Sør-Trøndelag vegkontor v. vegsjef Odd Bardal mot Adresseavisen
Adresseavisen i Trondheim brakte onsdag 6. februar 2002 et leserbrev over fire spalter på vanlig leserbrevplass («Ordet fritt») med tittelen » Hva skal vi med syklister i vegvesenet? »
Leserbrevet ble innledet på følgende måte:
«For alt jeg vet, kan jeg ta feil, men jeg har en forestilling om at Erik Jølsgaard i Statens Vegvesen kanskje er en av de heldige som kan sykle til jobben hver dag. Han trenger ikke bil. Og jeg innbiller meg at det bare er en som selv ikke er avhengig av bil som kan vise slik entusiasme i å få satt ned hastigheten på alle veiene i Trøndelag. Og som er så lite interessert i hverdagen til de som bor utenfor storbyen og kollektivtilbudene. For alt jeg vet er han også alliert med stats-sekretæren i Miljøverndepartementet ? Stein Lier Hansen ? som for en tid tilbake uttalte noe sånt som at: «Vi skal gjøre det ubehagelig å være bilist i fremtiden». Ja, vi er i ferd med å merke det.»
Videre var innlegget en kritikk av planene/forslagene om å sette ned fartsgrensene på en rekke veier i Trøndelag. Helt til slutt het det:
«Nei, gi oss en trøndersk Opset! Hva skal vi med flere syklister?»
Det anonyme innlegget var undertegnet med » Bilist uten alternativer «.
I tilknytning til leserbrevspaltens vignett i Adresseavisen står følgende faste tekst:
» Innlegg til Ordet fritt signeres vanligvis med fullt navn. Redaksjonen tar ikke inn innlegg skrevet under pseudonym dersom det inneholder angrep på navngitte personer, firmaer eller andre som har tilsvarsrett. Innlegg som ønskes brukt anonymt, vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle av redaksjonen .»
KLAGEN:
Klager er Statens vegvesen, Sør-Trøndelag vegkontor ved vegsjefen, med skriftlig samtykke fra den omtalte personen i innlegget. Han er ansatt ved vegkontoret. Klageren henviser til teksten om avisens policy når det gjelder anonyme leserbrev, og skriver:
«Statens vegvesen Sør‑Trøndelag har ikke noe imot at bilister under fullt navn eller anonymt skriver sine meninger i leserinnlegg. Det setter vi veldig stor pris på. Det vi reagerer på er at avisen trykket dette innlegget anonymt. Vi mener at innlegget er et anonymt angrep på personen Erik J. Jølsgard og mener at Adresseavisen brøt med god presseskikk og sine egne regler for ordet fritt da de lot innlegget stå på trykk anonymt under pseudonymet «Bilist uten alternativer». At Erik J. Jølsgard eventuelt velger å bruke sykkel til/fra jobb, har selvsagt ingenting med Statens vegvesens fartsgrensepolitikk å gjøre. Innlegget avsluttes med «Hva skal vi med flere syklister?». Dette kan ikke forstås på annen måte enn at skriveren mener at «hva skal vi med flere personer som Erik J. Jølsgard». Dette reagerer vi kraftig på .
Erik J. Jølsgard som person, og Statens vegvesen Sør‑Trøndelag som etat, krever å få en beklagelse på trykk for at innlegget ble trykket anonymt, eventuelt også at avisen tar kontakt med «Bilist uten alternativer» og undersøker muligheten for at innlegget kan trykkes på nytt med fullt navn.»
Det opplyses at klageren har vært i kontakt med avisen, som ikke har villet etterkomme kravet.
TILSVARSRUNDEN:
Adresseavisen opplyser i sitt tilsvar at den har skrevet et brev til vegkontoret, med siktemålet å få det til å frafalle klagen, men har ikke mottatt svar. Videre bekrefter avisen hovedregelen om ikke å trykke anonyme leserbrev, men peker samtidig på at det kan være grunner til at leserbrevforfattere får bruke pseudonym. Avisen peker også på at kildevernet står like sterkt, enten det dreier seg om en innsender eller en som har medvirket på annen måte til å avdekke forhold en avis ønsker å belyse. Det opplyses videre at redaksjonen i etterkant har kontaktet innsenderen av det innklagede innlegget. Vedkommende krever imidlertid fortsatt å få være anonym, noe avisen respekterer.
I tilsvaret skriver avisens politiske redaktør videre:
» Vi oppfattet innlegget fra ?Bilist uten alternativer? som ironisk. Derfor så vi det ikke først og fremst som et anonymt angrep på personen Erik J. Jølsgard . I telefonsamtale med undertegnede samme dag som innlegget sto på trykk, fikk jeg et inntrykk av at han følte at det var en ?bestemt? som var ute etter å ta ham personlig. Det er det ingen holdepunkter for .
Det fremgår klart at innleggets hovedformål er å kritisere de nye fartsbegrensningene på viktige veistrekninger. Innsenderen skriver: ?Og det er ikke hvilke som helst veier hastigheten skal ned på. Bare de som brukes mest, de viktigste. Slik som E 6 mellom Dovre og Stjørdal .? Når han så nevner den som har frontet denne saken på vegvesenets vegne, må det være innenfor det som en offentlig ansatt må tåle i en kontroversiell sak .
Innsenderen opplyser til undertegnede at han ikke har noe usnakket med Jølsgard. Men han forteller at han husker ham fra et bilde i Adresseavisen ‑ utstyrt med sykkelhjelm ‑ for noen år siden . Dette var bakgrunnen for at han valgte å ironisere over planleggeren som kan bruke sykkel til og fra jobb. Innsenderens adresse ‑ mange mil unna Trondheim ‑ tyder på at det er en mulighet han ikke har. Vi mener derfor det er en overreaksjon å oppfatte dette som en personlig fornærmelse .
Ut fra det som er anført, kan vi ikke se at vi har brutt verken med egne ?husregler? eller med reglene i Vær Varsom‑plakaten. Vi vil særlig vise til plakatens 1.2: ?Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. ? Vi vil her særlig peke både på vår oppgave som debattorgan og samfunnskritiske rolle. I dette tilfellet var begge disse hensyn så viktige at innlegget måtte trykkes, selv om en ansatt i vegvesenet ble ironisert over . Vi vil også vise til kildevernbestemmelsen i plakatens 3.4. Endelig vil vi vise til at Erik J. Jølsgard ble tilbudt spalteplass for et tilsvar ‑ noe han avviste.»
Klageren opplyser i sitt tilsvar at man opprettholder klagen, og opplyser samtidig at man ikke oppfatter innlegget som ironisk, men som et ønske (fra innsenderen) om indirekte å gi inntrykk av hva en skal med Erik Jølsgard i Statens vegvesen. » Dette mener vi er over grensen for hva en offentlig ansatt må tåle .»
Adresseavisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, Sør Trøndelag vegkontor, mener Adresseavisen brøt reglene for god presseskikk da avisen brakte et anonymt leserbrev der en av veikontorets ansatte ble omtalt på en måte som både den omtalte og veikontoret oppfattet som negativt. Klageren har bedt om en beklagelse eller å få opplyst hvem forfatteren er.
Adresseavisen avviser påstandene om etisk brudd, fordi innlegget hadde en ironisk form og ikke først og fremst var kritikk av den ansatte, men av planene om nedsettelse av fartsgrensene på veiene i fylket. Avisen peker dessuten på at kildevernet også gjelder for leserinnlegg.
Pressens Faglige Utvalg mener at det på debattplass i pressen må kunne settes søkelys også på enkeltpersoner i offentlige stillinger, selv om det føles ubehagelig for berørte personer. Etter utvalgets mening må slike innlegg kunne imøtegås med motinnlegg. Utvalget registrerer at Adresseavisen ville ha gitt spalteplass for tilsvar.
Når utvalget tidligere har uttalt seg kritisk om leserbrev rettet mot offentlig ansatte, har det dreid seg om sterke påstander og konkrete beskyldninger av en helt annen art enn i det påklagede innlegget. Det er i slike tilfeller utvalget også har påpekt hovedregelen om at leserinnlegg med personangrep bør være undertegnet med fullt navn. I den aktuelle saken finner utvalget det derimot akseptabelt at innlegget ble publisert under pseudonym.
Adresseavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. mai 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Gro Holm,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen