Miljøstiftelsen Bellona v. pressekontakt Anne Karin Sæther mot NA24

SAMMENDRAG:

Nettavisen NA24.no brakte 8. desember 2006 en nyhetsartikkel med tittelen «-Truet av Bellona» og denne innledningen:

«Frederic Hauge og Miljøstiftelsen Bellona beskyldes for trusler mot journalister og kilder. –Ren løgn, hevder Bellona. Første gang media kunne fortelle om trusler fra Miljøstiftelsen Bellona var helt tilbake i 1994. NRK Dagsrevyen kunne den gang rapportere om hva som hadde skjedd etter at Sløvåg Industriservice i Gulen hadde nektet å støtte Bellona.»

«NA24 kjenner til flere tilfeller der sponsorer og potensielle sponsorer har opplevd seg presset til å støtte Bellona. Felles for samtlige, er at de i dag ikke ønsker å fremføre sine historier for media. Det gjør imidlertid flere journalister og journalistiske kilder som de siste årene har opplevd miljøstiftelsen som truende.»

Det vises som eksempel til da TV 2 senvinteren 2001 jobbet med en sak om den russiske atomubåten Kursk. «Miljøstiftelsen Bellona var uenig med kilder som hevdet at Kursk inneholdt atomvåpen.» En norsk ingeniør, Harald Ramfjord, skal den gang ha mottatt trusler fra Frederic Hauge mot seg og familien, og Hauge skal angivelig ha bedt Ramfjord om å trekke seg ut av saken. Opplysningene støttes av uttalelser fra TV 2-journalist Øystein Bogen, men NA24 tilføyer:

«Det hører med til historien at Ramfjord senere, i 2002, var i rettstvist med Bellona om kjøp av en støtteannonse to år før – som Ramfjord og hans tidligere selskap tapte.»

Ifølge artikkelen skal Bellona også ha «blitt beskyldt for å true journalister som skriver negativt om den spionasjefrikjente medarbeideren Aleksandr Nikitin». Det vises her til en artikkel i St. Petersburg-avisen Tsjas Pik i 2000. «Bellona avviste den gang det hele som ”løgnaktige påstander”, og viste til at redaktøren av ”Tsjas Pik” er kona til den tidligere sjefen for FSB i St. Petersburg.»

NA24 viser også til egne erfaringer i tilknytning til nettavisens artikkel 17.11.06 om Bellonas forhold til sine sponsorer og samarbeidspartnere i næringslivet. Om dette heter det i artikkelen:

«Opplevelsen av Bellonas opptreden forut for publiseringen fikk ansvarlig redaktør i NA24, Inge Berge, til å uttrykke følgende i en kommentarartikkel, publisert 20. november:

”Bellona gikk til frontalangrep på oss da vi startet våre undersøkelser. Kilder vi har snakket med føler seg sterkt presset, og tør ikke stå åpent fram. En mann skal ha blitt truet med sparken. Journalisten som jobbet på saken fikk oppleve at han ble sjekket og gransket av Bellona – åpenbart med det for øyet å trekke hans troverdighet i tvil. Trusler om søksmål har også kommet. Både direkte og indirekte.”

Bellona avviste fremstillingen på alle punkter: ”Frekkhetens nådegave kjenner ingen grenser. Sannheten er at NA24 har gått til frontalangrep på Bellona”, skrev stiftelsens pressetalskvinne Anne Karin Sæther i et svarinnlegg samme dag.»

Og videre i artikkelen:

«Bellona er gjort kjent med NA24s sak om trusselbeskyldninger mot stiftelsen, herunder de nye påstandene om trusler i forbindelse med Kursk-saken i 2001.

-Denne beskyldningen er håpløs, usann og injurierende. NA24 videreformidler ren løgn! Jeg har selvfølgelig ikke truet Ramfjord og familien hans. Denne påstanden faller på sin egen urimelighet, sier Frederic Hauge i en e-post til NA24.»

«Bellonas leder bekrefter at miljøstiftelsen ikke satte pris på at Harald Ramfjord og TV 2 lagde en sak om at det var atomvåpen i Kursk, ettersom de mener å vite at det ikke var sant. Bellona opplyser at de har som policy å ”unngå unødig engstelse” i atomspørsmål.»

12. desember la NA24 ut et lengre motinnlegg fra Bellona, med tittelen «En sterkt injurierende løgnhistorie». Innlegget tilbakeviser ytterligere påstandene i nettavisens artikkel, foruten at faktafeil og mangelfulle opplysninger påpekes.

I en redaksjonell «hale» til innlegget het det:

«Kommentar NA24: Etter at vi mottok innlegget fra Bellona fredag, har vi satt store ressurser inn på å se på påstandene i leserinnlegget. NA24 vil ikke endre noen fakta i saken ”-Truet av Bellona”. Vi vil følge opp påstandene i leserinnlegget senere.»

19. desember kom NA24s redaktør med en kommentarartikkel, under tittelen «Oppblåst og avkledd». Her framgikk det at redaksjonen hadde publisert Bellonas motinnlegg «under betydelig tvil». «Tvilen var knyttet til tilsvarets omfang, angrepet på vår hovedkilde og flere eksempler i teksten på usannheter og fordreininger.» Redaktøren finner ingen grunn til å dementere eller presisere noe av innholdet i artikkelen 8. desember.

KLAGEN:

Klager er Miljøstiftelsen Bellona ved pressekontakt Anne Karin Sæther. I det omfattende klagebrevet vises det innledningsvis til stiftelsens tidligere PFU-klage mot NA24 (sak 008/07) for en artikkel med tittelen «Miljøstempel til salgs». Om grunnlaget for den nye klagen heter det:

«Vi mener NA24 har publisert løgn, gjort dårlig research, sviktet på å sette hendelser i kontekst, utelatt relevante opplysninger, utvist svært dårlig kildekritikk og til slutt presentert et ensidig negativt bilde av Bellona. NA24 gir dessuten inntrykk av at Bellona ble gjort kjent med at redaksjonen ville trekke fram de ulike sakene i sin artikkel, mens vi i realiteten bare fikk vite om Ramfjord-saken og dermed ikke fikk gitt våre kommentarer til alle påstandene.»

«Med ett unntak består NA24s sak… av hendelser, og påståtte hendelser, som ligger flere år tilbake i tid. For Bellona, spesielt for Bellona-leder Frederic Hauge, er nok den verste påstanden den at Hauge i en telefonsamtale for nærmere seks år siden skal ha truet TV2-kilden Harald Ramfjord og familien hans. (…) Det er dessverre vanskelig å bevise nøyaktig hva som ble sagt i en telefonsamtale for fem år siden. NA24 kan heller ikke vite hva som ble sagt og ikke, så bevisproblemet burde gjort at NA24 utviste en større varsomhet når redaksjonen tok tak i Ramfjords beskyldninger.»

«Vi kan i alle fall ikke la være å sette usannhetene fra Ramfjord i forbindelse med at han tapte en rettssak mot Bellona i 2002. Rettssaken gjaldt uteblitt betaling av annonser. (…) Vi registrerer at NA24 har lagt til informasjon om rettssaken… men at NA24 likevel har full tillit til Ramfjords trusselpåstander.»

Når det gjelder eksemplet fra 1994 angående NRK Dagsrevyen og Sløvåg Industriservice, viser klageren til at Bellona aldri har hatt noen konflikt med bedriften på grunn av penger. «Sløvåg var i en periode annonsør hos oss, men sluttet med å kjøpe annonser etter at Bellona inspiserte bedriften og avdekket kritikkverdige forhold. (…) NA24 publiserer med andre ord opplysninger som ikke er korrekte. (…) Det burde ha vært relevant for NA24 at NRK Dagsrevyen måtte gå ut med en beklagelse etter sin reportasjeserie om Bellonas arbeidsmetoder i 1994.»

Angående eksemplet med den russiske avisen Tsjas Pik, tilbakeviser klageren også her at det skulle ha dreid seg om trusler. Det spørres igjen om kildens troverdighet og om redaksjonen har sjekket påstandenes riktighet. «Tsjas Pik ble brukt av FSB, tidligere KGB, til å spre usannheter om Bellona-medarbeider i Aleksandr Nikitin under straffesaken… Tror NA24 virkelig at Bellonas ansatte, stilt overfor en motpart som FSB, ville gjort noe så dumt som å true journalister eller andre i FSB-apparatet?»

Klageren har videre merket seg artikkelens setning om at «NA24 kjenner til flere tilfeller der sponsorer og potensielle sponsorer har opplevd seg presset til å støtte Bellona», og skriver: «Gjennom VVP er NA24 pålagt å stille særlig strenge krav til kildekritikk ved bruk av anonyme kilder. Det er helt åpenbart ikke gjort i dette tilfellet.»

For øvrig viser klageren til at NA24 i den nye artikkelen også har trukket inn påstander i den tidligere påklagede reportasjen «Miljøstempel til salgs» og i redaktørens kommentarartikkel 20.11.06. Særlig reagerer klageren på påstanden om at Bellona skulle ha truet og presset flere av redaksjonens kilder. «Dette stiller vi oss helt uforstående til.»

Generelt hevder klageren at Bellona ble gitt «svært liten mulighet» til samtidig imøtegåelse, og viser til vedlagte utskrifter av «all kommunikasjon» som i det i sakens anledning har vært med NA24.

Klageren påpeker at redaksjonens opprinnelige ønske om kommentar fra Bellona var basert på «to vage påstander», og at det senere bare var punktet knyttet til Harald Ramfjell som ble utdypet. «Vi kommenterte så dette, og spurte om det var mulig å få litt mer presis info også når det gjaldt den andre påstanden vi først var blitt presentert for (”Bellona og Hauge personlig beskyldes av NA24s kilder for flere tilfeller av trusler mot journalister og journalistiske kilder”), men det fikk vi ikke!»

Ifølge klageren har man heller ikke fått anledning til å svare på påstandene om at «flere sponsorer og potensielle sponsorer har opplevd seg presset til å støtte Bellona» og om trusler mot Sløvåg Industriservice. «Når det gjelder Tsjas Pik-beskyldningene har NA24 tatt med en kommentar fra Bellona fra den gang saken var aktuell, men vi skulle gjerne ha kommentert saken i forbindelse med at NA24 nå har trukket beskyldningene fram på nytt.»

Og klageren tilføyer:

«Vi mener at NA24 gir et feilaktig inntrykk av at vi kjente til hele artikkelen ”-Truet av Bellona” når journalistene skriver: ”Bellona er gjort kjent med NA24s sak om trusselbeskyldninger mot stiftelsen, herunder de nye påstandene om trusler i forbindelse med Kursk-saken i 2001”. Kursk-saken var jo den eneste vi fikk vite om.»

For øvrig opplyser klageren at deres etterfølgende motinnlegg til artikkelen ble sendt til NA24 allerede om ettermiddagen 8. desember. «Det ble publisert først på kvelden tirsdag 12. desember, kl. 21.39. Det er godt over fire døgn senere. Det tok altså mer enn 100 timer før NA24 lot oss få slippe til.»

I tillegg reagerer klageren på den redaksjonelle «halen» til innlegget. Klageren betegner «halen» som «polemisk», siden Bellonas saksframstilling der omtales som «påstander».

Klageren viser til Vær Varsom-punktene 3.2, 4.1, 4.14 og 4.15.

TILSVARSRUNDEN:

NA24 anfører at både den påklagede artikkelen om Bellona 8. desember og den forutgående som også ble innklaget til PFU, «er preget av den opplevelse redaksjonen har hatt i forhold til organisasjonens sekretariat». «Dette er ikke en oppfatning som NA24 er alene om. Se som eksempel redaktør Hans Kristian Amundsens artikkel ”Vasker Bellona grønt?” (Vedlegg fra avisen Nordlys). Videre heter det bl.a. i tilsvaret:

«Som det fremgår av artikkelen (den påklagede; sekr. anm.) reiser redaksjonen svært viktige spørsmål knyttet til klagerens håndtering av journalister og deres kilder. (…) Som det også fremgår av artikkelen, er spørsmålene reist på bakgrunn av informasjon fra flere kilder som alle har til felles at de ikke ønsker å fremføre sine historier i media. (…) Artikkelen det klages over er relativt kortfattet og nøktern i formen. Redaksjonen kan ikke se at denne skulle kunne oppfattes som ikke å legge vekt på saklighet og omtanke, dette særlig hensett til saksområdet og den forutgående kommunikasjonen.»

Når det gjelder forholdene knyttet til Kursk, mener NA24 å ha «gjengitt det Ramfjord opplyste og kommentarene rundt dette». «Slik NA24 oppfatter Ramfjord må han ha oppfattet Hauge som beskrevet. Det er også spesielt av Bellona å kontakte en kilde direkte på denne måten og ikke TV 2 dersom han skulle ha innsigelser til den redaksjonelle dekningen.» «NA24 har også gjengitt Bellonas tilsvar til opplysningene og et etterfølgende omfattende innlegg fra Bellona.»

Angående punktet om Sløvåg Industriservice, vises det til oppslag i andre medier. «Den aktuelle bedriften hadde reagert skarpt på en telefaks fra Bellona, og denne ble oppfattet som en trussel. Dette mente redaksjonen det var verd å nevne i denne sammenhengen, som et eksempel på en bedrift som mente seg truet av Bellona, noe de altså gikk til pressen for å fortelle om.»

«NRKs forliksbeklagelse i 1996, etter en reportasjeserie i 1994, går på form og på bruken av ordet ”drapstrussel”, og ikke på de fakta i saken som NA24 har forholdt seg til. For øvrig har ikke NA24 trukket noen konklusjoner eller fremmet påstander av den art som siteres i den beriktigelse som skal være avgitt av NRK.»

«I arbeidet med både ”Miljøstempel til salgs” og ”-Truet av Bellona” arbeidet NA24 intensivt med mange kilder. Totalt var det over 40 personer som var kontaktet i forbindelse med sakene, og flere av disse var representanter fra bedrifter som på et eller annet tidspunkt har vært i kontakt med Bellona. Redaksjonens problem oppsto da ingen av disse ville fortelle sin historie om hvordan de opplevde kontakten med Bellona. Dette gjelder så vel kilder innenfor den private som den offentlige sektor.»

«Dette måtte redaksjonen ta på alvor. Redaksjonen mente imidlertid også at dette bildet måtte frem, selv om ingen åpne kilder ville fortelle om forholdene. (…) At Bellona har en annen virkelighetsoppfatning er åpenbart. De tar ikke inn over seg at de har blitt
oppfattet truende, dette er også hva redaksjonen har beskrevet. At Bellona selv hevder og mener at de ikke har oppført seg truende er også tatt med.»

«For NA24 ligger detaljene i Nikitin-saken noe utenfor det klagesaken nødvendigvis må dreie seg om. Det vises imidlertid til at man i artikkelen under det angjeldende avsnittet (i likhet med det Bellona selv refererte) har tatt inn: ”Bellona avviste den gang det hele som «løgnaktige påstander», og viste til at redaktøren av ’Tsjas Pik’ er kona til den tidligere sjefen for FSB i St. Petersburg”.»

Hva gjelder klagepunktet om manglende samtidig imøtegåelse av alle påstander, heter det i tilsvaret:

«Som nevnt i forbindelse med første klage hadde Bellona tidlig valgt en taktikk i sin kommunikasjon med redaksjonen som redaksjonen oppfattet å ha det mål for øye å hindre at en potensielt kritisk artikkel i det hele tatt ble publisert. (…) Redaksjonens vurdering av kommunikasjonen er at Bellona og Hauge hadde fått mulighet for tilsvar både på uttalelsene fra Ramfjord og det generelle bildet. Det ble også bedt om kommentarer til uttalelsene om at Bellona skulle ha oppført seg truende mot andre – heri vil også eksempelet fra Sløvåg Industriservice befinne seg.»

Ut fra dette konkluderer NA24 så langt med at de tre brukte eksempler på påståtte trusler, er publisert med samtidig imøtegåelse fra Bellona.

NA24 forsvarer også tiden som gikk fra klageren kom med sitt etterfølgende motinnlegg til redaksjonen la det ut på nettsidene. «For det første hadde ikke NA24 normal bemanning på tidspunktet. Dernest må de samme krav til saksbehandling som gjelder for trykte medier også gjelde for internettpublikasjoner. At man har tekniske muligheter til å publisere raskt betyr ikke at redaksjonen skal ha noen plikt til ikke å bruke nødvendig tid til vurdering.»

Til slutt bestrider NA24 at man utstyrte klagerens innlegg med en «polemisk hale», eller «redaksjonell polemisk replikk». «Redaksjonen ville enkelt og greit gjøre leserne oppmerksomme på at man på tross av de meget harde anklagene i leserinnlegget, ville komme tilbake på et senere tidspunkt med et svar til leserne på påstandene fra Bellona.»

Klageren gjentar i sitt tilsvar store deler av innholdet klagebrevet. Det anføres at NA24 har unnlatt å redegjøre nærmere for påstander i artikkelen 8. desember, og klageren mener redaksjonen røper «særdeles svake kildevurderinger». Videre er Bellona «naturligvis» ikke enig i at man har fått imøtegå alle påstandene i artikkelen.

Likeledes fastholdes klagerens oppfatning av at den redaksjonelle «halen» til deres motinnlegg må betraktes som «polemisk», og derfor i strid med god presseskikk. For øvrig påpeker klageren at innlegget ikke lenger er å finne på NA24s nettsider, og ber om en forklaring på dette.

Klageren etterlyser også en nærmere forklaring på hva NA24 mener med at Bellona «tidlig hadde valgt en taktikk i sin kommunikasjon med redaksjonen som redaksjonen oppfattet å ha som mål for øye å hindre at en potensielt kritisk artikkel i det hele tatt ble publisert». «Kan NA24 vennligst
vise til hva Bellona skal ha gjort for å hindre NA24 å skrive ”Truet av Bellona”? Vi svarte på spørsmålet om Ramfjord, og noe annet har vi ikke foretatt oss.»

Når det gjelder den vedlagte Nordlys-artikkelen fra NA24, stiller klageren seg spørrende til hva formålet med den er. Også klageren har derfor vedlagt artikler fra Nordlys, herunder et innlegg fra Frederic Hauge.

NA24 gjentar også i hovedsak tidligere anførsler. «Hva gjelder Bellonas tilnærming til kommunikasjonen med redaksjonen er det etter NA24s oppfatning tilstrekkelig å vise til de sammendrag som Bellona selv har produsert i de foreliggende klagesaker.» «For redaksjonen er det også viktig å tilbakevise det bildet Bellona synes å ville skape om at NA24 skulle drive noen kampanje mot eller ha et særlig ønske om å sverte Bellona.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel på NA24s nettsider der det framgikk at Miljøstiftelsen Bellona og dens leder Frederic Hauge ble beskyldt for trusler mot journalister og deres kilder. Bellona påklager at nettavisen ikke har vært tilstrekkelig kildekritisk og bare i begrenset grad har gitt stiftelsen mulighet til samtidig å kommentere uriktige påstander som framkommer. Ved angivelig å ha utelatt relevante opplysninger, mener Bellona at NA24 har presentert et ensidig og uberettiget negativt bilde av stiftelsen.

I klagen inngår for øvrig at et motinnlegg som klageren samme dag sendte redaksjonen, ikke ble lagt ut på nettavisens sider før fire dager senere. Samtidig reageres det på at innlegget ble utstyrt med en redaksjonell «hale» som etter klagerens mening er polemisk, og dermed i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.15.

NA24 forsvarer artikkelen fullt ut, og viser til informasjon fra flere kilder som har til felles at de ikke ved navn ønsker å framføre sine historier i mediene. Redaksjonen mener imidlertid at de konkrete eksempler som framkommer i artikkelen, er tilstrekkelig begrunnet gjennom de åpne kilder det refereres til. Under alle omstendigheter anser NA24 at man på akseptabel måte har gitt Bellona mulighet til samtidig å imøtegå kildenes påstander. Redaksjonen viser dessuten til den plass som ble stilt til rådighet for klagerens etterfølgende motinnlegg.

Pressens Faglige Utvalg mener NA24 var i sin fulle rett til å sette søkelys på Bellonas forhold til pressen og dens kilder. Selv om redaksjonen med fordel i større grad kunne ha synliggjort og dokumentert de generelle påstandene om trusler, har utvalget forståelse for redaksjonens problem med i en sammenheng som dette å få kilder til å stå åpent fram.

Til gjengjeld finner utvalget det godtgjort at klageren på forhånd ble forelagt tilstrekkelig opplysninger til samtidig å kunne komme med sine versjoner av eksempler som brukes, og for å imøtegå artikkelens hovedbudskap. Etter utvalgets mening framstår det da også med all tydelighet for leserne at klageren er blitt kontaktet og i sterke ordelag avviser riktigheten av åpne og anonyme kilders påstander.

Avgjørende vekt legger utvalget imidlertid på at NA24 i tillegg lot klageren komme bredt til orde gjennom sitt oppfølgende motinnlegg. Utvalget finner ikke grunnlag for å kritisere nettavisen for at det gikk noen dager innen innlegget ble gjort tilgjengelig. Når det gjelder den påklagede redaksjonelle «halen», er utvalget uenig i at denne er å oppfatte som polemisk, og at den dermed skulle være presseetisk uakseptabel.

NA24 har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. mai 2007

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller