Bjørn Vassnes mot Aftenposten

» Det finnes mange som prøver å forklare at våre handlinger, våre følelser og tanker egentlig er styrt av genene våre og er utviklet for å skape flere kopier av de samme genene. Det kan bli skarp debatt av sånt. Vitenskapsjournalisten Bjørn Vassnes har ved flere anledninger pådratt seg sinte motinnlegg fra feminister og kvinneforskere. Nå har han skrevet bok om ?Livets dans?. Etter Vassnes? syn er det genetikken som styrer, og den frie viljen er en illusjon. »

Ifølge Morten Falck ligger begrunnelsen for slike teorier «ofte i en beskrivelse av steinaldersamfunnet», og han mener biologien ikke kan forklare alt.

30. desember 2004 ble Vassnes? bok » LIVETS DANS – om kjønn, krig og kjærlighet » anmeldt av Morten Falch. Anmeldelsen hadde tittelen » Kritikkløs vitenskaps- journalistikk «, og den korte ingressen lød: » Vi må erkjenne virkeligheten, sier forfatteren, men er for ukritisk til å overbevise. »

Etter å ha fastslått at » Vassnes viser ikke tegn til kildekritikk «, skrev anmelderen videre om forfatteren, under mellomtittelen » Tøv «:

» Det kan virke som om han ikke har tilstrekkelige biologiske kunnskaper: ? Hos mange fisk og edderkopp-arter kan hannen være mikroskopisk i forhold til hunnen. Hos de fleste andre arter er det blitt nesten omvendt, med overdimensjonerte hanner. ? Dette er tøv. Hos de fleste arter er hann og hunn omtrent like store. Vassnes skriver at ?døgnfluen? lever så kort at den har problemer med å pare seg. Det må innebære at ?døgnfluen? (Entall? Vi har 44 arter i Norge.) er hevet over den evolusjonen som Vassnes mener styrer våre handlinger! »

Og mot slutten av anmeldelsen:

» Vassnes baserer et kapittel på sjimpanseforskeren Michael Ghiglieri, uten å nevne at han er en ultrakonservativ voldtektsapologet. Knusende kritikk av Ghiglieris syn på evolusjonen ligger lett tilgjengelig på Internett. Kanskje har Vaasnes gode ambisjoner, men han overbeviser dessverre ikke. »

KLAGEN:
Klager er journalist og forfatter Bjørn Vassnes, som påberoper seg tilsvarsrett i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15. Dette på bakgrunn av at «Morten Falck kommer med flere usannheter og forvrengninger med det formål å diskreditere både min bok ?Livets Dans? og min kompetanse som forskningsjournalist». Klageren opplyser at han har sendt avisen tre utkast til tilsvar, uten at noe er blitt publisert . (Kopier av de to siste versjonene følger vedlagt.) Og klageren fortsetter:

«Det er ikke bare min kompetanse Falck sprer løgner om (ved hjelp av bl.a. direkte sitatfusk), men også mine holdninger (bl.a. ved å påstå at jeg baserer et kapittel på en ?voldtektsapologet?). Vi snakker her om en av landets største og mest respekterte aviser, og å bli hengt ut på den måten Falck og Aftenposten legger opp til, kunne godt gjort det umulig for meg å fortsette i dette yrket (et yrke jeg har hatt i over 15 år).»

Etter å ha påvist det som skal være «konkrete feilsitater» i Falcks artikler, skriver klageren: «Like ille er de gjennomgående insinuasjonene om ekstreme og tvilsomme standpunkt leseren må få inntrykk av at jeg og mine kilder har. (…) Helhetsinntrykket Falck prøver å gi, er at jeg kritikkløst formidler forskning som alle må skjønne er hinsides enhver fornuft, i hvert fall ikke noe å ta alvorlig.» » Det er det faktum at Aftenposten ikke tillot meg å svare på Falcks påstander, som gjør denne saken spesielt alvorlig. »

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten påpeker at det i artikkelen 28. november refereres «til en rekke forskere, og Vassnes? bok ?Livets dans? brukes som en aktuell referanse i en større sammenheng». Når det gjelder setningen » Etter Vassnes? syn er det genetikken som styrer, og den frie viljen er en
illusjon «, anfører avisen at denne ikke er ment som et sitat. «Det er en tolkning av hans syn, slik det fremkommer i boken, og det er ikke brukt sitattegn. Vi kan ikke se at dette er noe angrep på Vassnes som utløser tilsvarsrett. »

Videre heter det om anmeldelsen 30. desember:

«Vi mener i utgangspunktet at det i en bokanmeldelse må være stort rom for å gi uttrykk for faglig kritikk og uenighet. Hele poenget med bokanmeldelsen er jo å gi en subjektiv vurdering av boken, og kritikk og uenighet kan ikke automatisk utløse tilsvarsrett. Denne artikkelen ligger klart innenfor det forfatteren må kunne tåle. Anmeldelsen er klart kritisk, men på faglig grunnlag. Anmelderen (og Aftenposten) har ikke hatt noe ønske om å ?diskreditere? Vassnes, og anmeldelsen inneholder ingen personangrep på forfatteren.»

Avisen går ellers punktvis i rette med klagerens påstand om «konkrete sitatfusk». «Vi mener at ingen av de påklagede sitater er sitatfusk eller angrep på forfatteren som person. De representerer en faglig uenighet mellom forfatter og anmelder, og vi tror ikke PFU er egnet som oppmenn i denne faglige debatten. »

Selv om de to artiklene ikke skulle utløse tilsvarsretten, mente Aftenposten likevel » at det var rimelig at Vassnes fikk et innlegg på trykk etter den kritiske bokanmeldelsen «. «Innlegget var imidlertid i utgangspunktet tre ganger så langt som bokanmeldelsen. Han ble derfor bedt om å korte det ned til 2800 tegn. Han leverte en forkortet utgave 5. januar.»

«Det var vår hensikt å trykke den, men ettersom innlegget inneholdt ganske sterke påstander bl.a. om ?bevisst sitatfusk?, ønsket vi at Falck skulle lese gjennom innlegget på forhånd, Aftenposten tillater normalt ikke at våre journalister svarer på debattplass. Derfor ønsker vi heller ikke at innlegg skal inneholde udokumenterte eller falske beskyldninger mot journalisten. En medvirkende årsak til at vi brukte lang tid på behandlingen, var at journalisten er sykmeldt. »

Aftenposten viser videre til at debatten i mellomtiden forflyttet seg til Klassekampen, «ved at klageren fikk trykket sitt opprinnelige tilsvar som en kronikk der, og Falck svarte i sin tur på den i en større artikkel, også i Klassekampen. Vi fikk inntrykk av at Vassnes nå hadde skiftet arena, og vi avventet derfor situasjonen. Vi trykket imidlertid hans forkortede innlegg 11. februar, etter å ha mottatt PFU-klagen, men redigerte bort de verste beskyldningene om ?falsknerier? og ?sitatfusk?. Dette er i tråd med kravet i 4.15 om at tilsvaret skal være av rimelig omfang og ha en anstendig form. »

For øvrig opplyser avisen at den har vært i telefonkontakt med klageren, med tanke på en minnelig ordning. «Ved at vi trykket hans tilsvar, mente vi at grunnlaget for klagen burde bortfalle. Han var imidlertid ikke enig i dette, men mente Aftenposten burde tilby ?noe mer?. Hva dette var, ble ikke presisert. Han ba imidlertid om å få vårt forslag skriftlig, for å ta stilling til det. Vi har imidlertid ikke fått noe svar fra ham. Han har imidlertid sendt sitt svar direkte til PFU.» (Kopi vedlagt, med opplysning om at klagen opprettholdes.)

Klageren kan ikke se at Aftenpostens tilsvar «på noen måte» gjør hans klage mindre relevant, og han fastholder sin påstand om «forvrengninger og forfalskninger» i de to
artiklene. «Det er dette, og det faktum at jeg ikke fikk adgang til å svare, klagen min gjelder, ikke hvilke ?faglige uenigheter? Falck og undertegnede måtte ha.»

Videre ønsker klageren å utvide klagen, etter at han gjennom Aftenpostens tilsvar blir gjort oppmerksom på at hans forkortede innlegg » er blitt sensurert – uten at jeg har fått vite om det! » «De har tatt vekk essensen i mitt svar, som var at Falck og Aftenposten har bedrevet sitatfusk og falsknerier. Jeg fikk heller ikke tilsendt noen kopi, og har derfor levd i den villfarelse at Aftenposten i det minste hadde gjengitt meg riktig i mitt eget innlegg! (…) Spesielt i en sak som denne, der nettopp tilsvarsretten står sentralt, er det tydelig at Aftenposten ikke tar presseetikken på alvor.»

Klageren tar på ny punktvis for seg det han kaller «eksempler på forfalskninger» fra Falcks og Aftenpostens side , og som han mener avisen i sitt tilsvar prøver å bortforklare. Når det gjelder avisens anførsel om at artiklene ikke inneholdt personangrep, svarer klageren: «Dersom karakteristikker som ? kritikkløs forskningsjournalistikk ? (til og med i overskriften), og ? det kan virke som han ikke har tilstrekkelige biologiske kunnskaper ?, og ? dårlig journalistikk ? ikke er angrep på meg som forskningsjournalist, vet ikke jeg hva som skulle være det.»

Aftenposten finner det i siste tilsvar nødvendig med en ytterligere systematisk gjennomgang av klagerens påstander om «forfalskning og sitatfusk». Avisen har vedlagt et notat av Morten Falck, der han gjennomgår påstandene i detalj.

Ellers avviser Aftenposten fortsatt at den første artikkelen automatisk skulle utløse tilsvarsretten, og kan fortsatt heller ikke se at den inneholder noen angrep på Vassnes som forskningsjournalist. Likeledes fastholder avisen at det i en bokanmeldelse må være stort rom for faglig kritikk, uten at tilsvarsrett utløses. » Vassnes har skrevet en bok om et omdiskutert tema og må være forberedt på å møte motbør. »

Selv om Aftenposten ikke ønsker å stille spørsmål ved klagerens seriøsitet som forskningsjournalist generelt, påpekes det i tilsvaret at det ikke bare er Aftenpostens anmelder som stiller seg kritisk til Vassnes? bok. Som vedlegg følger kopi av en anmeldelse i bladet Fett. «Der heter det bl.a. at grunnidéen i boken er ? banal ?, den er ?… full av drøye forenklinger og unøyaktigheter ?, og at den er ?… spekket med fjollete, russeavis-aktige kommentarer… ?.» (Kopi vedlagt.)

For øvrig står Aftenposten fast ved berettigelsen av å redigere klagerens forkortede motinnlegg, slik det kom på trykk 11. februar 2005.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Forskningsjournalist Bjørn Vassnes klager i utgangspunktet over at Aftenposten ikke har villet ta inn et tilsvar han i tre versjoner sendte redaksjonen, etter at avisen publiserte en kommentarartikkel og en svært kritisk anmeldelse av hans bok «Livets dans». Klageren mener han har krav på å få ta til motmæle, idet han hevder anmeldelsen inneholdt usannheter, forvrengninger og sitatfusk. For øvrig reagerer klageren på at Aftenposten har redigert hans siste versjon av tilsvaret, da det kom på trykk som følge av klagen til PFU.

Aftenposten kan ikke se at de påklagede artiklene utløser tilsvarsretten. Avisen mener at det særlig i en bokanmeldelse må være stort rom for å gi uttrykk for faglig kritikk og uenighet.
Aftenposten opplyser imidlertid at man fra første stund hadde til hensikt å trykke klagerens motinnlegg. Redaksjonen medgir at prosessen tok lang tid, men trodde debatten om boken hadde forflyttet seg til Klassekampen, der klagerens opprinnelige innlegg ble tatt inn som kronikk. Avisen forsvarer redigeringen av det endelige innlegget, siden det fortsatt inneholdt usanne påstander, blant annet om sitatfusk.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis hevde at det i sammenheng med subjektive anmeldelser, må være høyere terskler for utløsning av tilsvarsretten enn i andre journalistiske genre. På den annen side må det også være mulig å gjøre krav på tilsvarsrett når anmelderen går langt i å fremme konkrete påstander som rammer hardt. Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter at de som utsettes for angrep snarest mulig skal få adgang til tilsvar.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at klageren med rette må oppfatte bokanmeldelsen som et sterkt angrep på sin faglige kompetanse, og dermed ha et forståelig behov for å korrigere det feilaktige inntrykket han mener er skapt. På den annen side kan utvalget forstå redaksjonens vegring når det gjaldt publisering av klagerens tilsvar i dets opprinnelige form. Likevel anser utvalget at avisen med fordel kunne ha utvist en større grad av generøsitet i retning av å imøtekomme klagerens ønske om å komme til orde, selv med urimelige påstander. Avisen og bokanmelderen ville under alle omstendigheter ha mulighet til å ta til motmæle.

Utvalget konstaterer at klagerens forkortede motinnlegg har kommet på trykk etter at klagen til PFU forelå, men finner, i tråd med ovennevnte, at avisen kunne demonstrert større takhøyde ved ikke å foreta ytterligere redigering.

På dette punkt har Aftenposten opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 26. april 2005
Sigrun Slapgard,
Merethe Ekanger,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller