Ragnar Gunleiksrud mot Rjukan Arbeiderblad

Rjukan Arbeiderblad (RA) brakte som hovedoppslag på sin førsteside torsdag 5. november 2009 tittelen «Rjukanlys-leder medgir økonomirot». I henvisningsteksten sto det:

«Daglig leder Ragnar Gunleiksrud i Rjukanlys AS erkjenner å ha overførte [sic] penger fra selskapet til sin private konto. – Jeg tar selvkritikk på det store antallet uttak og at jeg ikke informerte styreleder, sier Gunleiksrud. Attføringsbedriften er kommunalt eid, og i går orienterte Toralf Mathisen i formannskapet om det som har skjedd. – Dette er en alvorlig sak, som må behandles korrekt, sa ordfører Erik Haatvedt etter formannskapets møte.»

Oppslaget var illustrert med et bilde fra formannskapsmøtet, og i bildeteksten sto det:

«STILTE OPP: Styreleder i Rjukanlys Toralf Mathisen ba i går om å få informere formannskapet om saken om daglig leders pengerot.»

Artikkelen inne i avisen var også illustrert med et bilde fra formannskapsmøtet og hadde tittelen «Rjukanlys-leder i søkelyset for pengerot».

I brødteksten refererte RA hovedmomentene i saken slik de ble gjengitt i Telemarksavisas omtale av saken (se parallell klage, sak 022/10, sekr. anm.), og under mellomtittelen «- Vil gjøre opp» ble styrelderens uttalelser til RA sitert:

«- Gunleiksrud beklager at han ikke har informert meg om disse uttakene. Økonomisk var han trengt opp i et hjørne. Han har betalt tilbake deler av beløpet underveis og gjort det helt klart at han vil gjøre opp for seg. Selv om det er en alvorlig sak, må jeg understreke at Ragnar Gunleiksrud ikke er en kjeltring. En må også ta menneskelige hensyn i en slik sak[.]»

Videre ble også kommentarer fra daglig leder gjengitt:

«- Jeg tar selvkritikk på det store antallet uttak og at jeg ikke informerte styreleder. Det kom ut av kontroll. Når det er sagt tok jeg selv initiativ til en låneavtale med bedriftens økonomiavdeling lenge før jeg leste dette i avisen. Jeg har overfor økonomiavdelingen vært helt åpen, ellers ville ikke denne saken ha kommet ut. Beløpet jeg har lånt vil bli gjort opp i sin helhet, understreker han.»

Under mellomtittelen «I tenkeboksen» viser RA også til flere opplysninger som fremkommer i TAs omtale av saken, blant annet at daglig leder har forklart at han var avhengig av forskudd for å betale reiseregninger og andre utgifter for selskapet, men at han erkjenner å ha tatt ut for mye i forskudd i forhold til reelle utgifter. Og på spørsmål fra RA om han kommer til å slutte som daglig leder, svarer han:

«- Det jeg vil si om det er at jeg er i tenkeboksen. Det er opp til andre å avgjøre[.]»

Dagen etter, fredag 6. november 2009, fulgte RA opp saken i en artikkel med tittelen «Anmelder daglig leder». Styrelederen var avbildet og i ingressen sto det:

«Styret har besluttet å suspendere daglig leder i Rjukanlys AS. I tillegg har de besluttet å anmelde saken. – Dette er det mest ryddige, sa styreleder Toralf Mathisen etter et nytt styremøte om saken i går.»

I brødteksten ble bakgrunnen for saken kort omtalt, før styrelederen uttalte seg om styrets vedtak:

«- Vi har etter råd fra formannskapet og rådmann besluttet å følge de retningslinjene som Tinn kommune har. Selv om vi ikke er en enhet i Tinn kommune, så er vi eid av kommunen. Vi er i en situasjon hvor det er begått økonomiske disposisjoner som i utgangspunktet kan være ulovlig. Jeg understreker ordet kan. Hvis vi skal følge disse retningslinjene, noe jeg mener er mest ryddig, så tilsier det at vedkommende blir midlertidig suspendert fra stillingen. Videre at saken blir anmeldt til politiet[.]»

Styrelederen bemerker også at det i en slik sak skal politianmeldes uavhengig om det gjelder 2000 eller 200 000 kroner, og at han dessuten mener daglig leder har gjort en god jobb. I tillegg påpeker han:

«- (…) Det er stigmatiserende å bli gjenstand for en politianmeldelse, men dette er ikke det samme som å bli dømt, understreker Mathisen.»

For øvrig berørte RA også at TA i sin dekning av saken rettet «et kritisk søkelys på de ansattes bruk av folk som er inne på tiltak». Dette forholdet ble også omtalt i en annen artikkel med tittelen «- Tillit til at styret rydder opp».

Lørdag 7. november 2009 fortalte RA at distriktslederen i Fellesforbundet mener styreleder «- Mathisen var orientert» om «de økonomiske mislighetene» ved Rjukanlys, og at denne orienteringen skal ha skjedd på et møte hos Fellesforbundet i Oslo 11. september 2009. På dette møtet skal både daglig leder, styreleder og økonomisjefen i Rjukanlys ha vært til stede. Det fremgår for øvrig at RA har bygget sin artikkel på hva TA har skrevet om saken en dag tidligere. RA har imidlertid kontaktet styrelederen for kommentarer, og han uttaler:

«- Hørt sånt vås. Det står ikke engang i Syversens egen innkalling. Økonomisjefen slengte ut over bordet at det er økonomiske misligheter i bedriften. Da sier begge advokatene at det ikke er noe tema, sier Mathisen som står på at han ikke kjente til Gunleiksruds uttak i 2008 og 2009.»

I en undersak med tittelen «Straffesak» ble det dessuten opplyst:

«Politiet mottok i går anmeldelse av daglig leder på Rjukanlys for overføringene av bedriftens penger til egen konto. Etterforsker Åge Strand opplyser at det nå blir anlagt straffesak.»

Omtrent en uke senere, fredag 13. november 2009, publiserte RA et leserinnlegg med tittelen «Rjukanlys – skyld og uskyld», der advokaten til daglig leder i Rjukanlys forsøkte å klargjøre enkelte forhold knyttet til de omtalte pengetransaksjonene. Her het det blant annet:

«Det er viktig at lesere er oppmerksom på at det er forskjell på å erkjenne et faktum og å erkjenne straffeskyld. I denne saken har daglig leder uttalt seg noe om faktum, – som nødvendigvis også fremkommer av dokumenter i saken, men han har aldeles ikke erkjent at han har foretatt seg noe ulovlig og rettstridig.»

«For at man skal kunne dømmes må både et faktisk hendelsesforløp påvises, og det må knyttes subjektiv skyld til alle elementene i hendelsesforløpet. (…) I tillegg må det foreligge rettstrid[.]»

«Det er viktig at både media og lesere i fortsettelsen er seg bevisst at det i denne saken ikke foreligger noen konklusjoner, og at man må både skrive og lese deretter.»

Drøye to måneder senere, fredag 22. januar 2010, fortalte RA at «Rjukanlys-lederen er oppsagt». Av brødteksten fremgikk det at kilden for opplysningen er Rjukanlys’ nye styreleder, «som overtok som styreleder da Toralf Mathisen trakk seg». Han ønsker ikke å kommentere saken noe videre utover det som er fremkommet tidligere, men opplyser at daglig leder kan klage på oppsigelsen. I tillegg het det:

«I følge aktor Hilde Jorunn Skei Kostveit vil det bli fattet tiltalebeslutning i saken i løpet av kort tid.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte daglige lederen, som mener RA har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 (forhåndsdom) og punkt 4.7 (identifisering). Han påpeker at det ikke forelå noen anmeldelse da saken først ble omtalt, og han reagerer på at han er navngitt på førstesiden
5. november 2009. Med hensyn til hvorvidt det var presseetisk akseptabelt å identifisere ham, anfører klageren: «Selv om [RA] ikke viser bilde er allikevel mitt navn godt kjent blant leserkretsen til RA. Vi bor i et lite lokalsamfunn hvor de fleste kjenner hverandre. (…) Det kan nevnes at fylkesavisen Varden anonymiserte de artikler som de skrev om saken.»

For øvrig opplyser klageren at omtalen har vært en stor belastning både for ham selv og hans familie.

TILSVARSRUNDEN:

Rjukan Arbeiderblad (RA) forklarer at redaksjonen ble kjent med den omtalte saken gjennom Telemarksavisas oppslag 4. november 2009 (se parallell klage, sak 022/10, sekr. anm.).

RA kan ikke se at klageren er forhåndsdømt gjennom avisens omtale, og mener saken er omtalt på en «nøktern måte». Redaksjonen påpeker at den har gjengitt både klagerens og styrelederens uttalelser til RA, og at ingen involverte har tatt kontakt i ettertid og hevdet seg feilsitert eller lignende. Avisen anfører desstuen at klageren er «en medievant næringslivsleder og eks-politiker».

Når det gjelder bruken av navn, opplyser avisen at redaksjonen «valgte å bruke Gunleiksruds navn etter en helhetsvurdering der følgende argumenter ble vurdert»:

* Rjukanlys AS er en attføringsbedrift som er eid av Tinn kommune
* Full/delvis anonymisering kunne mistenkeliggjort daglige ledere i andre kommunale selskaper eller andre ledere/mellomledere i Rjukanlys
* Klager er en kjent næringslivsperson i kommunen
* Han har vært leder i Tinn Høyre, som ordførerkandidat fra 2003, og som formannskaps- og kommunestyrepolitiker.
* Det var også via politikken klageren først kom inn i Rjukanlys AS som styreleder. Den gangen ga han blant annet uttrykk for at han var ”opprørt” over det han framstilte som et ”langvarig vanstyre av bedriften” (RA 16. desember 1999).
* Klageren erkjente forholdene og tok selvkritikk i intervjuet med RA

Avisen bemerker også: «Samtidig var vi bevisste på ikke å bruke bilde av Gunleiksrud. Dette fordi kombinasjonen navn/bilde ville ført til en tydeligere identifisering av ham for folk som ikke kjente ham fra tidligere.»

I tillegg bemerkes det: «Da vi først offentliggjorde Gunleiksruds navn var det ikke noe tema at saken skulle anmeldes[.] Tvert i mot uttalte styreleder i Rjukanlys at ”Gunleiksrud ikke er en kjeltring” (RA 5. november 2009).» Avisen forklarer også at den brukte klagerens navn i artiklene de påfølgende dagene, men ikke fant dette nødvendig da RA «flere uker senere omtalte saken på nytt», fordi «det da ikke var noen sjanse for at andre skulle bli mistenkeliggjort».

Slik RA ser det, er det «vanskelig for en liten lokalavis å dekke slike saker uten at det får konsekvenser for tredjeperson», men avisen fastholder likevel at dekningen har vært nøktern og «fakta-opplysende», og at klageren «har hatt rikelig anledning til å uttale seg».

For øvrig opplyses det at klagerens advokat fikk et leserinnlegg på trykk, og at avisen også tilbudte advokaten/klageren et intervju etter at advokaten kontaktet avisen fordi leserinnlegget «ikke hadde hjulpet, og at folk fortsatt oppfattet Gunleiksrud som ”skyldig”». RA påpeker at redaksjonen gjorde det klart at avisen ville stille klageren spørsmål og også gjerne trekke inn andre kilder ved et eventuelt intervju. Det skal imidlertid ikke ha blitt noe av intervjuet.

Klageren avviser RAs påstand om at publiseringene ikke vekket reaksjoner, og anfører: «Etter [publiseringen 05.11.2009] har det ikke vært mulig å få snakke med RA da redaktøren har avvist alle henvendelser selv etter at journalister har tatt intervju. Til slutt må vi sende et leserinnlegg som redaktøren skulle vurdere om han ville ta inn.»

Klageren utvider også klagegrunnlaget i sitt tilsvar idet han viser til artikkelen publisert
22. januar 2010, og spesielt aktors uttalelse om at det snart vil bli fattet tiltalebeslutning. Klageren opplyser at hans advokat har vært i kontakt med aktor, og at advokaten har fått opplyst at dette aldri hadde vært sagt. I denne sammenheng mener klageren at avisen skulle ha publisert en rettelse, og ettersom dette ikke er gjort, anfører han også brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.13.

Rjukan Arbeiderblad (RA) fastholder at redaksjonen aldri har mottatt noen melding verken fra klager eller hans advokat om at det foreligger feil i artiklene som ble publisert i november.

Når det gjelder artikkelen publisert i januar, anfører avisen: «Etter RAs sak 22. januar 2010 tok [advokat]Gjøystdal kontakt med journalist Egil Stensrud. Hun mente at RA ikke hadde grunnlag for å skrive at det ville bli fattet en tiltalebeslutning i løpet av kort tid. Stensrud ga beskjed om at dette måtte Gjøystdal snakke med redaktøren om. For det var heller ikke han som hadde skrevet den aktuelle saken. Etter dette hørte vi ikke mer. Uansett ville det ikke vært aktuelt for oss å beklage eller rette dette. Vår journalist snakket med aktor noen dager i forkant av at vi fikk vite at Rjukanlys hadde sagt opp Gunleiksrud, og da signaliserte aktor at det ville foreligge en tiltalebeslutning i løpet av et par uker.»

For øvrig innvender avisen: «RA understreker at vi, med unntak av advokat Gjøystdals ene henvendelse til en av våre journalister etter saken 22. januar 2010, ikke har fått noen tilbakemeldinger om at vi har presentert ukorrekte fakta. Verken aktor eller styreleder i Rjukanlys har kontaktet avisen/redaktøren for å melde fra om at vår journalist har oppført seg upassende eller sitert dem feil.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere nyhetsartikler i Rjukan Arbeiderblad (RA) om at daglig leder i et kommunalt eid selskap har overført penger til egen konto uten at styreleder var orientert. Klager er den omtalte daglige lederen, som mener seg forhåndsdømt gjennom omtalen. Han reagerer også på at RA har navngitt ham, og anfører at dette har medført ekstra belastning, også for tredjepart. For øvrig avviser klageren riktigheten av en uttalelse om at det snart vil bli fattet tiltalebeslutning, og han mener denne burde vært korrigert.

Rjukan Arbeiderblad kan ikke se at avisen har forhåndsdømt klageren, og mener saken er omtalt på en nøktern måte, der klagerens uttalelser også er gjengitt. RA anfører dessuten at ingen har tatt kontakt i ettertid og hevdet seg feilsitert. Når det gjelder bruken av klagerens navn, mener redaksjonen denne var berettiget, blant annet på bakgrunn av hans rolle i politikk og næringsliv. Avisen påpeker imidlertid at den valgte ikke å bruke bilde fordi det ville bidratt til en tydeligere identifisering. For øvrig bemerker avisen at redaksjonen også har tilbudt klageren å komme til orde gjennom et intervju.

Pressens Faglige Utvalg mener saken som omtales i det påklagede tilfellet har offentlighetens interesse. Utvalget viser i denne sammenheng til at pressens rolle som «vaktbikkje» blant annet innebærer å stille spørsmål ved hvordan offentlige midler forvaltes. Utvalget minner dessuten om at personer i betrodde offentlige stillinger eller verv må akseptere at offentligheten får kjennskap til at de er involvert i kritikkverdige forhold når dette er relevant for utøvelsen av vervet, og at det i slike sammenhenger stilles kritiske spørsmål, selv om dette kan oppleves som ubehagelig for den det gjelder.

Etter utvalgets mening bør det imidlertid alltid stilles spørsmål ved hvordan og i hvilken grad den som utsettes for det kritiske søkelyset, skal eksponeres. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 manes det til varsomhet med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold, særlig på tidlig stadium og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Videre påpekes det i punkt 4.7 at en identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.

Som RA mener utvalget også at klagerens samfunnsrolle – både som politiker og leder i næringslivet – har relevans for de forhold som omtales, og at man i lys av dette kan konkludere med at en identifisering var berettiget.

Når det gjelder klagerens anførsel om at han er forhåndsdømt, kan utvalget ikke se at dette er tilfelle. Utvalget registrerer at klageren ble anmeldt for forholdet, noe som ble omtalt i en oppfølgingsartikkel. Utvalget minner imidlertid om at det er langt fra en anmeldelse til en dom. Utvalget kan heller ikke se at RA fremsetter påstander om skyld, bortsett fra å gjengi klagerens egne uttalelser, der han innrømmer å ha overført penger til egen privatkonto. For øvrig merker utvalget seg at RA også refererer styrelederen som blant annet understreker at klageren «ikke er en kjeltring» og at det er «stigmatiserende å bli gjenstand for politianmeldelse», men at dette «ikke [er] det samme som å bli dømt».

Hva gjelder påstanden om feil, kan utvalget ikke se at dette er dokumentert. Utvalget registrerer i denne sammenheng dessuten at RA heller ikke har mottatt noen henvendelser fra den som angivelig skal være feilsitert.

Rjukan Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. mars 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Stig Inge Bjørnebye