Ståle Pallesen mot Vårt Land

PFU-sak 029/07


SAMMENDRAG:

Vårt Land (VL) brakte 31. januar 2007 et førstesideoppslag med tittelen ”Får skylden for gutters dopbruk», illustrert med et bilde av fotballspiller John Arne Riise, løpende i bar overkropp og med t-skjorten i hånden. I henvisningsteksten står det:

”Når fotballspillere som John Arne Riise feirer mål ved å ta av seg trøya, påvirker det unge gutter til å bruke doping, mener forsker Ståle Pallesen. – Guttene vil gjerne leve opp til det maskuline idealet. Idretten burde være et korrektiv til all kroppsfokuseringen, sier han.”

Artikkelen inne i avisen er også illustrert med et bilde av Riise i en lignende situasjon, og billedteksten her er:

”Unge gutter blir påvirket av at idoler som John Arne Riise og Jamie Carragher viser fram sine veltrente kropper, og de kan fristes til å dope seg, mener forsker Ståle Pallesen.”

Under tittelen ”Kroppsfokus trigger doping” følger det samme budskapet i ingressen:

”Når fotballspillere som John Arne Riise drar av seg trøya og viser fram sine muskuløse kropper, så bidrar det til at unge gutter får lyst til å dope seg.”

Videre i brødteksten står det:

”Det mener førsteamanuensis Ståle Pallesen ved institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.”

Deretter følger en beskrivelse av forskningen Pallesen har gjort i Hordaland, om ungdom og bruk av doping. Og avisen fortsetter:

«Han [Pallesen; sekr.anm.] mener kroppsfokuseringen i samfunnet – samt dyrkingen av vinnere – bidrar til doping. – Doping blir gjort til et spørsmål om personlig moral. Det fokuseres for lite på samfunnsforhold. Hvis man sammenligner med spiseforstyrrelser – som er jentenes variant av guttas bruk av steroider – så er det allment akseptert at de offentlige idealene om slanke kropper gjør jentene til ofre. Forskjellen er at jenter med spiseforstyrrelser får sympati, mens menn som bruker doping, blir fordømt.»

«Han mener idretten burde være et korrektiv til kroppsfokuseringen i samfunnet. I stedet er den blitt en pådriver. Han viser til at mange toppidrettsutøvere har latt seg avbilde mer eller mindre avkledd i mediene de siste årene. – Dette er selvsagt også medias ansvar. Men når fotballspillere som scorer mål drar av seg skjorta og viser fram en veltrent kropp, så påvirker dette unge gutter. De vil gjerne leve opp til det maskuline kroppsidealet, mener Pallesen. Han mener antidopingarbeidet i Norge er feilslått. At det kan føre til mer misbruk. – Nøktern informasjon er droppet til fordel for skremselspropaganda.»

«En plakatkampanje for noen år siden med bilde av en naken mann fortalte at ’det som gjør det stor her oppe, gjør det liten der nede’. – Men i virkeligheten er det motsatt. Brukere av anabole steroider får faktisk økt kjønnsdrift. Det er grundig dokumentert. (…) Alle ungdommer kan jo gå inn på nettet og lese seg opp på virkninger og bivirkninger, sier Pallesen.»

I en liten undersak går det fram at Pallesens forskning viser at «det er de som ønsker seg en fin kropp som tyr til steroider.»

I en annen undersak tilbakeviser lederen for Antidoping Norge, Anders Solheim, kritikken fra Pallesen. Her heter det blant annet:

”- Jeg kan ikke se at hans undersøkelse på noen måte belyser det forebyggende arbeidet vi driver med., sier Solheim til Vårt Land. Solheim sier han har lest forskningsartikkelen til Pallesen grundig, uten å se at den omhandler virkemidler i det forebyggende arbeidet. – Han trekker fram en 19 år gammel plakatkampanje som eksempel på at vi driver med skremsler (…), hevder Solheim.”

Til sist i denne undersaken uttaler Solheim seg om ”den siste vitenskapelige evalueringen som ble gjort av norsk antidopingsarbeid”. Han hevder den forteller om en sterk støtte til den linjen norsk antidoping følger, og sier deretter:

”- Dessuten sier rapporten at idretten framstår som et eget normativt felt hvor doping regnes som juks og umoral, og at medlemmer av idrettslag følgelig er
mindre tilbøyelige enn andre til å dope seg eller drive med andre kroppsmodifikasjoner (…).”

Påfølgende dag presiserte Vårt Land i avisen at Pallesen ”ikke har nevnt konkrete idrettsutøvere ved navn når han har snakket om kroppskulturen i idretten”. Samme dag kom en beklagelse på nett, og denne ble også publisert i papiravisen dagen etter. Der sto det blant annet:

”Fotballspillere som flasher overkroppen sin ute på banen, ble av Pallesen kritisert som fenomen. Det var Vårt Land som valgte å eksemplifisere saken ved å bruke navn og bilde av John Arne Riise som tar av seg trøya. Vi beklager feilen som her er begått, og er lei oss for de konsekvenser dette har fått for Pallesen og Riise.”

KLAGEN:

Klager er Ståle Pallesen. Han skriver blant annet:

«Jeg mener og mente at samfunnet vårt i dag er kroppsfokusert, og at man også har en kroppsfokusert idrett. Som generelle eksempler på sistnevnte og manifestasjoner av denne kulturen nevnte jeg fotballspillere som drar av seg trøyen etter å ha skåret mål, og idrettsstjerner som stiller opp lettkledd i reklame. Ingen enkeltpersoner ble her nevnt av meg, bl.a. fordi mitt ønske var å skape en generell debatt (…) og ikke minst fordi jeg mener det går et klart skille mellom kulturelle uttrykk og manifestasjoner av en kultur på den ene siden og kultur som en helhet og totalitet på den andre siden, ikke minst med tanke på de moraliske implikasjonene. Jeg fikk derfor sjokk da jeg så oppslaget. (…) Der stod det at jeg mente at John Arne Riise er skylden i unge gutters dopingbruk. Dette synes jeg er et grovt etisk overtramp (…).”

Videre skriver Pallesen at han kontaktet vaktsjefen i Vårt Land, og at vedkommende ”mente at når jeg hadde uttalt meg generelt så ’måtte jeg jo være villig til å innrømme at John Arne Riise var et eksempel på det jeg hadde sagt’. (…) Dette opplevde jeg som forsøk på å dytte på meg ansvaret for et redaksjonelt utspill (…).” Videre skriver klageren:

«VL har i ettertid erkjent at jeg aldri nevnte noen navn i intervjuet. VL fremstilte saken som en ’glipp’ fra desken. Denne forklaringen finner jeg problematisk da Gilberg (journalisten som skrev saken; sekr. anm.) i en telefonsamtale med meg om kvelden ons 31.01 innrømte at han hadde funnet frem bildet av Riise før jeg ble intervjuet. Jeg ble aldri informert om av vinklingen i intervjuet kom til å bli rettet mot enkeltpersoner.»

«Jeg fikk heller aldri vite om, før eller under intervjuet, at intervjuet med meg kom til å bli framlagt for en talsperson for Antidoping Norge som fikk imøtegå mine synspunkter. Jeg fikk heller aldri tilbud om å komme med gjensvar på kritikken fra Antidoping Norge. (…) Jeg føler at hele fremstillingsformen fra VL’s side har tatt sikte på å diskreditere mine synspunkt og å henge meg ut på en svært negativ, usakelig og uetisk måte. (…) Jeg mener denne saken er et grelt eksempel på manglende evne til å skille mellom redaksjonelt stoff og hva jeg som et intervjuobjekt har sagt.»

Om beklagelsen skriver Pallesen:

«I ettertid har VL kommet med det jeg oppfatter som en uakseptabel beklagelse, som igjen inneholder en bevist feilsitering av meg. Jeg har aldri kritisert fotballspillere som drar av seg trøyen, men brukt det som et av flere deskriptive eksempler på kroppskultur.»

TILSVARSRUNDEN:

Vårt Lands redaktør skriver i sitt tilsvar først om beklagelsene i avisen og på nettsidene:

”Pallesen ringte oss først sent på dagen da saken stod på trykk i papiravisen (…). Vaktsjefen, som mottok henvendelsen, var midt i innspurten av neste dags avis. Hun kjente ikke saken, og kunne derved ikke redegjøre fullt ut for den. Pallesen opplevde det provoserende at hun og en annen reportasjeleder med en gang ikke kunne gi ham rett. I fellesskap valgte de likevel å trykke en presisering (…). Dagen etter fikk jeg kontakt med Pallesen, og i samtalen med ham ble det klart at vi hadde feilsitert ham (…).”

Redaktøren gjengir deretter den andre beklagelsen og skriver avslutningsvis:

”Jeg vil hevde at vi har gjort vårt ytterste for å rette opp feilen som er gjort, men kan bare konstatere at Pallesen ikke er fornøyd.”

Klageren opprettholder sin klage, og skriver at han mener VL blant annet har brutt med prinsippet om å gjøre premissene klare i en intervjusituasjon. Klageren skriver:

”Dette gjelder bruk av bilder i sakens anledning, den ekstreme vinklingen mot et enkelt eksempel jeg ga på et generelt fenomen, og det faktum at jeg ikke ble informert om at en person fra Antidoping Norge fikk imøtegå mine synspunkt.”

Klageren mener også å ha blitt behandlet for lite hensynsfullt da han i etterkant av at saken sto på trykk, kontaktet redaksjonen. Videre mener han avisen har brutt VVP punkt 4.1 og 4.4. Avslutningsvis skriver han at han mener saken ”er av viktig prinsipiell art med tanke på forholdet mellom forskere og pressen”, ettersom han ”kjenner mange forskere som er ’redd’ for å stå fram i media med synspunkt fordi de forventer å bli fremstilt på feil måte”. Dette mener han ”i ytterste konsekvens truer ytringsfriheten”.

Vårt Land viser i sitt siste tilsvar til et notat fra journalisten når det gjelder premisssene for intervjuet med klageren:

«Jeg fortalte at jeg hadde lest Universitetsavisens intervju med ham, basert på hans forskning om doping. Jeg ba om et intervju om samme tema. Han svarte positivt. (…) I mellomtiden gjorde jeg research. Jeg så blant annet at Pallesen trakk fram fotballspillere som flasher overkroppen som eksempel på en kroppskultur i samfunnet som kan forklare hvorfor ungdom doper seg. Jeg sjekket Scanpix og fant bilder av John Arne Riise, John Carew og
Morten Gamst Pedersen. Dermed visste jeg at vi kunne billedlegge fenomenet, om Pallesen
ville snakke om det i intervjuet vårt. Og det gjorde han.»

«I min ingress skrev jeg: ’Når fotballspillere som John Arne Riise og John Carew drar av seg trøya og viser fram muskuløse kropper, så bidrar dette til at unge gutter får lyst til å dope seg’. Det var ikke skrevet som et sitat, men som et meningssammendrag. I ettertid beklager jeg at jeg eksemplifiserte med to navn – som i redigeringen ble til ett navn – uten å klarere dette med Pallesen. ’Å ta en Riise’ er i sportens verden – også i andre idretter – blitt synonymt med å ta av seg på overkroppen for å feire.»

Videre skriver avisen om Antidoping Norge sine kommentarer i saken: ”Når man i et intervju beskylder andre for å drive med ’skremselspropaganda’, ligger det i sakens natur at journalisten vil forsøke å la motparten svare på kritikken.”

Avisen understreker igjen at de har forsøkt å finne en løsning, og at Pallesen mente beklagelsen var ’OK’ da den ble lest opp for ham.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Vårt Land om at kroppsfokusering, blant annet i idretten, får unge gutter til å bruke dopingmidler. Artikkelen var basert på intervju med en forsker ved Universitetet i Bergen. Både på forsiden og inne i avisen ble store bilder av en kjent norsk fotballspiller brukt som eksempel på unge gutters forbilder, under henvisning til at spilleren ofte drar av seg trøyen for å feire under kamper.

Forskeren mener Vårt Land har begått et grovt etisk overtramp ved å bringe den også navngitte fotballspilleren inn i sammenhengen. Klageren hevder at han under intervjuet ikke brukte noens navn, og at han heller ikke har kritisert idrettsstjerner som kler av seg offentlig. Forskeren påklager at premissene for intervjuet på forhånd ikke ble gjort klare, ettersom bruk av konkrete eksempler fra idrettens verden ikke ble nevnt. Han mener også at avisen burde ha forelagt ham kritikken fra Antidoping Norge som framkom i reportasjen.

Vårt Land har i avisen og på sine nettsider beklaget bruken av fotballstjernens navn og bilde sammen med klagerens uttalelser. Avisen mener imidlertid at premissene for intervjusituasjonen var klare nok, og viser til at klageren godkjente beklagelsen som kom i ettertid. Vårt Land mener ellers å ha ha handlet presseetisk korrekt da man lot Antidoping Norge svare på kritikken fra klageren, uten at sistnevnte ble gjort kjent med dette.

Pressens Faglige Utvalg mener Vårt Land hadde god grunn til å følge opp saken, ved å la Antidoping Norge svare samtidig på kritikken klageren kom med, Slik utvalget ser det, kunne ikke klageren forvente umiddelbart å få svare igjen på Antidoping Norges tilsvar.

Utvalget kan forstå at avisen ønsket å eksemplifisere kroppsfokuseringen innen idretten. Likevel anser utvalget at måten dette ble gjort på, i altfor liten grad skilte det redaksjonelle valget fra klagerens utsagn. Utvalget legger til grunn at klageren på forhånd ikke ble gjort oppmerksom på vinklingen avisen ville velge, og finner det kritikkverdig at førstesideoppslag og reportasje framsto som om personeksempler var gitt av klageren selv.

Selv om avisen både rettet og beklaget det inntrufne så snart det var mulig, finner ikke utvalget at dette var tilstrekkelig til å rette opp det uheldige inntrykket som det opprinnelige nyhetsoppslaget hadde skapt.

Vårt Land har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 27. mars 2007

Odd Isungset,
Ellen Arnstad, Halldis Nergård, Kirsti Nielsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen