Adv. Kjell Ivar Moland (p.v.a. klient), mot Tromsø

PFU-sak 034/04


SAMMENDRAG:
Avisen Tromsø brakte mandag 24. november 2003 en førstesidehenvisning og et helsides intervju med en 19 år gammel navngitt og avbildet gutt, henholdsvis med titlene » Drosjekaprer angrer dypt » og » Angrer drosjekapringen «. En faksimile viste Tromsøs førsteside 9. oktober 2003 , med tittelen » Truet med kjøttkniv » montert inn i et bilde av den samme gutten, her med sladdet ansikt.

Av innsideingressen framgikk det at 19-åringen «slet med psykiske problemer og rusmisbruk da han kapret taxien «. «Det ble vendepunktet for gutten som nå angrer dypt på det han gjorde.» To av ungdommens uttalelser i intervjuet var trukket ut og fremhevet: » » Jeg kunne aldri tilgitt meg selv hvis jeg hadde skadet er uskyldig menneske » og » «Jeg har fått et helt nytt syn på livet «.

I intervjuet forteller 19-åringen inngående om sin livssituasjon, og om hva som utløste drosjekapringen og knivtruslene mot sjåføren om kvelden 8. oktober. «Han truet også med å ta sitt eget liv, før han overga seg til politiet.» » – Jeg vet bare at jeg aldri kommer meg over dette hvis jeg ikke står fram og forklarer meg, sier han. »

I et avsnitt opplyses det for øvrig: «Han har begått mange lovbrudd tidligere, og han har vært en del av et svært belastet miljø i Oslo før han flyttet til Tromsø sist sommer.»

Intervjuet var også gjengitt på Tromsøs nettsider.

KLAGEN:
Klager er advokat Kjell Ivar Moland, på vegne av den intervjuede 19-åringen (heretter NN). «Bakgrunnen for oppslaget var at NN selv tok kontakt med avisen straks etter at han var løslatt etter seks uker i varetekt… Hendelsen var behørig omtalt i flere medier, og NN ønsket å beklage det som hadde skjedd.»

» I oppslaget er NN identifisert med bilde og fullt navn. Videre gis det opplysninger om angivelig kriminell aktivitet, rusmisbruk og forhold rundt hans psykiske helse. Endelig bringes det nokså detaljerte opplysninger om det aktuelle forhold. Forholdet var da under relativt intensiv etterforskning av politiet i Tromsø, og man kan ikke se bort fra at min klient dersom han blir tiltalt vil kunne bli foreholdt uttalelser og formuleringer fra denne artikkelen og tatt til inntekt for disse. »

«Manglende språklig presisjon og journalistens bruk av begreper som ? kapret ? og lignende, vil således kunne ha betydning for hvilken straffebestemmelse som påstås overtrådt. Artikkelens bevisverdi i en eventuell straffesak er vanskelig å ha noen bestemt formening om nå, men slik den framstår kan journalistens ordvalg i verste fall få direkte virkning for utfallet av rettens behandling av en straffesak.»

Klageren mener journalisten må ha fått » klare signaler om at NN ikke nødvendigvis innser rekkevidden av å bli framstilt i avisen med fullt navn og bilde. Det er min oppfatning at avisen her har brutt Vær varsom-plakatens punkt 3.9…». «Videre synes oppslaget å innebære et brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.7 og 4.12. Man har åpent brukt fullt navn og bilde i en kriminalsak under etterforskning, og der lovovertrederen er ung. »

For øvrig opplyser klageren at han dagen etter at intervjuet sto på trykk, kontaktet Tromsøs redaktør . «Han bestred over telefon at det hadde skjedd et overtramp, og begrunnet det hovedsakelig med allmennhetens krav på informasjon og at det var NN selv som hadde oppsøkt avisen. Etter min oppfatning er ikke dette tilstrekkelig. Vær varsom-plakaten gir en særlig oppfordring til å foreta en selvstendig vurdering av forsvarligheten av form og innhold i et oppslag ut fra hensynet til å beskytte mennesker mot seg selv. »

Klageren kan ikke se at det foreligger andre grunner til identifikasjon «enn ønsket om et sensasjonspreget oppslag». «Jeg legger til at når min klient nå ønsker å påklage dette, så er det fordi han har fått dette mer på avstand og ønsker at det ikke hadde blitt framstilt på denne måten. Beklagelsen står han fortsatt ved.»

TILSVARSRUNDEN:
Tromsø påpeker at fagfolk vurderte NN som frisk nok til å varetektsfengsles. » Avisens medarbeidere brukte tid på å gjøre NN klar over virkningen av sine uttalelser, og av å stå fram med navn og bilde. I denne delen av arbeidsprosessen var [det] intet som tydet på at han var en kilde som ? ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser?. (…) NN uttrykte et klart ønske om å få lov til å stå fram med sin historie og sin beklagelse, noe avisen valgte å innfri etter en grundig vurdering .»

Avisen har vedlagt kopier av reportasjen fra 9. oktober, om NNs drosjekapring.

Partene har etter dette ikke hatt kommentarer som berører klagesakens presseetiske problemstillinger.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et intervju som en 19 år gammel gutt fikk gjengitt i avisen Tromsø, etter at han slapp ut fra varetekt for kapring av en drosjebil og knivtrussel mot sjåføren. I intervjuet framstår gutten med navn og bilde som en angrende synder, samtidig som han gir opplysninger om andre kriminelle handlinger, sitt rusmisbruk og sine psykiske problemer. 19-åringens advokat klager over identifiseringen, og mener journalisten må ha fått klare signaler om at gutten ikke nødvendigvis innså rekkevidden av å stå fram i avisen.

Tromsø påpeker at fagfolk hadde vurdert gutten som frisk nok til å kunne varetektsfengsles, men opplyser at avisens medarbeidere likevel brukte tid på å gjøre ham klar over virkningen av sine uttalelser under fullt navn og med bilder. Ifølge Tromsø uttrykte 19-åringen et klart ønske om å få lov til å stå fram med sin historie og sin beklagelse, noe avisen valgte å innfri etter en grundig vurdering.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, der det blant annet heter: «Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser.» Utvalget vil sterkt understreke redaksjoners selvstendige ansvar for å foreta nødvendige vurderinger, uavhengig av kildenes interesser.

I det påklagede tilfellet finner utvalget det godtgjort at 19-åringen av egen fri vilje ønsket å la seg intervjue om bakgrunnen for drosjekapringen og samtidig utrykke sin anger. Utvalget har heller ikke grunn til å betvile at avisens medarbeidere grundig vurderte riktigheten av å la gutten stå åpent fram, sett på bakgrunn av hans egne utsagn om psykiske vanskeligheter. For øvrig legger utvalget til grunn at intervjuet ikke framstår som krenkende for 19-åringen, men snarere er egnet til å skape sympati.

Tromsø har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2004
Thor Woje,
Odd Isungset, Annette Groth, Sigrun Slapgard,
Jan Vincents Johannessen, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen