Fred Persen mot Ságat

 Ságats forsideoppslag tirsdag 13. januar 2015 hadde stikktittel «Snuhavna: Ba styreleders tante om 30 statlige millioner» og hovedtittel «Skrøt på seg millioner uten dekning». Fred Persen i selskapet Northcape Turnaroundport AS (NCTP) var avbildet under overskriften, og det fremgikk inni avisa at forsideoppslaget siktet til, Persens kommunikasjon med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

En nyhetsartikkel på side 12 i avisa samme dag hadde tittelen «Vil ha 30 mill. i statlig toppfinansiering». I brødteksten kunne en lese at Persen hadde sendt en statssekretær i KMD en e-post der han argumenterte for statlig støtte til finansieringen av en snuhavn. Den aktuelle snuhavnen skal drives av NCTP. Ságat skrev også følgende om innholdet i e-posten: «Persen understreker at eventuelle midler vil gå til Porsanger kommune, ikke til snuhavnselskapet.» Ifølge en faktaboks i samme artikkel eier Porsanger kommune 51,73 prosent av NCTP. Av artikkelen fremkom det videre at statssekretæren som ble kontaktet, er tante til styrelederen i NCTP, Per Arve Amundsen. Hun sa seg derfor inhabil, og henviste Persen til en annen statssekretær i KMD.

På side 13 samme dag publiserte Ságat en annen nyhetsartikkel tilknyttet samme sakskompleks. Tittelen lød slik: «IR-kontakt Persen varslet åttesifret beløp fra Rica: Rica avviser planer om investering i NCTP». Også denne artikkelen viste til e-post-korrespondanse mellom Persen og KNA. Følgende sto å lese i brødteksten:

«I en e-postutveksling mellom snuhavnas IR-kontakt Fred Persen og [KMD] der de diskuterer mulig statlig finansiering […] kan Persen røpe at både Scandic hotels og Rica Eiendom etter intensjonen skal skyte inn et åttesifret beløp […] i snuhavn-selskapet NCTP AS».

Ságat gjenga også, i sitats form, et utdrag fra Persens e-post:

«Nå kommer også næringa inn tyngre, hadde telefonkonferanse med […] Scandic i dag og intensjonen er at de og Rica eiendom holding også går inn med et åttesifret beløp.»

 Administrerende direktør i Rica eiendom holding – som eier Scandic-hoteller i Finnmark – ble deretter sitert slik i brødteksten:

«Det er ikke riktig å si at vi er på vei inn som aksjonær per i dag […] Vi har ikke tatt stilling til om vi skal inn på aksjonærsiden […] men det er lite trolig».

 Mot slutten av artikkelen ble Persen gitt tilsvar:

«Persen avviser at han har gått i offside og varslet om millioninvestorer som ennå ikke er klare. Persens versjon av saken er at [NCTP] er i en prosess med Rica og Scandic, og at NCTP har et mål om [at] disse skal skyte inn et åttesifret beløp i snuhavna. – Vi har ikke sagt at deres intensjon er å gå inn. Vi har sagt at vår intensjon er at [de] går inn med et åttesifret beløp»

KLAGEN:

 Klager er den omtalte Fred Persen. Han deler opp klagen i tre punkter:

1) Han mener at formuleringen «Skrøt på seg millioner uten dekning» på Ságats forside tirsdag 13. januar, var «tendensiøs og konkluderende». Klager begrunner sitt syn med at han selv, i en artikkel i avisa samme dag, understrekte at det var NCTPs egen intensjon at næringen skulle gå inn med et åttesifret beløp. Ifølge klager så Ságat bort fra denne presiseringen da avisa valgte overskrift.

2) Klager er i tillegg kritisk til formuleringen «Ba styreleders tante om 30 statlige millioner» på Sagas forside samme dag. Klager anfører at Ságat var vel vitende om at det var Porsanger kommune som hadde sendt regjeringen en formell anmodning om statlig toppfinansiering, ikke NCTP. Om sin egen kontakt med KMD skriver klager at han «påminnet om Porsanger kommunes henvendelse og [forespurte] statssekretær om politisk drahjelp».

3) Intervjuet Ságat gjennomførte med klager forut for publiseringene 13. januar, brøt ifølge klager med Vær Varsom-plakaten, blant annet fordi journalisten «unnlot å informere om at intervjuobjektet var i en intervjusituasjon», heter det i klagen. Klager skriver:

«30 sekunder etter at [klager] har lagt på telefonen etter å ha blitt kontaktet av [journalist] sender [klager] en [melding på Facebook] til journalisten der man ber om sitatsjekk, samt sender en skriftlig presisering av formuleringen man har gitt på telefon. Dette da [klager] sitter inne med et inntrykk av å ha befunnet seg i en intervjusituasjon.»

Klager fikk sitatsjekk. Han hadde en bemerkning, og ønsket i tillegg å komme med en tilføyelse som lød slik:

«Ságat har skrevet opp og i mente om finansieringen av NCTP as, og at selskapet har hatt som et definert mål at næringen selv er inne på eiersiden. Dette er således ingen ny og revolusjonerende nyhet ei heller for Ságat.»

Klager ville ha en bekreftelse på at tilføyelsen ble tatt med i artikkelen, og forsøkte å få kontakt med Ságats nyhetsleder før deadline. Dette lyktes han ikke med, og i klagen antydes det at nyhetslederen bevisst ventet med å gjøre seg tilgjengelig til etter deadline. Klager mener følgelig at Ságat «unnlot muligheten for tilfredsstillende tilsvar», og at redaksjonens atferd overfor ham samlet sett brøt med punkt 3.3., 3.7., 4.14. og 4.15. i VVp.

 FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

 Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 TILSVARSRUNDEN:

1) Ságat avviser at forsidens hovedtittel, «Skrøt på seg millioner uten dekning», var tendensiøs. Ifølge redaksjonen fremkom det av artikkelen at de påståtte investorene ikke hadde sagt ja til å bidra økonomisk, og at klager gikk «vel langt i å skjønnmale prosjektet overfor regjeringens representant.»

2) Heller ikke forsidens stikktittel, «Snuhavna: Ba styreleders tante om 30 statlige millioner», er kritikkverdig, ifølge Ságat. Dette fordi Porsanger kommune, som er hovedeier i NCTP, har bedt staten om 30 millioner kroner til snuhavna, og både klager og NCTPs styreleder «har frontet prosjektet overfor nasjonale myndigheter», skriver redaksjonen i sitt tilsvar.

 3) Ságat stiller seg uforstående til at klager ikke var klar over intervjusituasjonen. Redaksjonen skriver følgende i tilsvaret:

«Klager avsluttet telefonsamtalen med journalisten med å si: ‘Det kan du skrive’. Klagen dokumenterer at klager satt med inntrykk av å ha befunnet seg i en intervjusituasjon og endog ba om sitatsjekk kun etter 30 sekunder […] Å be om sitatsjekk av et telefonintervju betyr at intervjuobjektet må ha vært klar over intervjusituasjonen.»

Videre anfører Ságat at klager fikk tilsendt sitatene til gjennomsyn, og at han godkjente dem. Redaksjonen mener å ha gitt klager anledning til samtidig imøtegåelse, og bemerker at en ikke kan påberope seg retten til å imøtegå uttalelser en selv har kommet med i samme intervju. Klagers tilføyelse etter sitatsjekken ble ikke tatt med i artikkelen, dels fordi redaksjonen vurderte den som polemisk og mindre relevant for artikkelens tema, og dels av produksjonsmessige årsaker. Ságat oppgir imidlertid at de ga klager et tilbud om å sende inn et leserinnlegg som senere kunne publiseres som et utfyllende tilsvar.

At nyhetsleder på noe tidspunkt søkte å gjøre seg utilgjengelig for klager, avvises. Det fremholdes at klager ikke forsøkte å kontakte ansvarlig redaktør, og at «konversasjonen med redaksjonen som fremkommer av klagen, strakte seg over et tidsrom på 20 minutter.»

Klageren hadde kommentarer til Ságats tilsvar.

1) Han argumenterer for at ordet «næringa» i formuleringen «Nå kommer også næringa inn tyngre» innbefattet næringslivsaktører som allerede hadde vedtatt at de ville gå inn med penger i NCTP. Av den grunn fastholder klager at Ságats hovedtittel på forsiden «Skrøt på seg millioner uten dekning» var kritikkverdig og tendensiøs.

2) Videre fremholder klager at det var Porsanger kommune som søkte regjeringen om bistand, ikke NCTP, og at forsidens stikktittel derfor var kritikkverdig.

3) Klager avviser at han sa «det kan du skrive» til Ságats journalist under den aktuelle telefonsamtalen. Ifølge klager kom det heller ikke frem at journalisten ringte ham i embets medfør. Klager beskriver telefonsamtalen som en diskusjon/krangel om den omtalte e-postens innhold, og oppgir at han først etter at samtalen var avsluttet, reflekterte over at han kanskje var blitt intervjuet. Og ettersom han ikke forsto at han ble intervjuet, hadde han, ifølge seg selv, heller ikke forutsetninger for å vurdere om han svarte tilfredsstillende på journalistens spørsmål. Endelig stiller klager igjen spørsmål ved om Ságats nyhetsleder bevisst gjorde seg utilgjengelig frem til deadline.

Ságat besvarte klagers anførsler punktvis.

1) Redaksjonen står fast ved at klager skjønnmalte prosjektet overfor statssekretæren, all den tid de to navngitte firmaene (Rica og Scandic) i klagers e-post ikke vedkjente seg intensjoner om å investere i NCTP.

2) Videre mener Ságat at NCTP har vært så dypt involvert i arbeidet med å skaffe statlige midler til snuhavna, at redaksjonen hadde dekning for forsidens stikktittel. For å styrke argumentet skriver Ságat følgende:

«Den påklagde artikkel foranlediget et skriftlig spørsmål i Stortinget til kommunalministeren om habilitetsregelverket, jamfør vedlegg. Dette dokumenterer at statssekretæren helt korrekt fratrådte som inhabil, fordi hun er tante til styreleder i snuhavnselskapet. Med andre ord har også departementet identifisert snuhavnselskapet med kommunens søknad om pengestøtte til snuhavna. Da er det søkt av klager å påstå noe annet.»

3) Redaksjonen mener å kunne bevise at klager uttalte seg slik det fremkom av første tilsvar, og viser igjen til at de har skriftlig dokumentasjon på at han ba om «sitatsjekk av ditt telefonintervju» 30 sekunder etter at samtalen var over. Avslutningsvis påpeker Ságat igjen at klager fikk sitatsjekk, samtidig imøtegåelse samt tilbud om spalteplass for ytterligere tilsvar i påfølgende avis.

 PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

 Klagen gjelder hovedoppslaget på forsiden av Ságat tirsdag 13. januar 2015, der avisa omtalte Fred Persen i selskapet Northcape Turnaroundport AS (NCTP). Klagen omfatter også intervjuet som ble gjennomført i forkant av dette oppslaget. Persen mener at Ságats overskrifter på forsiden var tendensiøse og kritikkverdige, og at redaksjonen opptrådte uredelig overfor ham forut for publiseringen.

Klager er nevnte Fred Persen som anfører at det ikke var dekning for formuleringene som ble benyttet i Ságats aktuelle forsideoppslag, der klagers fremferd var tema. Videre oppgir klager at han ikke ble gjort oppmerksom på at han faktisk ble intervjuet da han snakket med Ságats journalist i forkant av den innklagede publiseringen. I tillegg viser klager til at han, etter å ha gjennomført sitatsjekk, oversendte redaksjonen en tilføyelse han ønsket å få med i artikkelen. Klager lyktes imidlertid ikke med å komme i kontakt med den ansvarlige før etter deadline, og klager antyder at ansvarlig nyhetsleder gjorde seg utilgjengelig for å slippe å ta med tilføyelsen.

Ságat fastholder at de hadde dekning for formuleringene i forsideoppslaget, og viser til klagers e-post-kommunikasjon med statssekretæren i KMD for å underbygge sitt syn. Redaksjonen mener videre at klager må ha forstått at han ble intervjuet under den aktuelle telefonsamtalen ettersom han senere etterlyste sitatsjekk. At redaksjonens nyhetsleder bevisst skal ha gjort seg utilgjengelig for å slippe å inkludere klagers tilføyelse i artikkelen, avises i redaksjonens tilsvar. I stedet vises det til at redaksjonen vurderte tilføyelsen som polemisk og mindre relevant for artikkelen. Dessuten påpeker Ságat at klager fikk tilbud om å sende inn et leserinnlegg som kunne trykkes i påfølgende avis.

Pressens Faglige Utvalg vil uttale seg om klagen punktvis i henhold til klagers punkter.

1) Utvalget registrerer at partene legger til grunn en ulik forståelse av en formulering i klagers e-post til KMD, og at denne formuleringen dannet grunnlag for hovedtittelen i det innklagede forsideoppslaget. Klager fremholder at han med «Nå kommer også næringa inn tyngre» viste til andre næringslivsaktører enn Rica og Scandic, og at han således har sine ord i behold. Utvalget kan se at overskriften «Skrøt på seg millioner uten dekning» fremstår problematisk om en følger klagers forståelse av «næringa». Ifølge VVps punkt 4.4. skal redaksjoner se til at «overskrifter ikke […] går lenger enn det er dekning for i stoffet.» Det avgjørende for utvalget i denne sammenheng er at klagers samtidige imøtegåelse inni avisa er egnet til å nyansere inntrykket forsideoppslaget gir. Dermed kunne leserne selv gjøre seg opp en mening om sannhetsgehalten i Ságats hovedtittel på forsiden. Det fremstår heller ikke helt opplagt for utvalget at tilføyelsen klager forgjeves forsøkte å få med i artikkelen, ville ha nyansert forholdet ytterligere. Til vurdering kommer også at klager ble oppfordret til å sende inn et leserinnlegg med utfyllende tilsvar. Utvalget kan derfor ikke se at hovedtittelen på forsiden er så problematisk, at den bryter med god presseskikk.

2) Hva angår stikktittelen i det innklagede forsideoppslaget, slutter utvalget seg til Ságats vurderinger. Selv om det formelt sett er Porsanger kommune som har søkt om statlige midler, fremgår det at også NCTP har engasjert seg for å forsøke å bringe midlene i havn. Sãgats stikktittel, «Snuhavna: Ba styreleders tante om 30 statlige millioner», er kanskje teknisk sett upresis, men innen journalistikken skal det være rom for forenklinger, og etter utvalgets skjønn er denne forenklingen innenfor det presseetisk akseptable. Også i dette tilfellet medvirker det til utvalgets vurdering at klager får imøtegå påstander inni avisa, og at denne samtidige imøtegåelsen er egnet til å nyansere inntrykket forsideoppslaget gir.

3) Utvalget vil på generelt grunnlag minne om at det er journalistens ansvar å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner, jamfør punkt 3.3. i VVp. Når det oppstår uenighet om hvorvidt en samtale har vært et intervju eller ikke, kan det tyde på at journalisten burde ha kommunisert sitt ærend tydeligere. I dette konkrete tilfellet fremstår det også for utvalget som om klager på et gitt tidspunkt forsto at han var blitt intervjuet, og at dette igjen førte til at han ba om sitatsjekk.

Utvalget merker seg at klager fikk sitatsjekk, og at han i artiklene slipper til med nyanserende imøtegåelser. Av naturlige årsaker kan ikke utvalget ta stilling til klagers antydninger om at Ságats nyhetsleder bevisst gjorde seg utilgjengelig for å slippe å ta med klagers tilføyelse i artikkelen. Men utvalget mener uansett ikke at utelatelsen av tilføyelsen representerer et brudd med VVps punkt 4.14. eller 4.15., ettersom klager slapp til i artiklene med andre uttalelser som etter utvalgets syn utgjorde en fyllestgjørende imøtegåelse. Det faktum at klager fikk tilbud om å sende inn leserinnlegg, styrker utvalgets inntrykk av at hensynet til 4.15. er ivaretatt.

Ságat har ikke brutt god presseskikk.

 Oslo, 24. februar 2015

Alf Bjarne Johnsen,

Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg, Tone Angell Jensen

Eva Sannum, Øystein Stray Spetalen, Amal Aden