Gunnar Hagen mot Varden

Varden publiserte tirsdag 21. oktober 2014 en nettartikkel med tittelen «Knytter Røiselands ideer til amerikansk terroristbevegelse».

Ingress:
«Ingunn Røiseland er godt kjent i konspirasjonsmiljøet her hjemme, ifølge blogger Tor-Jørgen Næss. Han sier hun også kan kobles til en innenlandsk terroristbevegelse i USA.»

Videre i artikkelen:
«– Hennes tankegods har det siste året utviklet seg i en noe urovekkende retning og får stadig tilhengere i krysningspunktet mellom deler av det alternative landskapet og konspirasjonsmiljøet, sier Tor-Jørgen Næss til Varden. Næss har siden 2007 satt seg inn i konspirasjonsmiljøet, og har siden da skrevet om det på bloggen sin.
Meldte seg ut av Norge
I 2012 meldte Ingunn Røiseland seg formelt ut av Norge fordi hun ikke lenger ønsket å være norsk statsborger og en del av riket Norge. Senere skiftet hun også etternavn til Sigurdsdatter.

– Hun mener at lover og regler er noe herk og slett ikke er noe man skal forholde seg til. Penger er hun heller ikke glad i. Hun mener at den gjelden vi har er fiktiv og at man derfor ikke trenger å betale den tilbake, forteller Næss. Mandag ble Røiseland hivd ut av huset sitt, som ligger nede ved vannet i Gråten i Skien. Grunnen var at Røiseland ikke har betalt regningene sine på lang tid, og Namsmannen hadde til slutt fått en kjennelse av Tingretten om å ta fra henne boligen. Huset til Røiseland skal nå tvangsselges. Røiseland ble samme dag arrestert av politiet fordi hun nektet å slippe de inn på tomta.
Større bevegelse
Næss knytter Røiseland til bevegelsen Freemen on the land /Sovereign citizen- bevegelsen, som har sine røtter i USA. – De tror at ved å skifte navn, levere sitt personnummer, pass og all dokumentasjon som borger, kan de komme unna økonomiske forpliktelser. Det er stort sett her begrunnelsen ligger. Det gjør man ikke. Disse ideene er ofte attraktive for sårbare mennesker som går gjennom vanskelige perioder i livet, sier Næss.
Røiseland sentral
– Røiseland er sentral fordi hun frir til mennesker både i deler av det alternative miljøet hvor hun er godt kjent, og i konspirasjonsmiljøet.  Det er liten tvil om at Freemen-konseptet nå er etablert også her hjemme, i hovedsak markedsført av Ingunn Røiseland, ifølge Næss.»
Det framgår av artikkelen at omtalte Ingunn Sigurdsdatter har vært aktiv på Facebook og at hun der utdyper det hun står for. Avisen har imidlertid ikke greid å oppnå kontakt med henne.

Artikkelen var illustrert med et bilde av omtalte Sigurdsdatter med megafon foran huset. Bildetekst: «Klar tale: Ingunn Røiseland var tydelig i sin sak da hun snakket til politiet og demonstrantene som hadde møtt opp i hagen hennes mandag formiddag.»

Artikkelen ble publisert i papirutgaven påfølgende dag. Også dagen før var saken omtalt i avisen. Kopi vedlagt.

Torsdag 30. oktober brakte Varden et intervju med Røiseland, både i papiravisen og på nett som er live-intervju. Her kommenterer hun påstandene fra artikkelen over. Lenke: http://www.varden.no/nyheter/jeg-setter-en-grense-og-det-er-det-mange-hundretusen-som-ogsa-gjor-1.1342186
KLAGEN:

Klageren er en «vanlig leser» med samtykke fra omtalte Ingunn Sigurdsdatter (tidl. Røiseland). Han begrunner klagen sin med å vise til at Varden viderefører påstander om at en person som aldri har vært mistenkt eller straffet for vold eller terror blir mistenkeliggjort og nærmest beskyldt for å være terrorist. Han mener påstandene er grunnløse.

Han anfører brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 – fordi avisen ikke beskytter Sigurdsdatter mot beskyldningene og terrortilknytning. Han mener videre at avisens «springer andres ærend» og dermed ikke vernet om sin troverdighet (punkt 2.2). Videre henviser klageren til punkt 4.13 og til punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert forsøk på minnelig løsning.
TILSVARSRUNDEN:

Varden avviser brudd på god presseskikk. Avisen viser til en omfattende omtale dagen før (vedlagt) da politiet effektuerte en kjennelse fra Nedre Telemark tingrett som førte til at den omtalte kvinnen ble kastet ut av sitt hus. «Ingunn Røiseland/Sigurdsdatter har, gjennom lengre tid, skapt stor debatt med sine synspunkter. Utkastelsen aktualiserte Røiselands virksomhet og synspunkter. Det er derfor hevet over tvil at dette var en sak av betydelig offentlig interesse, og dermed en sak det var naturlig å dekke for Varden«

Avisen anfører videre at «[D]et har aldri vært vår intensjon å fastslå eller hevde at Ingunn Røiseland er terrorist eller voldelig. Dette fremgår heller ikke av saken, og den kan, etter vår oppfatning, heller ikke leses slik. Tittelen på saken er  ”Knytter Røiselands ideer til amerikansk terroristbevegelse”. Allerede her understrekes det at denne saken gjelder Røiselands ideer, ikke at Røiseland er en terrorist. Hva gjelder dette punktet er det imidlertid et faktum at FBI knytter nevnte bevegelse til innenlandsk terrorisme (se for øvrig http://leb.fbi.gov/2011/september/sovereign-citizens-a-growing-domestic-threat-to-law-enforcement for FBIs redegjørelse). Det er, med andre ord, en ren saksopplysning.
Angående punkt 1.5 viser avisen til at den ikke anser det som sin oppgave å beskytte Ingunn Røiseland mot andres meninger, men tvert imot «verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet» og ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling, som det framgår i VVP § 1.3.

Angående punkt 2.2 kan avisen vanskelig se at det å intervjue en person som har en kritisk tilnærming til Røiseland, samt å viderebringe rent faktiske opplysninger, rokker ved Vardens troverdighet. Påstanden om at Varden «springer andres ærend» er, etter vårt skjønn, like grunnløs som den er absurd og alvorlig.

Varden kan heller ikke se at det foreligger brudd på punkt 4.13, som tar til orde for at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig. «I den aktuelle saken har vi intervjuet en kilde som setter Ingunn Røiselands budskap i en større sammenheng. Vi kan vanskelig se at vår kildes mening om Røiselands assosiasjon til Freemen on the land/Sovereign citizen-bevegelsen er en feilaktig mening som sådan. Vi kan heller ikke se at det er feilaktig at FBIs vurdering av bevegelsen er som den er.»

Med hensyn til klagepunktet om brudd på plakatens punkt 4.14, samtidig imøtegåelse, opplyser avisen at redaksjonen forsøkte å oppnå kontakt med Røiseland gjentatte ganger fra morgenen den 21. oktober, men at hun ikke besvarte noen av henvendelsene, verken på telefon, sms eller meldinger på Facebook. Det anføres at hun senere, etter omfattende forhandlinger og betingelser, ble intervjuet på video, og deler av dette ble også gjengitt som tekst. Dette ble publisert 30. oktober, altså ni dager senere. Lenke: http://www.varden.no/nyheter/jeg-setter-en-grense-og-det-er-det-mange-hundretusen-som-ogsa-gjor-1.1342186

Varden oppsummerer tilsvaret slik: «Intensjonen bak den innklagede artikkelen var et ønske om å belyse og forstå bevegelsen Ingunn Røiseland er en del av. Vår intensjon har aldri vært å fastslå at Røiseland er terrorist. Det gjør vi heller ikke. Varden understreker allerede i tittelen at det er Røiselands ideer denne saken gjelder. Ingunn Røiseland holder høy profil på nett, i sosiale og tradisjonelle medier. Oppdateringsfrekvensen er høy, og hennes (objektivt sett) alternative synspunkter på verden og samfunnet fortjener kritiske spørsmål. Det er vår oppgave å stille slike spørsmål og viderebringe kritikk fra andre.
Klageren registrerer at Varden i sitt tilsvar tolker Ingunn Sigurdsdatters liv og historie uten å forklare eller forsvare den redaksjonelle kildebruken sin, bloggeren Tor Næss. Han understreker at klagen går ut på at Varden med forsett har referert til en kilde som setter Sigurdsdatter i et terrorlys, og at det ikke er dekning for dette budskapet. Han mener at avisen ikke evner å skille mellom personen og budskapet.
Varden anfører i sitt siste tilsvar at det er «beklagelig at klager oppfatter at Varden har hatt til hensikt å angripe Røiseland gjennom en målrettet kampanje på denne måten. Som det også framgår av vårt første tilsvar i saken, har det ikke – på noen måte – vært vår hensikt å gi Røiseland/Sigurdsdatter «et terrorstempel». Vår intensjon er å ha en kritisk tilnærming til det Røiseland står for og ytrer. Det kan ikke være tvil om at dette er vår plikt og oppgave. Og vi har, gjennom ordinære, redaksjonelle saker og kommentarer, åpnet for og gjengitt kritikk av Ingunn Røiseland, hennes handlinger og tankegods. I den grad det har vært mulig, har vi gjengitt Røiseland. Da hun først ville snakke med oss, publiserte vi hele intervjuet på video, samt et omfattende utdrag fra dette over åtte spalter i papiravisen.»

Avisen tar ellers til etterretning at klageren, gjennom klager, bekrefter at hun har hatt «manglende interesse for å komme på trykk» og dermed valgt å ikke imøtegå påstandene, til tross for at avisen gjentatte ganger, på flere ulike måter, har forsøkt å komme i kontakt med henne. Avisen viser ellers til at Røiseland mange ganger har kommet til orde med sine synspunkter i Varden.

Varden mener, i motsetning til klageren, at den intervjuede bloggeren har en kontinuerlig, systematisk og velbegrunnet tilnærming til sakskomplekset. «Vi har ingen holdepunkter for at Næss ikke er troverdig eller at noe skulle tilsi at det er naturlig å frata ham retten og muligheten til å mene det han gjør.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Varden, nett og papir, der en blogger blir intervjuet om en kvinne som har motsatt seg utkastelse fra et hus i Skien etter pålegg fra tingretten. Kvinnen har «meldt seg ut av Norge» og bloggeren sammenligner hennes ideer med ideene til den amerikanske bevegelsen Freemen on the land/Sovereign Citizen. Ifølge avisens kilde blir bevegelsen sett på som er terrorbevegelse i USA.

Klageren er en vanlig leser som klager med samtykke fra den omtalte kvinnen. Klageren mener det foreligger brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Det vises til at det er pressens oppgave å beskytte personer mot overgrep, men at det motsatte har skjedd i det foreliggende tilfellet. Videre mener klageren kvinnen skulle fått tatt til motmæle i samme artikkel og avisen skulle rettet opp de feilaktige påstandene om terrortilknytning.

Varden avviser klagen. Det anføres at avisen aldri har hevdet at den omtalte kvinnen er terrorist, men omtalt at ideene hennes knytter henne til den amerikanske terroristbevegelsen. Når det gjelder imøtegåelsesretten anfører avisen at hun på tross av flere henvendelser gjorde seg utilgjengelig. Avisen brakte imidlertid et lengre intervju med kvinnen halvannen uke senere.
Pressens Faglige Utvalg registrerer at den omtalte kvinnen over lengre tid har framstått med alternative synspunkter i det offentlige rom. Utvalget mener derfor Varden var i sin fulle rett til å bringe kommentarer til kvinnens meninger i form av et intervju med en person redaksjonen selv mener er en relevant kilde.

Utvalget mener at artikkelen inneholder påstander om ideer knyttet til terrorisme som utløste kvinnens rett til samtidig imøtegåelse, jfr. Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Selv om hennes ideer og handlinger var godt kjent gjennom tidligere omtale blant annet i Varden, mener utvalget hun hadde et rettmessig krav på å få komme til orde i den påklagede artikkelen. Artikkelen framstår som en ensidig kritikk av en person med svært alternative synspunkter, og selv om avisen anfører at den har anstrengt seg for å få henne i tale, og også opplyst om dette i artikkelen, mener utvalget at påstanden om kobling til en påstått terroristbevegelse i USA er så sterk at den ikke kan stå uimotsagt. Punkt 4.14 er tydelig på retten til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger av faktisk art, og utvalget mener at Varden ikke i tilstrekkelig grad har dokumentert at det var umulig å få kontakt med henne.

Dette gjelder selv om avisen brakte et større intervju med den omtalte kvinnen halvannen uke senere, både i papirutgaven og som video på avisens nettside, og selv om hun da fikk god anledning til å kommentere påstanden om likheten med den opprinnelig amerikanske bevegelsen.
Varden har brutt god presseskikk.

Oslo, 26. mai 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Frode Hansen, Kirsti Husby, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, Amal Aden, Reidun Førde