Else-Mari Igesund mot Aftenposten

Aftenposten hadde torsdag 5. januar 2006 et større oppslag på sidene 4 og 5 med tittelen «FN-soldater vil kreve 250 mill. kr.», og undertittelen «Mener de ble psykisk syke av FN-tjenesten». Ingressen:

«Ca. 90 tidligere soldater planlegger søksmål mot staten for å få erstatning for psykiske skader etter utenlandstjenesten. Nå må halvparten gjennom en ny psykiatrisk vurdering.»

En underartikkel over to spalter hadde tittelen «- Noen ønsker at vi bare skal forsvinne». Ingressen:

«Sterke opplevelser i Libanon og Somalia preger hver time av døgnet til Frank Andersen (40). Nå skal hans erstatningssak opp for Oslo tingrett.»

Videre i teksten:

«Han værer farer overalt. Juleselskap med mange mennesker er en stor utfordring. Nyttårsaften med smell og raketter er et mararitt. Grilling av kjøtt likeså. Selv takker han kona, hunden, SIOPS og psykiater Herlofsen for at han lever.»

I underartikkelen heter det videre:

«Som soldat i Somalia var han passasjer i en lastebil som ved et uhell kjørte over og drepte en annen norsk soldat. Befalet ga Frank 60 timer fri og sendte ham alene til Kenya for å komme over opplevelsen. – Jeg har aldri drukket så mye alkohol i hele mitt liv sier han. Hjemme i Norge ble han kontaktet av avdødes familie, som beskyldte Andersen for drap.»

Underartikkelen var illustrert med et lite foto av Andersen.

KLAGEN:

Klageren er søster til den avdøde soldaten som omkom i Somalia. Hun klager på vegne av familien. Klagen gjelder helt konkret setningen «Hjemme i Norge ble han kontaktet av avdødes familie, som beskyldte Andersen for drap.»

I et brev til Aftenspostens ansvarlige redaktør forut for klagen til PFU, anfører klageren at omtalte Andersen hadde en fortrolig telefonsamtale med en søster av avdøde (ikke klageren), men at denne samtalen ikke inneholdt beskyldninger mot Andersen.

I klagebrevet heter det:

«Beskyldningene om en anmodelig draps beskyldning som vies et eget avsnitt i artikkelen er meget krenkende. Det er ikke noen sammenheng med dette og det som er poenget med artikkelen. Det er militærets håndtering av sine ansatte, eller mangel av personalhåndteringen, som skulle hatt fokus. Formuleringen synes å være tatt inn i artikkelen for å oppnå sympati for intervju objektet. Vi anser innholdet i avsnittet som meget krenkende og er kritiske til at en slik påstand blir trykket uten noen videre undersøkelser. Vi hadde forventet en viss kildekritikk fra Aftenposten og ikke minst at det ble utvist en viss balanse i kildene.»

Klageren anfører at hun har vært i kontakt med journalisten som skrev artikkelen, og at denne har opplyst at kildene til artikkelen var Andersen selv og rettsforklaringer. Klageren konkluderer med at kildegrunnlaget kun er den omtalte Andersen.

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten tok, med bakgrunn i klagen, kontakt med klageren med et forslag til en minnelig ordning. Avisen foreslo å publisere følgende tekst:

«Aftenposten presiserer
I et intervju med den tidligere FN-soldaten Frank Andersen, som er gått til sak mot staten på grunn av de psykiske problemene tjenesten har påført ham, uttalte han at det hadde vært en belastning for ham i ettertid at familien til en avdød medsoldat beskyldte ham for drap. Familien ønsker å presisere at den aldri har ment å beskylde Andersen for drap.»

Klageren har avslått avisens forslag til tekst, og anfører at det ikke er familien som ønsker å komme med en beklagelse. Klageren mener avisen må beklage at familien ble hengt ut og mener også en slik beklagelse må få like stort oppslag som den påklagede artikkelen. Slik førte forsøket på minnelig ordning ikke fram, og Aftenposten avga deretter tilsvar.

Aftenposten anfører at man valgte å ta med den påklagede formuleringen «fordi det er en viktig opplysning at de som er utsatt for slike opplevelser i tjenesten, også risikerer tilleggsbelastning i ettertid. Dette er en vesentlig del av hans sykdomsbilde.»

Om fremsettelsen av beskyldningen heter det i Aftenpostens tilsvar:

«Andersen har gjentatte ganger (i kontakt med Aftenpostens journalist; sekr. anm.) kommet inn på at det økte hans traume at familien til soldaten som ble drept i Somalia, beskyldte ham for drap. Han sier at søsteren (som ikke er den samme som klageren) ringte to ganger, og det ble framsatt beskyldninger i begge samtaler. Han reagerte med å ringe Forsvarets Sanitet for å varsle at han ikke maktet disse påstandene, og han kontaktet Telenor for å få hemmelig telefonnummer, noe han fortsatt har 12-13 år senere. De påståtte beskyldingene har fulgt saken hans videre og er blant dokumentene som hans advokat legger fram for retten i erstatningssaken.»

Avisen peker ellers på at det ikke er brukt navn på den omkomne soldaten eller familien i artikkelen, at det er 13 år siden ulykken skjedde, og at den heller ikke fikk noen større omtale den gang.

Klageren anfører i sitt tilsvar at «(V)år søster ringte Andersen en gang. Noe som ble oppfattet som en positiv samtale. At vi nå får vite at samtalen resulterte i hemmelig telefon nummer for hans del og drapsbeskyldninger har vi vært totalt uvitende om helt til nå.»

I tilsvaret vises det ellers til at klageren og familien har fått tilbakemeldinger på artikkelen fra flere hold, men legger til at det er «tanken på å ha en slik anklage, som en drapsbeskyldning er, hengende over oss vi ser alvorlig og med tungt hjerte på».

Aftenposten konstatere i sitt siste tilsvar at «påstand står mot påstand i denne saken. Det er bare de to som har snakket sammen – FN-soldaten og den omkomne soldatens søster – som kan vite hva som er blitt sagt dem imellom. Vi må presisere at denne søsteren ikke er identisk med klageren. Klageren har bare sin søsters ord for hva som er blitt sagt. Vi ser ikke bort fra at samtalen er blitt ulikt oppfattet av de to parter. Frank Andersen har imidlertid opplyst at påstanden ble fremsatt ikke bare én gang, men i to telefonsamtaler.»

Avisen gjentar at man mener det er viktig å fortelle om Andersens opplevelse av å bli beskyldt for å være drapsmann. Avisen mener å være i sin fulle rett til å belyse disse forholdene. Det vises til anonymiseringen av soldaten og hans familie, og at men ikke har opplyst noe om detaljer i eller tidspunkt for ulykken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, søster til en soldat som omkom i en bilulykke i Somalia for 13 år siden, mener Aftenposten brøt god presseskikk i forbindelse med et intervju med en tidligere FN-soldat om hans psykiske helse. I intervjuet hevder soldaten at familien til hans avdøde kollega kontaktet ham og beskyldte ham for drap. Klageren hevder denne beskyldningen aldri ble framsatt.

Aftenposten viser til at den intervjuede soldaten hevder denne anklagen ble framsatt to ganger over telefon av ett av familiemedlemmene, og at dette er medvirkende til hans dårlige psykiske helse. Avisen mener dette var en viktig opplysning for å beskrive vedkommendes situasjon, og legger til at den avdøde soldaten og familien ikke ble navngitt eller identifisert på noen måte.

Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å omtale den helsemessige situasjonen til den tidligere FN-soldaten. Utvalget registrerer samtidig at den påklagede påstanden vil være et moment i en kommende rettslig prosess. Men utvalget vil samtidig vise til det grunnleggende prinsippet i presseetikken om å vektlegge saklighet og omtanke såvel i journalistisk adferd som i publisering. I det påklagede tilfellet viderebringer Aftenposten en svært alvorlig påstand, en beskyldning om at en representant for klagerens familie har anklaget kilden for drap.

Utvalget ser ikke bort fra at kilden kan ha oppfattet at en slik påstand ble framsatt, men registrerer samtidig at dette blir benektet fra klagerens side. Utvalget er uansett av den oppfatning at avisen ikke har utøvd tilstrekkelig kildekritikk ved å viderebringe påstanden uten at den har vært forelagt klageren eller hennes familie før publisering. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, som blant annet oppfordrer til kontroll av opplysninger som gis.

På dette punkt har Aftenposten opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 27. april 2006

Odd Isungset,
John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Siri Bjerke, Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse,

4

Sak nr. 031/06