Oddveig Løbakk mot Avisa Nordland

Avisa Nordland (AN) brakte 8. februar 2006 et leserinnlegg med tittelen «Jihad nå!», om det kristelige bladet Magazinets presentasjon av Muhammed-tegninger og etterfølgende demonstrasjoner i den muslimske verden. I innlegget, undertegnet av Arulnesan Mariyanayagam, het det i et avsnitt:

«Det lille kristenfascistiske Magazinet som hater arabere, palestinere, muslimer, fastboende utlendinger med annen enn den tradisjonelle norske, rosa fargete, homser, lesber osv. framstilles i den offentlige debatten som toleransens høyborg.»

18. februar publiserte AN ytterligere et leserinnlegg om det kristelige bladet, under tittelen «Magazinet bør dømmes». Ali Horori, som betegner seg som «moderat muslim», skriver innledningsvis i sitt leserbrev:

«Problemet med den pågående situasjon som følge av at et lite ubetydelig høyreekstremistisk norsk magasin gjenga dumhetene til danske Jyllands-Posten i forhold til karikaturer av Guds profet, Muhammed, er at det gir næring til eksistensen av ekstreme grupper.»

KLAGEN:

Klageren, Oddveig Løbakk, har innhentet samtykke til klagebehandling fra Magazinets redaksjon, og skriver angående det første leserinnlegget (08.02.06):
2.
Sak nr. 024/06

«Undertegnede vil med dette innklage Avisa Nordland i Bodø for mulig brudd på presseetiske regler. Klagen gjelder følgende utsagn: Sitat: ‘Det lille kristenfascistiske Magazinet som hater arabere, palestinere, muslimer, fastboende utlendinger med annen farge enn den tradisjonelle norske, rosa fargete, homser, lesber osv. framstilles i den offentlige debatten som toleransens høyborg. Sitat slutt.»

«Jeg er selv abonnent på Magazinet og mener dette utsagnet er over toleransegrensen for hva som er etisk forsvarlig å skrive. Ordet kristenfascistisk lar seg vanskelig forsvare og å påstå at avisa hater de nevnte grupperinger har skribenten intet grunnlag for å si.»

Klagen på det andre leserinnlegget (18.02.06) tar for seg følgende setning: «Problemet med den pågående situasjon som følge av at et lite ubetydelig høyreekstremistisk norsk magasin gjenga dumhetene til danske JyllandsPosten i forhold til karikaturer av Guds profet, Muhammed, er at det gir næring til eksistensen av ekstreme grupper.»

Og klageren skriver: «Min klage gjelder ordet høyreekstremistisk. Det blir etter min mening for drøyt å beskylde avisa Magazinet for å være det. Hva dette ordet innebærer burde Ans redaktør vite, (det finnes vel knapt høyreekstremistiske publikasjoner i Norge etter at naziavisa ‘Folk og Land’ gikk inn, om jeg er riktig orientert). En slik påstand bør ikke komme på trykk uten at det er undersøkt nærmere og ført beviser for at det forholder seg slik. Hvis ikke det lar seg gjøre er dette en ukorrekt påstand og en direkte usannhet som ikke bør bli stående.»

TILSVARSRUNDEN:

Avisa Nordland finner det «noe oppsiktsvekkende at et magasin, som på grunn av anvendt ytringsfrihet, har forårsaket nedbrenning av norske ambassader, flaggbrenning, rasering av norsk eiendom i utlandet, og hundretusener av rasende muslimer i voldsomme gateopptøyer hvor liv faktisk gikk tapt, nå vil bidra til å innskrenke ytringsfriheten til de som føler seg provosert av bladets trykking av Muhammed-tegninger.»

«Om Magazinets bakgrunn for å publisere tegninger av profeten var å bevisst provosere ortodokse muslimer, er fremdeles noe uklart. Men effekten kjenner vi alle. Raseriet og voldsomhetene førte til stor aktivitet i våre debattspalter, hvor vi, i ytringsfrihetens navn, også slapp til mennesker som følte seg krenket av tegningene, og som ga uttrykk for det.»

«I ett av innleggene blir Magazinet omtalt som høyreekstremistisk, fordi skribenten oppfatter bladet som nettopp det. Hvem som definerer hva Magazinet faktisk står for, kommer som kjent an på øynene som ser. For mange muslimer var det en ytterst ekstrem handling å trykke disse tegningene.

I et annet innlegg blir Magazinet omtalt som kristenfascistisk. Igjen fordi skribenten oppfatter at en publikasjon som krenker islam og religiøse følelser på denne måten, befinner seg i denne kategorien.»

«Debatten om profet-tegningene kontra ytringsfriheten savner sidestykke i moderne norsk pressehistorie. Den er også uttrykk for en kulturkonflikt under utvikling. Med de virkemidler som Magazinet valgte, måtte bladet regne med skarpe reaksjoner – heldigvis får
3.
Sak nr. 024/06

man si, også av verbal karakter. De blodige og voldelige reaksjonene tatt i betraktning, er følelsesmessige oppfatninger av bladet som høyreekstremistisk og kristenfascistisk fra to skribenter for mildt å regne.»

«I den bokstavelig talt brennhete debatten som oppsto i kjølvannet av tegningene, ville det vært galt av AN å drive sensur overfor lesere som oppfattet Magazinet som både ekstremt og politisk motivert.»

Klageren mener avisen i sitt tilsvar legger opp til «en helt annen diskusjon som ikke uten videre kan settes opp i mot ordene som AN lot sette på trykk». «Hvilken ordbruk en avis tillater er en presseetisk sak etter ‘vær varsom plakaten’, å holde Magazinet ansvarlig for opptøyene blant muslimene er noe helt annet – her må man skille snørr og bart.»

«En oppfatning er ikke det samme som en sannhet. Pressefrihet og ytringsfrihet er ikke det samme som fritt å kunne tildele hverandre karakteristikker av ærekrenkende karakter. Og folk som føler seg krenket har ikke rett til å komme med usannheter selv om de oppfatter ting på en spesiell måte. Skribentene skrev dessuten ikke at ordene som ble brukt var deres personlige oppfatning. De ble brukt som en sannhet. Dette utgjør en vesentlig forskjell.»
«Alt som trykkes i en avis er underlagt redaktørplakaten og er sjefsredaktørens ansvar. Leserbrevspaltene er så vidt jeg vet ikke unntatt i så måte. Lesere av AN kan da tro at Magazinet er en høyreekstremistisk og fascistisk avis uten å ha lest den. AN er i så måte ansvarlig for direkte feilinformasjon. (…) Jeg ber PFU ta et overordnet ansvar i denne saken slik at man vet hva som er god presseskikk og hva som er lov/ikke lov å sette på trykk.»

Avisa Nordland har ikke hatt ytterligere kommentarer.

4.
Sak nr. 024/06

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to leserinnlegg i Avisa Nordland (AN) med sterke utfall mot det kristelige Magazinets gjengivelse av danske karikaturtegninger av profeten Muhammed. I innleggene ble bladet omtalt som «kristenfascistisk» og «høyreekstremistisk», og beskyldt for å hate «arabere, palestinere, muslimer, fastboende utlendinger med annen enn den tradisjonelle norske, rosa fargete, homser, lesber osv.» Klageren, med samtykke fra Magazinet, finner ordbruken uakseptabel og langt ut over toleransegrensen for hva som er etisk forsvarlig å publisere. Slik klageren ser det, framstår karakteristikkene som sannheter og ikke som innsendernes personlige oppfatninger.

Avisa Nordland finner det oppsiktvekkende at Magazinet vil bidra til å innskrenke ytringsfriheten, sett på bakgrunn av bladets egen henvisning til pressens ytringsfrihet da Muhammed-tegningene ble publisert. Etter ANs mening må det være innsendernes rett å karakterisere Magazinet slik de oppfatter en publikasjon som i deres øyne krenker islam og religiøse følelser.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at de aktuelle leserbrevene går svært langt i sine omtaler av Magazinet, uten at det objektivt sett skulle være dekning for å ta så sterke og belastende begreper som de påklagede i bruk. Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

På den annen side må utvalget gi Avisa Nordland medhold i at det vanskelig kan legges bånd på ytringsfriheten i en så opphetet situasjon som den i kjølvannet av Muhammed-tegningene. Selv om de påklagede påstandene presenteres som fakta, må de også etter utvalgets mening kunne forstås og aksepteres som innsendernes subjektive oppfatninger som det må være rom for å kunne ytre, uten å komme i konflikt med presseetiske normer.

For øvrig legger utvalget til grunn at Magazinet ville være i stand til å møte angrepene ved å ta i bruk sin åpenbare tilsvarsrett, i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15.

Avisa Nordland har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2006

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Siri Bjerke, Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse,