Adv. Baard Sæverud (p.v.a klient) mot Bergensavisen
Bergensavisen brakte tirsdag 17. februar 2004 et førstesideoppslag med tittelen «Advokat skrev falsk erklæring». I henvisningsteksten står det:
«Politiet presser oss og har tilbudt 30 000 kroner for å anmelde ham for voldtekt. NN (tiltaltes navn) har ikke gjort oss noe og vi vet ikke hva vi skal gjøre.
Erklæring fra to jenter, maskinskrevet av advokat Vegard Austgulen med mistenkte til stede.»
Oppslaget er illustrert med et bilde av en mann.
Inne i avisen er tittelen «MÅ VITNE i voldtektssak» . Markert med gul bakgrunn står det videre: «Advokat skrev falsk erklæring fra jenter, med voldtektssiktet til stede.»
I ingressen står det:
«Advokat Vegard Austgulen må møte i retten og forklare seg. Grunnen er at han maskinskrev en erklæring som sa at politiet hadde tilbudt to jenter 30 000 kroner for en voldtektsanmeldelse.»
Reportasjen har et større bilde av advokat Austgulen, og i det er det trukket ut et sitat fra ham. Der står det:
«Samme hvor absurd meningen hennes var, kunne jeg ikke sensurere den».
I brødteksten går det fram at tingsrettsdommer Gunnar Torkildsen ba statsadvokaten stevne advokat Austgulen, da det ble kjent at han hadde skrevet erklæringen. Austgulen opplyser at han ble oppsøkt av jentene. «-De var veldig oppbrakte. Hun sa han var blitt lovet 30 000 av politiet hvis hun anmeldte tiltalte for voldtekt?Hun hadde kladdet en erklæring som skulle fortelle hva hun og en venninne hadde blitt utsatt for hos politiet. ? Hun ba meg skrive det på maskin. Jeg skrev det slik det ble forelagt meg. Så fikk de det tilbake og forlot kontoret».
KLAGEN:
Klageren, advokat Vegard Austgulen representert ved advokat Baard Sæverud, viser til at BA på sin førsteside beskylder advokat Austgulen for å ha skrevet en falsk forklaring. «Klagers befatning med erklæringen var utelukkende å skrive ut den håndskrevne erklæringen på maskin. Dette faktum er korrekt referert i artikkelen». Etter klagerens syn har derfor ikke BA dekning for sin tittel i stoffet. «For leserne fremtrer oppslaget som et faktum, nemlig at en navngitt og avbildet praktiserende advokat har begått en straffbar handling, nemlig å skrive en falsk erklæring i en straffesak . At avisen i sin etterfølgende artikkel klargjør forholdet omkring erklæringens tilblivelse, viser at avisen mot bedre vitende, fremsatte påstanden i førsteside oppslaget».
Etter klagerens syn burde BA også ha beklaget og rettet opp inntrykket fra førstesiden.
TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisen fastholder at advokat Vegard Austgulen skrev ut en falsk erklæring, «som blant annet inneholdt en beskyldning mot politiet som han visste var falsk. Beskyldningen er referert på side 1 i BA 17. februar. Omstendighetene rundt erklæringens tilblivelse fremgår av reportasjen, Austgulens innlegg 18. februar og den forklaring advokat Austgulen senere måtte avgi overfor dommeren i Bergen tingrett».
BA anfører følgende: «Mannen som på det tidspunktet var mistenkt for voldtekt av jentene, møtte opp på Austgulens kontor, sammen med jentene og en kamerat. Mannens kamerat var en av advokat Austgulens klienter og Austgulen representerte også tiltalte senere i saken i en kort periode». Videre påpeker BA at advokaten har medvirket til å produsere en falsk beskyldning. Det fremgår av sammenhengen at tiltaltes kamerat senere kom tilbake til Austgulens kontor med erklæringen, med jentenes og en annen jentes underskrift. Erklæringen ble senere overlevert politiet av Austgulens fullmektig».
Etter BAs vurdering bør ikke advokater medvirke til at andre gir bevisst usanne forklaringer i straffesaker. «Ikke bare innholdet i beskyldningene, men også omstendighetene rundt fremsettelsen av den falske beskyldningen, burde tilsi at advokaten avsto fra enhver form for medvirkning?Advokaters forhold til sannheten har stor allmenn interesse». Klageren avviser at førstesidepåstanden er korrekt. «Med innklagedes inngående kjennskap til sakens faktum, er det egnet til forundring at avisen i sitt førsteside oppslag påstår at ? ?Advokat skrev falsk erklæring?, når avisen positivt visste hvem som hadde skrevet erklæringen, og videre å legge til grunn at erklæringen er falsk, uten at dette er bevist». Videre anfører klageren at oppslaget bryter med pressens saklighetskrav i innhold og presentasjon. «Og videre punkt 4.5, relatert til den kjensgjerning at en navngitt og avbildet praktiserende advokat er uthengt med beskyldning om at han har gjort seg skyldig i en straffbar handling».
BA fastholder at «erklæringen advokat Austgulen medvirket til å frembringe inneholdt åpenbart uriktige påstander».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder et førstesideoppslag i Bergensavisen (BA), der en avbildet og navngitt advokat hevdes å ha skrevet en falsk erklæring i en voldtektssak. Klageren, den omtalte advokaten representert ved advokat, avviser at han har skrevet en falsk forklaring, og påpeker at han fikk en håndskrevet erklæring som han skrev ned på maskin. Etter klagerens syn går BAs førstesidetittel lengre enn avisen har dekning for i stoffet. Videre mener klageren at førstesidepresentasjonen bryter med pressens saklighets- og omtankekrav. Etter klagerens syn burde BA ha beklaget og rettet opp inntykket fra førstesiden.
BA fastholder at klageren har skrevet ut en falsk erklæring med ugrunnede beskyldninger mot politiet, og at omstendighetene rundt dette klart framgår av reportasjen. Etter BAs vurdering bør ikke advokater medvirke til at andre gir bevisst usanne forklaringer i straffesaker, og mener omstendighetene rundt fremsettelsen er av offentlig interesse. Videre påpeker avisen at klageren fikk komme til orde med et innlegg dagen etter.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klageren har skrevet en erklæring etter oppdrag fra to fornærmede med den voldtektstiltalte til stede, og videre at erklæringen inneholdt usanne beskyldninger mot politiet. Selv om BA, i sin førstesidetittel, kan forstås som at det er klageren selv som har forfattet den falske erklæringen, mener utvalget at tittelen kan aksepteres innenfor de presseetiske normer. Utvalget legger vekt på at det i henvisnings-teksten på førstesiden kort redegjøres for situasjonen, og at omstendighetene rundt erklæringen utdypes og forklares i reportasjen. Videre merker utvalget seg at klageren har fått kommentere saken og redegjort for sin oppfatning av erklæringen og bakgrunnen for at han skrev den ned på maskin.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Bergensavisen ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. april 2004
Thor Woje,
Odd Isungset, Annette Groth, Sigrun Slapgard,
Jan Vincents Johannessen, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen