Adv. Are Johnsen p.v.a. klient mot Fremover

SAMMENDRAG:
Fremover brakte lørdag 18. desember 1999 en reportasje med førstesidetittelen «Pinlig ribbeleveranse» . Saken er illustrert med et bilde fra leverensen, og i henvisningsteksten står det:
«Med Nordlys-journalist Helge M. Markusson tilstede, kom bilen med et nytt parti svensk-ribbe til ICA-Lapporten i Abisko. Kjøttvarene lå stablet rett på pallen som bjørkeved, i strid med alle lover og regler, med bare et tynt lag plast rundt. ? Det her kan jo nordmennene få. De kjøper jo alt likevel, flirer svenskene som kjører bilen».
Inne i avisen er tittelen «Juleribba kom som bjørkeved», og reportasjen er illustrert med et bilde som viser hvordan juleribba er blitt transportert og stablet. I billedteksten står det: «Vær så god, her er juleribba fra Sverige. Stablet som bjørkeved direkte på pallen ankommer den Abisko». I ingressen står det:
«Abisko: I en kjølebil kommer svensk ribbe, stablet rett på pallen som bjørkeved, i strid med alle lover og regler, med bare et tynt lag plast rundt. ? Det her kan jo nordmennene få. De kjøper jo alt likevel! flirer svenskene som kjører bilen. Butikkeier Klas Ekdahl er alt annet enn blid. ? Sånn kan jeg faen ta meg ikke servere, sier han».
I brødteksten går det fram at Nordlys «i går morges var vitne til hvordan kjøttet kom til butikken midt i den svenske villmarka. Direkte på en palle og kjørt inn i en kassebil sammen med colabokser og alskens andre varer som skulle leveres ICA-Lapporten. Det framgår at både sjåføren, hjelpegutta og butikkeieren, Klas Ekdahl, reagerer på forsendelsen. «- Hva skal jeg gjøre med dette? Dette kan jeg ikke selge! Sett det der, sier en tydelig brydd butikkinnehaver». Butikkeieren har «sluppet Nordlys inn bak disken på butikken for å vise frem lokalitetene».
Butikkeieren uttaler at han aldri har opplevd noe lignende de 14 årene han har vært kjøpmann på stedet. «Det er nok firmaet som frakter kjøttet som har skylda, bedyrer Klas Ekdahl, før han begynner å ringe til diverse steder lenger sør for å kjefte opp folk».
Avisen legger for egen regning til at «det kan være noe i det svenskene sier, at nordmenn kjøper alt. I løpet av ett år har ICA-Lapporten hatt en vanvittig økning i omsetning, fra 39,5 millioner til 60 millioner kroner i år. Nordmennene står for rundt 58 millioner kroner».

KLAGEN:
Klageren , den omtalte butikkeieren representert ved advokat, mener Fremover presenterer «en historie som stiller ICA-Lapporten i et feilaktig dårlig lys». Klageren viser særlig til utsagnet «og det kan være noe i det svenskene sier, at nordmenn kjøper alt».
Klageren mener også at vinklingen på saken «gir et inntrykk av at dårlige varer selges fra ICA-Lapporten», og hevder at inntrykket som gis er at » ICA-Lapporten virkelig ville selge denne ribba og at ICA Lapporten virkelig har tjent gode penger på å selge varer som ikke er forsvarlig innpakket. Dette er en feilaktig negativ faktisk opplysning som det ikke er dekning for å insinuere».
Klageren anfører at selv om butikkens innehaver kommenterer leveransen, framstår uttalelsen som om han «gjør dette til ære for journalisten». Klageren legger til at Fremover har latt Klas Ekdahl, butikkeieren, fått komme til orde med sin versjon i en senere artikkel. «Det er iallefall et positivt trekk av avisen selv om skadefølgene ikke blir fullt restituert eller at plasseringen ikke var den samme som den negative artikkelen».

TILSVARSRUNDEN:
Fremover anfører at butikkinnehaver Klas Ekdahl er intervjuet, og at sitatene er korrekte. Avisen påpeker at det i teksten framgår at butikkinnehaveren ikke godtar slik frakt av mat. Fremover mener at kravet om samtidighet er innfridd, og viser også til Fremovers oppfølgingssak, der butikkinnehaveren på ny blir intervjuet .
Klageren viser igjen til utsagnet, «Og det kan være noe i det svenskene sier, at nordmenn kjøper alt», og hevder at det ikke kan være «formildende for pressen at en benytter seg av «språklige virkemiddel» for dermed nærmest å bli «dobbel kommuniserende». Etter min oppfatning er dette bare ett uttrykk for noe enda verre. En slik form for insinuasjoner er like gal som å komme med direkte påstander».
Klageren hevder at kravet til samtidighet ikke er oppfylt, og at uttalelsen ikke ble gitt til journalisten, men til de butikkinnehaveren ringte på mobilen. «Det kan ikke være tilstrekkelig å hevde at kravet til samtidighet er oppfylt ved at journalisten siterer en person som uttaler seg om saken til andre».
Fremover anfører i sitt siste tilsvar at avisens omtale er skrevet i «en levende og likevel korrekt språkdrakt». Avisen hevder at kravet til samtidighet er innfridd, og påpeker at «det som har skjedd i saken etterpå, er omtalt i en sak i Fremover like etterpå».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Fremover, der en innkommet last med juleribbe til en ICA-butikk, «stablet som bjørkeved», omtales. Klageren, eieren av butikken representert ved advokat, mener saken gir et ubegrunnet inntrykk av at butikken selger dårlige varer.
Klageren kritiserer også de språklige virkemidlene, og hevder at kravet til samtidighet ikke er oppfylt, da uttalelsene fra klageren ikke ble gitt til journalisten, men til de han snakket med i mobiltelefonen.
Fremover anfører at klageren er intervjuet, at sitatene er korrekte, og at det i teksten framgår at butikkinnehaveren ikke godtar slik frakt av mat. Fremover mener at kravet om samtidig kommentar er innfridd, og viser også til avisens oppfølgingssak, der klageren på ny blir intervjuet om sakens utvikling .

Pressens Faglige Utvalg mener Fremover var i sin fulle rett til å sette søkelyset på måten ribbene ble transportert og levert på, og konstaterer at det var klageren selv som inviterte journalisten med til varelageret og som ga tillatelse til fotografering.
Utvalget viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldinger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger». Utvalget legger til grunn at klageren får komme samtidig til orde med sin mening om ribbeleveransen, der han gir uttrykk for at han aldri tidligere har opplevd tilsvarende. Hvorvidt klagerens ytringer om leveransen ble gitt direkte til journalisten eller ikke, blir i denne sammenhengen av mindre betydning.
Utvalget konstaterer videre at klageren ikke blir beskyldt for å være ansvarlig for leveransen, og at det klart framgår at de ankomne ribbene ikke vil bli videresolgt. Utvalget kan heller ikke se at reportasjens språkbruk, herunder sitatene fra transportørene, bryter med de presseetiske normer. Forøvrig bemerker utvalget at Fremover fulgte opp saken ved på ny å intervjue butikkeieren.
Fremover har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. april 2000
Sven Egil Omdal
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen