Bård Bergfald mot NA24

Nettavisen NA24.no brakte fredag 17. november 2006 en nyhetsartikkel med tittelen «Er Bellona til salgs?», merket med vignetten «Dok 24». Artikkelen varslet at det dagen etter ville komme en bredt anlagt reportasje om Miljøstiftelsen Bellonas forhold til næringslivet. Bl.a. het det:

«I over ti år har miljøstiftelsen mottatt et økende antall millioner kroner årlig fra næringslivet. (…) NA24 har gått gjennom arkivene og funnet en rekke eksempler på saker der det kan reises tvil om Bellonas habilitet. Dette er saker hvor Bellona har mottatt større pengebeløp fra spesifikke selskaper sammenfallende i tid med at organisasjonen har gått ut og forsvart selskapet – ofte på tvers av andre miljøorganisasjoner.»

De eksemplene NA24 varsler at man vil vise til, skal ha fått «store deler av miljøbevegelsen» til å mene at Bellona «har solgt støtte til selskaper med miljøproblemer». «Bellona-leder Frederic Hauge avviser at organisasjonen er til salgs…».

Hovedartikkelen lørdag 18. november hadde tittelen «Miljøstempel til salgs», og det het her innledningsvis:

«For fra noen tusenlapper og oppover kan selskaper kjøpe seg annonseplass på Bellonas hjemmesider, men for å bli medlem i et av Bellonas mer eksklusive fora må firmaene og konsernene ut med betydelig mer: De såkalte B7-partnerne bidar hver med mellom 350.000 og 700.000 kroner årlig, medlemmene av Bellonas Energiforum bidrar med mellom 50.000 og 150.000 hver, mens medlemmene i CO2-lauget, hvor Frederic Hauge er leder, betaler fra 150.000 og 300.000 kroner årlig.»

NA24 lister opp «noen av Bellona-sakene store deler av miljøbevegelsen er kritisk til». Det vises til Bellona-støtten til «Røkkes gigant-tråler», til båtracet i Oslofjorden 1997, til Sande Paper Mill under dioksin-striden, til Fiskebåtredernes Forbund under selstriden i 2002, og til møbelkjeden Skeidars salg av hagemøbler med tresorter fra Indonesias regnskoger. En anonym tidligere Bellona-medarbeider sier denne typen eksempler var årsaken til at han forlot organisasjonen.

Under mellomtittelen «Papirstøtte» het det i artikkelen:

«Greenpeace-medlemmer bestiger i januar 2001 en av fabrikkpipene ved Sande Paper Mill i Vestfold. Mens aksjonistene står utenfor og fryser, sitter direktør Rune Thoralfsson inne på sitt kontor i administrasjonsbygningens annen etasje og svarer på spørsmål.

Aftenposten refererte seansen på denne måten:

”Hver journalist får noen eksklusive minutter med fabrikkdirektøren. En annen mann viser oss inn på kontoret. Han er høy, mørk og kledd i strikkegenser. Hans navn er Bård Bergfald.

-Du kjenner sikkert Bergfald fra Bellona, sier Thoralfsson idet Aftenpostens to utsendte synker ned i hver vår stol. Gjennom hele intervjuet kommer Bergfald med innspill for å styrke Thoralfssons sak.”

I virkeligheten hadde Bergfald sagt opp stillingen sin i Bellona og drev konsulentfirmaet Haaland Bergfald & Co AS – men det meste av staben hans skal være leid ut av Bellona. Samarbeidet mellom stiftelsen og selskapet skal ifølge NA24s kilder den gang ha vært svært tett.

Tidligere direktør i nå nedlagte Sande Paper Mill, Rune Thoralfsson, sier i dag til NA24 at han ikke husker detaljene. Men han mener selskapet hadde hadde en samarbeidsavtale med Bellona, som Bård Bergfald etter hvert tok med seg inn i Haaland Bergfald & Co, som senere ble Bergfald & Co.

-Han tar feil. Bellona har aldri hatt noen samarbeidsavtale med Sande Paper Mill, skriver Bellona i en e-post til NA24.

Bellona gikk ut mot Greenpeace og Naturvernforbundet i Sande Paper Mill-saken, og mente blant annet at ”en sju ukers prøvebrenning av søppel kan gi verdifull informasjon om hvordan miljøgiften dioksin oppstår”.

Frederic Hauge bekrefter at flere som var permitterte fra Bellona i denne perioden jobbet for Bergfald. Men: -Vi kan ikke svare for hva Bergfald gjør, sier han til NA24.»

Mandag 20. november, under tittelen «Benekter Bellona-kontakt», kunne NA24 meddele:

«Miljøkonsulent Bård Bergfald sier det var ”mangelfull personkjemi” og ingen kontakt mellom hans firma og Bellona i 2001. Tidligere Bellona-medarbeider Bård Bergfald reagerer på avsnittet om ham selv og hans selskap i lørdagens Dok24-artikkel om Bellona. Blant annet reagerer han på påstanden fra NA24s kilder om at det ”meste av staben hans skal være leid ut fra Bellona” i januar 2001.»

Videre i artikkelen tilbakeviser Bergfald en rekke påstander og formuleringer som ble brukt i reportasjen to dager tidligere.

KLAGEN:

Klager er Bård Bergfald. Han mener NA24 med sin omtale av ham i Bellona-reportasjen 18. november – uten at han samtidig kom til orde – har brutt god presseskikk. Klageren skriver:

«Undertegnede fikk tips fredag ettermiddag tips om at Nettavisen (NA24; sekr. anm.) hadde ringt en av mine kontakter med spørsmål knyttet til koplingen mellom undertegnede og Miljøstiftelsen Bellona. Samme ettermiddag hadde Nettavisen lagt ut en forhåndsannonsering om at de skulle komme med avsløringer om Bellona neste dag. Byline for annonseringen var til en Sigvald Sveinbjørnsson.»

Og videre i klagebrevet:

«Kl. 1800 sendte jeg derfor en epost til Sveinbjørnsson med beskjed om at hvis de hadde planer om å omtale meg i artikkelen om Bellona, ønsket jeg å bli kontaktet i forkant for å kunne gi et samtidig tilsvar. Jeg hørte intet fra Nettavisen/Sveinbjønsson, og antok derfor at det ikke vil bli omtale av meg i den aktuelle artikkelen. Der tok jeg feil. Både mitt firma og meg som person ble behørig og lite flatterende omtalt, i et eget kapittel i artikkelen.»

«Ca. kl. 1200 lørdag ringte jeg derfor til Sveinbjørnsson. Han kunne bekrefte at han hadde mottatt mailen min, men ville ikke snakke med meg, insisterte kun på at jeg skulle snakke med hans redaktør Inge Berge. Han påstod imidlertid at de hadde forsøkt mange ganger å få tak i meg.» «Jeg hadde ingen inngående mail fra Nettavisen pr. publisering, og heller ingen ubesvarte anrop på min mobil. Nettavisens journalist lyver dermed med sin påstand. Løgn mener jeg er et klart brudd på Vær Varsom-plakaten.»

«Jeg ringte deretter redaktør Inge Berge, som var svært lite imøtekommende. Han tilbød meg å skrive et leserinnlegg, samtidig som han hevdet hardnakket at alt de hadde skrevet var fakta. Han kunne ikke svare for hvorfor de ikke hadde gitt meg anledning til samtidig tilsvar.»

Klageren tar etter dette for seg fem påstander i den aktuelle artikkelen, som han hevder er feilaktige. Han påpeker samtidig at påstandene delvis er basert på anonyme kilder. Ifølge klageren var det de samme feilene han gjorde redaksjonen oppmerksom på etter publiseringen, og som han dermed mener NA24 hadde en selvstendig plikt til å korrigere.

Som vedlegg til klagen følger utskrifter av e-post sendt til NA24 17. og 18. november.

Sekretariatet har dessuten vedlagt utskrift av e-korrespondanse med klageren angående redaksjonens ønske om kontakt med ham i kjølvannet av klagen.

TILSVARSRUNDEN:

NA24 anfører at «det har vært vanskelig å komme i en rimelig dialog med klageren etter at klagen ble mottatt, slik også sekretariatet gjennom mailvekslingen er gitt innblikk i». Videre påpeker redaksjonen «at det heller ikke synes som om klageren har registrert at hans henvendelse utløste et korrigerende oppslag i NA24.» Det vises til den oppfølgende artikkelen 20. november. «NA24 har således oppfylt den av klager påpekte plikten til å korrigere faktiske feil når disse faktisk ble påpekt av ham.»

Klageren bekrefter at han er kjent med NA24s oppfølgende artikkel 20. november, men han «oppfatter dette som utilstrekkelig». «For meg er denne ”korreksjonen” 2 dager etter de store og brede påstandene ikke tilstrekkelig oppretting. Dette var for lite, for sent.»

Når det gjelder nettavisens anførsel om at klageren «har vært vanskelig å komme i rimelig dialog med», finner han «intet grunnlag for slike ironiske karakteristikker». Klageren anfører at redaksjonens «interesse for mine opplysninger viste seg imidlertid ikke før etter at jeg hadde truet med å klage til PFU…».

NA24 går i rette med at man har ment å være «ironisk». Dessuten «vil redaksjonen sterkt tilbakevise klagerens påstand om at redaksjonen ikke forsøkte å få kontakt med ham». «Det må understrekes at man naturligvis ikke har hatt noe ønske om å omgå eller unnlate å ta kontakt slik klageren tilsynelatende mener.» Likevel skriver redaksjonen følgende:

«NA24 ser ikke at klageren ble utsatt for angrep som skulle gi grunnlag for samtidig tilsvar slik det her hevdes.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en bredt anlagt reportasje på NA24s nettsider med tittelen «Miljøstempel til salgs», der både åpne og anonyme kilder uttalte seg om Miljøstiftelsen Bellonas forhold til næringslivet. Blant eksempler brukt om kontakt mellom stiftelsen og enkeltbedrifter, omhandlet ett av dem dioksinstriden ved Sande Paper Mill i Vestfold i 2001. Her navngis en tidligere Bellona-medarbeider, som påklager at han ikke ble gitt mulighet til samtidig kommentar, siden omtalen av ham inneholdt uriktige påstander og hadde et lite flatterende fortegn.

NA24 hevder at redaksjonen på forhånd gjorde flere mislykkede forsøk på å komme i kontakt med klageren, og at man altså ikke hadde noe ønske om å omgå ham. Nettavisen påpeker at det også i kjølvannet av klagen til PFU har vært vanskelig å komme i dialog med vedkommende. For øvrig synes det for NA24 som om klageren overser at en korrigerende artikkel ble lagt ut på nettsidene bare to dager etter den påklagede artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Utvalget anser det for godtgjort at det klart var NA24s intensjon å kontakte klageren for kommentar, og legger til grunn at redaksjonen dermed erkjente hans rett til å komme samtidig til orde. Etter utvalgets mening skulle redaksjonen anstrengt seg ytterligere for å nå fram til klageren, og ikke nøyd seg med en kommentar fra Bellonas leder.

Selv om det kan betegnes som fortjenstfullt at det ble lagt ut en korrigerende artikkel etter at redaksjonen pr. e-post ble gjort kjent med klagerens innsigelser, kan ikke utvalget se at dette opphever den opprinnelige forsømmelsen.

NA24 har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. april 2007

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen