Fremskrittspartiet v. leder Carl I. Hagen mot Aftenposten
Aftenposten s morgenutgave brakte torsdag 4. februar 1999 en to-spaltet nyhetsartikkel basert på en pressekonferanse arrangert av Fremskrittspartiet. Under tittelen » Hagen:
10 000 kr. for å bli norsk borger » het det i ingressen:
» En Fr.p.-utredning foreslår at innvandrere må betale 10 000 kr. for å få norsk statsborgerskap. – At det koster noe, er rimelig, sier Carl I. Hagen .»
Det framgikk av artikkelen at «forslaget om betaling lanseres av Fr.p.-utreder Ståle Urbye, sammen med andre endringer i loven om norsk riksborgerrett.» I et avsnitt het det:
» Urbye anbefaler ellers at det stilles krav om norsk-kunnskaper og kjennskap til norske samfunnsfohold, om ervervsevne (søkeren må ikke ha mottatt sosialhjelp de siste fem år) og om prikkfri vandel (både i Norge og hjemlandet). Kravet til botid økes fra syv til ti år og det skal avlegges ed om å følge norsk lov. »
Mandag 8. februar , under tittelen » Tynt befolket Fremskrittsparti-land «, hadde Aftenposten på morgenutgavens lederside en kommentarartikkel, skrevet av politisk kommentator Lars Hellberg. I artikkelen het det bl.a.:
» Vi som er norske statsborgere fra fødselen, kan prise oss lykkelige over at vi ikke skal innfri det som formodentlig blir Fremskrittspartiets krav for å bli godtatt som norsk statsborger. Ifølge Dagsavisen gir riktig nok profesor Trond Nordby seg selv ståkarakter for sine svar på de spørsmål man antydningsvis vil stille ved Fremskritts-partiets eksamen for norsk statsborgerskap.
Det er imidlertid et spørsmål som ikke besvares av eksamenskandidaten, men av de eventuelle sensorer. Under henvisning til det faktum, er vi slett ikke sikker på at professoren ville bestått eksamen med en sensor fra Fremskrittspartiet. Der i gården har de jo andre svar for eksempel på spørsmålet om ?hvilken makt og hvilke oppgaver er det Regjeringen har i forhold til Stortinget?? enn dem statsviteren mener er riktige.
Eller ta den fjerde oppgave Dagsavisen har fått med seg fra Fremskrittspartiets pressekonferanse forleden, ?drøft alle sider ved maktfordelings-prinsippet?. Også på dette punkt har jo Fremskrittspartiet sine egne oppfatninger. »
Og senere i artikkelen:
» Med basis i sin egen forskning kan Nordby fastslå at en tredjedel av den norske befolkning ville blitt utelukket fra statsborgerskap allerede ved sine svar på det første av Fremskrittspartiets krav til blivende nordmenn, ?gjør rede for hvem som lager lovene i Norge?. Da han stilte det spørsmål, svarte nemlig bare to tredjedeler av de spurte korrekt.
Spørsmålet om hvilken makt Regjeringen har i forhold til Stortinget, fant Nordby så vanskelig at han ikke stilte spørsmålet i sin undersøkelse. I dagens rådende parlamentariske situasjon er vi forresten selv i tvil om hva vi skulle svare på et spørsmål som det dessverre er usikkert om kan besvares med hva som alltid har vært det tradisjonelle svar. »
KLAGEN:
Klager er Fremskrittspartiets leder, Carl I. Hagen, på vegne av partiet. Han skriver innledningsvis:
«Etter mange år med et relativt nært forhold til norsk presse, både på godt og vondt, er jeg nå for første gang kommet til at jeg vil forelegge noen problemstillinger for Pressens Faglige Utvalg som av mine bekjente i pressen omtaler som et godt utvalg og som begrunnelse for at vi ikke trenger noen offentlige ombud eller tilsynsorgan for å sikre en kvalitativ god presse.»
Klageren mener å ha «merket en stadig utglidning», og med «utglidning» mener han at » pressen fordreier, forfalsker, fortier, omskriver og vinkler synspunktene og opplysningene slik at leserne får et fullstendig falskt og fordreid inntrykk av det budskap som var grunnlaget for politikeren .»
Her gjør klageren «for ordens skyld» oppmerksom på at det er reportasjer og intervjuer, og ikke kommentarartikler, han har i tankene. «Mitt anliggende med denne klage er å søke en avklaring på om det i det hele tatt eksisterer noen grense for pressens rett til å forfalske, fordreie og forvrenge i sine reportasjer og intervjuer eller noen regler for også journalisters plikt til å undersøke faktagrunnlaget før de mest drepende kommentarer basert på et forfalsket og løgnaktig grunnlag kan presenteres for leserne .»
Som konkret bakgrunn for klagen viser Hagen til den omtalte pressekonferansen,og fortsetter:
» Dagen etter bragte Dagsavisen et forfalsket, fordreid og misvisende oppslag fra pressekonferansen. I dette ble det påstått at FrP hadde utarbeidet en eksamen i samfunnsforståelse med i alt 5 konkrete spørsmål. Disse var journalist Kristian Skards eget påfunn, selv om de ble hentet fra temaområder Urbye og jeg hadde antydet som mulige grunnlag for de relevante myndigheter å vurdere. Disse spørsmål laget av Dagsavisen ble så presentert for Professor Trond Nordbye som FrP?s spørsmål og han ble lurt til å kommentere disse som om de var laget av FrP, noe de selvsagt ikke var. »
Klageren bemerker her at «selv Aftenpostens Gunnar Magnus skrev intet om en såkalt FrP-test». (Kfr. avisens nyhetsartikkel 4. februar).
Under overskriften «Kommentarvirksomheten i avisene» heter det videre i klagen:
» Nå imidlertid opplever jeg at den forfalskede og feilaktige reportasje i Dagsavisen brukes som grunnlag for negative og sterkt fordømmende og kritiske kommentarer, uten at noen av kommentatorene har tatt seg bryet med en telefon til meg for å sjekke at påstanden om en såkalt FrP-test er korrekt. »
Og dessuten:
«Kommentator- og lederjournalistenes mangel på å sjekke faktagrunnlaget for sine kommentarer og lederartikler er nå etter hvert slik jeg ser [det] blitt et alvorlig samfunnsproblem fordi publikum danner seg meninger basert på forfalskede og feilaktige premisser for ofte.» (…) «For å skrive en negativ kommentar basert på en slik forståelse må derfor enten være som følge av dumhet eller som følge av bevisst vond vilje eller partipolitiske formål.»
Klagebrevet avsluttes med spørsmålet:
» Er det noen aktsomhets- og faktaundersøkelseskrav for kommentatorer og lederskribenter i norsk presse eller står de fritt til å skrive kritiske og fordømmende kommentarer basert på et grunnlag de vet eller burde vite var forfalsket og feilaktig? »
I et tilleggsbrev presiserer Hagen at klagen fremmes også mot Aftenposten, Dagbladet og Nationen, » da det i alle disse organer er tatt inn kommentarartikler uten at det fremkommer at grunnlaget for kommenaren var oppkonstruert av Dagsavisen og ikke var utformet av Fremskrittspartiet. »
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten mener «selvsagt» at kommentatorer og lederskribenter også skal ha faktagrunnlaget i orden. Avisen kan imidlertid vanskelig se at den påklagede kommentar-artikkelen er et godt eksempel på at faktagrunnlaget ikke er i orden. » Allerede tittelen signaliserer en polemisk artikkel, og gjennomlesning bare bekrefter det inntrykket. » Tilsvaret viser for øvrig til vedlagt kopi av kommentarartikkel som sto på trykk allerede
4. februar, samme dag som omtalen av pressekonferansen.
Og Aftenposten fortsetter:
» I den påklagede artikkel står det intet om at Fremskrittspartiet har utarbeidet, foreslått en konkret test. Tvert imot står det om det som ?… formodentlig blir Fremskrittspartiets krav for å bli godtatt som norsk statsborger . ? Videre står det å lese ?… de spørsmål man antydningsvis vil stille ved Fremskrittspartiets eksamen for norsk statsborgerskap. »
Ifølge Aftenpostens tilsvar hadde avisens kommentator «selvsagt kjennskap til utreder Ståle Urbyes fremlagte notat. Likeså kjente han til at Carl I. Hagen og Ståle Urbye på pressekonferansen ga uttrykk for at slike detaljer (den endelige test) ?… ikke kunne eller burde være en oppgave for et parti, men for de relevante myndigheter med kunnskap og kompetanse til å vurdere, samt fastsette innholdet i slike tester eller prøver. »
Aftenposten mener det heller ikke var unaturlig å trekke Dagsavisens «utlegning» av pressekonferansen inn i kommentarartikkelen, «og så kan man bedrive semantiske øvelser om formuleringen ?… Eller ta den fjerde oppgaven Dagsavisen har fått med seg fra Fremskrittspartiets pressekonferanse forleden, drøft alle sider ved maktfordelingsprinsippet ?.»
I tillegg anfører avisen at artikkelen er holdt i «en polemisk og ironiserende tone, og henvisningen til Dagsavisens ?test? må forstås i den sammenheng».
For helehetens skyld har Aftenposten vedlagt kopier av artikler avisen har publisert i perioden 4.-19. februar om Fremskrittspartiets utspill.
Klageren skriver bl.a. i sitt tilsvar:
«Når Aftenposten i sitt svar flere ganger… signaliserer en polemisk artikkel og at den er holdt i en polemisk og ironiserende tone som en slags unnskyldning for at hele artikkelens grunnlag er forfalsket og feilaktig presentert så syns vi det oser av dårlig samvittighet.» «En real saklig debatt har vi i Fremskrittspartiet intet imot i det hele tatt, men når man vedvarende og kontinuerlig over mange år først presenterer Fremskrittspartiets politikk på en fullstendig feilaktig og i mange sammenhenger forfalsket måte for deretter å angripe oss er [det] vi tilslutt har valgt å reagere.»
Videre anser klageren at Aftenposten, i sitt tilsvar, bekrefter at man var fullt på det rene med at den test eller eksamen som dannet utgangspunktet for kommentarartikkelen ikke var laget av Fremskrittspartiet. » Dette bekreftes når kommentatoren hevder å ha selvsagt
kunnskap til at både undertegnede og Ståle Urbye på pressekonferansen gav uttrykk for at slike detaljer som altså var grunnlaget for hele kommentarartikkelen ? ikke kunne eller burde være en oppgave for et parti, men for de relevante myndigheter med kunnskap og kompetanse til å vurdere, samt fastsette innholdet i slike tester eller prøver . »
Ut fra dette mener klageren at Aftenposten «fullt ut» bekrefter at «hele grunnlaget for den polemiske og ironiserende artkkel var feilaktig og et falsum.»
Aftenposten avviser bestemt at «grunnlaget for den påklagede artikkel er ? forfalsket og feilaktig ?.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, Fremskrittspartiets leder Carl I. Hagen, mener Aftenposten brøt god presseskikk da avisen i en kommentarartikkel omtalte en «eksamensoppgave» for innvandrere som om den skulle være partiets, mens den i realiteten var konstruert av Dagsavisen. Kommentar-artikkelen kom i kjølvannet av en pressekonferanse, der Fremskrittspartiet presenterte mulige krav til innvandrere som ønsker norsk statsborgerskap. Klageren etterlyser en undersøkelsesplikt også for kommentatorer og lederskribenter.
Aftenposten betegner det som selvsagt at også kommentatorer og lederskribenter skal ha faktagrunnlaget i orden. Avisen kan vanskelig se at den påklagede kommentarartikkelen er et godt eksempel på at faktagrunnlaget ikke er i orden. Aftenposten påpeker at det i artikkelen ikke står noe om at Fremskrittspatiet har utarbeidet en konkret test for innvan-drere, men at kommentatoren fant det naturlig å trekke inn Dagsavisens «utlegning» av det som framkom på pressekonferansen, i en polemisk og ironiserende tone.
Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposen var i sin fulle rett til å sette søkelys på hva Fremskrittspartiets innspill i innvandringspolitikken i praksis kunne komme til å innebære for søkere av norsk statsborgerskap.
Når det gjelder den påklagede kommentarartikkelen, finner utvalget at denne i hovedsak bygger på den kjengjerning at det under partiets pressekonferanse ble fremlagt forslag om å avkreve innvandrere betydelig kunnskap om norske samfunnsforhold. Selv om det også på leder- og kommentarplass må stilles krav om at opplysninger som gis er korrekte, kan ikke utvalget se at Aftenpostens kommentator har brukt formuleringer som det ikke var dekning for i de faktiske forhold.
Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mai 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen