Overlege NN mot TV 2

«Amerikanske eksperter mente det var håp for [fornavn gutt]. Det mente ikke de norske legene, som sendte foreldrene på gangen og koblet fra pustemaskinen uten samtykke fra familien. Mer om dette kl. 21.»

I nyhetssendingen kl. 21 ble saken introdusert slik:

«Rikshospitalet skal nå etterforskes for feilmedisinering og dokumentforfalskning. Julaften for to år siden ble foreldrene til to og et halvt år gamle [gutten] sendt på gangen, og det mens legene koblet fra pustemaskinen uten samtykke fra familien.»

I innslaget bekrefter guttens far at «de koblet ham fra uten å spørre oss», innen reporteren oppyser:

«Da [gutten] ble født, fikk foreldrene beskjed fra Rikshospitalet om at [guttens] liv ikke kunne reddes. Men foreldrene kontaktet barnesykehuset i Boston i USA, som er et av verdens beste på dette feltet. Der fikk de en helt annen beskjed.»

Ifølge reporteren hadde statsadvokaten i Oslo besluttet etterforforskning, på basis av anmeldelse av Rikshospitalet for «feilbehandling, uriktige vurderinger i flere faser, feilmedisinering og livstruende overdosering av kalium, samt dokumentasjonsforfalskning». Foreldrenes advokat sier det er «en skandale av betydelige dimensjoner», hvis det er «det aller minste hold i dette». Reporteren viser til at foreldrene «føler seg nærmest motarbeidet av Rikshospitalet». Det framgår at foreldrene er forskere og kjemiingeniører, og at farens søster, bror og onkel alle er leger.

Mot slutten av innslaget sier reporteren: «Rikshospitalet vil ikke kommentere denne saken overfor TV2.»

27. januar fulgte TV 2 opp saken i 18.30-sendingen, med denne introen:

«Rikshospitalet avviser dokumentfalsk etter at en toåring døde på sykehuset for et drøyt år siden. I forrige uke besluttet statsadvokaten i Oslo videre etterforskning i saken.»

Det framgår videre at punktet om dokumentforfalskning gjelder en é-post, angivelig fra Rikshospitalet, «for å forsvare sin behandling av toåringen». Deretter uttaler klinikksjef Terje Rootwelt ved Rikshospitalets barneavdeling:

«- Vi liker jo det dårlig, at vi blir beskyldt for en så alvorlig sak. (…) – Vi mener at vi kan bevise at denne e-mailen er ekte, og vi har fått vår IT-avdeling til å spore
e-mailen, og de sier de kan spore den tilbake til dette sykehuset i Boston. (…)
– Behandlingen vi har gitt, er helt ifølge alle retningslinjer. Men vi venter selvfølgelig på tilbakemelding fra Helsetilsynet, på deres vurdering. Og mer kan vi ikke si om den saken.»

KLAGEN:
Klager er overlege NN ved Rikshospitalets barnehjerteseksjon. Han forstår det slik at guttens foreldre selv har kontaktet TV 2 og Dagbladet, og at det er deres reportasjer som har fått statsadvokaten til å omgjøre sin tidligere henleggelse av forfalskningsanmeldelsen. Videre gjør klageren oppmerksom på at påstanden om overdosering av kalium framkommer i en klage til fylkeslegen, og altså ikke skal etterforskes av politiet.

Klageren mener reportasjene «bryter med flere av de presseetiske normene», og han skriver:

«Mengden formelle klager på helsevesenet er økende, men bare ca 30 % får medhold. Hvis man bruker klagerne som eneste kilde for rapportering, vil i verste fall de mest absurde eller paranoide historier kunne presenteres. (…) Uten overtredelse av taushetsplikten kan jeg si at foreldrenes beskrivelse av forløpet i dette tilfellet er svært annerledes enn slik det blir fremstilt av de faglig involverte ved Rikshospitalets Barnehjerteseksjon og Barneintensivavdelingen ut fra skriftlig dokumentasjon i pasientens journal.»

«Resultatene ved Rikshospitalet holder høy internasjonal standard, og gjentatte brukerundersøkelser har vært svært positive. Vi mottar enkeltstående klager på behandling av barn med hjertefeil, men ingen saker fra de siste 10 år har fått medhold etter uhildet faglig vurdering (unntaket er en 16 år gammel sak der det nylig ble inngått forlik).»

«Jeg mener at Dagbladet og TV 2 uten kildekritikk og uten saklighet har gjort seg til talerør for en åpenbart konfliktbelastet familie i krise, med overdrevne overskrifter og uten noen som helst hensyn til hvilke konsekvenser publiseringen kan få for det involverte fagmiljøet og dets brukere.»

Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 2.2, idet redaksjonen etter hans mening «ikke har vernet om sin integritet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer som vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold». Videre vises det til punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger. Klager viser også til punkt 3.9, idet han mener «den journalistiske prosessen fremstår som særdeles lite hensynsfull».

Under ett viser klageren dessuten til Vær Varsom-punktene 4.1, 4.4, 4.5, 4.14 og 4.15, og skriver:

«Ingen kan på alvor mene at det er lagt vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Formen medfører en forhåndsdømming, selv om ingen enkelt påstand tydelig viser dette. Både Dagbladets overskrift og TV 2s annonseringer går lengre enn det er dekning for i stoffet. De som er blitt utsatt for angrep, har på grunn av taushetsplikt ikke hatt adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger eller snarest mulig fått adgang til tilsvar.»

TILSVARSRUNDEN:
TV 2 tilbakeviser å ha brutt god presseskikk, og mener tvert i mot å ha «gitt et viktig bidrag til opplysningen av saken spesielt, men også de problemstillinger slike situasjoner reiser mer generelt. Saken angår således både den berørte familien og det system som er satt til å behandle og håndtere barn og pårørende i slike vanskelige situasjoner.»

«Til bakgrunnen for reportasjen nevnes at TV 2s reporter i saken var i kontakt med familien lang tid før det første innslaget ble sendt på TV 2. Tiden ble blant annet benyttet til å gå gjennom de alvorlige klager familien kom med og den omfattende dokumentasjon de var i besittelse av. Et viktig poeng for TV 2 er at familien i denne sammenheng også skriftlig opphevet taushetsplikten for helsepersonellet og andre i forhold til reporteren.»

TV 2 opplyser at beslutningen om å sende innslaget først ble tatt da det ble klart at statsadvokaten hadde bestemt seg for videre etterforskning av dokumentfalsksaken. «Det ble ved vurderingen også lagt vekt på at det parallelt med denne etterforskningen, er opprettet en tilsynssak som nå utføres av Fylkeslegen i Oslo og Akershus. (…) Reporter har selvfølgelig også hatt jevnlig kontakt med Fylkeslegen under hele denne prosessen.»

«Hva gjelder at familien ikke var tilstede da respiratoren ble koblet fra mener TV 2s reporter at dette er godt dokumentert fra familiens side. (…) Det ble ikke i TV 2s utsendelse sagt at [guttens] liv ble avsluttet som følge av at respiratoren ble koblet fra. Ifølge journalen døde [gutten] før respiratoren ble frakoblet. Poenget i saken var derimot at samtidig som familien forsøkte å få en ‘second opinion’ koblet legene fra respiratoren og familien følte – ikke unaturlig – at de ikke fikk tatt et verdig farvel.»

TV 2 presiserer at man ikke har identifisert legen som etterforskes i forbindelse med påstandene om dokumentfalsk. Den aktuelle e-posten betegnes imidlertid av TV 2 som viktig, fordi den angivelig «bekrefter hvorfor Rikshospitalet ga [gutten] den behandlingen de gjorde, samtidig som den tilsynelatende ikke er i samsvar med annen dokumentasjon».

Ifølge tilsvaret har TV 2 «hele tiden forsøkt å få Rikshospitalets uttalelser til saken». «Det bemerkes at så ikke skjedde selv om det ble orientert om at taushetsplikten var opphevet. At Rikshospitalet først valgte å si noe 27.01.2006 er deres egen beslutning.»

«Generelt har TV 2 kun formidlet de faktiske opplysninger og oppfatninger i saken. Man har i denne sammenheng bygget på alle tilgjengelige kilder. Reporter ha heller ikke mottatt tilbakemeldinger på at det er formidlet noe som er feil.»

Klageren mener TV 2s reportasje ikke kan forstås på annen måte enn at «Rikshospitalet avsluttet aktiv behandling mot foreldrenes vilje». «Dette var ikke tilfelle.» Klageren viser her til TV 2s egen anførsel om at barnet døde før respiratoren ble koblet fra. «Dette står i total kontrast til det bilde reportasjen formidler, og den eksakte ordlyden er av underordnet interesse.»

Det påpekes at det første nyhetsinnslaget «ble sendt i direkte tilknytning til ‘Kristine-saken’ i Bergen, som dreide seg om en konflikt rundt avslutning av livsforlengende behandling». «Det er både fra juridisk, etisk, medisinsk og menneskelig side avgjørende forskjell mellom å skru av respiratoren hos et levende menneske som trenger pustehjelp, og å gjøre det hos en person som allerede er død. Å ‘skru av respiratoren’ er jo en kontroversiell handling bare dersom pasienten er i live! Man må kunne kreve at denne viktige forskjellen anerkjennes og ivaretas også fra journalistisk synspunkt.»

«Det fremgår av tilsvaret at TV 2 har hatt adgang til pasientjournalen. Det er mot den bakgrunn ekstra oppsiktvekkende at man presenterte saken i den valgte form. Journalen gir hele veien inntrykk av sakens unike karakter. Foreldrene ønsket at barnets liv skulle forsvares uansett graden av plager og uavhengig av fremtidige levemuligheter. Aldri tidligere har vi i vårt fagmiljø møtt et foreldrepar som uten forbehold mener at døden er verre enn all lidelse. Denne grunnleggende uenigheten mellom foreldre og behandlere er godt dokumentert i journalen, og preger hele forløpet.»

«TV 2 har ensidig og sterkt forenklet fremmet foreldrenes syn, uten en antydning om sakens etiske kompleksitet og fremfor alt uten noen hensyn til den egentlige hovedpersonen, nemlig barnet.»

«Cerebral angiografi ble gjort for å imøtekomme foreldrene urealistiske ønske om at det døde barnet skulle sendes med ambulansefly til Boston for enda en vurdering. Journalen beskriver også detaljert og kronologisk hvordan personalet gjorde alt som stod i deres makt til å forsøke å få foreldrene til å være til stede hos barnet, og hvordan foreldrene i stedet valgte å holde seg borte fra avdelingen. I TV 2’s reportasje fremstilles dette feilaktig som at foreldrene ble ‘sendt på gangen mens respiratoren ble koblet fra’. (…) Når man har hatt så god tid til rådighet er det uforståelig at TV 2 virkelig sendte innslaget uten å gi Rikshospitalet samtidig mulighet til å imøtegå faktiske opplysninger.»

«Ved tidspunktet for den første reportasjen var Rikshospitalet fortsatt bundet av taushetsplikten, og tilsvarsmuligheten var derfor ikke til stede. Det gikk nesten en uke før skriftlig bekreftelse fra begge foreldrene forelå.»

Når det gjelder det oppfølgende innslaget 27. januar, der klinikksjef Terje Rootwelt intervjues, finner klageren betydningen av dette «marginalt», siden det ble sendt en uke etter den første reportasjen. «Dessuten valgte TV 2 bare å sende to setninger, der den viktige informasjonen om tidspunktet for dødsfallet ble utelatt. Det er sterkt beklagelig at TV 2 fortsatt ikke har tydeliggjort tidsforløpet rundt barnets død.»

TV 2 skriver i sine siste kommentarer bl.a.:

«Selv om klagerens oppfatning skulle legges til grunn kan vi vanskelig se at det ikke er dekkende at Rikshospitalet avsluttet aktiv behandling mot foreldrenes vilje. TV 2 merker seg også at klageren mener at ‘den eksakte ordlyden er av underordnet interesse’. En slik grunnholdning kan TV 2 vanskelig slutte seg til. TV 2 skal ikke tillegges andre oppfatninger enn det som er publisert og en uttalelse fra PFU må naturligvis bygge på dette.»

«Å publisere informasjon om at respirator ble skrudd av mens familien forsøkte å få en ‘second opinion’, uten at de var til stede og eventuelt fikk ta et verdig farvel, kan vi vanskelig se er i strid med de faktiske forholdene eller god presseskikk. (…) TV 2 kan ikke si seg enig i at man ‘ensidig og sterkt forenklet’ har fremmet foreldrenes syn. (…) Hva gjelder påstanden om at TV 2 ikke skulle ha tatt hensyn til barnet stiller redaksjonen seg uforstående til dette. Det vises her til den tid som gikk mellom dødsfallet og omtalen.»

«Hva gjelder omstendighetene rundt tidspunktet hvor respiratoren ble frakoblet har foreldrene – i og for seg i tråd med det inntrykk klagerens brev gir – ved flere anledninger uttrykt at de tidlig under behandlingen av [gutten] mistet tilliten til Rikshospitalet og at de i tillegg følte seg uønsket og motarbeidet av Rikshospitalet. Når overlege [NN] skriver at foreldrene ‘valgte å holde seg borte fra avdelingen’ må det stå for hans regning. Hvem som har rett har vi ikke tatt stilling til.»

For øvrig tilbakeviser TV 2 at fritak fra taushetsplikt ikke var gitt da første reportasje ble sendt. Ifølge TV 2 forelå en signert fritakserklæring fra faren allerede 14.12.05. «I erklæringen sies det klart at samtykke også er gitt på vegne av [guttens] mor.» Her anfører TV 2 dessuten at sykehusets begrunnelse for i første omgang ikke å ville kommentere saken,
ikke var knyttet til taushetsplikten. TV 2 kan derfor ikke se at det forelå noen reelle hindringer for å uttale seg.

«Foreldrene har også i ettertid meddelt TV 2s redaksjon at de ikke ser at innslaget er ukorrekt og at de fortsatt innestår for fremstillingen der.»

Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, meddelt følgende:

«For saksbehandlingen i PFU kan det være behov for å få avklart hvilke regler som gjelder for opphevelse av taushetsplikten. Tilsvarene kan gi falskt inntrykk av at dette er uklart. Det foreligger imidlertid forskrifter fra Helsetilsynet om at begge foreldre hver for seg skriftlig må bekrefte at taushetsplikten heves, noe som i denne saken skjedde 26.01.06.»

TV 2 kan ikke se at klagerens tilleggsopplysning endrer noe, og viser fortsatt til at taushetsplikten ikke var sykehusets begrunnelse for ikke å ville gi samtidig kommentar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i TV 2-nyhetene med opplysninger om at Rikshospitalet skulle etterforskes for feilmedisinering og dokumentforfalskning etter at en to år gammel gutt døde på sykehuset. Ifølge TV 2 hadde legene sendt foreldrene på gangen og koblet gutten fra pustemaskinen uten familiens samtykke.

En overlege ved Rikshospitalets barnehjerteseksjon påklager reportasjen, primært fordi den feilaktig skaper inntrykk av at pustemaskinen ble slått av mens toåringen ennå var i live. Klageren mener TV 2 ensidig og uten kildekritikk har gjort seg til talerør for en familie i krise, uten å ta hensyn til konsekvensene for det berørte fagmiljøet og dets brukere. Slik klageren ser det, innebærer nyhetsinnlaget en forhåndsdømming som sykehuset på sendetidspunktet ikke samtidig kunne imøtegå på grunn av taushetsplikten.

TV 2 hevder at toåringens foreldre hadde opphevet taushetsplikten da sykehuset ble kontaktet for samtidig kommentar. Redaksjonen finner det ellers godt dokumentert at foreldrene ikke var til stede da respiratoren ble koblet fra. Det anføres at det i den påklagede reportasjen ikke blir sagt at guttens liv ble avsluttet som følge av frakoblingen. For øvrig legger TV 2 til grunn at legen som etterforskes for dokumentfalsk, ikke er identifisert.

Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 var i sin fulle rett til å formidle den hardt rammede familiens opplevelse av kontakten med sykehuset. Utvalget finner det også godtgjort at redaksjonen har gitt medisinsk ansvarlige mulighet til å komme med sin versjon, men konstaterer at partene har ulik oppfatning av hvorvidt legene var bundet av taushetsplikten.

Etter utvalgets mening må det uansett legges til grunn at det utelukkende var den ene partens syn som ble formidlet, hvilket skulle ha manet redaksjonen til ekstra varsomhet i presentasjon og saksframstilling.

I denne sammenheng finner utvalget det åpenbart at mange utenforstående som så den påklagede reportasjen, måtte oppfatte det slik at respiratoren ble slått av mens toåringen ennå var i live og uten foreldrenes samtykke. Selv om dette ikke eksplisitt sies i reportasjen, mener utvalget at redaksjonen måtte forstå at presentasjonsmåten ville kunne påføre klageren og øvrige ansvarlige ved sykehuset en urimelig belastning på et misvisende grunnlag. Her legger utvalget dessuten vekt på at TV 2 ikke har bestridt å ha hatt tilgang til guttens sykejournal, og dermed kjente realitetene godt.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Utvalget viser også til punkt 4.4, der det bl.a. heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»

TV 2 har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. mai 2006
Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener TV 2 brøt god presseskikk i en nyhetsreportasje om en to år gammel gutt som døde på Rikshospitalet. En lege ved sykehusets barnehjerteseksjon påklaget at TV 2 ga en ensidig og skjev framstilling av saken, noe PFU sier seg enig i.

Utvalget finner det åpenbart at mange utenforstående måtte oppfatte det slik at respiratoren ble slått av mens gutten ennå var i live og uten foreldrenes samtykke. Etter PFUs mening måtte redaksjonen forstå at presentasjonsmåten ville kunne påføre klageren og øvrige ansvarlige ved sykehuset en urimelig belastning på et misvisende grunnlag. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkter om saklighet og omtanke, og om innannonseringer som går lengre enn det er dekning for i stoffet.»