Ålesund kommune v. informasjonssjef Eli Anne Tvergrov mot Sunnmørsposten

PFU-sak 024/07


SAMMENDRAG:

Sunnmørsposten hadde torsdag 9. november 2006 hovedoppslag på første side med tittelen «Sosialklienter kan få bedre råd». Henvisningsteksten:

«ÅLESUNDBUDSJETTET. Han er 23 år og har 2.300 kroner måneden å leve for. Nå gleder han seg over at rådmannen i Ålesund foreslår at sosialsatsene i kommunen skal løftes opp til de statlige normene. 23-åringen mener økningen er viktig – ikke minst fordi det å være fattig kan føre til at folk får psykiske problemer. I budsjettforslaget blir det også foreslått at Løvenvold kino legges ned.»

Reportasjen inne i avisen gikk over to sider. Hovedtittelen var «Sårt tiltrengte penger». Her var ingressen:

«Han er 23 år og må leve av sosialstøtte på 2.300 kroner måneden. Det gjør vondt, men han er glad rådmannen i Ålesund vil gi mer.»

I artikkelen blir 23-åringen intervjuet om sin økonomiske situasjon.

Det bærende bildet på siden gikk over seks spalter, og viste den omtalte 23-åringen utenfor rådhuset i Ålesund. Bildet er tatt fra siden, og åpenbart ment slik at personen ikke skulle kunne identifiseres. Bildeteksten:

«Det er meget positivt at rådmannen vil øke sosialsatsene til statlig nivå. Å leve for 2.300 kroner måneden er ulevelig, sier 23-åringen.»

Den samme reportasjen, inkludert bildet, ble også publisert i avisens nettutgave samme dag.

KLAGEN:

Klager er Ålesund kommune, og klagen dreier seg om artikkelens innhold, men i særlig grad om avisens metode for å komme i kontakt med den intervjuede 23-åringen. I klagebrevet heter det:

* «Ålesund kommune stiller spørsmålstegn rundt tilblivelsen av artikkelen. Dette knyttet til den journalistiske arbeidsmetoden, som vi mener er i strid med (Vær Varsom-plakatens punkt; sekr. anm.) 3.9, som sier at journalistene skal opptre varsomt i den journalistiske arbeidsprosessen.

* Ålesund kommune ber PFU vurdere om reportasjene i i Sunnmørspostens papirutgave også er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 (skal være 3.9; sekr. anm.), om personer som ikke er klar over virkningen av sine uttalelser, punkt 4.3 om respekt for menneskers identitet, og punkt 4.4 (skal være 4.1; sekr. anm.) om omtanke.»

* Ålesund kommune ber PFU vurdere om reportasjene i i Sunnmørspostens internettutgave også er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 (skal være 3.9; sekr. anm.), om personer som ikke er klar over virkningen av sine uttalelser, punkt 4.3 om respekt for menneskers identitet, og punkt 4.4 (skal være 4.1; sekr. anm.) om omtanke.»

Fra klagers side understrekes det at det påklagede oppslaget inneholder relevant og viktig informasjon, men at man reagerer på «framgangsmåten ved tilblivelsen av intervjuet opp mot en av våre brukere og tilhørende bildebruk».

I klagen opplyses det at Sunnmørspostens journalist og fotograf møtte opp på sosialkontorets venterom, uten å legge fram sitt ærend eller identifisere seg, men at de ble gjenkjent til å være fra avisen. Videre:

«Det registreres (av personalet; sekr. anm.) at journalisten henvender seg til brukere av våre tjenester som kommer til venterommet. De blir spurt om de ville stille til et intervju knyttet til «hva de synes om sosialsatsen som utbetales i Ålesund kommune”. Alle sa nei. En 23-åring var inne hos en kurator til avtalt time. Etter dette ble han møtt utenfor av journalist og fotograf. Han sa gjentatte ganger nei (understreket av vedkommende), men journalisten tok ikke et nei for et nei. 23-åringen ble dermed motvillig overtalt til å gå med på et intervju (som var blitt ufarliggjort) – og det ble tatt bilder (der anonymiteten ble understreket). Situasjonen ble for øvrig observert på avstand av hans kurator.

Det ble bedyret at han ikke skulle være lett å kjenne igjen. I etterkant angrer han sterkt, både på selve intervjuet og også fordi han mener han kan identifiseres via bildet kombinert med tekst uten problem. Det hele ble en stor belastning.»

Klageren anfører på generelt grunnlag at det må være et gjennomgående prinsipp i journalistikken at det tas hensyn når det er snakk om personer som ikke er vant til å være i medienes søkelys. Kommunen mener sosialklienter er i en ekstra sårbar og utsatt situasjon, og mener at når avisen selv velger å anonymisere, må det oppfattes som en pekepinn til journalisten om at det dreier seg om en sak som kan være sterkt belastende. «Når brukeren i utgangspunktet hadde sagt nei og journalisten gjentatte ganger prøver å overtale personen til å stille opp, burde journalisten forstått at dette var uakseptabel fremgangsmåte.»

Ålesund kommune anfører at man ønsker å beskytte sine brukere mot uønsket identifisering, og at brukerne skal føle at de kan komme til kommunens kontorer uten å bli utsatt for en situasjon som den innklagede.

SPØRSMÅL OM SAMTYKKE:

Sekretariatet ba kommunen innhente skriftlig samtykke til klagebehandlingen fra den omtalte 23-åringen. Slikt samtykke ble innhentet og foreligger.

TILSVARSRUNDEN:

Sunnmørsposten er enig med klageren i at det er viktig å vise varsomhet i situasjoner som den påklagede, «men er uenig dersom vi skal tolke kommunens klage dit hen at media bør være avskåret fra en slik journalistisk arbeidsmetode» som å formidle brukernes erfaringer. Avisen mener å ha utvist tilstrekkelig varsomhet i det påklagede tilfellet.

I tilsvaret anfører avisen at klagers framstilling av det faktiske hendelsesforholdet ikke er korrekt. Det bekreftes at journalist og fotograf oppsøkte sosialkontoret uten å ha noen avtale på forhånd, men at de tok kontakt med betjeningen da de kom, og at de også intervjuet virksomhetslederen i lokalet. Avisen mener derfor at påstanden om at de oppholdt seg i lokalet uten å gi seg til kjenne, er urimelig. Virksomhetslederen ga for øvrig uttrykk for at han ikke ønsket at avisens medarbeidere skulle oppholde seg i venterommet, noe som ble imøtekommet. Det bekreftes fra avisens side at man tok kontakt med et par som oppholdt seg i venterommet, men at de ikke ønsket å la seg intervjue.

Når det gjelder kontakten med 23-åringen opplyser avisen at han ble kontaktet utenfor rådhuset, i god avstand fra det nevnte venterommet. Videre:

«I klagen hevder kommunen at intervjuobjektet (23-åringen; sekr. anm.) gjentatte ganger sa nei til intervju, men at han ble motvillig overtalt. Dette er på ingen måte vår journalists oppfatning av situasjonen. Vedkommende svarte på et åpent spørsmål uoppfordret at han var mottaker av sosialstøtte, og at han ”visste mye om hvordan det var” å leve av de lave satsene. (…) Når klageren peker på at journalisten burde ha forstått at framgangsmåten var uakseptabel siden intervjuobjektet flere ganger hadde sagt nei til intervju, bygger altså dette på en situasjonsbeskrivelse som vi sterkt bestrider.»

Det anføres i tillegg fra avisens side at 23-åringen av journalisten ble oppfattet som en svært oppegående person som hadde klare og kvalifiserte meninger om kommunens sosialhjelpsatser.

Klageren anfører at personalet ved sosialkontoret varslet virksomhetslederen da de skjønte at avisen var i ferd med å innhente kommentarer fra klienter som oppholdt seg på venterommet. Virksomhetslederen ba da avisens medarbeidere om ikke å oppholde seg der, samtidig som han avga noen kommentarer.

Utenfor rådhuset ble 23-åringen, stadig ifølge klageren, uforberedt stoppet av avisens folk. I tilsvaret heter det videre: «Vi har etter beste evne forsøkt å tegne et bilde av intervjuobjektets ubehag og presset han følte der og da. Intervjuobjektet får se bilder på stedet og samtykker til motiv. Men han har ikke fått anledning til å se tekst – eller i alle fall sitatene sine før de sto på trykk.»

Til slutt i tilsvaret anfører kommunen at 23-åringen ikke var kjent med at artikkelen lå på nett før han ble informert om det i forbindelse med innhentingen av samtykke. Han ble da også kjent med at det hadde vært en nettdebatt med usaklig innhold med utgangspunkt i den påklagede artikkelen.

Sunnmørsposten har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Sunnmørspostens metodebruk i forbindelse med en reportasje om budsjettforslaget fra rådmannen i Ålesund, som hadde foreslått å øke solsialsatsene. I reportasjen var en 23 år gammel sosialklient intervjuet. Klageren, Ålesund kommune, mener Sunnmørsposten brøt god presseskikk da avisens medarbeidere oppsøkte sosialkontoret og forsøkte å få kommentarer fra brukere av kontoret. Kommunen mener avisen la utilbørlig press på 23-åringen, og anfører i tillegg at han ikke var tilstrekkelig anonymisert. Klagen gjelder både avis- og nettutgaven. 23-åringen har gitt sitt samtykke til klagebehandlingen.

Sunnmørsposten er enig med kommunen i at det er viktig å være varsom i situasjoner som den påklagede, men anfører at man var nettopp det. Det vises til at man på anmodning fjernet seg fra sosialkontoret, at 23-åringen ble intervjuet utenfor kontoret, at han svarte greit på spørsmålene, og at han fikk mulighet til å godkjenne bildene umiddelbart.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, som maner pressen til å vise hensynsfullhet i den journalistiske arbeidsprosessen. Hensikten med dette punktet er nettopp å hindre at pressens av og til tøffe atferd ikke rammer de som ikke har store ressurser å stå imot med. Samtidig er det viktig også å gi eksempelvis sosialklienter en stemme.

I det påklagede tilfellet er det tydelig at den intervjuede 23-åringen i etterkant har kommet i en situasjon der han angrer på at han lot seg intervjue. På den annen side har verken klageren eller 23-åringen påvist konkrete feil i den påklagede artikkelen. Når det gjelder kontakten mellom avisen og 23-åringen, og intervjusituasjonen, har partene en noe ulik framstilling.

Med hensyn til graden av identifisering, mener uvalget avisen med fordel kunne gjort seg større flid med anonymiseringen, men registrerer samtidig at 23-åringen fikk anledning til å godkjenne bildet før publisering.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Sunnmørsposten ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. april 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen