FAU v. Bogstad skole v/ Simen Bakken (FAU-leder) mot NRK

NRK hadde lørdag 22. januar 2011 en reportasje om pedagogiske reformer i den norske skolen. Bogstad skole ble brukt som case. Skolen blir i introduksjonen omtalt som en ”reformskole med det fagfolk kaller ’fleksible pedagogiske løsninger’”.

Reportasjen starter med en mor som har tatt sine to barn ut av Bogstad skole fordi de hver på sin måte opplevde undervisningsformene problematiske. Hun uttaler blant annet: ”Det er kanskje det mest alvorlige med denne type organisering, at elever som ikke tar initiativ selv, som prøver å stikke seg unna, de kan faktisk klare det.”

Deretter forteller datteren hvordan hun opplevde undervisning i klasserommet før en nabo som også har tatt sitt barn ut av skolen, forteller: ”Sånn som vi så det brukte barna uforholdsmessig mye energi og konsentrasjon på å finne ut hvor de skulle være, hvem de skulle være sammen med, hvilken lærer de skulle ha, i stedet for å bruke denne tiden på læring.”

Det vises bilder fra et klasserom på Bogstad skole, mens reporteren forteller at denne skolen er ”en av mange skoler som de siste årene har satset på nye undervisningsformer, der undervisningen skjer i ulike grupper med et team av lærere. Ikke et fast klasserom med en fast lærer”.

Den neste som blir intervjuet er en pedagogikkforsker. Han viser til en omfattende forskning på pedagogiske metoder og som ifølge reportasjen ”tar et oppgjør med reformiveren i norsk skole”. Han peker på flere prinsipper for undervisning som ifølge forskningen ikke gir resultater. Eksempler på dette er ”baseskoler”, ”ansvar for egen læring” og ”aldersblanding”. Mens forskeren skriver på tavlen og snakker, klippes det inn stillbilder i grått/hvitt av ulike situasjoner/eksempler fra norsk skolehverdag som det så blir tegnet et rødt kryss over.

Reportasjen klipper tilbake til Bogstad skole, der det er samling. Reporteren viser til at elever på skolen er delt inn i baser, kontaktgrupper og mestringsgrupper før rektor får ordet og forsvarer skolens metoder. Hun sier:

”Foreldreundersøkelsen, der 80 % av foreldrene svarte i fjor, ga oss gode resultater, svært gode tilbakemeldinger, spesielt på at lærerne ser elevene. Elevundersøkelsen har vi gode resultater på. Brukerundersøkelsen har vi gode resultater på. Jeg ser ingen grunn til bekymring på det området, jeg kjenner meg ikke igjen i bildet du beskriver.”

Det vises bilder fra en klassesituasjon som foregår i hurtig tempo mens reporteren viser til at ikke alle foreldre er like fornøyd. Deretter blir leder i FAU spurt om det stemmer at enkelte foreldre er urolige for organiseringen på skolen. Han svarer:

”Det vi vet er at de fleste foreldrene er fornøyd med hvordan skolen drives og det skolen gjør for ungene våre. Vi vet også at det er blandede oppfatninger av dette. Det som er viktig for oss, er at alle foreldre kommer til orde.”

Reporteren referer til forskning og viser til at nærhet mellom lærer og elev, ro, tydelig klasseledelse og tydelige tilbakemeldinger er det som virker, men at det ikke er dette norsk skole har valgt å satse på. Så uttaler forskeren at norsk grunnskole kan gi elevene dårlige forutsetninger for å klare videregående skole:

”De får en veldig økt sannsynlighet for ikke å komme ut i arbeidslivet og for eksempel å utvikle dårlig helse. Så dette har store konsekvenser for framtida til den enkelte elev.”

Avslutningsvis uttaler moren som først ble intervjuet at hun synes det er ”ekstremt graverende at man får lov til å eksperimentere med barn i den offentlige skolen”,
før rektor får siste ord:

”Vi eksperimenterer ikke med barn, vi driver en virksomhet som er grundig planlagt, som er gjennomarbeidet og som vi fullt ut kan stå for.”

Som avslutning sier programlederen at Bogstad skole nå har gått bort fra aldersblanding i gruppene.

KLAGEN:

Klagerne er foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Bogstad skole, representert ved lederen av utvalget. Utvalget mener NRK vært ensidig i omtalen av skolen, og foreldrene reagerer også på måten barna er blitt behandlet på i reportasjen.

Klagernes første hovedpunkt er at NRK har ikke har lagt vekt på saklighet og omtanke, fordi informasjon som kunne gitt et mer positivt bilde av skolen ble utelatt. Klageren viser blant annet til skolens resultater i ulike undersøkelser og en vurdering som forskeren tidligere skal ha gjort av skolen: ”Dette kom overhodet ikke frem i innslaget. Kryssklippingen mellom Nordahls uttalelser og filming av elever og lærere ved skolen etterlot seg derimot inntrykk av at faktorer som baseskole og aldersblanding fører til at elevene ved Bogstad lærer dårligere enn elever ved tradisjonelt organiserte skoler.”

Klagerne mener at skolen bevisst blir framstilt som bråkete, kaotisk og med dårlige forhold for konsentrasjon og at skolen ikke fikk tilbakevist påstandene, slik at den samtidige imøtegåelsesretten ikke er blitt etterlevet: ”Til tross for at rektor og FAU-leder kom til orde i innslaget så ga ikke disse klippene en mulighet for å balansere innslaget slik det burde.”

Videre har klagerne reagert på sekvensen i reportasjen der det ble brukt hurtig film (time lapse) ”for å understreke og skape et poeng uten rot i virkeligheten” og på virkemiddelet som ble brukt da det ble satt røde kryss over stillbilder med eksempler fra skolesituasjoner: ”Elever ved skolen har reagert sterkt på å bli ’krysset over.’”

Avslutningsvis peker klagerne på at det ikke er blitt tatt nok hensyn til barna i reportasjen blant annet fordi skolen er omtalt på en negativ måte: ”Lørdagsrevyen burde ha hensyntatt den effekten det vil ha på barn å få presentert skolen sin slik mens enkeltbarn i nærmiljøet fremstår som eksempler på barn som er ’berget unna kaoset’.” Klagerne mener også at NRK har skapt en konfliktsituasjon mellom barn.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
NRK har invitert klager til en samtale og har sendt et oppsummerende brev om møtet der det beklages hvis noen har opplevd reportasjen som krenkende. Det understrekes at dette ikke var intensjonen. Redaksjonen avviser at de har brutt Vær Varsom-plakaten, men skriver at de tar med seg en påminnelse om å vise særlig omtanke når barn og unge er involvert.

FAU ønsker å videreføre saken i PFU.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser klagen og viser innledningsvis til at hensikten med reportasjen var å sette et kritisk søkelys på reformer i skolen, og at Bogstad skole ble brukt som et eksempel. ”Vårt utgangspunkt var altså ikke å stigmatisere Bogstad skole som en dårlig skole, men å problematisere bruken av baseorganisering og aldersblanding.”

Utgangspunktet for reportasjen var at en forsker var kritisk til en del grep som blir brukt i norske skoler: ”Vi valgte Bogstad skole som utgangspunkt for reportasjen fordi vi visste at denne skolen var organisert etter prinsippene Nordahl kritiserte; baseorganisering og aldersblanding. Dessuten pågikk det på internett en debatt med noen av foreldrene på Bogstad skole som var misfornøyd med organiseringen.”

Når det gjelder klagernes første punkt, om at NRK har utelatt relevante fakta, påpeker NRK at deres poeng ikke var å vurdere skolen generelt, men å vurdere bruken av spesifikke metoder. NRK mener derfor at opplysningene som var utelatt, ikke var relevante, men viser også til at skolens ledelse fikk uttale seg og forsvare skolen.
NRK kommenterer også at det er flere foreldre som er misfornøyd med skolens metoder, men at redaksjonen valgte ikke å ta det med i reportasjen fordi ”…det ville ha satt et for sterkt fokus på Bogstad skole i forhold til vårt hovedfokus som var organiseringen.”

Videre avviser NRK klagernes andre klagepunkt vedrørende sekvensene med bearbeidede bilder. Når det gjelder bildene som vises i fort film (time laps), skriver de: ”Dette er et virkemiddel der det er lett for alle å se hva vi har gjort. (…) Vi kan ikke se at dette går ut over troverdigheten til bildene.” Sekvensen der det brukes røde kryss omtaler NRK slik: ”Vi understreker at ingen av elevene kan identifiseres på disse stillbildene. Hensikten var altså å understreke og illustrere.”

Avslutningsvis skriver NRK at de er uenig i at barna er blitt stigmatisert: ”De barna som fremstod i reportasjen gjorde et godt inntrykk. Helt konkret passet vi på at enkeltelever ikke var i bildet når kritikk ble fremlagt omkring organisering.”

Klagerne opprettholder klagen og skriver i sitt siste tilsvar at det ikke er motstand mot å diskutere hvordan skolen er og kan organiseres, men klagerne mener at NRK har stigmatisert skolen og elevene der. For øvrig viser klagerne til den opprinnelige klagen.

NRK har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Lørdagsrevyen om pedagogiske metoder i den norske skole, der Bogstad skole blir brukt som eksempel. Klager er foreldreutvalget (FAU) ved skolen. Klager mener reportasjen tegner et skjevt og negativt bilde av skolen og at inntrykket kunne vært annerledes hvis NRK hadde brukt annen tilgjengelig informasjon. De mener også at skolen ikke fikk tilstrekkelig mulighet til å imøtegå kritikken. I tillegg mener foreldreutvalget at NRK ikke har tatt nok hensyn til barna i reportasjen, blant annet ved bruk av enkelte virkemidler.

NRK avviser klagen og viser til at hensikten med reportasjen ikke var å kritisere Bogstad skole, men å rette et kritisk søkelys på reformer i skolen. Redaksjonen mener at det ble benyttet relevant informasjon, og viser også til at skolens representanter fikk anledning imøtegå kritikken i reportasjen. NRK er uenig i at barna eller skolen er blitt stigmatisert, og mener også at de virkemidlene som er brukt, ikke innebærer brudd på god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det ikke er uenighet om hvorvidt kanalen kunne eller burde ta opp det som var temaet i reportasjen, men at klagen først og fremst er knyttet til form og vinkling.

Når det gjelder valg av kilder, vil utvalget generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.» Så langt utvalget kan se, har NRK brukt et utvalg kilder som belyser sakskomplekset. Utvalget har også merket seg at flere av de kildene som klagerne etterlyser, blir omtalt i reportasjen av representantene for skolen.

Den som blir utsatt for angrep har rett til samtidig imøtegåelse etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Utvalget konstaterer at skolens representanter kommer godt til orde i den påklagede reportasjen, og det ser også for utvalget ut som at representantene for skolen blir konfrontert direkte med påstander fra dem som er uenige med de metodene skolen benytter.
For øvrig merker utvalget seg klagerens innvendig om ensidighet og manglende balanse i innslaget, men vil minne om at det ikke er noe presseetisk krav om at de forskjellige synspunkter på et saksforhold skal tillegges like stor vekt i en reportasje.

Noen barn blir identifisert i reportasjen. Omtale av barn er beskrevet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.8: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.» Utvalget legger til grunn at det ikke er et generelt forbud mot å intervjue mindreårige, og mener at barnet som uttalte seg i reportasjen, var i en alder der det er naturlig å kunne uttale seg om sine erfaringer med skolehverdagen. Utvalget er også av den oppfatning at identifiseringen av de andre barna ligger innenfor det som er presseetisk akseptabelt, og legger blant annet vekt på at det ikke er barna eller barnas oppførsel som kritiseres i reportasjen.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 24. mai 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, Camilla Serk Hanssen, Georg Apenes