Anja Hovde mot Forskning.no

Forskning.no brakte 26. januar 2007 en nettartikkel med tittelen «Alarm om falske minner». Ingressen:

«Ved Betania Malvik distriktspsykiatriske avdeling hjelpes pasienter til å huske groteske overgrep de ikke visste om. Leder for behandlingen vil ikke gi intervjuer til kritiske medier. Professor Svein Magnussen, ekspert på vitnepsykologi, mener pasienthistoriene ligner påfallende på falske minner.»

Det opplyses om Malvik-avdelingen at «grupper på seks døgnpasienter skrives inn for ti intensive uker, med et minimum av 40 timers psykoterapi. (…) Frem kommer historier pasientene ikke kunne huske før de ankom. Etter behandling husker de at de skal ha blitt tvunget til å drikke urin og spise ekskrementer og oppkast. Sadistisk tortur og et svært høyt antall overgripere går også igjen.»

Her vises det til at Adresseavisen «i det siste» har brakt videre slike «uhyrlige historier» fra Betanias behandlingsprogram. «Mange av pasientene sier de ikke husket overgrepene før de kommer i intens terapi.» Artikkelen refererer også fra et intervju Adresseavisen har hatt med Betanias psykodramaterapeut Aud Steinsbekk, som avviser at pasientene kan ha diktet opp historiene. Og videre i artikkelen:

«Behandlingen av pasienter med traumer etter seksuelle overgrep ved Betania ledes av spesialpsykolog Turid Kavli, som gjentatte ganger har uttalt seg om behandlingsprogrammet i media. Kavli ble intervjuet av forskning.no til denne
saken, men valgte å trekke intervjuet etter å ha lest gjennom sine sitater. I en e-post skriver Kavli at hun er skeptisk til forskning.nos vinkling, fordi forskning.no er ”opptatt av om overgrepsoffer er troverdige. Og om behandlere er troverdige.”

Etter dette går artikkelen over til intervju med psykologiprofessor Svein Magnussen. Han presenteres som «en av de få i Norge som har arbeidet med problematikken rundt falske minner». «Magnussen mener det er viktig om pasienters minner er ekte eller ikke. Han peker på at falske minner har vært et problem ved saker som dreier seg om seksuelle overgrep. Slike minner får enorme konsekvenser både for pasientene og dem som blir utpekt som overgripere. –Fra internasjonal forskningslitteratur har vi en rekke eksempler på historier som må være plantet, fastslår Magnussen.»

Og professoren fortsetter:

«-Det som karakteriserer falske minner er at historiene ofte blir så groteske. Alle de berømte eksemplene vi har fra internasjonal forskning handler om grov tortur, om satanistiske ritualer, om avføring og urin og så videre, sier Magnussen.

Dette ligner påfallende på beretningene som kommer frem i Adresseavisen.

-Disse historiene er veldig like over hele verden, og er blitt grundig undersøkt. Amerikanske føderale myndigheter har etterforsket hundrevis av slike påstander, og ikke funnet ett eneste eksempel på at påstandene stemmer. Man burde spørre seg om dette er falske minner produsert gjennom å søke etter årsaken til de problemene man har her og nå.»

«Magnussen mener et annet faresignal ved Malvik-saken er pasienter som ikke tidligere har visst om at de er blitt utsatt for overgrep, men begynner å huske overgrepene etter intens behandling på Malvik.»

Forskning.no stiller professoren følgende spørsmål:

«-Kan ikke pasienthistoriene ha en kjerne av sannhet? En av dem som intervjues av Adresseavisen sier at hun opprinnelig husket to overgripere, mens hun etter behandling ved Malvik husket seksten. Men hva med de to opprinnelige overgriperne? Kan det ikke være snakk om et reelt tilfelle av overgrep som så eventuelt blir blåst opp?»

Magnussen svarer:

«-Ja, helt klart. Jeg vil ikke ta konkret stilling til saker jeg ikke kjenner utover avisoppslagene, men det er klart at falske minner og faktiske minner kan blandes.»
«Magnussen minner også [om] at seksuelle overgrep faktisk forekommer, og er et reelt samfunnsproblem. Selv om omfanget nok er vesentlig lavere enn de tallene som [det] opereres med i miljøet rundt Betania, som samarbeider med flere brukerorganisasjoner for ofre for seksuelle overgrep. Han tviler heller ikke på at Betanias behandlingsprogram har de beste hensikter og drives av et ønske om å
hjelpe mennesker som har det vanskelig. –Men hva slags hjelp er det dersom man får pasientene til å huske groteske ting som ikke har skjedd? Spør han.»

Artikkelen avsluttes med å gjengi utdrag av hva Adresseavisen ellers har skrevet om Malvik-prosjektet. Blant annet siteres det fra et foredrag som Betania-pasient Anja Hovde holdt for helsepersonell:

«Det er ikke sikkert pasienten selv vet at han/hun har vært utsatt for overgrep som barn. Men et spørsmål fra en sykepleier eller en lege kan sette i gang en tanke- og huskeprosess.» (…Ifølge artikkelen ble tilhørerne ”oppfordret til å stille spørsmål om seksuelle overgrep til pasienter som viser uforklarlig angst eller adferd.”)»

«”-Jeg ante ikke at så mange som 10-15 prosent av befolkningen har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn.” (Tilhører ved Anna Hovdes foredrag.)»

«”Vi som er her i rommet har vært utsatt for drøyt 60 overgripere- og hundrevis, kanskje tusen overgrep – til sammen.” (Anja Hovde, pasient ved Betania. Hun intervjues sammen med fem andre pasienter.)»

KLAGEN:

Klager er Anja Hovde, som reagerer på at forskning.no «ikke tilstreber bredde og relevans i valg av kilder når de lar Professor Svein Magnussen være den eneste som uttaler seg om temaet.» «Magnussen erkjenner i tillegg å ikke selv ha kjennskap til behandling av traumer, men har sin profesjonalitet innen vitnepsykolog. Likevel er han den eneste kilden til å uttale seg om behandling for traumer etter seksuelle overgrep.»

Her viser klageren til et vedlagt intervju med Magnussen i Adresseavisen 31.01.07, der det bl.a. het:

«Han presiserer ellers at uttalelsene hans i hele denne saken utelukkende baserer seg på Adresseavisens egne reportasjer fra Betania. Ut over dette har han ingen kunnskap om virksomheten ved institusjonen. –Jeg har aldri møtt noen av pasientene derfra og kan derfor ikke uttale meg om dem. Jeg har heller ingen erfaring i å behandle pasienter med denne typen bakgrunn.»

Videre skriver klageren:

«Journalisten i Adresseavisen skrev sin artikkel basert på opplysninger hun fikk fra oss i gruppa. Forskning.no har skrevet sine egne konklusjoner om oss og våre historier, ut fra kun ”annenhåndsinformasjon” – Adresseavisens artikkel – og serverer det som om det er våre uttalelser, slik jeg ser det.»

«For meg personlig (tror også jeg snakker på vegne av de andre i gruppa), oppleves dette svært krenkende. Ingen har tatt kontakt med meg, som står fram på vegne av gruppa, for å få kommentar, eller forsikre seg om at det som skrives er korrekt. Heller ikke får jeg vite at artikkelen kommer på trykk.»

«I Adresseavisens artikkel står det ikke noe om at vi husker dette først etter å ha kommet inn til behandling. (…) Sitatet til Forskning.no er ukorrekt; noe de kunne ha rettet opp før utgivelse om de hadde tatt kontakt med meg. Med unntak av én person, er dette detaljer vi alle husket, hver for oss, før vi kom inn til Betania.»

Klageren viser også til følgende setning i artikkelen: «Mange av pasientene sier de ikke husker overgrepene før de kommer i intens terapi.» «Atter en påstand fra Forskning.no som blir lagt fram for offentligheten som våre utsagn. Artikkelen i Adresseavisa sier ingenting om at vi, pasientene, sier det.»

«Jeg reagerer sterkt på at jeg ikke har blitt kontaktet for kommentar til uttalelsene i artikkelen. Forskning.no svarer meg med at de har tatt kontakt med Turid Kavli. Men jeg er ikke umyndiggjort (i allefall ikke ennå), og vil ha meg frabedt at en behandler skal uttale seg på vegne av meg. Min rett til å uttale meg mener jeg jeg har pga overskriften om ”falske minner” og at den, og Magnussens uttalelser, er like mye knyttet opp i mot våre uttalelser om våre egne historier som til behandlingsformen ved Betania Malvik.»

Klageren mener forskning.no har brutt med Vær Varsom-punktene 3.2, 4.1, 4.4, 4.14 og 4.15. Som vedlegg følger Adresseavisens øvrige reportasjer om Betania Malvik og pasientene, foruten av etterfølgende e-korrespondanse med forskning.no.

TILSVARSRUNDEN:

Forskning.nos konstituerte redaktør Erik Tunstad mener klagen «baserer seg på at klageren er uenig med vinkel og konklusjon». «Jeg oppfatter det også slik at Hovde klager fordi hun, som hun skriver i sin klage ”reagerer sterkt på at jeg ikke har blitt kontaktet for kommentar til uttalelsene i artikkelen”. Min påstand er at Hovde her forsøker å blande seg inn i redaksjonelle avgjørelser, og at vi ikke bør kunne innklages til PFU på et slikt grunnlag.»

Angående klagerens anklage om énkildejournalistikk, skriver redaktøren at «dette er vel i seg selv knapt noen forseelse». «Professor Svein Magnussen er eneste kilde, fordi vår andre kilde, Turid Kavli – som støtter klagers syn – trakk sitt intervju etter at artiklene var skrevet. (…) Magnussen er for øvrig landets ledende ekspert på dette området. En artikkel UTEN hans medvirkning ville kanskje kunne kritiseres for dårlig kildebruk.»

Redaktøren viser ellers til at den påklagede artikkelen pr. 15.02.07 bare var én av fire «i anledning hendelsene ved Betania Malvik». (Utskrifter vedlagt). «Til sammen siteres eller refereres minst 14 forskere/fagfolk.»

Videre heter det i redaksjonens tilsvar:

«Vi blir anklaget for å trekke våre egne konklusjoner om mennesker vi ikke har snakket med. Det er riktig at vi ikke har snakket med pasientene Kavli har arbeidet med. Det er nokså vanlig at journalister skriver på bakgrunn av samtaler med lege/psykolog, uten lange samtaler med pasientene.»

Om bruken av klagerens navn i tilknytning til sitater fra Adresseavisen, viser redaktøren til at han i e-post til henne har beklaget at hun ikke ble anonymisert. (…) Når dette er sagt, mener jeg å kunne forsvare at vi lot henne stå med fullt navn, ettersom dette var rene, uredigerte klipp fra Adressa, og fordi hun allerede hadde vært på trykk der.» Redaktøren påpeker imidlertid at han tilbød seg å fjerne klagerens navn fra nettartikkelen, uten å få respons.

«Hovde antyder at vår journalist har funnet på opplysningen om at de skal huske sine overgrep først etter at de kom til behandling. Dette skal det ikke stå noe om i Adressa, hevder hun. Adresseavisen skriver blant annet at overgrepene blir grovere og antallet overgripere øker etter hvert som behandlingen skrider frem.»

Klageren kan ikke forstå hvordan redaktøren kan mene at det er nok å snakke med hennes behandler om saken. «Det er mine sitater og min historie forskning.no fremlegger og debatterer, like mye som selve behandlingen, i sin kritiske artikkel.» Klageren finner det krenkende at hun ikke fikk anledning til samtidig å kommentere utsagnene. «Dette gjorde også at jeg ikke svarte på muligheten til å få trukket navnet mitt fra artikkelen.»

Og klageren avslutter slik:

«Jeg mener Forskning.no har vært med å så tvil, offentlig, om at mine og de andre 5’s minner er falske, uten å gi meg mulighet til å forsvare meg. Men også på vegne av de andre – da jeg er talskvinne for gruppen.»

Forskning.nos redaktør skriver i sine siste kommentarer:

«Hovde synes å mene at våre artikler handler om henne spesielt. Hun skriver: ”Det er mine sitater og min historie forskning.no fremlegger og debatterer.” Vi har overhodet ikke fokusert på Anja Hovde. Bortsett fra det i forrige brev omtalte klippet fra Adressa…».

«At hun likevel leser det slik, tror jeg skyldes Adresseavisen. Den 31.01.07 brakte de en stor overskrift lydende: ”Slår alarm om Anjas minner”, en artikkel som i hovedsak dreier seg om professor Magnussen, som for øvrig presiserer at han ikke uttaler seg om spesielle personer når han snakker om fenomenet falske minner.»

«Forskning.no blir altså kritisert av Hovde for Adresseavisens personliggjøring av historien. Adresseavisen har for øvrig korrigert seg selv i en kort notis – der de understreker at Magnussen ikke uttaler seg om eller kritiserer navngitte personer.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel på nettstedet forskning.no, der redaksjonen fulgte opp reportasjer Adresseavisen hadde publisert om behandlingsprogrammet ved den distriktspsykiatriske avdelingen Betania Malvik, utenfor Trondheim. I den påklagede artikkelen kommer en kjent vitnepsykolog med kritiske utsagn når det gjelder behandlingen av pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

En talskvinne for pasientene mener forskning.no brøt med god presseskikk ved ikke å kontakte henne for samtidig kommentar. Klageren mener nettstedet dermed også bryter med kravet om bredde og relevans i kildevalget. For øvrig reagerer klageren sterkt på at hun og andre pasienter tillegges uttalelser de aldri har kommet med i Adresseavisens reportasjer.

Forskning.no mener klagen må basere seg på at pasientenes talskvinne er uenig i artikkelens vinkling og konklusjon. Etter nettstedets mening forsøker klageren å blande seg inn i redaksjonelle avgjørelser. Det vises ellers til at den innklagede artikkelen bare var én av flere om det aktuelle behandlingsprogrammet, og det i alt er minst 14 fagfolk som har uttalt seg. For øvrig forsvarer redaksjonen bruken av klagerens navn, ettersom navnet var knyttet til uredigerte sitater fra Adresseavisen.

Pressens Faglige Utvalg mener forskning.no var i sin fulle rett til å følge opp Adresseavisens reportasjer ved å forelegge opplysningene derfra for uavhengig ekspertise.

Utvalget registrerer at den ansvarlige spesialpsykologen ved Betania Malvik ble intervjuet til den påklagede artikkelen, men at vedkommende trakk tilbake sine uttalelser innen publiseringen. Selv om formålet med dette intervjuet var å ivareta retten til samtidig imøtegåelse fra den angrepne part, anser utvalget at redaksjonen uansett også skulle ha kontaktet klageren for kommentar. Dette siden hun så tydelig hadde framstått i andre medier som pasientenes talskvinne, og fordi hennes navn eksplisitt ble trukket inn i den påklagede artikkelen gjennom sitater fra Adresseavisen. Etter utvalgets mening kan det ikke uten videre legges til grunn at behandlingsansvarlige og pasienter har sammenfallende interesser.

Gjennom forhåndskontakt med klageren, ville forskning.no også ha oppklart mulige misforståelser om hva pasientene vitterlig hadde gitt uttrykk for overfor Adresseavisen. Slik utvalget ser det, kunne nettstedet på den måten ha unngått å skape inntrykk av at klageren og hennes medpasienter kunne knyttes direkte til vitnepsykologens beskrivelse av forskningsresultater.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, og til punkt 4.14, om den angrepne parts rett til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.

Forskning.no har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. april 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen