Fremskrittspartiet v. leder Carl I. Hagen mot Dagbladet
Dagbladet brakte søndag 7. november 1999 en kommentarartikkel (petit) på side 2 med tittelen » Test en neger «. Artikkelen sto under avisens faste vignett «På kornet» og var skrevet av Dagbladets kommentator Sissel Benneche Osvold. I artikkelen het det bl.a.:
» Fremskrittspartiet foreslår strengere kriterier for å få innvilget statsborgerskap her i landet. Et nytt kriterium kan bli den såkalte Frp-testen som består av fem spørsmål om norsk statsforfatning som må besvares tilfredsstillende.
Hvis testen slår an, står vi bare ved begynnelsen av eventyret. Foreløpig er testen bare utprøvd internt, på lederen av Fremskrittspartiet i Oslo, byrådslederkandidat Einar Lonstad, som dessverre ikke besto testen.
Lonstad oppnådde ifølge dommeren, professor i statsvitenskap, Trond Nordby, bare 1,7 av 5 poeng. På spørsmål fire: Drøft alle sider ved maktfordelingsprinsippet, redder Lonstad karakteren 0,1 ?fordi han er inne på noe riktig?, som det heter i vurderingen. Det gjenstår altså en del justeringer før Frp-testen kan tas i bruk i større skala. »
KLAGEN:
Klager er Fremskrittspartiets leder, Carl I. Hagen, på vegne av partiet. Han skriver innledningsvis:
«Etter mange år med et relativt nært forhold til norsk presse, både på godt og vondt, er jeg nå for første gang kommet til at jeg vil forelegge noen problemstillinger for Pressens Faglige Utvalg som av mine bekjente i pressen omtaler som et godt utvalg og som begrunnelse for at vi ikke trenger noen offentlige ombud eller tilsynsorgan for å sikre en kvalitativ god presse.»
Klageren mener å ha «merket en stadig utglidning», og med «utglidning» mener han at » pressen fordreier, forfalsker, fortier, omskriver og vinkler synspunktene og opplysningene slik at leserne får et fullstendig falskt og fordreid inntrykk av det budskap som var grunnlaget for politikeren .»
Her gjør klageren «for ordens skyld» oppmerksom på at det er reportasjer og intervjuer, og ikke kommentarartikler, han har i tankene. «Mitt anliggende med denne klage er å søke en avklaring på om det i det hele tatt eksisterer noen grense for pressens rett til å forfalske, fordreie og forvrenge i sine reportasjer og intervjuer eller noen regler for også journalisters plikt til å undersøke faktagrunnlaget før de mest drepende kommentarer basert på et forfalsket og løgnaktig grunnlag kan presenteres for leserne .»
Som konkret bakgrunn for klagen viser Hagen til den omtalte pressekonferansen,og fortsetter:
» Dagen etter bragte Dagsavisen et forfalsket, fordreid og misvisende oppslag fra pressekonferansen. I dette ble det påstått at FrP hadde utarbeidet en eksamen i samfunnsforståelse med i alt 5 konkrete spørsmål. Disse var journalist Kristian Skards eget påfunn, selv om de ble hentet fra temaområder Urbye og jeg hadde antydet som mulige grunnlag for de relevante myndigheter å vurdere. Disse spørsmål laget av Dagsavisen ble så presentert for Professor Trond Nordbye som FrP?s spørsmål og han ble lurt til å kommentere disse som om de var laget av FrP, noe de selvsagt ikke var. »
Under overskriften «Kommentarvirksomheten i avisene» heter det videre i klagen:
» Nå imidlertid opplever jeg at den forfalskede og feilaktige reportasje i Dagsavisen brukes som grunnlag for negative og sterkt fordømmende og kritiske kommentarer, uten at noen av kommentatorene har tatt seg bryet med en telefon til meg for å sjekke at påstanden om en såkalt FrP-test er korrekt. »
Og dessuten:
«Kommentator- og lederjournalistenes mangel på å sjekke faktagrunnlaget for sine kommentarer og lederartikler er nå etter hvert slik jeg ser [det] blitt et alvorlig samfunnsproblem fordi publikum danner seg meninger basert på forfalskede og feilaktige
premisser for ofte.» (…) «For å skrive en negativ kommentar basert på en slik forståelse må derfor enten være som følge av dumhet eller som følge av bevisst vond vilje eller partipolitiske formål.»
Klagebrevet avsluttes med spørsmålet:
» Er det noen aktsomhets- og faktaundersøkelseskrav for kommentatorer og lederskribenter i norsk presse eller står de fritt til å skrive kritiske og fordømmende kommentarer basert på et grunnlag de vet eller burde vite var forfalsket og feilaktig? »
I et tilleggsbrev presiserer Hagen at klagen fremmes også mot Aftenposten, Dagbladet og Nationen, » da det i alle disse organer er tatt inn kommentarartikler uten at det fremkommer at grunnlaget for kommenaren var oppkonstruert av Dagsavisen og ikke var utformet av Fremskrittspartiet. »
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet skriver i sitt tilsvar:
«Klagepunktet som bl.a. gjelder Dagbladet er ikke dokumentert med konkrete henvisninger til kommentarens innhold. Det oppgis heller ikke hvilke brudd på Vær Varsom-plakaten Dagbladet eventuelt skal ha gjort seg skyldig i. I stedet hevder klageren at samtlige av de innklagede artiklene bygger på feilaktig faktagrunnlag og at dette må ha skjedd ? som følge av dumhet eller som følge av bevisst vond vilje eller partipolitiske formål .? Dette danner grunnlag for et spørsmål av høyst polemisk karakter: Om kommentatorer står fritt til å skrive kritisk og fordømmende på et forfalsket eller feilaktig grunnlag.»
Selv om klagerens spørsmål er rettet til PFU, finner ikke Dagbladet det vanskelig å svare:
» Selvfølgelig står kommentatorer fritt til å skrive kritisk, også når det oppfattes som fordømmende av mottakeren. Denne retten er ytringsfrihetens grunnvoll og ellers hjemlet i Vær Varsom-plakatens pkt. 1.1 til 1.4. Selvfølgelig er det uetisk å fremføre opplysninger eller synspunkter på forfalsket grunnlag eller når man er kjent med at grunnlaget er feilaktig. Dette gjelder alle journalistiske sjangre, også kommentarer. »
I det påklagede tilfellet mener Dagbladet at » kommentaren holder seg trygt innenfor rammene av presseetikken «. «Dette handler ikke om forfalskning, bevisst vond vilje eller alminnelig dumhet, men om en løpende debatt om FrP?s innvandringspolitikk».
Avisen påpeker videre at «Benneche Osvolds satiriske kommentar tok utgangspunkt i artikler i Dagsavisen og meldinger i andre medier om at FrP ønsker å skjerpe Lov om norsk riksborgarrett. I den forbindelse anbefalte partiet at søkere måtte dokumentere at de satt inne med kunnskaper om norske samfunnsforhold og konstitusjonelle ordninger . (?) Disse informasjonene ble brukt som bakgrunn for en ironiserende kommentar om det problematiske i at tester? som har til formål å måle innvandreres egnethet til å bo i Norge, slår tilbake på rotfaste nordmenn.»
Dagbladet påpeker også at artikkelen brukte betegnelsen » den såkalte FrP-testen » og » seinere i artikkelen bare kalt FrP-testen for korthets skyld «.
Tilsvaret viser for øvrig til at utrederen, Ståle Urbye, kom til orde i Dagbladet 12. februar, med presisering av at den såkalte FrP-testen ikke var utformet av partiet, men av Dagsavisen.
Og Dagbladet skriver avslutningsvis:
«Vi for vår del vil stå fast på at Dagbladet har full rett til å tolke og forstå FrP?s politikk ut fra vårt eget samfunnssyn, både på reportasje- og kommentarplass. I tillegg vil vi praktisere alminnelig gjestfrihet for synspunkter vi ikke deler, og dessuten ta vare på tilsvarsretten».
Klageren tilbakeviser at klagepunkter ikke er dokumentert med konkrete henvisninger til kommentarartikkelens innhold, og han viser til formuleringen » den såkalte FrP-testen «. » Grunnlaget for hele kommentaren er altså basert på det feilaktige grunnlaget om at Fremskrittspartiet skulle ha laget en konkret såkalt test eller prøve eller som Dagsavisen i sin faksimile omtalte det som ? Fremskrittspartiets eksamen for norsk statsborgerskap .»
For øvrig anser klageren at Dagbladets tilsvar er «et bevis på dårlig samvittighet hvor man går til angrep som det beste forsvar». «Vi har nemlig ingen problemer med å akseptere fullt ut ? at Dagbladet har full rett til å tolke og forstå Frps politikk utfra vårt eget samfunnssyn? «. » Det er når man tillegger oss forslag, synspunkter og holdninger vi ikke verken har fremført eller står for som grunnlag for sin kritikk at vi reagerer. »
Dagbladet går i sine siste kommentarer i rette med at denne klagesaken skulle dreie seg om sannhetsgehalten i en reportasje i Dagsavisen, og viser igjen til at den påklagede petitartikkelen bygde på flere elementer. » Den viktigste av disse var selvfølgelig FrP?s eget utspill som gikk ut på å skjerpe innholdet i Lov om norsk riksborgarrett «. «Kjernen i saken er altså FrP?s politiske utspill, ikke hvordan Dagsavisen utla dette i sin tekst. Derfor er det misvisende når FrP i sitt tilsvar hevder at Dagbladet har tillagt partiet ? forslag, synspunkter eller holdninger ? det ikke har».
For øvrig viser avisen generelt til satirens lange tradisjon og etablerte plass i norsk presse og litteratur.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, Fremskrittspartiets leder Carl I. Hagen, mener Dagbladet brøt god presseskikk da avisen i en kommentarartikkel omtalte en «test» for innvandrere som om den skulle være partiets, mens den i realiteten var konstruert av Dagsavisen. Kommentar-artikkelen kom i kjølvannet av en pressekonferanse, der Fremskrittspartiet presenterte mulige krav til innvandrere som ønsker norsk statsborgerskap. Klageren etterlyser en undersøkelsesplikt også for kommentatorer og lederskribenter.
Dagbladet tilbakeviser klagen, idet avisen mener den påklagede artikkelen holder seg trygt innenfor rammene av presseetikken. Avisen påpeker at den satiriske kommentarartikkelen ikke bare tok utgangspunkt i artikler i Dagsavisen, men også i det faktum at Fremskritts-partiet ønsker å skjerpe forutsetningene for å kunne bli norsk statsborger. For øvrig forbeholder Dagbladet seg retten til å fortolke og forstå Frps politikk ut fra eget samfunnssyn.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å sette søkelys på hva Frem-skrittspartiets innspill i innvandringspolitikken i praksis kunne komme til å innebære for søkere av norsk statsborgerskap.
Når det gjelder den påklagede kommentarartikkelen, finner utvalget at denne i hovedsak bygger på den kjengjerning at det under partiets pressekonferanse ble fremlagt forslag om å avkreve innvandrere betydelig kunnskap om norske samfunnsforhold. Selv om det også på leder- og kommentarplass må stilles krav om at opplysninger som gis er korrekte, kan ikke utvalget se at Dagbladets kommentator har brukt formuleringer som det ikke var dekning for i de faktiske forhold.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mai 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen