Steinar Kyrkjebø (p.v.a. familien) mot Oppland Arbeiderblad

» Heidi Tomter Kyrkjebø (42), opprinnelig fra Raufoss, er blant de omkomne etter flodbølgekatastrofen i Asia. Hun var på ferie i Krabi-distriktet i Thailand sammen med sin mann og sine to sønner. Dette bekrefter nær familie overfor OA. »

Inne i avisen, under den firespaltede tittelen » Raufoss-kvinne døde i Thailand «, ble det opplyst:

» Avdøde var på ferie sammen med ektemannen Steinar Kyrkjebø (43), også han opprinnelig fra Raufoss, og barna Simen (17) og Ola (14). Den eldste sønnen har pådratt seg en skade i ankelen. Faren og yngstegutten skal ha kommet fra flomkatastrofen uten fysiske skader. »

Under mellomtittelen » Fant moren død » het det videre:

» Etter hva Oppland Arbeiderblad får opplyst, befant familien seg ved hotellbassenget da flodbølgen slo inn over området. Nærmere bestemt Krabi, sør i Thailand. I kaoset som fulgte, kom de delvis bort fra hverandre. Den eldste sønnen ble sendt alene til sykehus for behandling av sin ankelskade. Hans bror og faren skal ha klart å holde sammen, og ble tatt hånd om av lokale thailendere. Da
situasjonen hadde roet seg, gikk de to ut for å lete etter moren. De fant henne omkommet. »

Og under mellomtittelen » Ble meldt savnet «:

» Avdødes mor, som bor på Raufoss, ringte mandag til Vestoppland politidistrikt og meldte de fire i Thailand savnet. Politiet klarte ikke å bringe klarhet i saken for henne, men natt til i går ringte Steinar Kyrkjebø selv hjem til Norge. Han snakket med sin svigerinne og fortalte henne hva som hadde skjedd. Svigerinnen – avdødes søster – bor i Bærum. Steinar, Heidi og deres barn har adresse Oslo. »

Under mellomtittelen » Uttaler seg ikke » fortsatte avisen:

» OA var i går i kontakt med flere familiemedlemmer i Norge. Blant andre avdødes søster i Bærum, dit moren også har reist etter at den triste meldingen kom. Familien ønsker ikke å kommentere tragedien offentlig ennå. Avisa har imidlertid fått faktaopplysninger og bekreftelser med deres hjelp. Steinar Kyrkjebø og hans to tenåringssønner oppholdt seg i går i Bangkok. De vil forsøke å komme med på et fly tilbake til hjemlandet en av de nærmeste dagene. »

KLAGEN:
Klager er Steinar Kyrkjebø, på vegne av hele familien. Han tar «på det sterkeste… avstand fra avisens håndtering av denne tragiske katastrofen i forhold til de nærmeste». «Artikkelen er dessuten beheftet med grove usannheter.» Klageren opplyser at familien » har hatt et sterkt ønske om å unngå det de opplever som en ekstra belastning ved offentliggjøringen. De har avvist alle henvendelser fra andre media som NRK, TV2, VG og Dagbladet og blitt respektert. Men altså ikke av Oppland Arbeiderblads redaksjonelle ledelse. »

«Det viktigste i denne klagen er avisens oppsiktsvekkende mangel på forståelse for en familie i sorg. (…) Avisens journalister ble uttrykkelig gjort oppmerksom på familiens standpunkt – jfr. vedlagte beskrivelse av hva søsteren sa til avisens medarbeider. Likevel valgte avisen å slå historien stort og detaljert opp med fullt navn på de berørte, til tross for at dette ikke var offentliggjort. Vi oppfatter at dette er utilbørlig og unødvendig grafsing på bekostning av de pårørende, som ikke på noen måte kan forsvares med publikums rett til nyhetsformidling.»

Neste element i klagen gjelder » oppførselen » familien hevder å ha blitt møtt med fra «enkelte i avisen». Klageren peker særlig på «redaktørens oppførsel», og viser igjen til den vedlagte redegjørelsen fra avdødes søster. Han viser også til et vedlagt notat fra sin søster, «som hadde hva hun selv beskriver som en veldig ubehagelig opplevelse med en journalists fremtreden.»

Videre påpeker klageren «usannheter og feil» i reportasjen. «Det er ikke riktig at Heidi ble funnet av ektefellen og den yngste sønnen. Det er ikke sant at moren, Anne Marie Tomter (eller andre familiemedlemmer for den del) har ringt Vestoppland politidistrikt og meldt de fire i Thailand savnet . Politiet i Vestoppland politidistrikt sa da Anne Marie Tomter ringte
følgende: ? Ikke slipp denne saken, de som står bak artikkelen bør få seg en lærepenge. Det er synd at en liten avis følger samme metoder for sensasjonsjournalistikk som en del andre medier gjør. » Som vedlegg følger en erklæring fra politiet.

Ifølge klageren er det også feil når det i reportasjen framgår at «ektefellens telefon til svigerinnen var det første de hjemmeværende fikk vite». «Det er også galt at ? familien ikke ønsket å kommentere tragedien ennå ? – familien sa til avisen at de overhodet ikke ville ha denne personlige familietragedien brettet ut i avisen! » «Familien befant seg Khao Lak – ikke Krabi.»

Klageren finner det for øvrig «karakteristisk for avisens behandling» at et kritisk leserinnlegg fra nære venner av familien «lå flere dager i avisen», innen det 4. januar kom på trykk sammen med andre leserbrev. (Kopi vedlagt.)

TILSVARSRUNDEN:
Oppland Arbeiderblad s sjefredaktør uttrykker innledningsvis sin «oppriktige medfølelse» med klageren og familien. «Men jeg synes det er trist at Oppland Arbeiderblad anklages for ? grovt å ha overtrådt de presseetiske regler ? i vår behandling av saken. Vi har forsøkt å opptre ryddig og redelig, med respekt og ydmykhet overfor familien . Kort tid etter at saken sto på trykk hadde jeg for øvrig en lengre samtale med Steinar Kyrkjebø, og trodde vi hadde snakket ut om omstendighetene rundt vår dekning. Derfor ble jeg overrasket over at saken ble oversendt PFU.»

Når det gjelder selve klagen, viser redaktøren til problemene med å skaffe informasjon i første fase etter katastrofen. «Rykteflommen var enorm, også her i Vestoppland. I denne kaotiske situasjonen var det nødvendig å søke kontakt med pårørende eller venner for å bringe klarhet i om de som var meldt savnet, faktisk var savner, eller levde i beste velgående .»

«Første tips om at flomkatastrofen hadde rammet familien Kyrkjebø kom tidlig på formiddagen tirsdag 28. desember. Redaksjonen fikk da vite at Heidi Tomter Kyrkjebø, opprinnelig fra Raufoss, var omkommet. Lokalt var det mange som kjente til hva som hadde skjedd, eller trodde de visste . Det gikk også rykter om at ektemannen Steinar var død. Politiet i Gjøvik ble rutinemessig kontaktet. Vi fikk da vite at de hadde hatt en henvendelse fra Raufoss om en savnet familie, men politiet hadde ingen konkret informasjon ut over det.»

Etter dette ble en journalist satt til «med stor forsiktighet» å kontakte avdødes svigerinne, og han fikk av henne «informasjon om de faktiske forhold». «De er gjengitt i saken, men underveis hadde det sneket seg inn en feil: Khao Lak ble forvekslet med Krabi.» Ifølge journalisten skal svigerinnen ha vært «imøtekommende og vennlig». » Men hun var også opptatt av at saken ikke måtte trykkes før avisen hadde snakket med Anne Marie Tomter, avdødes mor.»

Journalisten fikk imidlertid ikke tak i moren, og måtte senere på dagen overlate saken til en kollega. Også sistnevnte kontaktet avdødes svigerinne «for å få bekreftet enkelte fakta».

«Han opplevde henne som behjelpelig. Hun ville ikke bli sitert, men henviste oss til øvrige familie. Han kontaktet søster av omkomne, Trude Tomter, som da han ringte, var sammen med sin mor.

Denne journalisten skal ha fortalt «at han grudde seg hele kvelden for å ringe henne». » Han startet samtalen med å kondolere. De hadde en svært kort prat. Hun ville ikke bli intervjuet, men bekreftet et par faktiske forhold .» Journalisten skal enda en gang ha kondolert innen samtalen ble avsluttet.

Oppland Arbeiderblad bekrefter familiens sterke reaksjon etter at reportasjen sto på trykk. Avdødes søster ringte redaksjonen og var «desperat ulykkelig… oppbrakt og sint». «Hovedbudskapet var at vi hadde skrevet om hennes søsters bortgang, til tross for at familien hadde forbudt det .» Vedkommende som søsteren snakket med i redaksjonen «hevder selv at han aldeles ikke opptrådte ufint, men prøvde ganske så forsiktig, høflig og mildt, å få henne til å forstå at det var vår oppgave å formidle – selv om hendelsene er aldri så tragiske .» Søsteren skal også ha fått tilbud om rettelse av mulige feil, innen «hun la på røret».

Redaktøren viser igjen til samtalen han 4. januar hadde med Steinar Kyrkjebø (klageren). «Han var klar i sin kritikk av avisen, men samtidig rolig og avbalansert. Her beklaget jeg blant annet at leserbrevet (fra nære venner; sekr. anm.) ikke kom på trykk umiddelbart, og forsikret han om at dersom det kom flere kritiske innlegg ville de få plass i avisen øyeblikkelig. Flere innlegg fikk vi ikke. »

«I løpet av samtalen oppfordret Steinar Kyrkjebø avisen om å bidra til en verdig markering rundt ektefellens begravelse, ved gratis å rykke inn en oppfordring om å støtte en innsamlingsaksjon til flodbølgerammede i Khao Lak. Det sa jeg umiddelbart ja til. (…) den var utformet som en dødsannonse med støtteopprop, og kom på trykk hos oss 6. januar. (Torsdag 17. februar trykket avisen vederlagsfritt en større takkeannonse til de som hadde gitt penger.)» (Kopier vedlagt.).

Og redaktøren konkluderer slik:

» Vi mente det var riktig å offentliggjøre navnet på den omkomne, fordi dette var av vesentlig betydning når ryktene går og spekulasjonene florerer om at mange lokalt er rammet. Nærmeste pårørende var underrettet da navnet kom på trykk… Vi registrerte i forkant heller ikke noe krav fra familien om ikke å skrive om saken. »

Klageren synes avisens tilsvar vitner om «en nesten skremmende selvrettferdighet». «Selvkritikk og etiske hensyn har det åpenbart ikke blitt plass til. Vi registrerer at Oppland Arbeiderblad ikke adresserer våre konkrete anklager… men i stedet forsøker å omgå disse med en rekke generelle betraktninger rundt en familie i sorg som derfor reagerer urimelig.»

I tilsvaret gjentas klagepunktene, med understrekning av at «familien sa til avisen at de overhodet ikke ville ha denne personlige tragedien brettet ut i avisen på dette tidspunktet! Vi presiserte at vi nektet bruk av våre navn. » Klageren registrerer at » avisen forsøker å så tvil om familiens meget klare og uttrykte ønske …».

Videre gjør klageren oppmerksom på det faktum at han og sønnene ennå ikke var gjenforent 28. desember. Det skjedde først samme dag som avisen kom med det påklagede oppslaget. Klageren påpeker derfor at søsteren og svigerinnen ikke var i stand til «å redegjøre så mye om de faktiske forhold».

Klageren viser også til at journalisten som først kontaktet søsteren, «er sønn av undertegnede sin avdøde mor sin venninne». «Hans bruk av denne tilknytningen til å skaffe seg informasjon ment til bruk i avisen føles støtende i seg selv og familien føler at avisen har misbrukt hans spesielle kontaktflate. » Videre fastholder klageren at journalisten som overtok saken oppførte seg «ufordragelig og svært utålmodig», men antar dette skyldtes at avisen skulle i trykken. » I denne sammenheng føles det provoserende at han unnskyldes med at han både innledet og avsluttet med å kondolere… «.

For øvrig går klageren i rette med redaktørens framstilling av kontakten i etterkant. Han finner det «nesten utrolig at redaktøren synes å mene at avisen burde sluppet klagen når de ikke tok betalt for de to annonsene…». «Likeledes at en saklig samtale med en sorgtynget ektefelle skulle unnskylde avisens opptreden og brukes som forsvar.» Klageren viser imidlertid til en senere samtale med den første journalisten, som skal ha «beklaget OA sin oppførsel gjentatte ganger, noe vi ikke kan se omtalt i avisens skriftlige svar til PFU».

Oppland Arbeiderblad s redaktør skriver i sitt siste tilsvar: «Dersom undertegnede eller noen av avisens medarbeidere, har opptrådt slik familien beskriver, beklager jeg selvsagt det. Mitt inntrykk – etter samtale med involverte medarbeidere – er imidlertid annerledes: Vi har forsøkt å utvise respekt og ydmykhet overfor familien Kyrkjebø, men jeg erkjenner at vi ikke har lykkes med våre bestrebelser, »

Ifølge redaktøren tar Oppland Arbeiderblad normalt ikke kontakt med nærmeste pårørende til forulykkede mens de er i sjokk og sorg. Han viser imidlertid igjen til «en enorm rykteflom om døde og savnede» som oppsto også i avisens nedslagsområde etter katastrofen, og til begrunnelsen i første tilsvar, for å bryte med egen policy.

I siste tilsvar beklager redaktøren sterkt «enkelte faktafeil», men kan samtidig ikke se at feilene kan betraktes som krenkende for familien. Han påpeker også at det i etterkant ikke er fremmet ønske om korrigeringer.

Redaktøren legger ellers avgjørende vekt på at pårørende var underrettet da navnet på den omkomne kom på trykk. Avisen fastholder at journalistene ikke oppfattet «at familien presiserte at de ikke ville ha noe som helst på trykk, eller at de ? nektet bruk av våre navn ?.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Oppland Arbeiderblad (OA), der avisen navnga en kvinne som omkom i flombølgekatastrofen i Asia 2. juledag 2004. Klagerne, kvinnens ektefelle og øvrige familie, hevder at de på forhånd sterkt motsatte seg offentliggjøring, med den tilleggsbelastning de mente dette ville innebære. Det reageres sterkt på at avisen i stedet slo tragedien stort og detaljert opp. Etter klagernes syn har avisen vist en oppsiktvekkende mangel på forståelse for en familie i sorg, både før og etter reportasjen, som angivelig også inneholdt grove usannheter.

Oppland Arbeiderblad mente det var riktig å offentliggjøre navnet på den omkomne, ut fra rykter og spekulasjoner som lokalt florerte etter katastrofen. Nærmeste pårørende var dessuten underrettet. Når det gjelder kontakten med familien på forhånd, viser avisen til at det i den kaotiske situasjonen som hersket, var nødvendig å søke kontakt med pårørende eller venner for å skaffe informasjon. Noe senere ønske om beriktigelse av opplysninger har avisen ikke mottatt. Oppland Arbeiderblad mener ellers å ha opptrådt ryddig og redelig, med respekt og ydmykhet overfor familien.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. (?) Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.» På den annen side har utvalget i en prinsipputtalelse uttalt at pressen, ved større ulykker og katastrofer, har en klar forpliktelse til å bringe informasjon om selve ulykken og om reaksjonene på den.

I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at det dreide seg om en naturkatastrofe av enormt omfang, og som dermed påkalte stor medieoppmerksomhet. Utvalget har derfor forståelse for at det også i Oppland Arbeiderblad ble gjort store anstrengelser for snarest mulig å få oversikt over om familier med tilknytning til avisens nedslagsfelt var rammet.

Når det gjelder avisens kontakt med medlemmer av familien som klager, konstaterer utvalget at påstand står mot påstand. Det framstår derfor som uklart med hvilken styrke klagernes ønske om å unngå offentliggjøring av den omkomnes navn er blitt framført. Uansett måtte det imidlertid være redaksjonens selvstendige avgjørelse å identifisere kvinnen og familien, sett på bakgrunn av den rykteflom som gikk om savnede turister fra lokalområdet og uavhengig av klagernes ønske. Her legger utvalget avgjørende vekt på at nærmeste familie var underrettet om tragedien.

Utvalget registrerer at avisen har vært innstilt på å rette feilopplysninger i reportasjen, men at klagerne ikke har kommet med noe slikt krav. For øvrig kan ikke utvalget se at de faktafeil klagerne i denne sammenheng har påvist er av en art som gjør dem til presseetiske overtramp, selv om de burde ha vært unngått og selv om de kan oppleves som belastende av de berørte.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Oppland Arbeiderblad ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 26. april 2005
Hilde Haugsgjerd,
Sigrun Slapgard, Merethe Ekanger,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller