Boom Venture Ltd. v/Håvard Arneson Haugen mot Dagbladet

Dagbladet hadde søndag 14. november 2010 en artikkel med tittelen «Her lures norske barn til å kle av seg for voksne.»

Ifølge ingressen er det på en norsk nettside dette skjer:
«Barn ned i 10-årsalderen presses av voksne menn til å strippe og leke med seg selv på norsk nettside.»

Av brødteksten går det frem at en dataspiller som arbeider frivillig som moderator på nettsiden, har reagert på hva han har sett:
«Det er en skjult sexside der voksne lokker unge mennesker til å strippe og ta på seg selv. Kanskje 1 av 20 er ‘normale’ og vil ha en vanlig samtale. Jeg har sett barn som ikke engang har nådd puberteten, som trolig er i 10-12-årsalderen, forteller ‘Erik’.»

‘Erik’ skal ha meldt fra om hva som skjer. Det heter videre:
«Dagbladet kan dokumentere at mannen bak Chatroulette Norge (CRN) er gjort kjent med at dette foregår, men har valgt å ikke ta affære.»

Moderatoren forteller at han meldte fra om en spesiell episode, men at han da fikk til svar at dette ikke ville bli anmeldt til politiet. Han kommenterer:
«Jeg er sjokkert og sint over responsen til Chatroulette».
I en underartikkel med tittel «-Avvist av politiet» fremkommer det fakta om selskapet som står bak nettsiden, samt at journalisten har sendt en henvendelse til selskapet for å få en kommentar og med spørsmål om hvem som besvarer e-post. Svaret blir sitert slik:
«…de forholder seg til en ‘viss grad for anonymitet i alle uttalelser. Dermed får du dessverre ingen person å referere til’.»

KLAGEN:

Klageren er selskapet som står bak nett-tjenesten som omtales i artikkelen, ved tjenestens daglige leder. Han kommenterer innledningsvis faktiske forhold om strukturen rundt nettsiden før han viser til kontakten med avisen.

Deretter viser klageren det han mener er faktiske feil i artikkelen, blant annet påstanden om at selskapet ikke tar affære: «Dette er helt feil, og det kommer til og med frem i artikkelen selv. Artikkelen virker å være skissert før tilsvar er sendt fra Boom Venture. Her kommer det tydelig frem at denne problemstillingen ikke tolereres og at det er gjort større innsatser for å bli bukt med problemet. At Dagbladet refererer til at det finnes moderatorer på siden, tilsier i seg selv at det tas affære.»

Klageren mener også at avisen har mistolket en e-post med kommentarer og at enkelte kommentarer er blitt satt inn i feil sammenheng: «Dette utspillet referer til et helt annet tema. Det gjelder bruken av et nytt moderator-system som vi testet sammen med moderator.»

Videre skriver klageren at avisen har henvist til feil person som opphavsmann for sitatene som er brukt: «I tillegg til at Dagbladet legger en annen betydning i refererte e-poster, henviser de til at det er sitat fra Daglig Leder, Håvard Arneson Haugen. Håvard Arneson Haugen har IKKE skrevet disse e-postene, og har helt uten forvarsel fått et stempel, som nesten kan tilsvare ‘en tilrettelegger for barnepornografi’ tredd over hodet.»

Klageren mener at avisen har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, både når det gjelder kildebruk og gjengivelse av meningsinnhold. Særlig gjelder dette henvisningen til ‘daglig leder’ som klager understreker at ikke har uttalt seg.

I tillegg mener klageren at han ikke har fått anledning til samtidig imøtegåelse: «Boom Venture mottokk grunnlaget til Journalisten, men tilbakemeldingene ble tatt lite hensyn til i artikkelen.»

Avslutningsvis konkluderer klageren: «Det skrives i denne artikkelen om et tema som bør komme på dagsorden. Dette er også noe vi i Boom Venture kjemper for selv. Det er vinklingen rettet mot tjenesten chatroulette.no, firmaet Boom Venture og deres bakmenn vi reagerer på. Innholdet i artikkelen er her så langt unna sannheten det går an å komme.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet avviser klagen og påpeker først at klageren ikke har dokumentert at opplysningene i artikkelen er feil og at klagen underbygger at det drives en tjeneste som beskrevet i artikkelen. Avisen mener den har dokumentert at det kan skje misbruk av tjenesten: «Det er ingen grunn til å stille spørsmål ved denne dokumentasjonen og klager har i tillegg gjennom sin imøtegåelsesrett fått anledning til å kommentere hvert enkelt punkt vedrørende de kritikkverdige forholdene.»

Avisen er enig i at det er å foretrekke å bruke åpne kilder, men skriver at: «dette er en sak av en slik karakter at kilder kan ha hatt god grunn til ikke å stå fram med navn.» Avisen understreker at kildevernet er absolutt. Når det gjelder kildebruk, påpeker avisen videre at Håvard Arneson Haugen er omtalt og navngitt i artikkelen, men «ikke som opphavsmann til noen sitater». Avisen viser til e-postutveksling der det fremgår at klageren har vært gitt full rett til samtidig imøtegåelse.

Videre kommenterer avisen at klageren ikke har vært konkret på hvilke feil som forekommer i artikkelen, og at det heller ikke er blitt gjort forsøk på å korrigere dem.

Avslutningsvis oppsummerer avisen med å vise til at nyhetsformidling ikke skal hindres av at parter ikke ønsker å uttale seg: «At klager misliker at det likevel blir en sak i Dagbladet, selv om selskapet ikke engang har en navngitt representant som vil stå inne for uttalelsene, kan vi forstå. Men i dette tilfellet underbygger det at Dagbladets reportasje var berettiget.»

Klageren opprettholder sin klage og gjentar at daglig leder er blitt sitert i artikkelen, til tross for at daglig leder ifølge klageren ikke har uttalt seg. Klageren mener også at de har dokumentert i e-poster at de har tiltak for å motvirke misbruket som blir omtalt, slik at det blir feil å skrive at de «ikke tar affære».

Videre skriver klageren at det er blitt gjort forsøk på å korrigere, og det er blitt sendt en e-post til journalisten som særlig omhandlet hvorvidt daglig leder har uttalt seg eller ikke: «Vi har tydelig sagt til deg at daglig leder ikke står bak refererte mailer.»

Dagbladet hadde ikke ytterligere kommentarer og tilsvarsrunden ble dermed avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel om en nett-tjeneste der det skal ha blitt observert episoder som involverte mindreårige i uakseptable seksuelle situasjoner.Til tross for at selskapet som står bak tjenesten ble varslet, mener varsleren at det ikke er blitt tatt affære.

Klageren er selskapet som driver tjenesten, ved daglig leder. Han klager over at artikkelen inneholder feil og mangler, og reagerer særlig på at han som daglig leder er blitt knyttet til sitater som han hevder han ikke står bak.

Dagbladet avviser klagen og mener det foreligger god dokumentasjon for det som fremkommer i artikkelen. Avisen viser også til at det har vært vanskelig å få kontakt med ansvarlige i selskapet, og mener dette ikke kan hindre at det blir skrevet om det de oppfatter som kritikkverdige forhold.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis bemerke at denne type artikler bidrar til å belyse en del av samfunnsutviklingen som ikke alltid er tilgjengelig for allmennheten, og at det er viktig at pressen tar tak i og omtaler slike forhold som er utgangspunktet for den påklagede artikkelen.

Utvalget vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om å være kritisk i valg av kilder og å kontrollere at opplysningene som gis er korrekte. Utvalget mener at kildene som er brukt, er relevante for sakens innhold. Når det gjelder anonymisering av kilder, viser utvalget generelt til punkt 3.1 om at kilder som hovedregel skal identifiseres. Utvalget vil imidlertid mene at det er naturlig at det i denne type saker blir brukt kilder som ikke ønsker å stå frem og som dermed anonymiseres, slik det er gjort i den påklagede artikkelen. Utvalget kan for øvrig ikke se at det er påvist feil i opplysningene av en slik art at det går utover det som er presseetisk akseptabelt.

Videre viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt» Utvalget konstaterer at det er gjort gjentatte forsøk på å få kommentarer fra det omtalte selskapet, og mener avisen har gjort det som kan forventes for å gi det omtalte selskapet mulighet til å imøtegå påstandene i artikkelen.

Det er også utvalgets oppfatning at selskapets respons er gjengitt på en tilfredsstillende måte slik det er påkrevet i Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, der det blant annet heter: »Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.»

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. august 2011

Hilde Haugsgjerd,
Martin Riber Sparre, John Olav Egeland, Hege Holm, Georg Apenes,
Camilla Serck-Hansen, Henrik Syse