NN mot Akershus Amtstidende

Akershus Amtstidende (Amta) brakte fredag 13. januar 2012 følgende artikkel:

«Fotballpappa (NNs) tjenester er ikke ønsket i DFI.

– Siste ord er definitivt ikke sagt i denne saken. De som måtte tro det vil få erfare noe annet, sier (NN). DFI har sendt et brev til (NN). Den eksakte ordlyden i brevet er det bare (NN), avsenderDFI, advokat Gunnar Martin Kjenner og lederen i Akershus Idrettskrets, Runar Sveen, som skal kjenne til. Men at brevet inneholder beskjed om at (NNs) tjenester er uønsket i DFI er bekreftet. Blant annet av Runar Sveen i AIK. Begge parter sier klart og tydelig at det ikke skyldes dem at saken er blitt en «snakkis» på bygda. Amta-sporten erfarer at ganske mange mennesker kjenner til saken.

Gir råd (mellomtittel.
– Er det riktig at du hadde et møte på ditt kontor fredag i forrige uke med DFI-ledelsen?
– Ja. –Kan du si noe om hva som ble diskutert?
– Det pågår en prosess mellom DFI og en navngitt person. Denne personen har engasjert advokat , så jeg kan ikke kommentere hva som ble diskutert. Men jeg kan si at jeg råder DFI i saken, slik at den får det riktige utfallet. I saker som dette er det helt avgjørende at gjeldende regler blir fulgt.
–Kan du kommentere sakens innhold og DFIs begrunnelse? – Nei, sier Runar Sveen.

Ingen kommentar (mellomtittel)
Advokat Martin Gunnar Kjenner vil ikke gi noen kommentar til saken. Alle spørsmål blir høflig, men bestemt besvart med «Ingen kommentar». (NN) henviser til sin advokat når vi spør han. – Det blir helt meningsløst av meg å si noe som helst all den tid jeg har engasjert advokat til dette. Spør gjerne, men du får ingen svar, sier (NN).

DFI taus (mellomtittel)
På spørsmål om bakgrunnen for at DFI har sendt brev til (NN), får vi følgende svar fra styreleder i DFI, Sven Ombudstvedt: – Akershus Idrettskrets er vår nærmeste overordnede. Vi forholder oss derfor til de rådene vi får fra dem. Utover det har jeg ingen kommentar, sier DFI-lederen.»

KLAGEN:

Klager er omtalte (NN). Han viser til at han to ganger før publisering var i kontakt med Amtas journalist, og at journalisten fortalte ham at uten dokumentasjon ville det ikke bli noen artikkel. Videre:

«Stor var derfor min overraskelse da han allikevel valgte å publisere en artikkel han hadde skrevet om ”saken” fredag 13. januar.» Han viser til at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot overgrep, men at Amta i dette tilfellet har gjort det motsatte. Klageren anfører at artikkelens overskrift «er skrevet på en slik måte at den gir grobunn for spekulasjoner om at jeg skal ha foretatt meg noe ”alvorlig”, hvilket ytterligere forsterker det krenkende og skadelige i et lite lokalsamfunn». Han anfører at Amtas artikkel har påført ham og familien nesten uopprettelig skade.

FORENKLET BEHANDLING:

Sekretariatet underrettet deretter partene om at saken ville bli oversendt PFU med forslag om forenklet saksbehandling, i tråd med følgende innstilling:

«Pressens Faglige Utvalg vil legge til grunn for sin vurdering at opplysningene om DFIs vedtak om klageren hadde allmenn interesse. At det så kan eksistere fakta eller påstander i saken som ikke kan kommuniseres, er naturligvis både mulig og sannsynlig, men utvalget kan ikke se at den påklagede artikkelen har et innhold som bryter med normene for god presseskikk, slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten, selv om artikkelen oppleves som ubehagelig for klageren og hans nærmeste.»

Klageren kom tilbake med ytterligere informasjon, i all hovedsak korrespondanse mellom partene. Klageren viste da til at både han og hans kone hadde fått tilbakemeldinger om at han var koblet til overgrep og misbruk. «I et lite lokalsamfunn, hvor nesten alle kjenner alle, er det ikke nok å bli urettmessig mistenkt for slikt, men det er ekstra påkjenning for min familie – spesielt mine barn.»

Sekretariatet valgte da å igangsette ordinær klagebehandling.

TILSVARSRUNDEN:

Akershus Amtstidende anfører innledningsvis i sitt tilsvar at saken på publiseringstidspunktert var «godt kjent hos veldig mange». Videre anføres det at artikkelen er saklig og bygger på informasjon fra sikre kilder. Avisen viser til at klageren er en kjent person i Frogn, at han har vært engasjert langt utover det gjennomsnittlige i DFI i en årrekke, at han mange ganger har figurert i avisens spalter og at han må være å anse som en kjent person i distriktet.

Avisen avviser at det er rykter som er formidlet og at artikkelen ble skrevet ut fra en redaksjonell vurdering, uten noen form for press overfor journalisten. Avisen mener heller ikke tittelen kan anses å være spekulativ, og avviser at journalisten overfor klageren har opplyst at det ikke ville komme noen artikkel.

Klageren fastholder klagen. Han understreker at det sentrale i klagen er at publiseringen av den innklagede artikkelen «oppleves som et overgrep overfor meg og min familie, i et lite lokalsamfunn». Angående avisens anførsel om at han er en kjent person, skriver klageren «Jeg har aldri hatt et offisielt og/eller lønnet verv i Drøbak-Frogn Idrettslag. Ei heller har jeg hatt et politisk verv eller et yrkesengasjement i kommunen. Derimot er jeg en samfunnsengasjert person som både på oppfordring og av eget initiativ tilkjennegir mine standpunkter. Hvis det er definisjonen på å være en ”kjent personlighet”, vil jeg anta at det omfatter halve bygda».

Partene har hatt ytterligere kommentarutveksling.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Akershus Amtstidende (Amta) om at en aktiv frivillig i Drøbak-Frogn Idrettslag (DFI) var bedt om å trekke seg fra oppgaver han hadde i klubben. Han mener artikkelen var formet slik at den skaper grobunn for å tro at han har gjort noe «alvorlig». Han karakteriserer artikkelen som et overgrep mot ham og familien, og avviser at han er en kjent person som dermed må akseptere omtalen.

Amta avviser klagen. Avisen anfører at det var kjent av mange at klageren hadde blitt bedt om å fratre sine oppgaver, og at han er en kjent person som må tåle å bli omtalt på den måten dette skjedde.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at «rykter på bygda» sjelden er et godt kildegrunnlag. I den påklagede artikkelen har Amta tatt sikte på å underbygge ryktene, den såkalte snakkisen, med mer substansielt innhold. Avisen har, slik utvalget ser det, fått bekreftet at klageren er bedt om å fratre, men leseren sitter nesten like uinformert tilbake. Fordi ingen av partene, på publiseringstidspunktet, vil si noe om grunnen til at klubben har sendt det omtalte brevet, kan avisen ha skapt et inntrykk av at det ligger noe alvorlig bak.

Utvalget minner om formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om at debatt, kritikk og nyhetsformidling ikke må hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg. Slik utvalget ser det, har det omtalte forholdet allmenn interesse og bør kunne omtaltes eksempelvis i Amtas spalter. Men samtidig mener utvalget at manglende dokumentasjon på publiseringstidspunktet, i kombinasjon med formuleringer som bidrar til spekulasjon, har påført klageren en unødig belastning. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Akershus Amtstidende har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mars 2012

Hilde Haugsgjerd,
Håkon Borud, Hege Holm, Line Noer Borrevik,
Stig Inge Bjørnebye, Georg Apenes, Camilla Serck-Hanssen