Jardar E. Flaa mot Norsk Telegrambyrå (NTB)
Norsk Telegrambyrå (NTB) sendte tirsdag 3. november 1998 ut en nyhetsmelding med tittelen «Tre utnevnelser ? en spion?» . Meldingen tok utgangspunkt i lanseringen av boken «Kodenavn Havmåke», skrevet av Svein Lamark. Lamark ble landskjent tidligere samme år, da han sto frem som norsk dobbeltagent i forbindelse med utvisningen av flere russiske diplomater fra Norge. Innledningsvis heter det i meldingen:
«Tidligere justisminister Anne Holts statssekretær Berit Reiss-Andersen er en av tre
politiske medarbeidere i Jagland-regjeringen som kan ha fått Svein Lamarks russiske
rekrutteringsoffiser til å juble da hun ble utnevnt til statssekretær.»
Det vises i teksten til at Lamark, samme dag som Reiss-Andersen ble utnevnt til stats-sekretær, skal ha møtt sin russiske kontakt og fortalt hvem som skulle utnevnes til politiske medarbeidere i daværende statsminister Thorbjørn Jaglands regjering. Vedkommende skal ha uttalt om en av personene at «det er en person KGB kjenner godt fra før og som de kan samarbeide med». Det heter videre:
«Denne dagen utnevnes tre nye politiske medarbeidere i regjeringen Jagland:
Advokat Berit Reiss-Andersen ble utnevnt til statssekretær i Justisdepartementet,
Rita Ottervik, tidligere internasjonal sekretær i AUF, ble utnevnt til politisk råd-
giver ved statsminister Thorbjørn Jaglands kontor, og gruppesekretær i Rådhuset i
Oslo, Jardar Flaa, ble utnevnt til politisk rådgiver i Utenriksdepartementet.»
Den eneste av de tre som er intervjuet i NTBs melding er Rita Ottervik. Hun uttaler at påstandene i Lamarks bok virker «søkt», og at hun aldri har hatt noen kontakt med KGB.
Opplysningene fra NTBs melding ble dels samme dag (på internett) og dels dagen etter gjengitt i flere avisartikler. Dagsavisen skriver, med henvisning til de tre navnene at «Alle tre avviste i går at de har vært spioner for KGB». I Aftenpostens artikkel refereres det, med henvisning til de tre nevnte navnene, ytterligere fra Lamarks bok. Det heter at en person med kodenavn «Odd», Lamarks kontakt i Politiets overvåkingstjeneste (POT), skal ha undersøkt i arkivene og funnet at «KGB hadde et godt tak på den personen som ?Charlie? (Lamarks russiske kontakt ? sekr. anm.) jublet slik over».
KLAGEN:
Klager er Jardar E. Flaa. Han mener NTB, gjennom den omtalte meldingen, har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten.
Klageren viser til at det var NTB «som brakte mitt navn inn i denne saken» , og at han ikke var nevnt i Svein Lamarks bok. Det vises også til at NTBs melding ble brakt videre av TV2-nyhetene, med levende bilder av klageren, samt av blant andre Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen og Nettavisen. Kopi av en rekke artikler er vedlagt klagen.
Klageren anfører at han fortsatt blir «mobbet» på grunn av dette, og at han «frykter at dette stemplet, som NTB har påført meg, vil vare ved». Han har bedt NTB sende ut en melding om at de bygget sin artikkel på feil grunnlag og at klagerens navn aldri skulle vært nevnt, men uten å få gjennomslag. Det vises i klagen til vedlagt kopi av korrespondanse mellom ham selv og NTB. Klageren mener at også NTBs opptreden i etterkant av den påklagede meldingen er et brudd på god presseskikk.
Konkret viser klageren til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll, og anfører at NTB «åpenbart ikke sjekket opplysningene i Lamarks bok om en eventuell spion i Jaglands regjering med andre uavhengige kilder». Klageren har også vist til VVP punkt 4.14 og 4.15, om samtidig imøtegåelse og tilsvar, og anfører at NTB må ha gjort «et særdeles slett arbeid» dersom man ikke klarte å få kontakt med ham. Klageren skriver at han var på kontoret hele dagen, et kontor som ligger 20 meter fra NTBs stortingskontor.
Videre anføres det i klagen at NTB ikke kan ha referert korrekt fra de to pressemeldingene fra statsministerens kontor, hvor de tre personene er omtalt. Klageren viser til at det bare var en av de tre som ble utnevnt i statsråd, mens de to andre ble ansatt. Klageren mener NTB var oppmerksom på denne vesentlige forskjellen, og at han derfor ikke kunne vært med på den listen som det refereres til i Lamarks bok.
Klageren mener også at NTB har brutt med VVP punkt 4.1, om saklighet og omtanke, punkt 3.9, om å ta hensyn til personer som ikke kan forventes å være klar over virkningen av sine uttalelser, punkt 4.4, om dekning for innholdet i titler og ingresser, og punkt 4.7, om identifisering i kriminalsaker. Bakgrunnen for at klageren mener også disse punktene er brutt, er imidlertid ikke konkretisert ytterligere i klagen.
TILSVARSRUNDEN:
Norsk Telegrambyrå (NTB) mener at omtalen av de tre aktuelle navnene i den påklagede nyhetsmeldingen var «saklig og nøktern, med de nødvendige forbehold». Det fremholdes
at «Offentliggjøringen av navnene var viktig for å kunne gå videre på saken, og bringe den inn i et riktig perspektiv». I tilsvaret kommenteres deretter de konkrete punkter i VVP som klageren mener NTB har brutt.
I forhold til punkt 3.2, heter det i tilsvaret at kilden i den påklagede artikkelen var tidligere offentliggjorte opplysninger fra statsråd, og at «den videre dekning av saken samme dag baserte seg på disse opplysningene, og bidro til viktige avklaringer i saken.»
Når det gjelder punkt 3.9, mener NTB at sentrale politiske aktører, som Svein Lamark, må forventes å kjenne virkningen av sine uttalelser, og at det ville vært «fullstendig galt» å overse saken. NTB mener også at omtalen var saklig og nøktern, uten fokusering på klageren, og viser til at han først ble omtalt i sjette avsnitt i artikkelen, og dessuten at det er dekning for tittel og ingress i selve stoffet. «Klageren påpeker ingen misforhold mellom overskrift/ingress og stoffet for øvrig» , heter det i tilsvaret.
I forhold til punkt 4.7, om identifikasjon, mener NTB at denne, i det påklagede tilfellet, uansett tilfredsstiller «åpenbart berettigede informasjonskrav» . For øvrig påpekes det i tilsvaret at regelen er ment å dekke kriminal- og rettsreportasjen, noe man mener den påklagede artikkelen ikke er.
NTB anfører at det ikke var noe i dekningen av saken som gjorde det nødvendig med korrigering eller beklagelse, jfr. punkt 4.13, men at en kommentar fra klageren «ville?vært en viktig opplysning i dekningen av saken». I tilsvaret «registrerer» NTB klagerens opplysninger om at han skal ha vært tilgjengelig i Stortinget, men anfører samtidig at «vi lyktes dessverre ikke å få kontakt med ham den aktuelle dagen».
I tillegg til anførslene i selve tilsvaret, har NTB også vist til sitt brev til klageren forut for klagen. Her viser NTB til at den videre dekningen av saken gjorde det klart at påstandene fra Lamarks bok «raskt ble avvist» av sentrale personer, inkludert den tidligere konstituerte overvåkingssjef, daværende overvåkingssjef, daværende statsminister og en av de to andre personene som ble nevnt i saken. I denne artikkelen er ikke klagerens navn nevnt over-hodet, anfører NTB. Når det gjelder begrepene «utnevnt» og «ansatt», skriver NTB til klageren at det var umulig å vite hvor bevisst forfatteren av den omtalte boken var i sin begrepsbruk, og at man refererte alle tre navnene «slik at det ikke skulle være noen rom for misforståelser».
Klageren skriver i sitt tilsvar at NTBs journalist «åpenbart ikke sjekket opplysningene i Lamarks bok?med andre uavhengige kilder». Klageren viser også til konkrete eksempler på kilder som burde vært kontaktet, blant annet innen overvåkingspolitiet. Med henvisning til NTBs formulering i tilsvaret, om at «Kilden i denne saken var tidligere offentliggjorte opplysninger fra statsråd», skriver klageren at «NTB har tydeligvis ennå ikke oppfattet at jeg ikke ble utnevnt i statsråd » , og anfører at han gjentatte ganger gjorde NTBs journalist oppmerksom på dette. Klageren konkluderer på dette punkt at dersom journalisten «hadde tatt seg bryet med å holde seg til de faktiske hendelser, hadde ikke mitt navn blitt trukket inn i denne løgnhistorien.»
Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse, skriver klageren at det ikke lå noen beskjeder til ham fra NTB på hans telefonsvarer hjemme eller på mobiltelefonen. Det var heller ingen NTB-journalist som ringte ham på jobb, tok kontakt med ham på hans kontor og heller ingen NTB-journalist som tok kontakt med Aps informasjonskontor på Stortinget.
I forhold til tilsvarsrett og beklagelse anfører klageren at han tok kontakt med NTBs journalist i etterkant av omtalen, og ba om så vel korrigering/dementi og anledning til å kommentere saken. Det fikk han ikke. Derfor holder klageren fast ved at NTB har brutt også punkt 4.13 og 4.15 i VVP. Han ønsker fortsatt en offentlig beklagelse og et dementi fra NTB.
NTB skriver i en siste kommentar at man, på telefon, forsøkte å få tak i klageren «via Arbeiderpartiets gruppesekretariat i Stortinget». For øvrig bestrider ikke NTB forskjellen på «utnevnelse» og «ansettelse», men fremholder at det uansett var snakk om politiske funksjoner som det var naturlig å se i sammenheng.
PRESSENS FAGLIGE UTVAL UTTALER:
Klagen gjelder en melding fra Norsk Telegrambyrå (NTB) i tilknytning til en bok skrevet av en tidligere såkalt dobbeltagent i norsk etterretningstjeneste. Klageren mener NTB, på bakgrunn av formuleringer i den nevnte boken, utpeker ham som en av tre mulige spioner for den russiske etterretningstjenesten. Klageren anfører primært at NTB ikke sjekket opplysingene fra den nevnte boken godt nok før den påklagede meldingen ble sendt ut og at man heller ikke formidlet opplysninger fra andre kilder korrekt. Klageren anfører også at han ikke ble kontaktet for samtidig å kunne imøtegå de alvorlige antydningene, og at han heller ikke i ettertid har fått forsvare seg.
NTB mener det ga omtalen en saklig og nøktern form, med de nødvendige forbehold. Etter byråets mening var det nødvendig å bringe navnene på de tre omtalte personene for å kunne gå videre med saken og bringe den inn et riktig perspektiv. Det vises til at kilden for den påklagede artikkelen var opplysninger fra regjeringen og at disse var viktige for avklaringen av saken. NTB anfører at man gjerne skulle hatt en kommentar fra klageren samme dag, men at dette ikke lot seg gjøre, fordi man ikke fikk tak i ham.
Pressens Faglige Utvalg mener NTB var i sin fulle rett til å viderebringe opplysninger fra den omtalte boken, og også offentliggjøre hvilke navngitte personer som eventuelt kunne omfattes av påstandene. Når antydninger om så vidt alvorlige forhold som spionasje knyttes til navngitte personer, må det imidlertid stilles strenge krav til både kildekritikk og opplysningskontroll, samtidig som de personer beskyldningene rettes mot må få anledning til å forsvare seg.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, hvor det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte», og til punkt 4.14, hvor det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».
Så vidt utvalget kan se har NTB i det påklagede tilfellet ikke foretatt noen selvstendige undersøkelser knyttet til holdbarheten i de spekulasjonene man satte på trykk. Sett i lys av hvilke forhold som ble koblet til klagerens navn, kan utvalget heller ikke se at redaksjonen gjorde tilstrekkelige anstrengelser for å få hans samtidige kommentar eller imøtegåelse.
NTB har brutt god presseskikk.
Bergen , 30. april 1999
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen