Gen. sekr. Bjørn-Ivar Carlsen mot Verdens Gang

PFU-sak 028/99


SAMMENDRAG:
Verdens Gang hadde torsdag 3. desember 1998 en artikkel på side 38 (sport) med tittel » Legger seg flate «. Artikkelens tema er tidligere beskyldninger fra Norges Skiforbund mot den svensker landslagstreneren Magnar Dalen, blant annet om at han skulle ha stjålet skismurning fra det norske forbundet og tatt den med seg til Sverige. I artikkelen beklager det norske forbundets generalsekretær beskyldningene som var framkommet.
I ingressen heter det:
«I dag vifter Skiforbundets generalsekretær Bjørn-Ivar Carlsen med det hvite flagget og ber hele Sverige om unnskyldning.»
Og videre:
«Gjennom Sveriges største avis, Aftonbladet, trekker Carlsen tilbake beskyldningene mot den svenske landslagstreneren Magnar Dalen»
Midt på siden, uthevet, gjengir VG det som for en leser framstår som et brev fra Carlsen til det svenske folk, slik det samme dag ble brakt i Aftonbladet. VG har imidlertid ikke omtalt teksten som et brev, men brukt formuleringen «uforbeholdne unnskyldning». «Brevet» lød i sin helhet:
«Til det svenske folket
Som generalsekretær i det norske skiforbundet vil jeg be om unnskyldning for de norske anklagene mot Sveriges forbundskaptein Magnar Dalen.
Det er ikke hold i disse anklagene.
Jeg kan ikke nok poengtere hvor ille vi som arbeider med norsk skisport ser på denne saken. At det i tillegg får oss nordmenn til å fremstå som dårlige tapere, gjør det bare enda mer beklagelig.
Til Sveriges skielskere vil jeg fremføre det norske forbundets beklagelse.
Til Magnar Dalen ber jeg som generalsekretær enda en gang om unnskyldning for hvordan du er blitt behandlet de siste dagene.
Jeg håper at våre forbund i fortsettelsen skal ha et positivt – og en hard, men rettferdig konkurranse om medaljene i sporet.
Bjørn-Ivar Carlsen, generalsekretær i Norges Skiforbund»
Teksten er et ordrett sitert (oversatt fra svensk) fra Aftonbladet samme dag. I Aftonbladet er imidlertid teksten omtalt som et brev: » Här är hans öppna brev via Aftonbladet «. Brevet er «underskrevet» slik : «Björn-Ivar Carlsen/generalsekreterare i det norska skidförbundet / genom Aftonbladets Tommy Jansson».
4. desember , dvs. dagen etter VGs omtale av «brevet», bringer VG en notis i tilknytning til en oppfølging av den omtalte konflikten:
«- Skrev ikke brev
Skiforbundets generalsekretær Bjøn-Ivar Carlsen sier han ikke har skrevet brevet til «det svenske folk» som stod på trykk i gårsdagens Aftonbladet – og også var gjengitt i VG.
– Jeg beklager det som har skjedd i intervju med avisen, men har ikke skrevet et slikt brev til svenskene. Dette er et fiktivt brev, oppdiktet av Aftonbladet, sier Carlsen.»

KLAGEN:
Klager er Bjørn-Ivar Carlsen, generalsekretær i Norges Skiforbund. Hans hovedpoeng er at Verdens Gang har gjengitt et brev han aldri har skrevet. Han beskriver saksgangen slik: «Onsdag 2. desember blir Carlsen (klager; sekr. anm.) oppringt av den svenske avisen Aftonbladet. På forespørsel fra Aftonbladet svarer Carlsen at Norges Skiforbund vil komme med en beklagelse ovenfor Magnar Dalen, men at den vil bli sendt direkte til Dalen. Aftonbladet lager en artikkel om saken og fremstiller samtalen med Carlsen som om han skal ha skrevet et brev til det svenske folk. VG har utvekslingsavtale med Aftonbladet, og journalist Andersen (i VG; sekr. anm.) gjør bruk av artikkelen i Aftonbladet uten å sjekke realitetene i artikkelen. På direkte spørsmål om hvorfor Andersen ikke sjekket artikkelens innhold, får Carlsen til svar av Andersen at det var så sent på kvelden at han ikke ville forstyrre.»
«Jeg reagerer imidlertid sterkt på at en journalist lager en artikkel som presenterer et brev som aldri har vært skrevet.»

TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang mener klagen egentlig burde gått til Aftonbladet, for måten avisen har presentert «brevet» på. VG konstaterer at det ikke er innholdet som er bestridt, men måten det er presentert på, som et åpent brev til det svenske folk. Etter VGs mening skal PFU ta stilling til om avisen kunne siterte fra Aftonbladets artikkel uten først å sjekke sitatet nærmere med den angivelige kilden for utsagnene.
Avisen påpeker at klageren ikke har henvist til et konkret punkt i Vær Varsom-plakaten i sin klage, men mener selv at det mest relevante punktet er 3.2, første setning, der det heter:
«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»
VG konstaterer at avisen har sitert korrekt fra Aftonbladet og at avisen i så måte var i god tro da man siterte det som ble trykt i Aftonbladet som et åpent brev fra en navngitt kilde. Dessuten var det allerede kjent at forbundet ville beklage, slik at det var liten grunn til tvile på det faktiske innholdet.
Og dessuten:
«Ut fra den foreliggende situasjon ble derfor Aftonbladets reportasje ikke vurdert som særlig kontroversiell. Vår medarbeider Roy Freddy Andersen mottok Aftonbladets artikkel på telefax ca kl 2330 om kvelden, og vi så ikke noe behov for på dette sene tidspunkt å dobbeltsjekke en artikkel hvor det substansielle innhold allerede var i full overenstemmelse med øvrige utsagn fra Skiforbundets side. VG valgte å bruke Aftonbladet som kilde fordi beklagelsen først og fremst var rettet mot det svenske langrennsmiljøet.»
VG skriver videre i sitt tilsvar at det ikke er tvil om at man oppfattet Aftonbladets gjen-givelse som er åpent brev, men presiserer likevel at man aldri brukte uttrykket «brev» i den innklagede artikkelen. Videre viser avisen til at man ikke nølte med å sette på trykk klagers korreksjon «av Aftonbladets presentasjon» den påfølgende dag, på en relevant plass i avisen.

Etter dette var det kontakt mellom klager og VG, med sikte på å få til en minnelig løsning av saken, men klager har presisert at han var interessert i å få PFUs prinsippielle vurdering av retten til å trykke et slikt sitat.
Klageren skriver i sitt tilsvar at han er av den oppfatning at VG forsøker å fraskrive seg ansvar for hva de trykker i sin egen avis så lenge det har vært trykt i et annet medium.
Verdens Gang gjentar i sitt siste tilsvar at avisen i den innklagede artikkelen ikke brukte begrepet «brev», selv om man oppfattet Aftonbladets presentasjon som «et åpent brev».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er generalsekretær i Norges Skiforbund, mener Verdens Gang brøt god presseskikk da avisen, med den svenske avisen Aftonbladet som kilde, gjenga et åpent brev han skulle ha skrevet til det svenske folk, i forbindelse med en konflikt mellom det norske skimiljøet og den svenske landslagstreneren i langrenn. Klageren viser til at han aldri har skrevet et slikt brev.
Verdens Gang anfører at avisen ordrett har sitert fra den svenske avisen, men at man ikke brukte ordet «brev», selv om det innrømmes at innholdet ble oppfattet som et brev. Avisen påpeker at den allerede dagen etter imøtekom klagerens ønske om en korreksjon. VG mener den naturlige adressen for en klage ville vært Aftonbladet, gjennom det svenske presse-etiske klageorganet.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at det er den ansvarlige redaktør for det enkelte medium som har det fulle ansvar for innholdet, slik dette er nedfelt så vel i Vær Varsom-plakaten som i Redaktørplakaten.
Ut fra dette fastslår utvalget at Verdens Gang må bære det presseetiske ansvaret for å ha viderebrakt Aftonbladets ukorrekte presentasjon av det «brev» som klageren angivelig skulle være opphavsmann til. Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte».
For utvalget framstår det imidlertid som åpenbart at avisen ikke hadde grunn til å tvile på at den svenske avisens framstilling var korrekt, og at VGs redaksjon derfor handlet i god tro. Det framgikk dessuten med tydelighet av sitater i VGs reportasje at saken var hentet fra Aftonbladet. Utvalget kan ikke se at klageren har tatt avstand fra selve budskapet som ble formidlet, og konstaterer at avisen straks brakte en korreksjon da feilen angående brevet ble påpekt.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Verdens Gang ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mai 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen