Ståle Pallesen mot Dagbladet

Dagbaldets nettsider (Dagbladet.no) brakte 31. januar 2007 en nyhetsartikkel med tittelen «Riise får skylda for doping», illustrert med et bilde av fotballspiller John Arne Riise, løpende i bar overkropp og med trøyen i hånden. I bildeteksten står det:

” – Legger kroppspress på unge gutter: John Arne Riises triumfritual er ikke så uskyldig som man skulle tro, mener forsker Ståle Pallesen.”

I ingressen: «Gir unge gutter dårlig selvbilde, mener forsker.»

Og videre i brødteksten:

(Dagbladet.no): I likhet med mange andre fotballspillere drar ofte John Arne Riise av seg trøya og flasher overkroppen når han scorer mål. Det bør han nå slutte med, mener forsker Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen. Pallesen mener nemlig at framvisningen av toppspillernes muskuløse kropper er med på å legge kroppspress på unge gutter, og dermed bidrar til dopingpresset i denne utsatte gruppa.

– Når fotballspillere som scorer mål, drar av seg skjorta og viser fram en veltrent kropp, påvirker dette unge gutter. De vil gjerne leve opp til kroppsidealet, sier Pallesen (…) til Vårt Land, som kjører saken på førstesida i dag, akkompagnert av et stort bilde av en skjorteløs Riise.»

Videre følger en beskrivelse av forskningen Pallesen har gjort i Hordaland, om ungdom og bruk av dopingmidler. Deretter heter det:

«Pallesen mener funnene er et resultat av kroppsfokuseringen og dyrkingen av vinnere i samfunnet, og at det eksisterer en dobbeltmoral rundt dopingsprørsmålet. –Doping blir gjort til et spørsmål om personlig moral. Det fokuseres for lite på samfunnsforhold. Hvis man sammenligner med spiseforstyrrelser – som er jentenes variant av guttas bruk av steroider – så er det allment akseptert at de offentlige idealene om slanke kropper gjør jentene til ofre. Forskjellen er at jenter med spiseforstyrrelser får sympati, mens menn som bruker doping, blir fordømt.»

«Forskeren mener antidopingarbeidet i Norge er feilslått og snarere kan føre til mer misbruk. – Nøktern informasjon er droppet til fordel for skremselspropaganda. Når ungdommene ser at skremslene ikke stemmer med virkeligheten, torpederes myndighetenes troverdighet, sier Pallesen og sikter blant annet til plakatkampanjen som hadde budskapet at doping går ut over kjønnsdriften.»

«–I virkeligheten er det motsatt; brukere av anabole steroider får faktisk økt kjønnsdrift, det er grundig dokumentert. Vi lever i ei opplyst tid, alle ungdommer kan jo gå inn på nettet og lese seg opp på virkninger og bivirkninger, sier Pallesen.»

Artikkelen har siden fått inn følgende setning like under ingressen:

”RED ANM: Kilden for denne artikkelen har etter at den ble publisert gitt klart uttrykk for at han ikke gir Riise skylda for doping.”

KLAGEN:

Klager er Ståle Pallesen. Han skriver blant annet:

”Dagbladet kjørte saken som de hadde tatt fra VL (Vårl Land; sekr. anm.), uten å konferere eller sitatsjekke med meg. Da jeg påpekte feilen, la de inn et lite avsnitt om at mine uttalelser ikke var koplet mot enkeltpersoner. Likevel sto her fremdeles overskrifter som ’Riise får skylda for doping’, under bilde av Riise står det ’John Arne Riises triumfritual er ikke så uskyldig som man skulle tro, mener forsker Ståle Pallesen’.»

«Lenger nede i avsnittet står flere falske sitater, hvor jeg tilsynelatende har uttalt ting spesifikt om John Arne Riise, noe jeg aldri har gjort. Da jeg kontaktet Dagbladet nektet de å endre koplingen mellom mine uttalelser og John Arne Riise. I det fiktive intervjuet i Dagbladet hadde journalisten selv ’omskrevet’ det som allerede sto på trykk i VL (…) og fremstilte helt falske og oppdiktede tilsynelatende ’ordrette’ sitat fra meg.»

«Da jeg snakket med ansvarlig nettredaktør Sæter, mente han at de hadde rett til å trekke fram enkeltpersoner som eksempler på mine generelle uttalelser. (…) Jeg mener jeg må ha
rett til å komme med generelle betraktninger og synspunkt uten at jeg dermed har sagt noe om enkeltpersoner. Hele poenget mitt er jo nettopp også at det ikke er en enkelthendelse som definerer en kultur – men en samlet strøm av normer og holdninger som etableres over tid, og som selvsagt ikke en enkeltperson kan lastes for eller stå ansvarlig for.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet.no, ved redaktør Esten O. Sæther, bekrefter i sitt tilsvar at redaksjonen hentet saken fra Vårt Land og at ”oppslaget fremsto som nok et innspill i et mye diskutert tema, og tidspunktet for publiseringen (03.43) gjorde at vaktsjef ikke så det som nødvendig med ytterligere kommentarer fra de impliserte”. Videre skriver redaksjonen:

«Seinere ble saken endret flere ganger både gjennom normal redaksjonell utvikling, samt etter innspill fra forsker Ståle Pallesen og John Arne Riises rådgiver (…). Pallesen har rett i at han spesifikt ikke nevnte John Arne Riise i sitt intervju med Vårt Land. Dette faktum er også tatt inn rett under ingressen i vår reportasje så fort vi ble klar over at han ønsket en slik presisering.»

«Saklig sett virker imidlertid denne presiseringen svært spesiell. Som forsker i samfunnspsykologi med en feltoppgave rettet mot kroppsfiksering innen idrett, må Pallesen kjenne til debatten rundt John Arne Riise og hans systematiske bruk av trøyekasting som symbol på fotballglede. Nettopp denne spillerens trang til å kaste drakta var det sentrale temaet i den norske debatten i forkant av Det Internasjonale Fotballforbundets (FIFA) sitt forbud mot trøyekasting i 2004.»

«I intervjuet med Vårt Land trekker Pallesen selv fram de beste fotballspillerne for å belyse sportsidolenes betydning for det maskuline kroppsidealet: – Når fotballspillere som scorer mål drar av seg skjorta og viser fram en veltrent kropp, påvirker dette unge gutter (…), sier Pallesen. Sett på denne bakgrunn framstår det svært spesielt at Ståle Pallesen i etterkant kritiserer Dagbladet.no for å ha trukket fram John Arne Riise som eksempelet på de fotballspillerne han mener påvirker unge gutter.»

«Å påberope seg retten til å se bort fra den realiteten når man som fagmann går inn i en offentlig debatt, blir omtrent som å si at norske konger ikke bør drive med seilsport, for deretter å hevde at det utsagnet ikke på noen måte var tenkt å ramme kong Harald.»

Dagbladet.no mener sakens kjerne er hvorvidt den redaksjonelle bearbeidingen av intervjuobjektets utsagn er ”riktig profesjonelt gjort”, men kommenterer ikke dette ytterligere.

Videre skriver Dagbladet.no om korrigeringen:

”Pallesen fikk med sin presisering først i artikkelen så fort vi ble oppmerksom på at han ganske overraskende ikke så omfanget av uttalelsene sine i Vårt Land. I så måte er det han som forsøker å fraskrive seg ansvar for et intervju idet han oppdager den normale tolkningen av hans egen kritikk mot norske toppidrettsutøvere.”

Klageren opprettholder sin klage, og skriver:

”Slik jeg oppfatter hendelsesforløpet har VL vinklet saken på en måte som får andre til å oppfatte at jeg har kommet med uttalelser som jeg aldri har lansert. Hele argumentasjonen til Sæther bygger på hans oppfatning og fortolkning av mine uttalelser til en journalist i VL. (…) Sæther legger til grunn at jeg MÅ kjenne til debatten rundt trøyekasting. Da jeg personlig ikke har veldig stor interesse for fotball, må jeg medgi at jeg ikke har kjennskap til denne debatten. For øvrig mener jeg at dette momentet er totalt uinteressant da saken ikke handler om hvilken kunnskap og holdninger jeg besitter, men hva jeg faktisk har sagt.»

«Sæther hevder (…) at jeg selv trekker frem de beste fotballspillerne for å belyse sportsidolenes betydning for det maskuline kroppsideal. Dette er positivt feil. I intervjuet med VL sa jeg at jeg mente at antidolingsarbeidet for mye var basert på skremselspropaganda og moralisme og at det for lite tok hensyn til kroppskulturen jeg mener er i samfunnet og i idretten. Journalisten i VL spurte om jeg kunne gi noen eksempler på kroppskultur i idretten. Jeg sa da, sitat: ’Når fotballspillere drar av seg trøyen etter å ha scoret mål, når idrettsstjerner stiller opp lettkledd i reklame (…)’. Jeg har aldri hevdet at det er et problem at enkeltspillere drar av seg trøyen (…). Sæther mener det er ulogisk at jeg ikke aksepterer overgangen fra en generell påstand til en personfokusert.»

«Jeg insisterer (…) på min rett til å uttale meg generelt (…). Hele problemet er at Dagbladet slik jeg forstår saken (…) regelrett har diktet opp en rekke uttalelser som de har tillagt meg på basis av noe de har lest i VL. (…) Selv om det ble tatt inn en presisering om at jeg ikke hadde nevnt noen navn på enkeltspillere – stod/står det fremdeles en rekke svært usanne påstander om spesifikke uttalelser jeg skulle ha kommet med (…). Jeg sa at kulturen er et problem, ikke de enkle manifestasjoner av den.”

Dagbladet.no presiserer igjen at de ”snarest mulig tok inn en presisering fra Pallesen først i saken og så beklaget at gjengivelsen tidligere ga inntrykk av at forskeren spesielt hadde navngitt John Arne Riise.” Videre skriver avisen:

”Det reelle i intervjuet er imidlertid noe annet, og det er også prinsipielt interessant ettersom media ofte er i tilsvarende situasjoner der tilsynelatende ressurssterke intervjuobjekter egentlig ikke skjønner rekkevidden av sine spissformuleringer.”

Avisen skriver at ”sitatene og forskerens egen fokusering på sammenhengen mellom stjerners oppførsel, medienes formidling og unge gutters ønske om å oppfylle et maskulint kroppsideal, står fortsatt fast”. Og til slutt:

”Det sitatet Pallesen hevder definitivt ikke stammer fra ham, står ordrett i Vårt Land-intervjuet, er gjengitt på Dagbladet.no og er ikke bestridt av Pallesen før i denne kommentaren til vår uttalelse til PFU.”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel på Dagbladets nettsider (Dagbladet.no) om at kroppsfokusing i idretten får unge gutter til å bruke dopingmidler. Saken var hentet fra Vårt Land, der en forsker ved Universitetet i Bergen ble intervjuet. En navngitt kjent fotballspiller blir brukt som eksempel i tittelen, i teksten og på et illustrasjonsbilde, under henvisning til at spilleren ofte drar av seg trøyen for å feire under kamper. Forskeren påklager at Dagbladet.no har tillagt ham utsagn som han aldri har kommet med om fotballspilleren, som klageren ikke engang har nevnt ved navn.

Dagbladet.no mener å ha bearbeidet saken på en akseptabel måte, og viser ellers til at korreksjonen klageren i etterkant kom med, ble koblet til nettartikkelen så snart den forelå. For øvrig mener redaksjonen at klageren måtte kjenne til debatten rundt den avbildede fotballspillerens systematiske trøyekasting, og ser navne- og bildebruken som nok et innspill i den langvarige diskusjonen om temaet.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at redaksjonen, på oppfordring fra klageren, la en presisering inn i nettartikkelen. Likevel anser utvalget at dette ikke var tilstrekkelig til å rette opp inntrykket av at sitatene om fotballspilleren tilhørte klageren. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, om snarest mulig å rette og eventuelt beklage feilaktige opplysninger. Her legger utvalget til grunn at Dagbladet.no lot de aktuelle sitatene fortsatt bli stående.

Etter utvalgets mening er det imidlertid like kritikkverdig at redaksjonen har bearbeidet artikkelen fra Vårt Land på en slik måte at klageren er tillagt både utsagn og meninger som han ikke ga uttrykk for i det opprinnelige intervjuet. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, om å formidle meningsinnholdet i det som brukes av et intervjuobjekts uttalelser, og å gjengi sitater presist. Utvalget minner om at den enkelte redaksjon har et selvstendig ansvar for det som publiseres, også når det gjelder såkalte sitatsaker.

Dagbladet.no har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mars 2007

Odd Isungset,
Ellen Arnstad, Halldis Nergård, Kirsti Nielsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen