Adv. Inger J. Dehli (p.v.a. klient) mot Adresseavisen

PFU-sak 030/08


SAMMENDRAG:

Adresseavisen gjorde 2. november 2007 videoopptak under opplesningen av dommen i den såkalte Overhalla-saken i Namdal tingrett, der en usbekisk asylsøker ble dømt til 21 års fengsel for frihetsberøvelse, voldtekt og to drap. De drepte var en 35 år gammel kvinne og den mindreårige datterens venninne. Datteren var straffesakens hovedvitne.

I videoopptaket som kort tid etter domsavsigelsen ble lagt ut på Adresseavisens nettsider, framkom navnet på den drepte kvinnens datter. Senere ble navnet sladdet. Datterens navn ble ikke brukt i den parallelle nettartikkelen med omtale av dommen.

KLAGEN:

Klager er advokat Inger J. Dehli, på vegne av den drepte kvinnens mindreårige gjenlevende datter. Det påklages at Adresseavisen på sine nettsider usladdet la ut opplesningen av domsavsigelsen, slik at datterens navn framkom. Ifølge klageren ble opptaket «kjørt igjen og igjen». Klageren opplyser at hun i januar 2008 tilskrev avisen (kopi vedlagt) for å få «en redegjørelse», men hadde på klagetidspunktet ikke fått svar. Det har for klageren heller ikke vært mulig å framskaffe kopi av det påklagede videoopptaket fra retten, men hun forutsetter at redaksjonen vil sørge for oversendelse til PFU.

Etter klagerens mening har Adresseavisen gjort seg skyldig i brudd på Vær Varsom-punktene 4.7 og 4.8. Hun viser til PFU-sak 247/07 (kopi vedlagt), der Dagbladet ble felt for brudd på begge disse punkter etter å ha navngitt den gjenlevende jenta. Selv om pressen ble gitt tillatelse til å gjøre opptak under domsavsigelsen, kan ikke klageren se at dette endrer pressens selvstendige redaksjonelle ansvar i forhold til Vær Varsom-plakaten.

Klageren anfører ellers at det dreier seg om «et lite barn» som «har et særskilt krav på beskyttelse mot identifikasjon». «Det nevnes at hennes beskyttelsesbehov også da medførte at hennes vitneprov gikk uten at pressen fikk anledning til å være tilstede, da Namdal tingrett behandlet straffesaken.»

TILSVARSRUNDEN:

Adresseavisen oversendte både råopptak og den sladdede versjonen av videofilmingen som ble gjort tilgjengelig på avisens nettsider. Sjefredaktør Arne Blix skriver i sitt følgebrev/ tilsvar bl.a.:

«I domsslutningen nevnes flere pårørende ved navn. Straks vi oppdaget dette, ble videoinnslaget redigert slik at navnet ikke kunne oppfattes. Dette skjedde etter anslagsvis 15-20 minutter. (…) Jeg vil understreke at Adresseavisen har fulgt en restriktiv linje når det gjelder publisering av navn og andre detaljer i Overhalla-saken. Dette ble nedfelt skriftlig. Vi knyttet også til oss en egen reportasjeleder som blant annet skulle påse at disse retningslinjene ble fulgt.»

«Beklageligvis ble feil versjon av domsslutningen publisert på vårt nettsted, men fjernet så snart dette ble oppdaget. Det er ikke riktig at videoen spilles av igjen og igjen. Den kan startes av interesserte brukere. Vi har ikke statistikk for hvor mange som så videoen før den ble fjernet.»

Redaktøren påpeker for øvrig at opplesningen av dommen skjedde i åpen rett, og han mener «navnene på de involverte neppe ble kjent for en stor krets ut over de som allerede kjente dem fra før».

Vedlagt følger kopi av brev redaktøren sendte klageren etter å ha mottatt PFU-klagen.

Klageren mener det ikke bare er snakk om selve navngivelsen av barnet, idet hun ser identifiseringen i sammenheng med detaljnivået i de øvrige pressebeskrivelsene av hva ofrene ble utsatt for. «Adresseavisens tilsvar vitner om at avisen ikke har reflektert i forhold til dette, ved at de bruker det som et skille hvorvidt det var åpen rett eller ikke under domsavsigelsen, og hvorvidt navnet var tilgjengelig eller ikke, på den andre versjonen av videoen.»

«Adresseavisen anfører at det var en glipp at nettopp denne versjonen ble lagt ut. Dette da i motsetning til at det ble publisert med vilje. Det må betraktes å være uaktsomt at man ikke sjekker at det materialet som skal publiseres, er innenfor rammen av pressens egne etiske
regler. Særlig er det grunn til aktsomhet, når man vet at det innsamlede materialet nettopp ikke kan brukes uredigert.»

Adresseavisen skriver i sine sluttkommentarer bl.a.:

«Vår videofotograf gjorde opptak av hele opplesningen av dommen 2. november 2007 og sendte opptaket straks over til vår bildedesk i den tro at redigeringen av innslaget ville skje der. Vår bildedesk oppfattet det slik at opptaket bare inneholdt opplysninger som kunne publiseres og la videoopptaket ut på nettet uten nødvendig redigering. (…) Av dette går det frem at vi har gjort en feil som ikke burde ha skjedd…».

«Det er selvsagt ikke slik at alt som offentliggjøres i åpen rett kan videreformidles uten videre, men det er likevel et moment at opplysningene som ble formidlet var og er tilgjengelig for dem som ønsker å skaffe disse. Videre er det et moment at svært få fikk kjennskap til denne del av saken på grunn av vår feil. Vi beklager naturligvis vår feil, men har ikke sett noen mulighet til å beklage eller rette opp skaden ut over det vi allerede har gjort.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen knytter seg til den såkalte Overhalla-saken og dommen i Namdal tingrett høsten 2007, da en asylsøker fikk 21 års fengsel for to drap, voldtekt og frihetsberøvelse. På vegne av en mindreårig jente som overlevde og var sakens hovedvitne, påklager hennes bistandsadvokat at Adresseavisen på sine nettsider la ut et videoopptak fra domsavsigelsen uten å sladde jentas navn. Klageren legger særlig vekt på at identifiseringen gjelder et barn, og at merbelastningen må sees i sammenheng med detaljnivået i den øvrige presseomtalen av hva ofrene ble utsatt for.

Adresseavisen innrømer at det i første omgang var en beklagelig glipp at opptaket fra retten ble lagt ut usladdet. Avisen opplyser imidlertid at feilen ble oppdaget og navn redigert bort etter 15-20 minutter. Det understrekes at redaksjonen har fulgt en restriktiv linje når det gjelder publisering av navn og andre detaljer i Overhalla-saken. Samtidig finner man det riktig å påpeke at opplesningen av dommen skjedde i åpen rett, og at den kortvarige navngivelsen neppe innebar noen stor spredning ut over kretsen som allerede kjente til de involverte.

Pressens Faglige Utvalg legger i utgangspunktet til grunn Overhalla-sakens svært alvorlige omstendigheter, med en mor og et barn som drapsofre og med den drepte kvinnens mindreårige datter som vitne til de graverende handlingene.

Utvalget registrerer at avisen har ført en restriktiv linje angående navn og detaljer ved omtale av saken, men vil understreke at medier som praktiserer rask videopublisering av domsavsigelser på nett, må forsikre sg om at varsomhetskravene blir ivaretatt i tråd med de presseetiske normene og redaksjonenes egne retningslinjer. Selv om nettredaksjonen utelot navn så snart man ble klar over den utilsiktede identifiseringen, finner utvalget det berettiget å kritisere avisen for sviktende kontrollrutiner.

Ut fra sakens spesielle karakter, og med barn involvert, anser utvalget at det forelå en åpenbar redaksjonell forpliktelse til å gjøre alt for å sikre at direkte berørte ikke ble påført en unødig tilleggsbelastning. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, som blant annet omhandler at identifiserende omtale i kriminalsaker kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. I tillegg viser utvalget til punkt 4.8, om å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtale kan få for barn, og der det dessuten heter: «Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.»

Selv om avisen sørget for raskt å fjerne navn fra opptaket, og har kommet med en beklagelse, anser ikke utvalget at dette retter opp det opprinnelige overtrampet.

Adresseavisen har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. januar 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Siri Bjerke