Adv. Bernt Ole Rydning mot Finnmark Dagblad

PFU-sak 033/00


SAMMENDRAG:
Finnmark Dagblad brakte mandag 7. februar 2000 en førstesidesak med tittelen «KNIVDRAP 17-åring siktet for drap på kamerat». Forsiden er illustrert med et bilde av en bensinstasjon der drapet skal ha skjedd, og i forsideingressen står det:
«Natt til lørdag ble 21-år gamle Arnt Helge Halvorsen fra Alta brutalt stukket med kniv inne på Shellstasjonen på Elvebakken. Noen timer seinere ble en 17-åring siktet for forsettlig drap. Søndag tente den dreptes kamerater lys utafor bensinstasjonen».
Inne i avisen presenteres saken over halvannen side, med tittelen «Drepte kameraten med to knivstikk» . I ingressen står det:
«Halv fire natt til lørdag kom 17-åringen rolig inn på bensinstasjonen i Alta. Der trakk han en kniv og stakk sin 21-årige kamerat Arnt Helge Halvorsen i rygg og mage. Ni timer senere døde offeret på RITØ».
I brødteksten går det fram at de to involverte skal ha vært omgangsvenner, men at de denne kvelden hadde røket opp i en krangel. En jente skal ha forsøkt å ta seg av offeret, samtidig som politi og ambulanse ble tilkalt. «Gjerningsmannen spaserte rolig ut av lokalet og forsvant». Han skal noe senere ha blitt brakt inn, og er nå siktet for forsettlig drap.
I en undersak med tittelen «Margit vasket blod i timesvis» , går det fram at en av de ansatte på Shellstasjonen, Margit Opgård, vasket opp blodet. «Ute, bak ei av pumpene, fant hun også en pose med blod. ? Jeg overdriver ikke hvis jeg sier at det var minst en halv liter blod i brødposen, sier Opgård. Posen havnet i søppeldunken».
I en mindre rammesak, med tittelen «Hepatittfrykt etter drapet» , går det fram at betjeningen på stasjonen fikk beskjed om å bruke hansker og unngå å få blod på seg etter knivdrapet på stasjonen. «En god del av de som samles utafor den nattåpne stasjonen har tilknytning til narkotikamiljøet, selv om mange av dem selv ikke bruker stoff. Derfor reagerte myndighetene som om blodet kunne være smittet med hepatitt B-viruset, får FD opplyst. Politiadjutant Gøril Lund opplyste igår kveld at hun var ukjent med en slik opplysning».

KLAGEN:
Klagerne, den dreptes foreldre representert ved advokat, mener at avisen ikke har tatt » tilstrekkelig hensyn til verken offer eller pårørende i saken. Saken har en alvorlig karakter både for offerets pårørende og for gjerningsmannen, og en kan ikke se at avisen har vist særlig omtanke ved saken som er under etterforskning, slik det framgår av plakaten». (Vær Varsom-plakatane, sekr. anm.).
Klagerne ber PFU spesielt vurdere overskriften «vasket blod i timesvis, omtalen av hendelsen som et blodbad (i parentes bemerket unødvendig sterke formuleringer), beskrivelse av mengden av blod som ble samlet opp og hepatitt-frykt etter drapet, da alle disse går langt over streken med tanke på hva en ansvarlig redaktør burde la trykke».

TILSVARSRUNDEN:
Finnmark Dagblad anfører at overskrifter som «KNIVDRAP 17-åring siktet for drap på kamerat» og «Drepte kameraten med to knivstikk» avspeiler de faktiske forhold slik politiet framstilte dem. Overskriftene går etter avisens mening ikke lengre enn det er dekning for i stoffet.
Når det gjelder artikkelen «Vasket blod i timesvis», forstår avisen at den virker sterkt på de pårørende. «Om vår dekning utelukkende skulle skjele til de pårørende, ville vår dekning naturligvis vært annerledes». Avisen viser til at saken er en stor hendelse i lokalsamfunnet, og at det er et «stort informasjonssug og det oppstår lett rykter».
Avisen innrømmer at det kan diskuteres «om valøren av enkelte ord var heldige (blodbad ? et uttrykk betjeningen brukte) og om det var detaljer som burde vært utelatt (blodposen). Men jeg kan vanskelig se at dette gir grunnlag for en fellende kjennelse i PFU».
Avisen viser også til at de under arbeidet med saken fikk vite om faren for hepatitt B-smitten, «men vi skrev om hepatittfrykten på en så «rund» måte som vi kunne, nettopp for å unngå å kaste unødig byrde på familien til den drepte. «»Alle» visste nemlig at også den drepte vanket i et narkotikamiljø i Alta, selv om han etter våre opplysninger hadde holdt seg unna stoff de siste åra».
Klagerne presiserer at det er overskriften «om at det ble vasket blod i timesvis» som oppleves som mest støtende og som pårørende burde vært forskånet fra å se på trykk.
Klagerne synes også at det var «unødvendig sterkt å omtale situasjonen som blodbad og direkte beskrive nærmest i antall liter hvor meget blod som ble funnet i en plastpose i nærheten av stasjonen».
Når det gjelder omtalen av hepatittfaren, blir den oppfattet som et forsøk på å stemple den avdøde som narkoman. Det vises også til at foreldrene til den avdøde har fått mange tilbakemeldinger på dekningen, «og dette har vært med på å øke vanskelighetene for de pårørende etter at sønnen ble drept» .
Finnmark Dagblad anfører i sitt siste tilsvar at «hensynet til familien er naturligvis veid opp mot andre hensyn, som informasjonsbehovet i lokalsamfunnet, og andre parter som var berørt av hendelsen». Når det gjelder ordvalg og detaljer, kan ikke avisen se at den har brutt noen grenser, «eller satt noen ny, negativ standard, for eksempel målt opp mot den langt større detaljrikdommen som ofte preger dekningen av slike saker i landets største løssalgsaviser». Avisen anfører at «norsk presse kan vanskelig operere med flere etiske standarder ut fra geografisk plassering og dekningsområde».
Finnmark Dagblad holder fast på at avisens dekning må ses under ett, «som en helhet, ettersom det er dette som uttrykker avisens etiske linje».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Finnmark Dagblad, der en et drap på en ung mann omtales. Klagerne, den dreptes foreldre representert ved advokat, mener at avisen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til offer eller pårørende i saken, og viser spesielt til overskriften «Vasket blod i timesvis». Klagerne reagerer også på den detaljerte beskrivelsen av mengde blod som ble samlet opp, og på omtalen om hepatittfrykt etter drapet.
Finnmark Dagblad innrømmer at ordbruken kan diskuteres, men anfører at overskriftene ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet. Når det gjelder artikkelen med tittelen «Vasket blod i timesvis», forstår avisen at den virker sterkt på de pårørende, men peker på at redaksjonen ikke utelukkende kan skjele til de pårørende i sin dekning. Avisen mener den har omtalt faren for hepatitt B-smitte på en skånsom måte, for å unngå å legge unødig byrde på familien til den drepte.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, om å ta hensyn til hvordan omtale av kriminalsaker kan virke på pårørende. Utvalget understreker at redaksjoner har et særlig ansvar for å ivareta offerets integritet i drapssaker, og at også døde personer har et personvern.
Utvalget kan forstå at offerets pårørende finner den påklagede artikkelen ubehagelig, og mener avisen med fordel kunne tonet ned omtalen av blodmengden og den mulige faren for hepatittsmitte. Imidlertid anser utvalget at de faktiske forhold er beskrevet i en nøktern form.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Finnmark Dagblad ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. april 2000
Sven Egil Omdal
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen