Petrolia Drilling ASA v. adm. dir. Lars Moldestad mot Finansavisen
Finansavisen hadde tirsdag 5. februar 2002 som hovedoppslag på førstesiden: « Massakre » og «Dumpet emisjon – fikk null respons ». I henvisningsteksten het det:
« Marerittet Petrolia Drilling fortsetter for Berge Gerdt Larsen. Selv ikke en rabatt på 75 prosent under børskurs ga uttelling i den desperate pengejakten. »
Oppslaget var illustrert med bilde av Berge Gerdt Larsen og en kurve som angivelig illustrerte kursfallet i selskapet siden 10. desember 1999.
Inne i avisen, under tittelen « Massakre i Petrolia », lød ingressen:
« Berge Gerdt Larsen er desperat på jakt etter penger til Petrolia Drilling. Han trenger 20 millioner dollar. Og kursen er indikert ned fra en børskurs på 4 kroner til bare 1 kroner. »
I brødteksten het det videre at «Desperasjonen er komplett i bergenske Petrolia Drilling. Nedsyltet i gjeld og uten kontanter trenger selskapet 20 millioner dollar for å klare månedlige avdrag på så mye som én million dollar. Derfor ble meglerhuset Fearnley Fonds hyret inn for å berge selskapet ut av pengeknipen.»
Under mellomtittelen « Massakre » fortsatte avisen:
« Berge Gerdt Larsens Petrolia Drilling har vært en eneste stor katastrofe de siste fire årene. Fra en kurstopp på 37 kroner, handles aksjen nå til 3,80 på Oslo Børs. Nå kan aksjonærene vente seg en ny kalddusj. For da Fearnley i forrige uke løp rundt for å skaffe tilveie de 180 millioner kronene, var deperasjonsfaktoren høy. »
Finansavisen viser til markedsaktører journalisten har vært i kontakt med, og som hevder at Fearnley-meglerne «har fristet med ?svært lav? emisjonskurs.
Under mellomtittelen « Stramt skjema » het det:
« En meget stram avdragsplan skal være medvirkende til likviditetskrisen i Petrolia sammen med negativ kontantstrøm. Dette skal ha bidratt til at lånebetingelsene ikke lenger er oppfylt. »
Mot slutten av artikkelen opplyses det at Petrolia Drilling «eies med 35 prosent av det Berge Gerdt Larsen-kontrollerte DNO. Andre aksjonærer er Sundal Collier og Independent Oilfield samt en del aksjefond».
KLAGEN:
Klager er Petrolia Drilling ASA ved adm. dir. Lars Moldestad, som påpeker at ingen i selskapet ble kontaktet av avisen forut for artikkelen. « På den måten ville vi fått anledning til å imøtegå de meget feilaktige påstandene som publiseres .» Ifølge klageren er fakta i saken følgende:
«Fearnley Fonds har ikke hatt noe mandat for Petrolia Drilling ASA vedrørende egenkapitalplassering. Petrolia Drilling ASA har ikke brutt sine låneforpliktelser med banken. Selskapet arbeider alltid med prosesser som går på å finne optimale, finansielle løsninger for selskapet. Pareto Securities er i denne forbindelse engasjert for å vurdere et pantesikret obligasjonslån som et alternativ til eksisterende bankgjeld. Om ønskelig kan det utformes et formelt notat fra vår bankforbindelse, der det fastslås at Petrolia Drilling ikke har brutt sine lånebetingelser. »
Klageren opplyser at «på bakgrunn av oppslaget forfattet vi et leserbrev der vi påpekte de feilaktige opplysningene. Leserbrevet ble ikke trykket, og redaksjonen har heller ikke kommet med noen form for dementi, til tross for at de er gjort oppmerksom på feilene. »
«Det bør være unødvendig å understreke hvilken omdømmemessig skade artikkelen har påført vårt selskap. I tillegg reagerer vi negativt på den svært avvisende holdningen fra Finansavisens redaksjonelle ledelse, samt den mangelfulle kildekritiske vurderingen blant avisens journalister.»
TILSVARSRUNDEN:
Finansavisen opplyser at bakgrunnen for den påklagede artikkelen var «henvendelser verdipapirforetaket Fearnley Fonds hadde gjort til en rekke investorer angående forespørsel om deltagelse i emisjon i Petrolia Drilling. Petrolia anfører at Fearnley ikke hadde noe mandat . Dette kan ikke forhindre pressen i å omtale verdipapirforetakets arbeid knyttet til dette – især når vedkommende verdipapirforetak også har vært i diskusjoner med selskapet om fianansielle alternativer. »
«Det er et faktum at Fearnley Fonds ringte rundt til en rekke investorer med tilbud om deltagelse i kapitalutvidelse i Petrolia. Finansavisen var i kontakt med flere investorer som fikk direkte henvendelse fra Fearnley i anledning kapitalutvidelsen. Dette er kilder Finansavisen kjenner godt. Det var følgelig ingen tvil om sakens realitet, hverken da artikkelen gikk i trykken eller nå. »
Finansavisen viser til vedlagt kopi av en oppfølgende reportasje den påfølgende dag, 6. februar. Her uttaler adm. dir. Eivind Hadler-Olsen i Fearnley Fonds bl.a.: «- Jeg vil bare si det at selskapet (Petrolia) ser på ulike alternativer. Derfor har de diskutert med mange, inkludert oss, men vi har ikke noe konkret mandat for Petrolia .»
«Spørsmålet da er hvorvidt Finansavisen burde kontaktet Petrolia eller Fearnley for å få bekreftet dette før artikkelen ble trykket. Til det er det å si følgende: 1. Mange nok kilder hadde bekreftet emisjonsarbeidet. 2. Vi kunne ikke utelukke at nyheten om emisjonen da ville blitt gjort kjent for andre medier. Finansavisens arbeid med å frembringe egne journalistiske saker ville i så fall vært verdiløst .»
Finansavisen redegjør i tilsvaret for kontakt med Oslo Børs angående børsnoterte selskaper og henvendelser til disse fra journalister som sitter med detaljert informasjon om pågående emisjoner.
« Det må understrekes at det ikke er normal praksis ikke å ta kontakt med selskaper som omtales. Det gjelder kun helt spesielle saker der vi ved en henvendelse ville satt selskapet i en situasjon der de risikerte represalier fra Oslo Børs ved ikke å gjøre informasjonen offentlig kjent i markedet. Dette var åpenbart en slik sak. »
Når det gjelder den påklagede artikkelens opplysning om at « En meget stram avdragsplan skal være medvirkende til likviditetskrisen i Petrolia sammen med negativ kontantstrøm ? og at ? Dette skal ha bidratt til at lånebetingelsene ikke lenger er oppfylt ? , viser Finansavisen til oppfølgingsartikkelen dagen etter, der klageren uttaler seg og tilbakeviser påstanden. Avisen mener imidlertid at « Dette er en setning av underordnet betydning i artikkelen. »
Dessuten heter det i tilsvaret:
« Det er direkte usant når Petrolia Drilling hevder at leserbrevet de skrev ikke ble trykket. Finansavisen fikk telefonhenvendelse og leserbrev fra Fearnley Fonds den 5. februar. Dette ble trykket i sin helhet den 6. februar til tross for at verdipapirforetaket kun omtalte at de ikke hadde mandat fra Petrolia. Sitt faktiske arbeid med emisjon i Petrolia ble likevel ikke nevnt med et ord. Følgelig villedet de etter vår oppfatning våre lesere. »
«Vi fikk aldri noen beskjed om at det i tillegg ville komme leserbrev fra Petrolia. Brevet ble registrert inn på vår telefaks først klokken 17.45. Tilsvaret ble innrykket fredag 8. februar. Tilsvarsretten er følgelig oppfylt. » (Kopi vedlagt).
Klageren «opprettholder klagen, og vil samtidig få uttrykke bekymring for at Finansavisen som en nasjonal næringslivsavis ignorerer vanlige, pressemessige ?spilleregler og bagatelliserer fremsettelse av feilaktige opplysninger. Det er meget beklagelig at Finansavisen i sitt tilsvar refererer til Petrolia Drilling ASAs påståtte brudd på låneavtalen som sitat: ? Dette er en setning av underordnet betydning i artikkelen . (…) For våre aksjonærer har ikke Finansavisens feilaktige påstander vært av uvesentlig betydning.»
«Igjen påpeker vi hvor graverende påstanden om mislighold av lån er, og ber om bekreftelse på kildene til opplysningene, da Finansavisen i sitt tilsvar hevder ? i det vesentlige har dekning for faktum i saken ?. Vi ser imidlertid dette som en klar innrømmelse av at artikkelen inneholder feil, og at det er utført slett journalistisk håndverk. »
Når det gjelder avisens henvisning til uttalelser fra Oslo Børs, anser klageren at dette må betraktes som en « ansvarsfraskrivelse ». Klageren kan ikke se at kontakten med Oslo Børs fritar Finansavisen fra det ansvar avisen og journalisten har etter Vær Varsom-plakatens bestemmelser om (samtidig) tilsvarsrett.
For øvrig opplyser klageren:
«Oslo Børs kontaktet Petrolia Drilling ASA kl. 07.00 samme morgen som artikkelen ble skrevet for å få tilbakemelding på hvorvidt selskapet skulle kommentere dagens avisartikkel da den øyensynlig overfor aksjonærer som hadde lest avisen fremsto som særdeles graverende (les: brudd låneavtale). Oslo Børs? uforbeholdne anbefaling var å sende en børsmelding for å korrigere innholdet i Finansavisens artikkel.»
Finansavisen viser til klagerens etterlysning av adgangen til samtidig tilsvar, og minner om at Vær Varsom-punkt 4.14 forutsetter at det er framsatt sterke beskyldninger . « Å gjennomføre en emisjon til lav kurs hvilket var vårt oppslag både på forsiden og inne i avisen, er ingen beskyldning og langt mindre noen sterk beskyldning… ».
Videre påpeker avisen at for «Petrolia Drilling falt aksjen 17 prosent den dagen artikkelen sto på trykk. Dette utgjør kun 1,86 prosent av det sammenhengende kursfallet for Petrolia de siste fire år. Nedgangen 5. februar skyldtes selvfølgelig helt og holdent det faktum at det ble offentlig kjent at Fearnley Fonds hadde forsøkt å gjøre en emisjon til dumping-kurs.»
«Å skylde på den ene setningen langt nede i artikkelen som gikk på lånebetingelsene, faller på sin egen urimelighet. Særlig gjelder dette når Petrolia Drilling før børsåpning 5. februar dementerte dette gjennom en børsmelding. Investorer hadde følgelig ingen grunn til å sende aksjekursen ned for noe selskapet allerede hadde dementert.»
Til slutt i avisens tilsvar heter det:
«Finansavisen er kjent med at lånebetingelsene skal ha blitt endret gjentatte ganger i løpet av fjoråret nettopp fordi selskapet i motsatt fall ville brutt disse. Men selv etter at artikkelen sto på trykk har ikke Petrolia villet svare på dette. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en nyhetsreportasje i Finansavisen, der redaksjonen tok for seg den angivelige likviditetskrisen i selskapet Petrolia Drilling ASA. Ifølge avisen skulle en meget stram avdragsplan på lån være medvirkende til krisen, sammen med negativ kontantstrøm. «Dette skal ha bidratt til at lånebetingelsene ikke lenger er oppfylt», skrev Finansavisen. Under tittelen «Massakre» ble det dessuten opplyst om en mislykket aksjeemisjon. Petrolia Drilling påklager at selskapet ikke ble kontaktet for samtidig imøte-gåelse av påstandene, og at avisen senere ikke har villet rette og beklage feilaktige opplysninger.
Finansavisen viser til flere uavhengige kilder som grunnlag for reportasjen, og fastholder at den i hovedsak har gitt en riktig framstilling av den økonomiske sitasjonen i Petrolia Drilling. Ifølge avisen var det i dette tilfellet en bevisst handling ikke å kontakte det klagende selskapet på forhånd, siden informasjonen om den pågående emisjonen ville skapt risiko for represalier fra Oslo Børs. Når det gjelder setningen om at «lånebetingelsene ikke lenger er oppfylt», anser avisen denne for å være av underordnet betydning.
Pressens Faglige Utvalg mener Finansavisen var i sin fulle rett til sette søkelys på likviditets-situasjonen i Petrolia Drilling og videreformidle opplysningene om den pågående emisjonen. Utvalget finner ikke grunnlag for å betvile redaksjonens kildegrunnlag, og kan heller ikke se at det fra klagerens side er framkommet opplysninger som undergraver oppslagets hovedbudskap.
Selv om utvalget langt på vei kan ha forståelse for avisens resonnement når det gjelder risikoen for represalier fra Oslo Børs vis-á-vis Petrolia, kan denne vurderingen likevel ikke overprøve presseetikkens hovedprinsipper. Intensjonene som ligger til grunn for Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om å la den angrepne part få komme samtidig til orde med sin versjon, tar ingen slike forbehold. Etter utvalgets mening var avisens påstand om at Petrolia ikke lenger oppfylte sine lånebetingelser, klart av en art som skulle tilsi at selskapet ble kontaktet for samtidig kommentar. Ved en slik kontakt ville avisen samtidig også ha oppfylt kravet som stilles i Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kontroll av opplysninger.
Finansavisen har brutt god presseskikk.
Oslo, 19. mars 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth