Kjell Inge Johnsen mot Brønnøysunds Avis
Brønnøysunds Avis (BA) brakte 16. februar 2010 en nyhetsartikkel med den fem-spaltede tittelen «Ulovlige hybler i Sørbyen». Ingressen lød:
«BRØNNØYSUND: Hyblene i Polarbrygga er ikke byggemeldt og har flere avvik på brannsikkerheten.»
Og videre i brødteksten:
«Eier av bygget, Gunnar Høvik, sier han ikke kjenner til avvikene. Det har ikke kommet inn noe nytt til oss, så jeg stusser litt på det. Jeg har forstått det som at det ble i orden med forrige eier, sier han.»
Under mellomtittelen «Ny eier» fortsatte avisen:
«Etter en brann i bygget i 2006 ble det oppdaget at Polarbrygga ble brukt som hybel og leilighetsbygg. 29. april 2008 ble det gjennomført tilsyn og det viste seg at bygget ikke var byggemeldt for å brukes til leilighetsbygg. Det var også flere avvik på brannsikkerhet. Dette er ennå ikke rettet på.»
«Da tilsynet ble gjort var det Kjell Inge Johnsen som eide bygget. Vi var på tilsyn og sendte rapport til daværende eier, sier brannsjef i Brønnøy kommune, Geir Johan Hanssen.»
«Johnsen fikk frist til 26. juli 2008 med å svare på hvordan avvikene skulle rettes opp. Vi fikk ikke svar og purret. Da sa han at bygget var under salg, sier Hanssen.»
«Kjell Inge Johnsen solgte Polarbrygga til Gunnar Høvik i 2009. BA har ikke lyktes å komme i kontakt med Johnsen.»
Til slutt i artikkelen het det:
«Nå har Hanssen planer om å forfølge saken videre. Vi tar tilsynsrapporten opp på nytt og skal få effektuert den i løpet av denne uka, sier han.
Etter at BA snakket med Gunnar Høvik, har han vært i kontakt med Hanssen og vil rette opp feilene på bygget.»
Artikkelen var illustrert med et én-spaltet portrettbilde av brannsjef Hanssen og et fire-spaltet foto av den omtalte bygningen. Bildeteksten lød:
«Ulovlig: Hyblene i Polarbrygga er ikke byggemeldt og har flere avvik på brannsikkerheten.»
KLAGEN:
Klager er Kjell Inge Johnsen, som konstaterer at BAs artikkel er «basert på historieløshet og faktafeil». Og han fortsetter:
«Hele oppslaget er sterkt tendensiøst. De som ikke kjenner til realitetene må sitte med inntrykk av at jeg gjennom flere år som eier av Polarbrygga har forbrutt meg mot norsk lov og gjennom mine handlinger satt andre menneskers liv i fare ».
Slik klageren ser det, anklages han i artikkelen, direkte og indirekte, for 1) ulovlig å ha bygget og leid ut hybler i Polarbrygga, 2) å ha utsatt leietakerne for fare gjennom flere avvik på brannsikkerheten, 3) ikke å ha etterkommet krav fra myndighetene, og 4) å ha «lurt nye eiere opp i stry i sin ytterste konsekvens svindlet dem på forbrytersk vis».
Klageren mener dessuten at «vinklingen og den tendensiøse framstillingen» ytterligere underbygges når det i artikkelen heter at det ikke har vært mulig å komme i kontakt med ham.
«Ifølge loggen på min mobiltelefon hadde BA ringt meg flere ganger midt på dagen den 15. februar. Jeg hadde da ikke mulighet til å svare. Jeg ringte tilbake senere på dagen, men fikk [da] ikke svar, heller ikke dagen etter. Da jeg ble kjent med oppslaget, tok jeg på nytt kontakt. Svaret var da at avisa så det som så viktig at saken kom på trykk den 16. at man ikke kunne avvente kommentar fra meg.»
Om de faktiske forhold knyttet til eierforholdene heter det:
«Jeg har aldri vært eier av Polarbrygga. På nyåret 2008 overtok jeg derimot, sammen med noen andre, Brønnøysund Naturopplevelser AS som da eide brygga, i den hensikt å forhindre at brygga ble solgt til privat boligformål mens vi var i dialog med kommunen for å få avklaring på om området i Sørbyen kunne nyttes til annet formål enn i dag.»
«Ingen av oss nye eiere hadde tilknytning til Polarbrygga da det var branntilløp i 2006. Det har vært utleie av hybler i minst 10-15 år uten at myndighetene har grepet inn. Jeg hadde gjennom at jeg var/er daglig leder i Brønnøysund Naturopplevelser tilknytning til brygga i noen måneder i 2008. To [av] dem som var medeiere i selskapet og som hadde like god kjennskap til saken som jeg hadde, overtok da brygga fra Brønnøysund Naturopplevelser AS.»
Klageren har ellers synspunkter på brannsjefens håndtering av saken og de krav som er fremmet.
TILSVARSRUNDEN:
Brønnøysunds Avis redaktør medgir at det var en feil når artikkelen opplyste at klageren sto som eier av Polarbrygga da branntilsynet fant sted i 2008. BA finner det imidlertid bekreftet at klageren på dette tidspunkt var daglig leder av Brønnøysund Naturopplevelser, som igjen eide brygga. «Disse nyansene har senere framkommet i leserbrev (se vedlegg 2) så vel som [i] i redaksjonell rettelse (se vedlegg 3) i Brønnøysunds Avis.»
Leserbrevet det refereres til, var klagerens eget tilsvar, som 25. februar ble presentert som syv-spaltet hovedoppslag over to debattsider. Den redaksjonelle rettelsen hadde for øvrig et siste avsnitt med denne ordlyden:
«Det var ikke avisens intensjon å henge ut enkeltpersoner, men å belyse omstendighetene rundt hyblene på Polarbrygga, som har flere avvik på brannsikkerheten.»
Av tilsvaret framgår det at klageren i utgangspunktet ikke ønsket noen selvstendig redaksjonell rettelse, men ville gjøre dette selv i form av innlegget som samme dag ble publisert. At avisen likevel valgte å bringe en egen rettelse i tillegg, forklares slik:
«Ønsket om å rette opp feilen var stort og reelt fra Brønnøysunds Avis sin side (jamfør Vær Varsom-plakaten, punkt 4.13), men Johnsen svarte at han ikke ønsket å forholde seg til Brønnøysunds Avis på noe vis videre, og at han ikke ønsket å bidra til en rettelse, men at han ville ha leserbrevet på trykk.»
«Redaksjonen jobbet de påfølgende dagene med å få fakta og dokumentasjon på bordet, slik at avisen kunne rette opp det som skulle ha blitt feil. Selv om Johnsen uttrykte at han ikke ønsket å ha noen videre kontakt med avisen, hører det med til historien at journalisten som skrev saken var i dialog med ham de to påfølgende dagene nettopp for å få klarhet i saksforholdet.»
«Da redaksjonen mottok leserbrevet onsdag den 24. februar, gjentok undertegnede spørsmålet om rettelse. Denne gangen via e-post (se vedlegg 4). Svaret var da at det hele berodde på en misforståelse, og at han imøteså en slik rettelse.»
BA mener ellers å ha framstilt «en svært alvorlig sak knyttet til brannsikkerhet» korrekt. Avisen påpeker at det vitterlig var klageren som mottok rapporten etter branntilsynet i 2008, på vegne av Brønnøysund Naturopplevelser og i egenskap av daglig leder. Redaktøren skriver likevel:
«Brønnøysunds Avis har muligens brutt Vær Varsom-plakaten punkt 4.14. Avisen burde muligens ha gjort enda mer for å komme i kontakt med Johnsen før saken ble publisert. Flere oppringninger i løpet av en dag er nødvendigvis ikke nok. Det framgår imidlertid tydelig av artikkelen at avisen har forsøkt, men ikke lyktes i å få kontakt. Og det framgår at Johnsen uansett ikke har ansvar for Polarbrygga i dag…».
Klageren anser at BAs tilsvar i liten grad berører de forhold som er årsaken til at han klager, og viser igjen til punktene han mener ga saken en tendensiøs framstilling. Etter klagerens syn kan oppslaget «vanskelig forstås på annen måte enn at jeg som eier av Polarbrygga solgte den til nye eiere uten å informere om påleggene i tilsynsrapporten». «At jeg altså førte dem bak lyset.» Klageren viser her til et vedlagt leserbrev fra Gunnar Høvik.
Om årsaken til at brannvesenets krav i 2008 ikke ble etterkommet, heter det: «De avvik som framkommer i tilsynsrapporten går i hovedsak på forhold som må regnes som umulig[e] å rette på uten å rive brygga og bygge den opp på nytt av den grunn umulig å utbedre i løpet av 3 måneder som var kravet fra brannmyndighetene.»
Angående tidligere eierforhold kommer klageren med følgende tilleggsopplysning: «Den som var eier av og daglig leder i Brønnøysund Naturopplevelse AS da vi overtok selskapet var Gjøran Engen, tidligere redaktør i Brønnøysunds Avis. Det var han også da det var branntilløp i 2006, og Brønnøysunds Avis var godt kjent med dette.»
Klagerens påstand er «at denne saken i liten grad dreier seg om brannsikkerhet og i stor grad om noe annet», idet han skriver:
«Jeg har gjennom 3-4 år arbeidet med planer for utvikling av området i Sørbyen i Brønnøysund. ( ) Det er imidlertid en kjensgjerning at krefter innen den politiske og administrative ledelsen i Brønnøy kommune er og har vært av den oppfatning at planene er presentert av feil person, og til tross for tilsynelatende positive tilbakemeldinger har det vært et ønske fra disse å hindre at planene lykkes.»
«Den 17. februar dagen etter avisoppslaget skulle opsjonsavtalen som omhandler Brønnøy kommunes arealer i Sørbyen behandles i kommunestyret. Det passet derfor ypperlig at denne saken kom på trykk den 16. med den vinkling den fikk. ( ) Brønnøysunds Avis opptrådte som nyttig idiot for disse kreftene, og strategien lyktes.»
For øvrig mener klageren det må bero på en misforståelse at han opprinnelig var imot at BA skulle trykke en rettelse. «Jeg ga imidlertid uttrykk for at jeg ikke anså avisa å være i stand til å få fram de reelle fakta og at jeg derfor selv ville kommentere saken gjennom avisinnlegg.»
«Jeg ga også uttrykk for at jeg ville klage saken inn for PFU uavhengig av hvilke rettelser/beklagelser avisa måtte komme med. Oppslaget har nemlig hatt store negative konsekvenser for meg og mine samarbeidspartnere og disse kan ikke rettes opp av noen rettelser/beklagelser.»
Brønnøysunds Avis fastholder at «forholdene som er påpekt knyttet til brannsikkerheten ved Polarbrygga i Brønnøysund er alvorlige og kritikkverdige». Etter BAs mening var avisen «selvsagt i sin fulle rett til å fortelle allmennheten om dette».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Brønnøysunds Avis med tittelen «Ulovlige hybler i Sørbyen». I artikkelen, som omhandlet så vel manglende byggemelding som uteblitt oppfølging av en avviksrapport fra 2008 når det gjaldt brannsikkerhet, ble en navngitt person oppgitt som daværende eier av den aktuelle bygningen.
Den angivelig tidligere eieren påklager at avisen har etterlatt et inntrykk av at han gjennom flere år har forbrutt seg mot norsk lov og satt andre menneskers liv i fare. Klageren mener den «tendensiøse» saksframstillingen ytterligere underbygges når det i artikkelen heter at det ikke har vært mulig å komme i kontakt med ham for samtidig kommentar. Angående selve eierforholdet går klageren i rette med at han alene oppgis som eier, siden han sammen med andre overtok et selskap som i 2008 eide bygningen.
Brønnøysunds Avis medgir at det var feil når den påklagede artikkelen opplyste at utelukkende klageren sto som eier da branntilsynet fant sted. Avisen finner det imidlertid bekreftet at klageren på dette tidspunktet var daglig leder av selskapet som hadde overtatt bygningen, og som han sammen med andre var medeier i. Avisen viser til at disse nyansene om eierskapet senere framkom i et leserbrev fra klageren og i en redaksjonell rettelse.
Når det gjelder klagepunktet om manglende samtidig imøtegåelse i første omgang, innrømmer avisen også at redaksjonen «muligens» burde ha gjort mer for å komme i kontakt med klageren før artikkelen ble publisert.
Pressens Faglige Utvalg mener det fullt ut var journalistisk legitimt å ta for seg det faktum at branntilsynets rapport fra to år tilbake, ikke ble fulgt opp av daværende reelle eier.
Derimot anser utvalget at avisen allerede i utgangspunktet kunne ha gått grundigere til verks når det gjaldt å beskrive det faktiske eierforholdet på tidspunktet for det omtalte branntilsynet. Imidlertid finner utvalget det godtgjort at klageren, både som medeier i og daglig leder av selskapet som hadde overtatt bygningen med «ulovlige» hybler, hadde en sentral rolle i saken.
Utvalget finner det likeledes godtgjort at det var klageren det lokale brannvesenet så det som naturlig å forholde seg til etter tilsynet, og som den omtalte rapporten derfor ble sendt til. Ut fra dette kan ikke utvalget se at avisen så langt, og isolert sett, har begått et åpenbart presseetisk overtramp ved å bringe inn klagerens navn. Når så altså skjedde, mener utvalget til gjengjeld at det måtte være av stor og avgjørende betydning å få klageren i tale innen publiseringen, og la ham få mulighet til å komme samtidig til orde.
Utvalget registrerer avisens erkjennelse av at den på dette punkt kunne ha gjort større anstrengelser. Samtidig kan ikke utvalget overse at avisen, relativt kort tid etterpå og på godt synlig plass, publiserte et større tilsvar fra klageren. Slik utvalget i denne saken ser det, må det også tillegges en presseetisk betydning at avisen i etterkant, på en klar og utvetydig måte, har gått ut med en redaksjonell rettelse.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Brønnøysunds Avis ikke har brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 27. mai 2010
Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen