Anne Marie Falck mot Agderposten
Agderposten brakte tirsdag 3. februar 2004 et førstesideoppslag med tittelen «Avgjør om mor og tre barn frifinnes for drap.» Oppslaget er illustrert med et bilde av jurymedlemmene i lagretten. I billedteksten står det.
«Juryen: Disse skal avgjøre skyldspørsmålet etter det såkalte sykehusdrapet. Foran fra venstre: Thor Løvjomås, Torunn Austefjord, Kristian Helsør, Nelly Lauvhjell og Mildrid Lyngstad. I neste rekker finner vi i tillegg til rettsbetjenten helt til venstre: Signe E. Morka, Odd Magne Nævisdal, John Petter Pettersen, Halvor Skåli, Ingebjørg Fraas og Kåre Nilsen. Hvis ingen melder forfall på grunn av sykdom, vil bare ti jurymedlemmer avgjøre skyldspørsmålet.»
I henvisningsteksten står det:
«Her er juryen som skal avgjøre om en mor og hennes tre barn skal kjennes skyldig i overlagt drap, eller om de skal frifinnes fordi de handlet i nødverge. Det er knyttet stor spenning til juryavgjørelsen i lagmannsretten. Utfallet kan danne presedens for en utvidet tolkning av nødvergebegrepet. Da anken i det såkalte sykehusdrapet startet i Agder lagmannsrett, gikk aktor i saken hardt ut. ?Familien kunne ha bedt om hjelp lenge før de drepte den 41 år gamle familiefaren, gjentok statsadvokat Erik Erland Holmen gang på gang.»
Inne i avisen er tittelen «De kan skrive rettshistorie». Oppslaget er illustrert med det samme bildet som på førstesiden, og med samme billedtekst. Over saken er det laget en faktaramme
der alder, adresse, yrke, inntekt, formue og skatteopplysninger gis hvert av medlemmene.
I brødteksten står det blant annet: «I går startet ankebehandlingen i en av landets mest spesielle drapssaker. Avgjørelsen juryen kommer frem til, vil bli møtt med spenning og interesse. Dersom de tiltalte blir frikjent også i lagmannsretten, vil det kunne danne presedens for en utvidet tolkning av nødvergebegrepet i norsk rettshistorie. Kampen om juryens gunst vil bli knallhard. Allerede i sitt innledningsforedrag gikk aktor i saken, statsadvokat Erik Erland Holmen, mye tøffere ut enn det som er vanlig i slike saker.»
KLAGEN:
Klageren, Anne Marie Falck, med samtykke fra jurymedlemmene, reagerer på presentasjonen av lagrettemedlemmene. «Hver av medlemmene presenteres med henvisning til plass i bildet. De står oppført med navn, fødselsår, adresse og yrke. Deretter står inntekt, formue og skatt?Opplysninger om utseende knyttet til navn og adresse og økonomiske forhold er etter min mening irrelevant for det enkelte lagrettemedlems dømmekraft. Det er derfor uetisk å gi slike opplysninger.»
«I tillegg til det jeg har nevnt over, er det også andre hensyn å ta, for eksempel er faren for eventuell hevn til stede i slike saker som ofte setter sterke følelser i sving. Alle rettens legfolk er vanlige borgere som er pliktige til å påta seg slike verv ? uansett hvor tunge dager de i en slik periode utsetter seg for. Prinsippet om et bredest mulig rekrutteringsgrunnlag står i fare når det enkelte lagrettemedlem vil kunne ta avstand til denne typen eksponering.»
TILSVARSRUNDEN:
Agderpostens redaktør viser til at redaksjonen fant det «relevant og viktig å vise våre lesere hvem som sitter i juryen og som dermed skal avgjøre skyldspørsmålet i det vi mener er en oppsiktsvekkende lokal straffesak som sykehusdrapssaken jo er. Det er en sak som involverer innvandrere, møte mellom ulike kulturer, seksuelt misbruk og andre samfunnsspørsmål. Hva det enkelte lagrettemedlem tjener og har i formue mente vi var viktig for at leserne selv kunne få et grunnlag til å vurdere juryens representativitet. Med dette for øye skrev jeg faktisk også en lederartikkel hvor jeg konstaterte at juryen er en jury av legfolk og likemenn, og at motivet for å videreføre juryordningen foreløpig synes å være usvekket. Hadde vi hatt tilgang på andre opplysninger som ytterligere kunne kastet et lys over jurymedlemmenes representativitet, hadde vi brakt dem også.»
Etter Agderpostens syn er kunnskap og innsyn et gode for rettsstaten.
Klageren mener bestemt at lagretten må beskyttes. «Selve utvelgelsen av mulig valgbare lagrettemedlemmer er skjedd på et tidligere stadium. Om det skulle være grunn for å betvile eller kontrollere bredden av utvalget, kan Agderposten gå inn i prosedyren på et tidligere stadium der kommunene/fylket setter opp lister over de menn og kvinner som domsmenn/lagrettemedlemmer skal trekkes fra.»
Klageren påpeker at lagrettemedlemmene er «vanlige menn og kvinner uten spesiell kjennskap til hvordan de skal beskytte seg, og de dømmer i straffesaker der de samme aktørene opptrer som politiet til tider må beskytte seg mot. Det er et skjerpende moment at det er ikke politiets, men lagrettemedlemmenes stemme som er avgjørende for skyldspørsmålet.» Etter klagerens syn vil slik eksponering vanskeliggjøre rekrutteringen av juryemedlemmer.
Agderposten har ingen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en innsideartikkel i Agderposten, der jury-medlemmene i en forestående rettssak er avbildet og det er gitt opplysninger om bosted, alder, yrke og personlig økonomi. Klageren, en privatperson med samtykke fra jurymedlemmene, reagerer på presentasjonen av medlemmene. Etter klagerens mening er opplysningene om lagrettemedlemmenes private status irrelevante og uetiske. Videre mener klageren at bildene og omtalen gjør medlemmene mer utsatt for represalier, slik at færre vil la seg rekruttere som jurymedlem som følge av slik eksponering.
Agderposten mener det er relevant og viktig å vise hvem som sitter i juryen i en oppsiktvekkende lokal straffesak. Avisen mener lagrettemedlemmenes inntekt og formue er viktig for at leserne selv skulle kunne få et grunnlag til å vurdere juryens representativitet.
Etter Agderpostens syn er kunnskap og innsyn et gode for rettsstaten, og avisen hevder at den også ville ha publisert andre opplysninger om medlemmene dersom den hadde hatt tilgang på slike.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at åpenhet i rettspleien og adgang til rettsforhandlinger er det som gir domstolen legitimitet. En domsavgjørelse treffes på vegne av oss alle, og opplysninger om juryen kan både være relevante og av offentlig interesse. Utvalget vil imidlertid, på generelt grunnlag, advare redaksjoner mot å viderebringe forhold av privat art som er irrelevante for den oppgaven jurymedlemmene er satt til å utføre. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at presentasjonen av juryen er gjort i forbindelse med en mye omtalt og alvorlig lokal straffesak, hvor det er knyttet stor interesse til utfallet. Etter utvalgets mening måtte Agderposten stå fritt til presentere juryen som skulle avgjøre skyldspørsmålet. Selv om utvalget kan forstå at bildet og omtalen kan oppleves som belastende for jurymedlemmene, mener utvalget at informasjonen om det enkelte medlem er innenfor det presseetisk akseptable. Utvalget legger vekt på at opplysninger om juryer er offentlig tilgjengelige og at informasjon om disse kan formidle hvor representativt en jury er sammensatt.
Agderposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. april 2004
Thor Woje,
Odd Isungset, Annette Groth, Sigrun Slapgard,
Jan Vincents Johannessen, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen