Scandinavian Insurance Group v. styreleder Rune Olsen Arneberg mot Bladet Vesterålen

Bladet Vesterålen brakte tirsdag 9. februar 2010 en artikkel med tittelen «Ansatte føler seg lurt av SIG». I artikkelen kritiserte både nåværende og tidligere ansatte i Scandinavian Insurance Group (SIG) arbeidsforholdene og ledelsen i selskapet. Kritikken handlet blant annet om lønn, og at de ansatte mente de var forespeilet en jobb på kundeservice, mens det i realiteten lignet mer på telefonsalg. Mange av de ansatte begynte i SIG da deres tidligere arbeidsgiver, Opplysningen 1881 på Sortland, bla lagt ned. SIG overtok også kontorene til Opplysningen 1881.

I en underartikkel med tittelen «Ledelsen avviser påstandene», imøtegikk styrelederen i SIG og avdelingslederen på Sortland påstandene fra de ansatte. Under mellomtittelen «Stort løft» ble påstanden om lønn berørt:

«- Men er det riktig å jobbe fullt for halv lønn? – Det er viktig å ha med seg hvilket stort løft det er å stable nærmere 50 arbeidsplasser på beina. Det har kostet aksjonærene mye, og vil koste aksjonærene en del millioner også inneværende år. Å gi halv lønn var et viktig virkemiddel for å få bedriften på beina. Lønnstilskudd fra Nav gis til bedriften, det går ikke i lomma til den enkelte ansatt, sier de. Solvang sier det er første gang hun hører at ansatte hadde forventninger til full lønn i oppstartsperioden.»

Videre, under mellomtittelen «Tilbud står ved lag», ble også arbeidsoppgavene omtalt:

«Arneberg og Solvang sier de ansatte også var informert om at selskapet måtte bygge opp en kundeportefølje før man kunne ha et servicesenter for kundene.
– Det vi gjør er å skaffe en kundeportefølje. Deretter vil vi den kommende tiden få på beina et servicesenter for disse kundene (…), sier Arneberg.»

Artikkelen ble også publisert i en forkortet versjon på avisens nettsider under tittelen «- Vi er lurt av SIG». Under mellomtittelen «Avviser påstander» ble SIGs styreleder og avdelingsleder sitert. Her het det:

«- Vi har aldri lovet noen full lønn. Og vi kan ikke starte et servicesenter før selskapet har en kundeportefølje, sier styreleder Rune Arneberg og avdelingsleder Torunn Solvang.
– Er det riktig å jobbe for halv lønn og dels uten lønn for bedriften?
– Vi må ikke glemme hvilket stort løft dette er for bedriften, sier Solvang og Arneberg.»

Dagen etter, onsdag 10. februar 2010, fulgte Bladet Vesterålen opp saken gjennom et intervju med forbundslederen i El & It-forbundet. I ingressen sto det:

«Forbundsleder Hans Felix i El & It-forbundet synes arbeidsforholdene ved SIG høres ”totalt useriøse” ut.»

Videre uttalte forbundslederen:

«- Dersom en bedrift ikke har råd til å betale de ansatte full lønn for fullt arbeid, har bedriften ikke livets rett. Det er synd å si, men slik er det[.]»

Artikkelen som ble publisert i papirutgaven hadde tittelen «Forbundsleder mener SIG er useriøs», mens tittelen i nettversjonen var «– SIG er useriøs». I papiravisen uttalte for øvrig også ordføreren seg i en undersak om at SIG «ikke skulle være ei telefonsalgsbedrift».

KLAGEN:

Klager er Scandinavian Insurance Group (SIG) ved styreleder, som mener firmaet skulle fått anledning til å gi sin samtidige kommentar i artikkelen der det hevdes at SIG er useriøs. Slik klageren ser det, har Bladet Vesterålen brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 (om samtidig imøtegåelse) og punkt 4.15 (om tilsvarsretten) ved ikke å kontakte SIG i denne sammenheng.

Klageren anfører: «SIG kontaktet redaktør Ole E Mathisen i Bladet Vesterålen i forbindelse med saken. Han avviste å gi oss mulighet for tilsvar på artikkelen ”SIG er useriøs” med bakgrunn i at vi hadde gitt fullverdige kommentarer i papiravisen dagen før[.]» Klageren opplyser for øvrig også å ha forsøkt å komme i kontakt med ansvarlig redaktør «gjentatte ganger» uten å lykkes.

Slik klageren ser det, er det heller ikke dekning for tittelen «- SIG er useriøs»: «Når jeg leser intervjuet med forbundsleder Hans Felix kan jeg ikke se at han sier at SIG er useriøs. Sitatet som kommer frem av artikkelen er at ”arbeidsforholdene ved SIG høres ’totalt useriøse’ ut”. Det er etter vårt syn en vesentlig forskjell på innholdet i overskriften og innholdet i sitatet.»

Når det gjelder den første artikkelen i papiravisen, der ansatte kritiserer ledelsen og arbeidsforholdene i SIG, forklarer klageren at SIGs styreleder og avdelingsleder ble intervjuet og også gjennomførte sitatsjekk før publisering. Klageren reagerer imidlertid på gjengivelsen av deres uttalelser i nettversjonen. Etter klagers mening har styreleder og avdelingsleder aldri uttalt det følgende:
«- Vi har aldri lovet noen full lønn. Og vi kan ikke starte et servicesenter før selskapet har en kundeportefølje, sier styreleder Rune Arneberg og avdelingsleder Torunn Solvang.»
«- Vi må ikke glemme hvilket stort løft dette er for bedriften, sier Solvang og Arneberg.»

Slik klageren ser det, har Bladet Vesterålen her brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.7 (om sitat/gjengivelse av meningsinnhold).

For øvrig (mht. artikkelen publisert 10.02.2010) bemerker klageren at det er spesielt at redaksjonen «henvender seg til en leder i et forbund (El&IT) som ikke på noen måte er involvert i saken. (…) I artikkelen henvises det også til ”telefonselgerbransjen”. SIG er ikke en del av denne bransjen. SIG er et forsikringsagentur (…) Det virker på oss som om journalisten ikke har satt seg inn i vår virksomhet før artikkelen ble publisert.»

TILSVARSRUNDEN:

Bladet Vesterålen opplyser at redaksjonen har kontaktet klager to ganger for «korrigering av sitat og for tilsvar», men at tilbudene skal ha blitt avvist.

Avisen avviser klagers fremstilling av SIGs kontakt med redaktør Ole E. Mathisen i forbindelse med den andre nettartikkelen, og anfører: «Mathisen forklarte (…) at dette intervjuet må ses i sammenheng med artikkelen dagen før. Her fremmet en gruppe tidligere og nåværende ansatte sitt syn, og SIG imøtegikk samtidig synspunktene og ga sin framstilling. (…) Det ble fra Mathisen også vist til at nettartikkelen er utstyrt med ei dyplenke til nettversjonen av artikkelen dagen før. Etter Bladet Vesterålens mening er det angrepet i første artikkel som utløser krav til samtidig imøtegåelse, jfr VVP punkt 4.14. I artikkelen ”SIG er useriøs” fremsettes ingen nye, faktiske påstander, kun en karakteristikk av arbeidsforholdene i selskapet slik de framkommer i første artikkel. Etter vårt syn utløser disse tilsvarsrett, jfr. VVP punkt 4.15. Slik tilsvarsrett ble gitt, uten at Arneberg ville gi noe tilsvar.»

Slik redaksjonen ser det, er det dessuten dekning for tittelen – som avisen også understreker er en påstand, ikke et faktum – fordi «overskriften underbygges av det intervjuobjektet videre uttaler i saken».

Med hensyn til klagerens påstand om feilaktig gjengivelse av uttalelser, innvender avisen: «Etter vår mening er det forkortede sitatet i tråd med meningsinnholdet til uttalelsene, jfr. VVP 3.7.» Avisen skal likevel, gjennom redaktør Mathisen, ha tilbudt klageren en korrigering/presisering, men da journalisten litt senere kontaktet klageren for å formulere korrigeringen/presiseringen, skal klageren ha bedt om å få snakke med ansvarlig redaktør. Ettersom han var opptatt, skal det ha blitt avtalt at klageren skulle ringe opp ansvarlig redaktør senere. Dagen etter tok journalisten på ny kontakt med klageren, som da på ny avviste journalisten og henviste til at han skrev en PFU-klage.

Slik avisen ser det, må det også være tillatt å gjengi meningsinnholdet i uttalelser i senere omtaler selv om sitatsjekk er gjennomført. Avisen bemerker dessuten at de forkortede utsagnene i nettartikkelen er dokumentert i papiravis-artikkelen gjennom 1. setning og 3. avsnitt under mellomtittelen «Stort løft» og 3. avsnitt under mellomtittelen «Tilbud står ved lag».

Hva gjelder klagerens innvendinger med hensyn til kildeutvalget, anfører avisen at den anser den intervjuede som en relevant kilde: «Hoveddelen av de SIG-ansatte som føler seg lurt, var 1881-ansatte inntil nedleggelsen og da organisert i EL & IT.»

På denne bakgrunn avviser Bladet Vesterålen å ha brutt god presseskikk.

Klageren bestrider at han skal ha avvist tilbud om tilsvar, og opplyser med hensyn til kontakten med avisen: «Bladet Vesterålen ved journalisten Berg-Hansen kontaktet meg etter min samtale med redaktør Ole E Mathisen. Bakgrunnen for kontakten var at jeg opplyste Mathisen om sitatfeil i artikkelen (…) Svaret til journalisten var at jeg ønsket å ta dette med ansvarlig redaktør. Det var ikke snakk om tilsvar i samtalene. Som nevnt i klagen ble vi ikke kontaktet av ansvarlig redaktør selv etter at vi la igjen melding på hans telefonsvarer.»

Klageren forklarer imidlertid at han ble kontaktet av ansvarlig redaktør etter at avisen mottok PFU-klagen. Klager fikk likevel inntrykk av at avisen ikke var interessert i å løse saken i minnelighet.

Når det gjelder tittelen «- SIG er useriøs», fastholder klageren at det ikke er dekning for denne i artikkelen, og tilføyer: «Felix uttalelse dreier seg om arbeidsforhold ved et av våre senter (SIG har også virksomhet i Hamar og Oslo) mens overskriften dømmer hele vår virksomhet.»

Bladet Vesterålen mener klageren var den som «ikke så positivt på en minnelig ordning». For øvrig står avisen fast på sitt syn i saken og påpeker at «journalist Berg-Hansen ringte opp for presisering av sitat OG tilsvar».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Bladet Vesterålens omtale både i papir- og nettutgaven i forbindelse med at ansatte i Scandinavian Insurance Group (SIG) på Sortland gikk ut og kritiserte ledelsen. Klager er SIG ved styreleder, som mener han og avdelingslederen er feilsitert i en nettartikkel. I tillegg mener klageren det ikke er dekning for en tittel som er benyttet. Slik klageren ser det, har avisen dessuten ikke gitt SIG tilstrekkelig anledning til å ta til motmæle.

Bladet Vesterålen anfører at klageren fikk komme samtidig til orde og svare på kritikken fra de ansatte. Avisen mener også at klageren er gitt mulighet til å uttale seg i forbindelse med en oppfølgende artikkel, som etter redaksjonens mening kun utløste tilsvarsretten, men at klageren ikke har benyttet seg av tilbudet. Slik redaksjonen ser det, har den formidlet meningsinnholdet i klagernes uttalelser. Bladet Vesterålen opplyser at klageren likevel også ble tilbudt en presisering. Hva angår tittelbruken, mener avisen det er dekning for denne.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klageren har fått komme samtidig til orde og kommentere påstandene fra de ansatte, men at klagerens uttalelser er forkortet i nettversjonen av den aktuelle artikkelen. Selv om gjengivelsen av uttalelsene i nettutgaven ikke er helt presis, anser utvalget at den er innenfor det presseetisk akseptable, ettersom meningsinnholdet i uttalelsene ikke skiller seg nevneverdig fra uttalelsene i papirutgaven.

Når det gjelder den oppfølgende artikkelen, merker utvalget seg at heller ikke tittelen her er helt presis. I motsetning til klageren mener utvalget likevel at det er dekning for tittelen, ettersom utvalget ikke kan se den helt store betydningsforskjellen mellom påstanden om at SIG er useriøs, som er hva tittelen refererer, og at arbeidsforholdene ved SIG høres useriøse ut, som er påstanden gjengitt i ingressen.

Utvalget merker seg også at tittelen gjengir en meningsytring. I henhold til Vær Varsom-plakaten utløser ikke meningsangrep retten til samtidig imøtegåelse. Derimot skal den som utsettes for slike angrep snarest mulig få adgang til tilsvar, noe som fremgår av Vær Varsom-plakatens punkt 4.15.

Selv om partene er uenige med hensyn til hvorvidt klageren faktisk fikk tilbud om å gi et tilsvar i etterkant av publiseringene, mener utvalget det er liten tvil om at partene i ettertid i alle fall har hatt telefonisk kontakt angående de påklagede artiklene. Utvalget registrerer også at muligheten for å trykke en presisering eller korrigering skal ha vært nevnt i disse samtalene. På bakgrunn av dette mener utvalget det er sannsynlig at Bladet Vesterålen også ville publisere et tilsvar, dersom klageren ønsket dette.

Bladet Vesterålen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Marit Rein,
Henrik Syse, Ingeborg Moræus Hanssen