sterk misnøye med utformingen. Dette mener imidlertid TV 2 at så vel EU, EU-kommisjonen som EU-ambassadør Westerlund må akseptere innenfor det vide spillerom en slik debatt må ha. Det pekes også på at EU-ambassadør Westerlund ble gitt mulighet til å kommentere saken i to innslag og at man således strakk seg langt for å imøtekomme hans innvendinger til det første innslaget .»

«TV 2 mener at selv om man strakk seg langt for å gjengi EU-ambassadør Westerlunds vurderinger, må han – i likhet med alle intervjuobjekter – godta at de utdrag av hans resonnementer som til syvende og sist redigeres inn i reportasjen, er underlagt et journalistisk skjønn og en journalistisk vurdering. Etter TV 2s oppfatning var skjønnet forsvarlig og det gjengitte dekkende. »

Videre i tilsvaret tar TV 2 for seg de enkelte faktafeil klageren mener TV-innslagene og nettartiklene inneholder. Blant annet viser redaksjonen til at det begge steder «ble orientert om at Kaptein Euro ikke er distribuert av EU-kommisjonen». » Det er også lagt inn linker videre som leserne naturlig vil benytte for selv å undersøke dette .» «At ?Captain Euro? ikke direkte er et EU-produkt, men at kommisjonen tvert imot avviste den, fremkommer tydelig av reportasjene. TV 2 mener at det måtte kunne opplyses at Twelve Stars benyttes av EU. Posisjonen ble uansett avklart i innslag 2.»

» Hvorvidt EU gjør narr av Norge, er slik TV 2 oppfatter saken ikke noe EUs ambassadør kan ?tilbakevise? – det er en påstand basert på en fortolkning hos deler av debattantene rundt EU-saken. Reportasjen bygget på nettopp denne tolkning – som både den intervjuede EU-motstanderen (og for så vidt TV 2s redaksjon) må stå fritt til å ha… «.

«For TV 2 fremstår EUs ambassadør som om han forventer at når han sier ? det er ikke slik, EU gjør ikke narr av Norge ?, burde TV 2 ha betraktet saken som ?sjekket i hjel? og ikke omtale hvordan materialet oppfattes hos deler av debattantene i Norge. Det er jo argumentene for og imot som her er saken – som ofte ellers i journalistikken.»

«EU-ambassadør Westerlund har rett i at utgangspunktet for reportasjen bygger på en EU-kritisk bok. TV 2 kan ikke se at dette er problematisk. Når EU-ambassadøren reagerer negativt på at ? slikt farget materiale ? er premiss for en reportasje, og karakteriserer det som ? en grunnleggende svikt i bedømmingen av kildemateriale ?, kan TV 2 ikke si seg enig i dette. »

TV 2 finner heller ikke grunnlag for å hevde at premissene for det første intervjuet ikke var gjort klare. Det vises til de tre temaene som på forhånd ble forelagt klagerens informasjonskontor. Etter TV 2s mening er klageren «åpenbart» i en situasjon «hvor eventuelle forhåndsavklaringer som anses nødvendige kan etterspørres». «Det fremstår også vanskelig for TV 2 å se at ikke premissene for det andre intervjuet var klargjort.»

«Slik TV 2 vurderer innslagene kan man ikke se at EU-ambassadør Westerlund ikke ble gitt mulighet til samtidig og deretter etterfølgende tilsvar. Hvorvidt han ble utsatt for ? sterke beskyldninger ? eller ? angrep ? i VVP 4.14 og 4.15s forstand fremtrer også for TV 2 som usikkert i seg selv. »

«Redigeringen er etter TV 2s oppfatning, ikke i strid med de yrkesetiske normer. At det gis rom for kritikk – og at journalisten redigerer i stoffet – må klageren tåle. Slik TV 2 vurderer innslagene er EU-ambassadør Westerlund korrekt og dekkende gjengitt hva gjelder de forhold som omhandles, og TV 2 mener ikke at de grep som er gjort ligger utenfor gjeldende presseetiske normer. At EU-ambassadør Westerlund reagerer på den redaksjonelle vinkling kan ikke innebære at god presseskikk ikke er fulgt i denne saken. »

Klageren fastholder at han «er misbrukt gjennom at mine holdninger og uttalelser er kryssklippet slik at de kommer frem på en måte som ikke samsvarer med det jeg faktisk svarte i intervjusituasjonen». » Jeg forventer bare en saklig og hederlig journalistikk, enten den er kritisk eller ikke. »

«Det å gi en reportasje ironisk snert stiller store krav til avsenderen, slik at seerne faktisk oppfatter ironien. En uhøytidelig og frisk form burde etter mitt skjønn ikke behøve å innebære at en sak må fremstilles med feil og der intervjuobjektet misbrukes slik at inntrykket forvrenges, slik tilfellet er i denne saken.»

Klageren finner det underlig når TV 2 i sitt tilsvar hevder at han må akseptere reportasjene » innenfor det vide spillerom en slik debatt må ha «. » Jeg fikk inntrykk av at jeg skulle være med i en del av nyhetsformidlingen i TV2, og forventet derfor ikke at TV2 utformet det hele som et tendensiøst debattinnlegg, der journalisten åpenbart har propagandistiske hensikter .»

Det tilbakevises i tilsvaret at Twelve Stars er » EUs eget reklamebyrå «. «Jeg mener at det i utgangspunktet heller ikke er relevant hvorvidt Twelve Stars har hatt enkeltoppdrag for EUs institusjoner tilbake i tid eller ikke, når det så klart er tatt avstand fra den aktuelle kampanjen som innslaget viser til (Captain Euro).»

Og angående «Krigen om jordbærisen»: «Fortolkningen at EU gjør narr av Norge er et syn deler av nei-siden i Norge har tatt til orde for. Ettersom den fortolkningen etter vårt syn er høyst tvilsom, mener vi det ville være naturlig å presentere andre og mer modererte fortolkninger i samme reportasje .» Klageren finner det særlig ille når hans uttalelser «klippes inn» slik at de «indirekte tas til inntekt for» at EU gjør narr av Norge.»

» Å formidlene svarene i en annen kontekst på denne måten er i beste fall misvisende. Det gjør intervjuobjektet til en brikke uten noe som helst myndighet i forhold til hvilke meninger/ budskap leseren eller seeren til slutt blir presentert for. »

«Når det gjelder min mulighet til å korrigere inntrykket i andre intervjuet, var jeg svært overrasket over at den samme teknikk ble benyttet og at inntrykket som ble sittende etter reportasjen omtrent var det samme som etter første intervju.»

TV 2 hevder igjen at «de forhold det reises kritikk mot [er] presisert og oppklart nærmere i det oppfølgende innslaget». «Etter gjennomgang med reporteren er det TV 2s oppfatning at EU-ambassadør Westerlunds uttalelser til de spørsmål som er reist i innslagene er klargjort. Forholdet mellom EU og Twelve Stars er også presisert tydelig i det oppfølgende innslaget.»

«TV 2 kan således ikke se at saken fremstilles ?feil? slik klageren anfører. Det er heller ikke slik TV 2 ser det, slik at EU-ambassadør Westerlund kan tas til inntekt for ?en hypotese? han ?klart er uenig i?. Tvert imot kommer uenigheten og EU-ambassadørens synspunkter klart frem. »

For øvrig anser TV 2 at det «faller på sin egen urimelighet»når klageren hevder at journalisten har hatt » åpenbart propagandistiske hensikter «.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to innslag i TV 2-nyhetene om det som ble betegnet som «en ny EU-kampanje beregnet på skolebarn». EU-kommisjonens ambassadør i Norge påklager at han i begge sendinger er blitt kryssklippet på en slik måte at han tilsynelatende bekrefter journalistens uriktige påstander. Særlig reagerer klageren på at han i det andre nyhetsinnslaget, hvis formål var å rette opp det feilaktige inntrykket han mente innslag nr. 1 hadde skapt, i stedet opplever et nytt eksempel på forvrengning av intervjumaterialet. I klagen inngår også to atikler TV 2 Nettavisen brakte om samme sak, begge med den konstaterende tittelen «EU gjør narr av Norge».

TV 2 avviser klagen på alle punkter, og hevder at reportasjene var ment å framstå med ironisk snert og glimt i øyet, og ikke som tung, analytisk samfunnskritikk. Ifølge redaksjonen hang utformingen sammen med ønsket om å gi temaet et ungdommelig, friskt og uhøytidelig preg. TV 2 kan ikke se at klagerens detaljinnvendinger samsvarer med den tilnærming til debatten om barns og unges forhold til EU som reportasjene søker å belyse. At klageren ikke liker den redaksjonelle vinklingen, kan etter TV 2s mening ikke innebære at god presseskikk ikke er fulgt.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.» Utvalget viser generelt også til punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og ut- og innannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»

I det påklagede tilfellet kan utvalget forstå klagerens reaksjon på de ferdige reportasjeinnslagene, siden han åpenbart, ut fra intervjusituasjonen, hadde forventet et annet resultat. Hvorvidt han er blitt kryssklippet på en presseetisk uakseptabel måte, kan utvalget vanskelig ta stilling til uten å ha sett råopptak av intervjuene.

Når det dreier seg om politisk reportasje, der takhøyden må være stor for hva pressen skal ha anledning til å legge inn av fortolkninger, vil utvalget likevel advare mot redigering og «spissing» som nærmer seg manipulasjon av intervjuobjekters utsagn. Selv om det i dette tilfellet kan konstateres at redaksjonen har gått langt i sin utlegning av hva det presenterte materialet beregnet på barn og unge omhandler, mener utvalget at reportasjene må kunne aksepteres som de uhøytidelige, friske innspill til debatt som de angivelig var ment å være.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at TV 2 og TV 2 Nettavisen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. mai 2005
Hilde Haugsgjerd,
Kathrine Aspaas,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller