Eva Rognvik, Informasjonssenteret Hieronimus, mot Klassekampen

Klassekampen brakte lørdag 19. januar 2002 en reportasje med tittelen «Tvilsam nettinfo». I ingressen står det:

«LEGEMIDLER: Pasientorganisasjonen Hieronimus formidlar legemiddelinformasjon som får Statens legemiddelverk til å spørja kven som står bak».

Oppslaget er illustrert med et bilde av en kvinne. I billedteksten står det:

«JURIST: -Vi må vurdera om informasjonen Hieronimus presenterer er utforma slik at den har til føremål å auka salet av legemidla, seier Hanne Kofstadmoen i Statens legemiddelverk».

I brødteksten går det fram at det på organisasjonens hjemmeside finnes informasjon om medikamenter mot psykiske lidelser. «Ein del av denne informasjonen er så positiv i omtalen av legemidla og så ulik den informasjonen som blir gitt av både Statens legemiddelverk og av legemiddelprodusentane, at det fører til reaksjonar frå Statens legemiddelverk. ?Dei eksempla vi har sett på, ser ikkje bra ut. Vi vil snarast venda oss til organisasjonen for å undersøkja kven som står bak denne informasjonen, og korleis
heimesidene blir finansiert, for å finna ut om det kan vera brot på legemiddellovgivinga, seier førstekonsulent Hanne Kofstadmoen i Statens legemiddelverk».

Et angstdempende legemiddel blir trukket fram, og en overlege, Steinar Madsen, omtaler informasjonen om middelet som tvilsom. «-Denne omtalen av legemidla har ei dreiing som gir eit for positivt bilete av medikamentet».

Under subtittelen «-Vi plukkar litt her og der» kommer Eva Rognvik , en av lederne i pasientorganisasjonen Hieronimus, til orde. Hun forteller at organisasjonen mottar støtte fra stat, fylke, banker, forsikringsselskap og legemiddelfirma. «Om den legemiddel-informasjonen som blir lagt ut på heimesidene seier Rognvik at dette er ein kombinasjon av opplysningar frå Felleskatalogen, artiklar på internett og erfaringar brukarar har gjort. ? Brukar de fagfolk til å kvalitetssikra den informasjonen som blir lagt ut? ?Nei. Vi plukkar litt her og litt der, og spør fagfolk om ting vi er usikre på. Vi synes det er naturlig å gi positiv omtale av dei legemidla vi høyrer folk har gode erfaringar med. Mange vil gjerne høyra om andre sine erfaringar, og legane har ikkje tid til å informera pasientane godt nok, seier Hieronimus-leiaren».

Torsdag 31. januar følger Klassekampen opp med en sak om legemiddelfirmaenes økonomiske støtte til pasientorganisasjoner generelt. Tittelen er «Vil stoppa sponsing» , og i ingressen står det:

«LEGEMIDDEL: -Det må bli slutt på koplinga mellom legemiddelindustrien og pasientorganisasjonane. Det seier SV-representant Olav Gunnar Ballo».

I en undersak , med tittelen «Ber Hieronimus rydda opp», vises det til Klassekampens omtale fra 19. januar av Hieronimus og den medikamentinformasjon som ble gitt på organisasjonens nettside. Det framgår at Statens legemiddelverk «har gjort ei vurdering av saka. «-Vi har fått informasjon om at internettsida er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering, og er basert på idealistisk arbeid . Formelt sett er det ikkje grunn til å tru at informasjonen er utforma med reklame for legemidlar som føremål, den er såleis ikkje i strid med regelverket. Vi har likevel funne eksempel på informasjon som har ei svært uheldig form, og har i brev bede Hieronimus retta opp dette, seier Hanne Kofstadmoen i Statens legemiddelverk til Klassekampen».

KLAGEN:

Klageren, som representerer Informasjonssenteret Hieronimus, reagerer på at det i ingressen, under tittelen «Tvilsam nettinfo», framstilles som om at det var Statens legemiddelverk som hadde stilt spørsmål ved Hieronimus? nettside. «Dette var en direkte omskriving av at det var Klassekampen som hadde reagert, som stilte spørsmålene og som hadde bedt Statens legemiddelverk gå inn å se på saken. Slik historien var presentert var historien feil og det kom ikke frem at det var Klassekampen som hadde reagert og tatt initiativ til undersøkelsen av siden. De juger i avisen». Det vises også til at «det var kun en setning angående et preparat som var feilskrevet?resten var ikke kommentert som feil».

Videre påpeker klageren at hun etter oppslaget gjorde Klassekampen oppmerksom på at informasjonen på nettsidene ikke var ulovlig, ifølge et brev fra Statens legemiddelverk.
Klageren reagerer på at avisen drøyde «ti dager med å gjøre noe?som slett ikke var å rette opp, men å balle mer på saken».

Klageren anfører at hun, etter å ha gitt et svar til journalisten, angret og ville endre kommentar, «hvilket jeg fikk opplyst jeg hadde full rett til. Jeg mailet min nye kommentar og bad henne bruke den i stedet. Fikk da til svar på mail at den ikke ble brukt, så de kom til å skrive om oss uten kommentar».

Etter klagerens mening har Klassekampen blant annet brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om kildekontroll, 4.4, om dekning i tittel, 4.13, om rettelse av feil og 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.

TILSVARSRUNDEN:

Klassekampen viser til at klageren, i den første artikkelen, fikk lese igjennom undersaken med tittelen «-Vi plukkar litt her og litt der». «Ho hadde ingen innvendingar mot sitat eller innhald. Ho hadde nokre få tilføyingar, som vi av plassomsyn ikkje fekk med, men kan ikkje sjå at det var avgjerande for meiningsinnhaldet. Vi oppfattar at hovudinnhaldet i Rognvik sin klage på dette punktet er at ho ikkje fekk lesa hovudartikkelen på den same sida, altså den som inneheld intervju med representantane for Legemiddelverket. Men ho har ikkje påvist feil i det vi seier om Hieronimus . Ho likar dårleg den ingressen hovudartikkelen har fått, men vår oppfatning er at den har full dekning i innhaldet i artikkelen».

«Rognvik meiner vi var for seint ute med å informera om legemiddelverket sin konklusjon i vurderinga av Hieronimus si nettside. For det første har vi ikkje påstått at det var noko ulovlig ved den informasjonen som fans på nettsidene. Vi hadde referert at Legemiddelverket ville undersøkja saka for å vurdera om dette kunne vera eit brott på legemiddellovgivinga. Det var derfor naturleg å venta med å gi ei ny melding til Legemiddelverket hadde gjort si vurdering. Legemiddelverket sitt brev til Informasjonssenteret Hieronimus er datert 21.1.2002. At det av ymse grunnar gjekk nokre dager før vi tok opp denne saka igjen, og refererte innhaldet i brevet, kan vi sjølvsagt beklaga, men kan ikkje sjå at det i seg sjølv er eit alvorleg brot på etiske reglar».

Klassekampen anfører at redaksjonen la stor vekt på at klageren skulle få svare på brevet fra Legemiddelverket. «Frå vår side vart det gjort klart at ho sjølv var velkommen til å gi uttrykk for den måte vi lagar avis på, i debattinnlegg, men at vi ikkje kunne tolka tilsvarsretten slik at vi skulle ta inne eit debattinnlegg frå henne i eit intervju der vi stilte spørsmål om kva som skulle gjerast med heimesidene til Hieronimus». Klassekampen har registrert at klageren har valgt å føre debatten i Dagsavisen.

Klageren fastholder klagepunktene, og viser til at omtalen har fått store konsekvenser for Hieronimus.

Klassekampen har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Klassekampen i forbindelse med en mulig kobling mellom pasientorganisasjonen Hieronimus omtale av legemidler på den ene siden og legemiddelindustrien på den andre. Klageren, en representant for Hieronimus, reagerer på Klassekampens ingress hvor saken framstilles som om at det var Statens legemiddelverk og ikke avisen som tok initiativ til å granske organisasjonen. Videre påpeker klageren at Klassekampen ventet i ti dager før avisen publiserte den etterfølgende frifinnende uttalelsen fra Statens legemiddelverk. Klageren reagerer også på at hun ikke fikk endre en avgitt uttalelse, og at avisen i stedet utelot hennes kommentarer.

Klassekampen viser til at klageren fikk lese igjennom sine uttalelser i den første artikkelen, og at hun ikke hadde innvendinger mot sitat eller innhold. Avisen kan ikke se at klageren hadde noen rett til å få lese hovedartikkelen på samme side, og påpeker at klageren ikke har påvist faktiske feil. Klassekampen beklager at avisen ikke informerte om legemiddelverkets konklusjon før etter ti dager, men avviser at dette er et brudd på god presseskikk. Avisen legger til at den heller ikke har påstått at det var noe ulovlig informasjon på nettsiden, men at legemiddelverket ville vurdere om nettinformasjonen var et brudd på legemiddel-lovgivingen. Klassekampen påpeker at klageren ble gitt anledning til å kommentere avisens journalistikk i leserspaltene.

Pressens Faglige Utvalg mener Klassekampen var i sin fulle rett til å sette søkelyset på klagerens nettinformasjon og på finansieringen av organisasjonen. Utvalget kan ikke se at avisen går lengre i tittel og ingress enn det var dekning for i stoffet. Dessuten bemerker utvalget at klageren både får kommentere informasjonen den gir ut og hvordan driften finansieres.

Utvalget kan heller ikke se at Klassekampens oppfølging av Statens legemiddelverks uttalelse bryter med de presseetiske normer, verken i tid eller omtale. Utvalget noterer seg at klageren ble kontaktet for kommentar, men at kommentaren senere ble trukket. Etter utvalgets syn kan ikke Klassekampen kritiseres for ikke å ha tatt inn en ny kommentar på klagerens forlangende. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.8, der det blant annet heter: «Endringer av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil». Utvalget merker seg også at klageren ble tilbudt å kommentere avisens dekning av saken på leserbrevplass.

Klassekampen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. mai 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Gro Holm,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen