Sandefjord Soul Children ved musikalske ledere Anja Kapstad Asteberg og Ellen Knobloch Holth mot Sandefjords Blad

Sandefjord Blad (SB) publiserte tirsdag 6. januar 2015 et leserinnlegg med tittelen ”Soul Children og Gazas barn”. Oppslaget ble også publisert på avisens nettside dagen før. Innlegget ble ledsaget av et bilde av barnekoret Soul Children. Flere av barna var gjenkjennelige på bildet, og bildeteksten lød slik:

”Normisjon/Soul Children (bildet) burde viet dagens palestinske barns liv, helse og fremtid mer oppmerksomhet, skriver Torbjørn Scheie. ARKIVFOTO: [navn]”

Innledningsvis sto følgende i brødteksten:

”Soul Children i Sandefjord er et aktivt og sprudlende barnekor. Det er del av Acta, Normisjons organisasjon for barn og unge.”

Innlegget for øvrig problematiserte at Normisjons ledelse støttet opp om at personer i egne rekker deltok som frivillige i Israels hær. Skribenten viste til palestinske barns lidelser, og skrev:

”Når Normisjons generalsekretær […] ikke varsler noen konsekvenser […] må dette forstås som at Normisjon anser at å lade israelske kanoner for nye sannsynlige angrep på Gazas barn er i tråd med slik Normisjon/Soul Children tolker ’Guds ord’.”

KLAGEN:

Klager A representerer Sandefjord Soul Children og stiller seg primært kritisk til SBs bildebruk, men også til det de anser som en kobling av barna i koret og krig. Ifølge klager antyder leserinnlegget at barna i Soul Children mener det er i tråd med Guds ord å angripe Gazas barn. Videre skriver klager at ”det er usselt å la et barnekor […] bli stilt ansvarlig for hva noen voksne […] mener om denne store og vanskelige konflikten”. Klager viser til at det publiserte bildet ble tatt i forbindelse med en årlig tilstelning for kristne organisasjoner, og at barnas foresatte aldri ble gitt anledning til å hindre eksponering av barna i den påklagede publiseringen. Endelig oppgir klager at redaksjonen, til tross for mange henvendelser i etterkant, ikke har tatt selvkritikk eller offentlig beklaget oppslagets bildebruk og sammenstilling. Ifølge klager brøt SBs publisering med en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, deriblant 4.1., 4.8., 4.10. og 4.14.

Klager B er en privatperson som kjenner flere av barna i barnekoret og deres familier. Han klager med samtykke fra faren til et av barna, og er kritisk til mye av det samme som Klager A. Han viser til at han har snakket med to av de avbildede barna, og at disse skal ha opplevd eksponeringen ubehagelig. Han mener at publiseringen var i strid med VVPs punkt 4.1.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Sandefjord Blad avviser at de har brutt god presseskikk. Avisen anfører at Soul Children nevnes fire ganger i det påklagede leserinnlegget, og at det er naturlig for en lokalavis å lete etter lokale bildemotiver som kan knyttes til temaene i illustrerte leserbrev. SB skriver:

”Det er korrekt at foresatte ikke er blitt bedt om […] samtykke til bildebruken. Vi har heller ikke vurdert det som nødvendig, all den tid vi mente bildet var relevant, for å illustrere kronikkforfatterens hovedpoeng, nemlig kritikken mot Normisjon og Soul Children.”

SB mener at bildebruken var innefor retningslinjene for god presseskikk. Både fordi bildet opprinnelig ble tatt i forbindelse med en opptreden på offentlig sted, og fordi det ifølge redaksjonen går frem av leserinnlegget at det ikke er koret som kritiseres. Ifølge SB fremgår det også av bildet i seg selv at det er et arkivbilde som ble tatt i en annen sammenheng. Like fullt skriver SB følgende i sitt tilsvar:

”Når fokus mer rettes mot illustrasjonen enn meningsinnholdet i kronikken, har vi ikke oppnådd det vi ønsket. I ettertid ser vi derfor at vi med fordel kunne ha gjort et annet valg.”

SB viser til at avisen tilbød seg å publisere en beklagelse (se vedlegg), og at denne ble akseptert av Klager B, men ikke av Klager A. Av den grunn ble beklagelsen aldri publisert, noe som igjen førte til at begge klagerne opprettholdt sin PFU-klage.

Redaksjonen kan ikke se at leserinnlegget utløste retten til samtidig imøtegåelse, og viser til at flere har sluppet til med tilsvar i etterkant av den påklagede publiseringen. Videre bemerker SB at ingen av klagerne har bedt om å få komme med tilsvar.

Klager A mener SB motsier seg selv, fordi avisen på den ene side mener at det går frem av kronikken at det ikke er koret som kritiseres, mens den på den annen side skriver at bildet var relevant for innleggets kritikk av Soul Children. Følgelig fastholder klager at uskyldige barn krenkes fordi de antydes medskyldige i en storpolitisk konflikt.

Klager B understreker igjen at han anser det som urimelig å stille et barnekor til ansvar for noe en av Normisjons frivillige medarbeidere gjør på fritiden.
Sandefjord Blad argumenterer i sitt siste tilsvar for at klagerne tolker det påklagede innlegget lenger enn det er dekning for. Ifølge SB var skribentens anklager rettet mot Soul Children som organisasjon, ikke mot barna i koret. Redaksjonen skriver:

”Rett nok kritiserer [skribenten] Normisjon og Soul Children for deres angivelige bibeltolkning […] Men han hevder ikke at barna i koret er skyldige i angrepene […] i Gaza. […] Derimot oppfordrer [skribenten] koret og organisasjonen […] til ’å vie dagens palestinske barns liv, helse og fremtid mer oppmerksomhet’. Bilde av et barnekor knyttet til en oppfordring bør være innenfor rammene av god presseskikk.”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen omhandler et leserinnlegg i Sandefjord Blad som primært problematiserte at Normisjons ledelse støttet opp om at personer i egne rekker deltok som frivillige i Israels hær. Innlegget ble ledsaget av et bilde av Normisjons barnekor, Soul Children. Bildet var tatt i en annen sammenheng, og flere barn var lett gjenkjennelige. Også Soul Children utsettes for kritisk omtale i oppslaget, og skribenten oppfordrer barnekoret til å vie palestinske barn mer oppmerksomhet.

To klagere er kritiske til oppslagets bildebruk og det de anser som en kobling mellom barna i koret og krigen på Gaza. De påpeker at redaksjonen aldri innhentet samtykke til bildebruken fra barnas foresatte, og at avisen ikke har gått ut med en offentlig beklagelse av oppslaget i etterkant. Ifølge klagerne har avisen brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Sandefjord Blad avviser at de har brutt god presseskikk. De mener at bildebruken var relevant og forsvarlig, men oppgir samtidig at de med fordel kunne ha valgt et annet bilde slik at de hadde unngått at bildebruken ble gjenstand for så mye oppmerksomhet. Videre anfører redaksjonen at det er barnekoret som organisasjon, skribenten kritiserer – ikke barna.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag oppfordre redaksjonene til å være varsomme når bilder benyttes i en annen sammenheng enn den opprinnelige, ikke minst når det er identifiserbare barn som er avbildet.

Utvalget kan ikke se at det påklagede oppslaget utløste retten til samtidig imøtegåelse. For utvalget fremstår leserinnleggets kritikk av Normisjon og Soul Children mer som meningsytringer enn som sterke beskyldninger av faktisk art. Utvalgets vurdering er derfor at publiseringen ikke var i strid med punkt 4.14. i Vær Varsom-plakaten.

Soul Children knyttes utvilsomt til innleggets kritikk av Normisjon, også i teksten isolert sett. Når oppslaget vurderes i sin helhet, fremgår det derfor etter utvalgets syn ikke helt klart og entydig at barna i barnekoret ikke rammes av deler av skribentens kritikk. Utvalget mener at sammenstillingen av bilde og tekst knytter barna til innskrivers anklager, som igjen berører en følsom og til tider opphetet debatt om konflikten mellom Israel og Palestina. Følgelig har utvalget forståelse for at enkelte av barna opplevde eksponeringen ubehagelig, slik det fremholdes i klagen. Til vurdering kommer det også at flere av barna er lett gjenkjennelige på bildet, og at redaksjonen ikke innhentet samtykke fra barnas foresatte. Vær Varsom-plakatens punkt 4.1. oppfordrer redaksjonene til å vektlegge saklighet og omtanke i presentasjon, mens punkt 4.8. og 4.10. henholdsvis ber pressen ta hensyn til mulige konsekvenser av å omtale barn, samt være varsom med bruk av bilder i en annen sammenheng enn den opprinnelige.

Utvalget vil gi redaksjonen honnør for at den har forsøkt å komme klagerne i møte ved å tilby å publisere en beklagelse. Men utvalget registrerer samtidig at en av klagerne ikke fant innholdet i beklagelsen tilfredsstillende.

Utvalget finner at Sandefjord Blad har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 24. mars 2015

 Alf Bjarne Johnsen,

Tone Angell Jensen, Alexandra Beverfjord, Ellen Ophaug,

Eva Sannum, Amal Aden