Nordmanns-Reiser AS, v. styreleder Carl-Erik Anfindsen mot Verdens Gang
Verdens Gang (VG) brakte lørdag 22. januar 2005 en reportasje med tittelen «Drømmen ble
11 000 billigere i mars», under vignetten «reisetips» . I ingressen står det:
«Samme fly. Samme reisemål. Samme hotell. Men VG sparte over 11 000 kroner på å booke drømmeferien i mars selv, fremfor å benytte pakketur.»
I brødteksten går det fram at «det kan være gode penger å spare ved å finne reiser på nettet. En tre ukers drømmeferie for to til solfylte Puerta Plata i Den Dominikanske republikk, fra 25. februar til 18. mars, skaffet vi til over 11 000 kroner mindre enn det Amerika-eksperten Nordmanns-reiser tilbød oss? Begge bestillingene ble foretatt 6. januar i år, og reiserute, flyselskap og hotell var altså nøyaktig det samme».
Markedsansvarlig for Nordmanns-reiser, Carl-Erik Anfinsen (skal være Anfindsen; sekr. anm.), mener prisforskjellen må «dreie seg om kampanjepriser fra KLM? Etter å ha sjekket våre opplysninger sier han: – Det er ikke feil i vår søke- og bestillings-monitor. Den finner fram til flyselskapenes publiserte priser og søker på rimeligste alternativ som er ledig i øyeblikket, sier Anfinsen, men legger til: – Om KLM holder tilbake seter for egne kampanjer, kan ikke vi vite. »
Videre opplyses det at Anfinsen mener forskjellen må ligge i flyprisen. «Han har imidlertid ingen god forklaring på at selskapets søkeverktøy – som altså skal finne rimeligste pris – ikke finner de billige tilbudene man kan få ved å gå direkte til KLM.»
Avslutningsvis framgår det at «da VG torsdag denne uken gikk inn på Nordmanns-reisers nettbestillingsverktøy, så lå det nede for undersøkelse.»
Under undertittelen «Puerta Plata, Den dominikanske republikk:», utdyper VG hvordan avisen gikk fram for å finne priseksemplene som er brukt i reportasjen.
Under sidetittelen «Sjekk feriepriser på nettet», gir VG tips om hvordan man kan spare penger på nettet selv.
Lørdag 29. januar svarer Carl-Erik Anfindsen på VGs reportasje, under tittelen «Sparte 11 000 kr. på drømmeferien?». Innlegget var publisert på reisetipssiden. I tilsvaret hevder Anfindsen at oppslaget er «grovt misvisende. Ved direkte henvendelse til oss kunne den samme turen blitt bestilt til en pris som er 4794,- lavere enn VGs utropte vinnerpris? Det vil derfor som regel alltid lønne seg å ta direkte kontakt med turoperatøren for å sjekke dagens priser før man bestemmer seg.»
KLAGEN:
Klageren, Nordmanns-Reiser AS ved styreleder Carl-Erik Anfindsen, mener oppslaget «er direkte feil og til stor skade» for byrået. Etter klagerens syn har ikke VGs journalist tatt hensyn til deres skriftlige informasjon i forkant av artikkelen. Videre heter det at «journalisten ikke har satt seg inn i punktet reisebetingelser som finnes i vårt nettbestillingsverktøy. Dette burde være en selvfølge når vårt nettbestillingsverktøy er utgangspunktet for hele journalisten sin historie og vinklingen av denne.»
Ifølge klageren er det direkte usant at nettbestillingsverktøyet » lå nede for undersøkelser «. «Dette har vi bedt VG dokumentere, men ikke fått noe svar på.» Klageren viser til at byrået kan dokumentere det motsatte gjennom sin loggføring. (Dokumentasjonen følger som vedlegg).
Etter klagerens syn bryter VG en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. Han viser blant annet til kravet om saklighet i innhold og presentasjon, dekning for tittelbruken, retten til samtidig imøtegåelse og tilsvarsretten.
Klagen følges av 14 vedlegg, hovedsakelig kopier av korrespondanse med VG.
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang bestrider klagen «idet vi mener både innholdet i, og tittelen på, artikkelen fullt ut dekker faktiske forhold, og at klageren har sluppet til med relevante, samtidige kommentarer og imøtegåelser, både i selve reportasjen og i ettertid.»
VG viser til at den innklagede artikkelen inngår i en tresiders forbrukerreportasje, hvor søkelyset settes på pristilbudet fra tre seriøse reiselivsoperatører. «Foranledningen er en rekke tips og opplysninger fra publikum om store prisvariasjoner på reiser som bestilles i
samme tidsrom til samme sted med samme reisemål, både mellom de forskjellige byråer og deres nettbestillingsverktøy.»
Videre påpeker VG at redaksjonen ville teste nettstedene slik forbrukerne møter og oppfatter dem , «med de pristilbud som faktisk fremkommer på skjerm. På en tilfeldig valgt dato, den 6. januar i år, gikk vår medarbeider inn på Nordmanns-Reisers egen bookingmotor.» Ifølge VG ga journalistens søkeresultat en prisbesparelse på 11.000 kroner mellom hans spesifikke nettsøk og hans nettbestilling på reisebyråets nettside.
VG viser til klagerens mail i forkant av oppslaget, der det framgår at byrået nå kunne tilby «oppsiktsvekkende lave priser» på de samme hotellene. «Dette tilbudet fra Anfindsen ble
behørig gjengitt som sitat i den påklagede artikkel. Men disse fordelaktige prisene var altså ikke tilgjengelig for den alminnelige bruker av Nordmanns-Reisers nettsted.»
Etter VGs mening faller mye av ideen bak nettbestillings-konseptet bort dersom «bestilleren på nett må ta personlig kontakt med byrået for å sjekke priser. Det framgår ikke av teksten på åpningssidene eller bestillingssidene på Nordmanns-Reisers nettsted at kunden har en slik mulighet? Vår hensikt har vært å sjekke prisene på nett slik de fremstår der og da for en forbruker som skal reise på bestemte, fastlagte premisser.»
VG fastholder at deres journalist ikke kom inn på byråets nettside, og at han ga opp etter flere forgjeves forsøk. Videre viser redaksjonen til at klageren har fått et tilsvar på trykk på deres reiselivssider.
Klageren mener VG er forutinntatt når avisen tror bestillinger er billigere på nett. «En slik forutinntatt holdning hos avisen og journalisten gjør at de dermed tolker opplysninger og fakta på en slik måte at disse passer inn i deres utgangspunkt for artikkelen. De velger å se bort fra fakta og opplysninger som ikke passer med det som er utgangspunktet for artikkelen.»
Klageren påpeker at Nordmanns-Reiser opplyste redaksjonen om at «vi har rimelige pakkepriser som må bookes manuelt. Dette har journalisten valgt å se bort i fra og overhode ikke nevnt i artikkelen.» Videre påpeker klageren at de har en søkemotor på sin nettside for å «sammenligne kun hotellpriser? Disse hotellprisene var fullt tilgjengelig i vår hotell søke database på det angitte tidspunkt. Journalisten må imidlertid benytte riktig verktøy dersom han skal sammenligne kun hotellpriser.»
For øvrig hevder klageren at «det framgår av vårt bestillingsverktøy at vi ofte har bedre betingelser ved direkte henvendelser», men innrømmer at dette ikke står på åpningssiden. «Men det bør jo kunne forventes at en journalist som skal skrive om en slik sak, setter seg inn i betingelsene i søkemotoren. Vår erfaring er at våre kunder setter seg godt inn i betingelsene og foretar direkte henvendelser til oss, dersom de er i tvil.»
Verdens Gang viser igjen til at redaksjonen foretok sine søk samme døgn, og at prisdifferansen var på vel 11 000 kroner. «VGs konkrete og presise spørsmål til Anfindsen var: ?Hvordan kan denne forskjellen forklares??. Vi har igjen gått gjennom all korrespondanse fra Anfindsen, og kan med vår beste vilje ikke se at noen slik forklaring foreligger ?Anfindsen unnviker å svare på dette enkle spørsmål ved å bringe inn priser på reisen til andre avreisetider, med andre flyselskap og andre bestillingsdatoer enn det som var VGs utgangspunkt: Nemlig det aktuelle nett-tilbudet 6. -7. januar.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Verdens Gang hvor det framgår at et nettreisetilbud fra Nordmanns-Reiser kostet 11 000 kroner mer enn et selvstendig nettsøk med de samme reisebetingelsene. Klageren, Nordmanns-Reiser, mener oppslaget er feilaktig og at journalisten ikke har tatt hensyn til byråets informasjon i forkant av artikkelen. Klageren påpeker at redaksjonen var kjent med at byrået ofte har bedre betingelser ved direkte henvendelser, men at journalisten valgte å se bort fra dette. Klageren avviser at nettbestillingsverktøyet senere lå nede for undersøkelser, slik VG hevder i sin reportasje.
VG mener tittelen og innholdet i artikkelen hadde full dekning i de faktiske forhold, og viser til at klageren har sluppet til med samtidig kommentar og tilsvar. Det understrekes at avisen testet klagerens nettsted slik forbrukerne møter det, med de pristilbud som der framkom. VG finner søkeresultatet dokumentert og ubestridt av klageren, og avviser at det ikke ble tatt hensyn til hans forhåndsinformasjon. VG påpeker at klagerens «oppsikts-vekkende lave priser» er gjengitt i den påklagede artikkelen, men altså priser som ikke var tilgjengelige for nettbrukerne. VG fastholder at journalisten ikke kom inn på byråets nettsider ved en senere sjekk.
Pressens Faglige Utvalg mener Verdens Gang måtte stå fritt til å sette søkelyset på reisebyråers nettilbud, og å sammenligne tilbudene med det publikum selv kan oppnå ved direkte søk.
I det påklagede tilfellet legger utvalget vekt på at det klart framgår at det er feriepriser på nettet som testes, og ikke reisetilbud ved direkte henvendelse til klagerens byrå. Videre merker utvalget seg at klagerens nettilbud ikke er bestridt, og at klageren også har fått kommentere testfunnet i den påklagede artikkelen og senere i et tilsvar.
Utvalget noterer seg videre at påstand står mot påstand om hvorvidt klagerens nettbestillingsverktøy lå nede for undersøkelse på et senere tidspunkt. Selv om VG med fordel kunne ha forelagt også dette funnet for klageren, som et ledd i sin kontroll av opplysninger, kan ikke utvalget se at forholdet, slik det er brukt i reportasjen, er avgjørende for sakens hovedinnhold og presentasjon.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 26. april 2005
Hilde Haugsgjerd,
Sigrun Slapgard, Merethe Ekanger,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller